Å ta tak i våre feil og mangler, en etter en, er ikke bare et langtrukkent og stillestående arbeid, det er også ufullstendig og negativt ladet. Det er konsentrert om alt vi ikke skal være eller gjøre. Det er viktig, men ikke tilstrekkelig. Det tar utgangspunkt i det lille egoet. Vi må også ha med oss og huske på vårt høyere altoverskyggende selv. Det er en positiv ting. Dessuten gir det tilgang til nåden som fullfører arbeidet vi har påbegynt. Den leder oss fra en fortid i egoet til det høyere selvets evige nå.

Source: The Notebooks of Paul Brunton