The Library
Vår befrielse fra livets sorger avhenger ene og alene av at vi blir befridd fra egoets slaveri.
6.8.4.1En viktig grunn til at store åndelige lærere alltid har forfektet nødvendigheten av å overgi egoet, er at når sinnet hele tiden er opptatt av seg og sitt, begrenser det sine muligheter. Det kan ikke trenge inn til den upersonlige sannheten som er så annerledes og befinner seg så langt fra alt det tenker på dag ut og dag inn, år ut og år inn. Bare ved å bryte ut av sin selvpålagte litenhet kan den menneskelige bevissthet komme i kontakt med evigheten, med den guddommelige sjelen som er vårt innerste vesen.
6.8.4.2Alt har sin pris. For å leve i kontakt med det høyere selvet - betal med det som står i veien for deg - ofre egoet.
6.8.4.4Vi identifiserer oss med våre tanker, ideer eller lidenskaper - og derved går vi glipp av vår virkelige identitet.
6.8.4.7Hvis du ønsker å ha kontinuerlig tilgang til det høyere selvet, må du huske at det ikke er gratis, du må betale en høy pris – som er egoets kontinuerlige underkastelse.
6.8.4.10Egobevisstheten har avskåret oss fra vår kilde. Men det trenger ikke være slik i all fremtid. Takket være åndelig søken kan vi steg for steg nærme oss en gjenforening mellom vårt stillede ego og dets kilde, som heretter virker gjennom oss.
6.8.4.17Så lenge vi fastholder troen på at egoet er virkelig og varig, eller tenker og handler som om det var det, vil vi være bundet til materielle eiendeler og hige etter alt som er jordisk. For det ene er roten til det andre.
6.8.4.19Det er ikke mulig for mennesker å leve sammen i fred og vennskapelighet så lenge det er egoet som styrer dem. Alt de kan gjøre før denne kilden til all disharmoni selv er under kontroll, er å redusere friksjonene den skaper til et minimum, gjennom å tøyle de verste provokasjonene.
6.8.4.25Så lenge det lille selvet føler seg klokt nok til å ta alle beslutninger og løse alle problemer på egen hånd, vil det være en barriere mellom det og den Høyere Makt.
6.8.4.28Vi kan bare holde fast ved en tanke om gangen ... Det vil si at bare fordi vi fastholder tanken på vårt personlige, separate ego er det nok til å hindre oss i å identifisere oss med det høyere selvet ...
6.8.4.31,Ditt handicap er ditt sterke ego, ”jeget” som står i veien og som du med blødende hjerte må ofre. Men når det så er borte vil du føle en enorm lettelse og oppleve indre fred.
6.8.4.33Inntil vi innser at vår fiende er egoet selv med alle sine mentale og følelsesmessig baserte holdninger, vil vårt strev for å oppnå åndelig frihet bare gå i ring.
6.8.4.34Vi vil oppdage sannheten om hva vi virkelig er, i den grad vi oppdager at det er feil å tro at vi er egoet og ikke mer enn det. Denne oppdagelsen vil begynne å virke og lede oss mot opplysning og frigjøring, men bare i den grad vi lever den, for filosofi er ikke filosofi med mindre vi lar den få en praktisk betydning i livet.
6.8.4.40Vi begynner vår søken etter den høyeste sannheten med egoet og rykker frem til stadig høyere nivåer. Men skal vi finne sannheten, må vi til slutt forlate egoet. For å finne sannheten er vi nødt til å forlate egoets begrensninger og søke dets opprinnelse, dets universelle opphav.
6.8.4.41Sjelens nærvær skal erkjennes, sjelens bevissthet skal oppnås. Men egoets arroganse overskygger den første, dets støy og uro er til hinder for den andre.
6.8.4.45Egoet er sentrum for konflikter som fører til sorg og smerte. Det finnes ingen måte å befri seg fra smerten, hvis vi ikke først har oppnådd frihet fra egoet.
6.8.4.46Hvor sant er ikke Bibelens billedlige utsagn om at mennesket ikke kan se Guds ansikt og leve. For vi, egoet, må dø dersom Gud skal kunne være til stede.
6.8.4.52Det er vårt personlige ego som lurer oss til å tro at det er det som er vi, at det er vårt virkelige selv, det som alltid klamrer og alltid ønsker og begjærer, som alltid skaper nye illusjoner og falske forestillinger. Det er dette egoet som på sitt intrikate vis holder oss igjen så vi ikke oppdager virkeligheten.
6.8.4.66Så lenge mennesket lever uten bevissthet om sitt eget virkelige selv, kan det ikke leve i fred. Men når det har lært seg å hvile fullt og helt i dette selvet, vil det ikke være noe som kan holde det borte fra denne freden.
6.8.4.69Når alle våre ulike tanker begynner å fortone seg som objekter for ”jeget”, er det et velkomment tegn på at vi ikke lenger er like bundet til egoet som før.
6.8.4.72Egoets avstandsskapende grep om de fleste mennesker gjør at selv om de bærer den guddommelige skatten i seg, bryr de seg ikke.
6.8.4.73Når sinnet er tettpakket av minner; opphopninger av egoets tidligere erfaringer, kan det ikke frigjøre seg fra egoet, og ”komme hjem.”
6.8.4.74De tilvente tanke- og atferdsmønstrene blir med tiden så rigide at innføringen av en ny livsstil, uansett hvor ønskelig den måtte være, blir starten på en lang kamp.
6.8.4.76Vi er fanger av vårt ego fordi vi er fanger av vår fortid. .
6.8.4.77Tankenes uavlatelige bevegelser og egoets fascinasjon av seg selv holder oss borte fra det guddommelige høyere selvet som de også springer ut fra.
6.8.4.82Selv om den høyeste sannheten i all sin lysende fullkommenhet hadde vist seg for oss i vårt indre, ville vi ikke være i stand til å gjenkjenne den – og langt mindre forstå den – hvis vi ikke i forkant hadde gått gjennom en forberedelse og foredling…
6.8.4.87,Egoet kommer i veien for seg selv og stenger sannheten ute. Det er så opptatt med seg selv at det ikke ser noe annet enn sine egne ideer, sine egne meninger...
6.8.4.90,Veien til målet er blokkert av egoet...
6.8.4.95,Hukommelsen forsyner oss med eksempler og tradisjoner, verdier og vaner som vi lever etter. Hukommelsen er den dominerende autoriteten, men også tyrannen som holder oss fanget og nekter oss frihet – en frihetsberøvelse som effektivt hindrer oss i å finne sannheten og effektivt bygger en barriere mellom oss og virkeligheten. Hver og en kan huske sin ego-fargede fortid, men bare den opplyste kan glemme den og frigjøre seg fra alle disse mønstrene.
6.8.4.101Enhver diskusjon som utgår fra et egoistisk standpunkt er upålitelig fra starten av og kan ikke gi noe helt sikkert resultat. Egoet setter sin egen interesse først og vrir ethvert argument og ord, ja til og med fakta, slik at det passer med dets interesse.
6.8.4.102Beskrivelsen av egoet som «lite» og dets personlighet som «uviktig», stemmer når det betraktes utenfra, der egoet forsvinner blant en uendelig mengde andre; men når egoet betraktes innenfra mennesket selv, viser det seg som svært betydningsfullt, det dominerer vår bevissthet, en gigant som holder oss nede...
6.8.4.104,Med en del av oss søker vi oppriktig etter sannheten, mens en annen del av oss forsøker å unngå den.
6.8.4.106”Vi mennesker prøver å unngå å erkjenne at vi blir holdt fanget i uvitenhet og lidelse av vårt eget ego, at det er en usunn og ubalansert tilstand, og at vi må finne en måte å frigjøre oss fra dette slaveriet på.
6.8.4.114Egoet, med sin smålige selvopptatthet og sine private ønsker, stenger seg inne i seg selv og stenger seg ute fra det universelle livets sannhet, virkelighet og kraft.
6.8.4.119Det er et gammelt, velkjent faktum at sannheten kan være veldig forstyrrende, og det er derfor den ofte lovprises, men i mindre grad etterleves. Hvis vi spør:For hvem er den forstyrrende?vil vi finne ut at svaret refererer til det personlige egoet.
6.8.4.123Vi mennesker er innestengt i våre små egoer. Vi er i fengsel uten å vite det. Derfor spør vi ikke etter – langt mindre leter etter – frihet.
6.8.4.128Vi må akseptere det faktum at de fleste mennesker har en enorm evne til å føle seg ganske komfortable innenfor egoets begrensninger, og ikke har noe ønske om å slippe unna dem til fordel for et høyere nivå.
6.8.4.130Det er neppe på grunn av ondskap, men fordi de fleste mennesker er så oppslukte av å tjene til livets opphold, sørge for en familie, atsprede seg, at det vesle egoet utgjør hele deres verden. Så mye de mister hvis de bare er opptatt med dette og aldri med det vesentligste spørsmålet: Hvorfor er jeg her?
6.8.4.145... Hvis vi lykkes i å frigjøre oss fra gamle minner og forutinntatte meninger om fremtiden, lykkes vi i å frigjøre oss fra egoet…
6.8.4.150,Overgivelse av egoet vil si å overgi alle tanker på det, og det kan vi gjøre i hverdagen ved å stille tankene hver gang vi merker dem. I stillheten forsvinner egoet... Kunsten å tone egoet ned ved å stille sinnet og brått stoppe dets kvernende tankestrøm, ville ikke vært mulig selv om vi ønsket det, hvis vi ikke allerede hadde trent regelmessig og til faste tider...
6.8.4.151,Inntil vi er blitt oppmerksomme på det, vet vi ikke at idolet vi kneler for og hele tiden tilber er egoet. Hvis vi hadde Gud like mye i tankene som vi har egoet, kunne vi ganske snart oppnå og leve et liv i opplysning. Det er de som vier flere liv og gjør en krevende innsats for å oppnå det.
6.8.4.153Det er verdt å prøve alt som kan hjelpe deg ut av egoets tyranni, det være seg en tanke eller en situasjon, en inspirert stemning eller en bestemt handling. Og jo mer du har klart å frigjøre deg fra din egen fortid, desto lettere går det og desto mer vellykket blir resultatet.
6.8.4.155Hvis vi kunne slutte å være forelsket i egoet og forelske oss i det høyere selvet, ville vi gjøre rask fremgang.
6.8.4.157Det finnes en nyttig øvelse som hjelper oss å nå dette målet. Den går ut på å avstå fra å identifisere seg, sitt «jeg», med det personlige egoet. Det krever et hyppig og våkent fokus på tanker, følelser og kropp. Den kan gjøres når som helst og hvor som helst, men betraktes ikke som en meditasjonsøvelse.
6.8.4.159Jo mer du prøver å kjempe mot egoet, desto mer tenker du på det og konsentrerer deg om det. Derved fortsetter du å være dets fange. Da er det bedre å vende ryggen til det og tenke på og konsentrere seg om det høyere selvet.
6.8.4.161Et menneske begynner å komme til seg selv den dagen det avviser egoet. Avvisningen vil kanskje ikke vare mer enn et minutt eller to, for det falske selvet er sterkt nok til å ta tilbake makten over oss. Men prosessen har startet ...
6.8.4.162,Det er mer betryggende å gjøre det til en vane å være skeptisk til vårt eget ego og dets motiver, enn å la være.
6.8.4.164Mengden av energi vi bruker på å opprettholde egoet og holde fast ved illusjoner som skader oss, kunne vi like gjerne ha brukt til å holde fast ved søken etter det høyere selvet – som beriker oss.
6.8.4.165Hvis vi vil lete, vil vi finne egoets skjulte virksomhet på de mest uventede steder, selv i vårt mest opphøyde åndelige strev. Egoet er ikke villig til å dø, og vil til og med hilse en slik skjult virksomhet velkommen, hvis det er den eneste måten det kan unngå døden ...
6.8.4.167,Egoet har satt seg i høysetet. Det hevder sin overlegenhet i alle ting. Det er noe som må være tillatt for vanlige mennesker i håndteringen av hverdagens vanlige gjøremål, men ikke for søkere etter sannhet når det gjelder alvorligere spørsmål på den åndelige veien. Søkeren må da gjøre det til en vane å betrakte egoet som sin fiende, stå i mot det i stedet for å smigre det.
6.8.4.169Det er mye lettere å identifisere seg med vårt eget ego enn med det høyere selvet. Derfor er det behov for stadig å komme tilbake til disse idéene og øvelsene.
6.8.4.175Mitt kjære ego: ”Det er åpenbart at i denne verden kan jeg ikke leve uten deg. Ditt nærvær er overveldende og fyller alle instinkter, tanker, følelser og handlinger. Men det er også åpenbart at jeg ikke kan leve med deg. Tiden er inne til å gjøre noe med forholdet vårt. Så jeg har en anmodning til deg: vær så snill å holde deg unna meg!”
6.8.4.176Vi kan ikke noe for at vi lever i et menneskelig ego og føler dets ønsker og begjær, noe de fleste av oss er smittet av. Men egoet kan tildeles den plassen det bør ha og holdes der, først ved hjelp av en dyp forståelse, dernest ved hjelp av en sterk lengsel etter å å overvinne det, og til slutt ved å følge den åndelige veien helt til vi er ved veis ende.
6.8.4.177Når vi analyserer oss selv er vi med på å tilintetgjøre egoet. Men det er sant bare hvis analysen er objektiv og balansert med perspektiver fra den korte veien. Hvis ikke er det en overdreven og usunn selvopptatthet, noe som passer egoet svært godt!
6.8.4.178I alle situasjoner må vi bestrebe oss på å oppfatte og følge sjelens ledelse og dempe egoets høylytte ønsker. Sjelen vil da veilede oss slik at alle ting vil bli til til hjelp for vår åndelige velferd, egoet kan bare gjøre dårlige situasjoner verre.
6.8.4.179Hva er hjertet ditt fylt av? Ramakrishnas var fylt av den guddommelige mor, som han kalte Gud. Det gikk ikke lenge før han fant henne. Frans av Assisi satte ydmykheten først i sitt hjerte. Han ble den mest ydmyke mann på sin tid. Sett opp et ideal i hjertet. Det er første steg til å finne det.
6.8.4.180Arbeidet begynner med å fjerne alt det som hindrer oss i å se sannheten, personlighetstrekk og komplekser som har gjort det umulig å se virkeligheten slik den er.
6.8.4.186De som føler seg frustrerte på grunn av fraværet av mystiske opplevelser i livet, er deprimerte uten grunn. Det faktum at de har gått inn for høyere verdier, at de har hevet seg over egoisme til fordel for prinsipper, at de har valgt ekte lykke fremfor bare fornøyelser, viser deres svar til det høyere selvet og viser deres virkelige fremgang bedre enn noen forbigående følelsesmessig opplevelse.
6.8.4.189Vi må bli fortrolige med at det personlige selvet, personen, egoet, er noe vår bevissthet har konstruert, og prøve å skape avstand mellom oss og det; frigjøre oss mer og mer fra det. Mens denne prosessen pågår kommer vi dypere inn i sannheten, og nærmer oss mer og mer opplysning.
6.8.4.190Jo mer vi forsøker å tenke og handle uten å blande inn vår personlighet, desto mindre vil vi etter hvert identifisere oss med egoet. Dette baner vei og gir plass for det som er bak egoet, slik at det kan begynne å manifestere seg.
6.8.4.191Bevisstheten som menneskene søker, i ekstase eller fortvilelse er allerede hos oss, men skjult, kvalt av vår egen lille selv-bevissthet...
6.8.4.193,Hvordan vi klamrer oss til egoet og dermed isolerer oss fra det høyere selvets liv, og hvordan vi innbitt hegner om vår gamle triste og begrensede tilværelse, er resultater av vanen. Hvis vi skal komme oss ut av vanen og oppleve det større livets frie kreativitet, må vi bryte denne onde sirkelen. Vi kan bli påtvunget et brudd gjennom sjokket av dramatiske hendelser. Vi kan få muligheten gjennom nåden fra en opplyst, eller vi kan oppnå det gjennom en utholdende og desperat viljesanstrengelse. Uansett hvordan det skjer, vil det være begynnelsen på slutten for egoet og begynnelsen på det beste for oss selv.
6.8.4.194”Salige er de fattige i ånden”, sa Jesus. Hva mente han? Å være fattig i mystisk betydning er å slippe å være egoets fange, det vil si å være egofri.
6.8.4.196Det var en klok lærer som sa til meg: Ikke krev en nestekjærlighet av mennesker som de ikke er i stand til å gi; krev bare at de forstår at det er denne retningen den guddommelige verdensideen dytter dem i. På en eller annen måte vil de til slutt måtte utholde at egoet svekkes, helt til det eneste som er igjen av det er en total hengivenhet overfor det høyere selvet.”
6.8.4.197Søkeren som gjør de største bestrebelsene på å frigjøre seg fra egoet vil gjøre de raskeste fremskrittene. Det vil bli en lang, seig og vanskelig kamp, for den falske troen på at egoet er vårt virkelige selv griper oss med hypnotisk intensitet. All kraft vi eier og har må settes inn i kampen på å fjerne feilaktige oppfatninger og etablere sannhet, for feilen ligger ikke bare er på et intellektuelt plan, men også på et følelsesmessig og viljemessig plan.
6.8.4.198Summen av alle våre tanker utgjør totalt sett vårt ego. Ved å overlate dem til Stillheten, gir vi opp vårt ego, fornekter oss selv, som Jesus uttrykte det.
6.8.4.200… Slutt å identifisere deg med personligheten, og du vil finne det høyere selvet.
6.8.4.203,…Egoet vil alltid streve for å opprettholde seg selv. Hvis det ser seg nødt til det, vil det benytte seg av hemmelige midler, bruke lureri, påskudd og bedrag. Det tar til seg genuint åndelige praksiser som det forfalsker og misbruker til fordel for seg selv.
6.8.4.207,… Selv om egeninnsats ikke er nok i seg selv for å garantere nådens komme, er det likevel en nødvendig forutsetning. Våre mentale, følelsesmessige og moralske bestrebelser er like nødvendige for å tiltrekke seg nåden som våre tanker, lengsler og bønner om den…
6.8.4.210,Ingen andre kan gjøre for oss det vårt innerste vesen ber oss å gjøre for oss selv, det vil si å overgi egoet til det høyere selvet. Uten en slik overgivelse kan vi ikke få del i det høyere selvets bevissthet. Det er fåfengt å tro at en lærer kan gjøre denne enorme snuoperasjonen for oss. Ingen mester ville kunne gjøre det. Det eneste og riktige vi kan gjøre er å gi opp all patetisk klamring til vår egen makt, til vår egen litenhet, og til våre egne begrensninger ...
6.8.4.211,”Sannheten skal sette dere fri,” lovet Jesus. Hva slags frihet snakket han om? Svaret kan bare være - fra egoet! Og dette bekreftes av hans egne utsagn som han ytret til andre tider, om behovet for å la egoet i oss dø.
6.8.4.212Hvis vi er villige til å la de intuitive kreftene ta styringen i vårt indre, vil vi måtte bruke viljen for å bekjempe de egoistiske kreftene.
6.8.4.215De som ikke kan, eller er uvillige til å gjøre slutt på egoets indre herredømme, vil oppleve hvordan det brytes ned utenfra. I det første tilfellet opplever man følelsesmessig smerte og mental uro, mens i det andre tilfellet vil vanskeligheter, skuffelser, lidelse og harde slag komme i tillegg.
6.8.4.216Før vi kan utvikle det beste i oss må vi forkaste det verste i oss. Vi må til en viss grad få bukt med og korsfeste egoet dersom det høyere selvet skal kunne gjenoppstå i vår bevissthet. Derfor er det så viktig å bearbeide følelser og endre tankemønstre. Vi må overvinne begjær og negativitet for å gi vei til sannhet, skjønnhet og godhet.
6.8.4.220Å la egoet dø betyr at vi befrir oss fra tankemønstrene som vanligvis dominerer vårt liv.
6.8.4.222Vi må gi frigjøre oss fra egoet med all dets stolthet, grådighet og begjær og lære oss å forstå at vi er avhengige av det høyere selvet.
6.8.4.223Når vårt eget ego stadig oftere oppleves uutholdelig, kan vi ta det som et godt tegn på at vår åndelige søken går fremover.
6.8.4.229Jesu uttalelse om at den som vil berge sitt liv skal miste det, er kompromissløs. Det er både en universell og en evig sannhet…Det som menes er det høyere selvets ubønnhørlige krav om at vi må avstå fra vår overdrevne interesse for verdens lavere aktiviteter som vi er så helt og holdent oppslukte av, før det vil vise seg for oss i all sin skjønnhet og storhet, fredfullhet og kraft.
6.8.4.230,Hvis det var én eneste hemmelighet om utvikling den fremgangsrike mystikeren kunne tilby oss, så måtte det være at egoet må ut av oss og vi må ut av det!
6.8.4.232Selv når du ikke lenger er redd for andre, skal du likevel være redd deg selv - var rådet til en av tenkerne idet gamle Roma. Inntil egoet en gang for alle er erobret, vil årvåkenhet alltid være nødvendig.
6.8.4.235Visdommen i salme 46 – ”Vær stille og vit at jeg er Gud” – kan testes av hver og en. Når egoet stilner kommer åpenbaringen vi har lengtet etter som en stille hvisken.
6.8.4.236… uansett hvor mye vi polerer og perfeksjonerer egoet, må det til slutt overgi seg til det høyere selvet.
6.8.4.237,Gi opp de ytre illusjonene og vinn den indre virkeligheten. Gi opp idéen om at kroppen er ditt jeg, og få bevisstheten om det høyere selvet som belønning.
6.8.4.238Når vi har gjort det vi kan for å rense egoet, må vi begynne arbeidet med å frigjøre oss fra egoismen. Da må vi gi selvransakelse like stor plass som handling, og meditasjon like stor plass som årvåkenhet.
6.8.4.239Hver gang vi motstår impulsen til å handle i sinne, eller til å bebreide skarpt, motstår vi egoet. Det samlede resultatet av å vise disiplin gang etter gang, er at egoet tynnes ut slik at vi kommer nærmere dets endelikt.
6.8.4.241Hva var meningen med lignelsen om den fortapte sønnen, hvis ikke at den påminner oss om mennesket som har kommet på avveie og som må nøye seg med smuler fra denne verden mens det får tilbud om det høyere selvets brød?
6.8.4.247Den pågående, aggressive viljen hos det personlige egoet må erstattes av en passiv, hengiven vilje hos et ego som blir styrt.
6.8.4.251Ethvert forsøk på å skape avstand til egoet, iaktta dets tanker og handlinger, frigjøre seg fra dets ønsker og begjær, vil bare lykkes hvis det gjøres uten skånsel.
6.8.4.260Det må komme en tid, enten i dette livet eller i et senere, da egoet må gi opp kampen, som både er mot det selv og mot den høyere makten.
6.8.4.261Bare den dypeste formen for refleksjon, den mest fengslende mystiske opplevelsen, eller den overbevisende kraften i en profets åpenbaringer kan lede oss til den store oppdagelsen at vårt personlige ego ikke er vårt sanne senter.
6.8.4.265...Han har flyttet objektet for oppmerksomhet fra den verdslige sfæren til den åndelige sfæren, men egoet er fortsatt aktivt. Når han i meditasjonen kommer til sannhetsgrensen, stopper han, skremt av følelsen av at han mister sitt eget selv. Hans lille personlige verden er det som virkelig interesserer ham.
6.8.4.271,Egoet gjør innbitt motstand hele veien, bestrider hver eneste meter av vår fremgang, og det lar seg ikke overvinne uten uopphørlig kamp mot dets svik og bedrag.
6.8.4.284Egoet er utspekulert, subtilt, lumskt. Selv når søkeren for lenge siden har lagt et grovere liv bak seg, trenger egoet inn både i bønner og meditasjoner, og blir med inn i det meste av søkerens indre arbeid.
6.8.4.288Hvis egoet ikke kan holde på oss lenger gjennom våre dyriske instinkter, vil det gi seg ut for å være vårt høyere selv, smigre oss for våre høye ambisjoner, trenge inn i våre intuisjoner, og forsøke å villede oss mens vi kneler i bønn eller sitter i meditasjon.
6.8.4.293Egoet kan søke dekning under mange løgner, illusjoner eller påskudd, både av åndelig og verdslig art.
6.8.4.295Så lett det er for egoet å kle seg i falsk altruisme eller gjemme seg bak høylytt tale! Så raskt det kan utnytte andre til sin egen fordel! Så problemfritt det kan lede en ekte lengsel på avveie, eller enda verre, i en felle!
6.8.4.304Egoet sitter ved siden av oss og håper å kunne lure oss umerkelig til å ta en gal avgjørelse og gjøre en feiltolkning, såfremt det kan hindre vår vekst mot sannhet. På den måten kan det opprettholde sitt eget liv.
6.8.4.307Det vil være klokt å gå ut fra at egoet er til stede, selv i våre mest åndelige lengsler, refleksjoner og opplevelser.
6.8.4.308Vi må forvente at egoet kommer til å beskytte seg, selv om det har latt seg engasjere i en åndelig søken som åpenbart slutter med at det ydmykes på det sterkeste.
6.8.4.309Vi kan ikke unnslippe egoet så lett. Hvis vi forflytter våre interesser til det åndelige planet, vil egoets fantasi også forflytte seg dit og smigre oss med psykiske opplevelser eller visjoner.
6.8.4.312Egoet vil smyge seg like inn i vårt åndelige arbeid eller våre åndelige ambisjoner, slik at vi bare tar til oss det som passer med våre personlige mål og ser bort fra resten av læren, eller bare tar til oss det som er behagelig for oss og ser bort fra resten.
6.8.4.315Til tross for at egoet hevder at det befinner seg i krig mot seg selv, kan vi være helt sikre på at det ikke vil tillate noen virkelig seier, bare en tilsynelatende seier…
6.8.4.316,Egoet finner stadig nye måter å bekjempe målet for åndelig søken. Og det skjer med større sluhet og og dristighet enn noen gang når det utgir seg for å samarbeide om vår søken og være sammen om opplevelsene.
6.8.4.317Egoet, listig som en gammel rev, er fullt i stand til å engasjere seg i alle åndelige praksiser og til å vise hele spekteret av entusiasme når det gjelder åndelige ambisjoner.
6.8.4.319Eleven advares om å være på vakt mot sitt eget ego, som kan nære forfengelighet og innbilskhet med en falsk idé om å være mye mer avansert enn han eller hun egentlig er.
6.8.4.328Egoet sitter i salen så lenge vi befinner oss på den lange veien.
6.8.4.335... Egoet vil gjøre alt som er mulig for å bevare sin eksistens og ta i bruk alle tenkelige midler for å sikre sin fremtid...
6.8.4.342,Når du kan tilgi Gud alt det vonde du har vært igjennom, og når du kan tilgi dine medmennesker den urett de har gjort deg, vil du oppleve indre fred. For dette makter ikke egoet.
6.8.4.349Trøttheten over livet som kommer til uttrykk i ønsket om ikke å bli født på ny, i lengselen etter nirvanisk fred, kan komme av at man har gjennomgått en for dyp smerte. Men den kan også komme av at man er mettet av alle slags opplevelser gjennom en rekke reinkarnasjoner som langt overskrider det som er vanlig. Da er det virkelig et ønske om å utslette det slitne egoet.
6.8.4.353Det er både ironisk og tragisk at vi bruker våre små tilmålte år på å forfølge mål vi senere tenker på som verdiløse og gir rom til begjær som medfører lidelse når den oppfylles. Den døende, som ser livet sitt passere i revy, oppdager denne ironien og kjenner hvor tragisk det er.
6.8.4.355En dag vil vi kjenne hvor slitne vi er av egoet, vi vil oppdage hvor listig og utspekulert det har trengt seg inn i alt vi gjør, hvordan vi også i tilsynelatende åndelige eller altruistiske sysler, bare har arbeidet for egoet. I avsky for vårt jordiske selv, vil vi be om å befris fra det...
6.8.4.357,All menneskelig lengsel etter å slippe fri fra egoets fengsel og oppnå ren væren - jeg er - i vårt indre, gjenspeiles i eksperimentering med alkohol, narkotika, sex, eventyr, eller ambisjoner.
6.8.4.360Impulsen som får mennesker til å lete etter sannheten eller å finne Gud, kommer fra noe som er større enn egoet.
6.8.4.361Vår søken er ved veis ende når egoet, takket være det høyere selvets nåde, omsider føler et sterkt ønske om å utslette seg selv og går inn for det, i stedet for å opphøye og styrke seg selv, som før.
6.8.4.362Vi kan ikke forvente at noen skal gi opp sin feilaktige identifikasjon med egoet før han har blitt fullt overbevist om at egoet ikke er virkelig.
6.8.4.366”Gi opp deg selv” var alle de store profetenes faste befaling. Før vi kan forstå hvorfor dette var deres omkved, må vi forstå selvets natur som de snakket om. I hvert menneske er det et falskt selv - egoet - og et sant selv – det høyere selvet.
6.8.4.368Egoet står i veien: dets nærvær hindrer oppdagelsen av det høyere selvets nærvær. Men slik trenger det ikke å fortsette. En riktig og dypere forståelse av hva egoet er, og en annerledes relasjon mellom den individuelle og universelle bevisstheten fører fram til oppvåkning.
6.8.4.369Å forstå hva vårt virkelige ”jeg” ikke er, er det første og viktigste skrittet mot forståelsen av hva det egentlig er. Det har en svært frigjørende virkning.
6.8.4.372Vi må først overvinne egoets rigiditet: det stenger bevisstheten inne i seg selv. Hvis vi kan bli klar over at vi er i fengsel, vil det være begynnelsen på å finne frihet fra de tendenser og impulser som egoet i stor grad består av.
6.8.4.373Vi må begynne med å lære at egoet egentlig er den minst viktige delen av oss. Det må holdes på plass og bli en lydig tjener, dets ønsker og begjær må granskes og bearbeides eller til og med neglisjeres, dets illusjoner må blottlegges og ryddes bort.
6.8.4.378Vi begynner med å lære oss å forstå egoet – et arbeid som krever tålmodighet fordi mye av egoet er skjult, maskert eller forkledd. Vi ender opp med å frigjøre oss fra det.
6.8.4.379Det er lett å oppdage noen av tilbøylighetene vi må befri oss fra - grådighet, lyst og begjær - men det er ikke så lett å få øye på de mer subtile. De starter med at vi klynger oss til våre egne idéer og forestillinger og slutter med at vi identifiserer oss med vårt eget ego.
6.8.4.380Både Shankara og Ramana Maharshi kaller det uvitenhet å være identifisert med kroppen. Førstnevnte uttrykker at «det ikke er håp om befrielse» og den andre sier det er «roten til alle vanskeligheter». Det de sier er udiskutabelt. Men hva annet kan vi forvente oss i begynnelsen? Det er den første formen for identifikasjon vi mennesker kjenner til. Feilen er at vi blir værende på dette punktet og ikke gjør noe forsøk på å komme videre. Den som bestreber seg – uavbrutt og konstant og ikke gir opp – vil til slutt finne sannheten: innsikt vil da erstatte uvitenhet.
6.8.4.384Nestekjærlighet, hjelpsomhet, personlig utvikling er vel og bra, men disse dydene forholder seg til egoet som et gitt faktum. Viljen til å tøyle, disiplinere, korrigere, forbedre eller rense egoet er der, men samtidig aksepteres dets eksistens som virkelig og permanent – ja, som en del av naturen.
6.8.4.385Så lenge vi insisterer på å godta egoets egen oppfatning om at det er vårt virkelige jeg, er vi ute av stand til å oppdage sannheten om bevisstheten eller trenge ned i dens mystiske dyp...
6.8.4.386,Å spore egoet tilbake til dets opprinnelse er å iaktta dets åpne og skjulte manifestasjoner, å analysere, fatte og legge merke til hvor flyktige og skiftende disse er. Til slutt viser det seg at egoet ikke er mer enn en tankestruktur selv – tomt og i stand til å løse seg opp, på samme måte som alle tankene.
6.8.4.387Egoet er alltid i skjul og ofte forkledt. Det er en utspekulert skapning som aldri viser sitt eget ansikt, slik at selv den som vil ødelegge dets herredømme lett kan bli lurt til å gå løs på alt annet enn egoet! Derfor er den første (så vel som den endelige) viktige kunnskapen som trengs for å spore det like til dets hemmelige skjulested, å vite hvordan vi kan gjenkjenne og identifisere det.
6.8.4.391Når den store kampen er over, vil det høyere selvet gi oss egoet tilbake, men uten å gi oss egoets dominans tilbake.
6.8.4.392... Det finnes ingen mer effektiv eller raskere måte å nå målet på, enn å lete seg fram til egoets ekte kilde og betro det til denne kilden, og til slutt bli forent med kilden selv, gjennom affirmasjoner og erindringsarbeid.
6.8.4.393,Hvert menneskes liv er farget av dets individuelle innstilling - som er skapt av egoet og som begrenser både dets erfaringer og dets forståelse av livet.
6.8.4.396,Siden egoet er hva det er; en samling høyere og lavere egenskaper i innbyrdes konflikt, har det ingen sikker fremtid utover total kollaps. Setningen i Bibelen ”Om et rike kommer i strid med seg selv, så kan ikke det riket bli stående”, passer godt her. Derfor må søkeren ta til seg at en dag vil målet være nådd, selv om det ikke var noen lov i evolusjonen som bekreftet det – som det faktisk er!
6.8.4.397... den kosmiske loven dømmer alle egoer til å forenes med deres høyere kilde til slutt, en forening som fordrer at de først smuldrer opp...
6.8.4.406,Alle de tanker og minner som nå utgjør mønsteret i våre liv, må legges til side hvis vi skal kunne oppnå distanse til oss selv.
6.8.4.408Så lenge disse forskjellige tankene henger sammen, vil det skapes en følelse av en atskilt personlighet i bevisstheten. Mystiske opplevelser bekrefter dette. Da forsvinner tankene og sammen med dem egoet, samtidig som vårt virkelige jeg bak tankene lever videre.
6.8.4.410Pasifisering av egoet er noe nåden kan skjenke oss, ikke noe vi kan besørge selv.
6.8.4.413I den siste kampen hvor vi står ansikt til ansikt med egoet, hvor det må kle av seg alle beskyttende forkledninger og vise fram sin sårbarhet, må vi be om hjelp fra nåden. Vi kan ikke vinne denne kampen på egen hånd.
6.8.4.414Vi sitter alle fast i vårt eget ego inntil det går opp for oss at vi kan frigjøre oss og begynner å arbeide med oss selv. Etterhvert manifesterer nåden seg og setter oss på den korte veien.
6.8.4.415Det ville ikke være noe håp om noensinne å komme ut av denne egosentrerte posisjonen hvis vi ikke kjente til disse tre tingene: For det første, egoet er bare en opphopning av minner og en mengde begjær, det vil si, tanker; det er altså en fiktiv enhet. For det andre: tankeaktiviteten kan opphøre og komme til stillhet. For det tredje: Nåden som stråler ut fra kraften bakenfor oss, gir alltid lys og er alltid nærværende. Hvis vi går inn i dyp stillhet og fra denne stillheten betrakter egoets selvbevarende instinkt, åpner vi døren for nåden, som fylt av kjærlighet omslutter oss.
6.8.4.417På sikt kan vi gjennom rett tenkning få bukt med sansene som frister oss til å bevege oss bort fra veien vi har valgt. Hvis vi strever målbevisst, kan vi overvinne tankene som distraherer oss under meditasjonen vi har valgt. Men egoet som hindrer oss i å komme inn i himmelriket nekter å gi seg, og bare later som det underkaster seg.
6.8.4.418Det som holder oss i gang med den ene aktiviteten etter den andre – både mentalt og fysisk – til vi utmattet faller i søvn, er ene og alene egoet. På denne måten distraherer det oss slik at vi ikke engasjerer oss i den viktigste av alle aktiviteter –å nedkjempe og tilintetgjøre egoet.
6.8.4.421Vi kan holde det gående hele livet med å forsøke å redusere egoets dominans, og fortsatt ikke synes vi lykkes i særlig grad. Likevel er det en svært verdifullt forberedelse til en full overgivelse av egoet, når det plutselig - ved nådens hjelp – stiger opp i hjertet.
6.8.4.422... alt søkeren kan håpe å utrette, er å redusere omfanget av egoets aktivitet og svekke styrken av selve egoet; men å bli helt kvitt egoet ligger bortenfor våre egne evner. Derfor må en utenforstående kraft påkalles. Det er bare én slik kraft som er tilgjengelig for oss ... og det er nådens kraft ...
6.8.4.424,Egoet må, om nødvendig, kanskje brytes helt ned for å bane en vei der passivitet erstatter arroganse, slik at nåden kan nå oss.
6.8.4.425Høy moral og medfølelse tynner ut egoet, men gir ikke åndelig opplysning.
6.8.4.426Tilintetgjøringen av vår egoisme må komme utenfra hvis vi ikke frivillig vil sørge for det fra innsiden. Men i førstnevnte tilfelle vil det skje nådeløst og knusende.
6.8.4.427Når egoet er tvunget på kne i støvet og ydmyket i egne øyne, uansett hvor aktet eller fryktet, misunt eller respektert det er i andres øyne, ligger veien åpen for nåden. Men vit at den totale ydmykelsen du opplever i ditt indre vil skje igjen og igjen, inntil du er renset og befridd for alt hovmod.
6.8.4.430Hva eller hvem er det som søker opplysning? Det kan ikke være det høyere selvet, for dets natur er lys. Da er det bare egoet igjen! Egoet som har vært gjenstand for så mye klandring og fordømmelse. Men det er egoet som i transformert form vil vinne sannhet og finne den høyere virkeligheten, selv om prisen det til slutt må betale er full overgivelse.
6.8.4.435Utmattelse av egoet vil bli resultatet av denne uopphørlige kampen mot det, men det vil ikke dø hen. For hvem er det som kjemper? Det er egoet selv. Det vil ikke frivillig begå selvmord, selv om det for å villede tillater at dets mer åpenbare aspekter slipes mer og mer ned.
6.8.4.437Den dype erkjennelse av at egoet ikke eksisterer, fører i samme stund til plutselig opplysning. Men bare hvis du holder fast ved denne erkjennelsen kan opplysningen bli mer enn et glimt.
6.8.4.442Selv om prisen for opplysning, som innebærer en gradvis oppgivelse av det lavere selvet, er smertefullt, fordi det lavere selvet vanligvis er det eneste vi kjenner, får vi for hver gang vi overgir noe av oss selv, en kompensasjon som er minst like stor som det vi har gitt avkall på, og av mye mer varig verdi. Denne belønningen er ikke bare teoretisk, det er en virkelig opplevelse. Til slutt, når vi helt og holdent har overgitt det lavere selvet, får vi oppleve noe som som vi ikke har andre ord for å beskrive enn en vidunderlig indre fred. Og siden fortvilelse ikke kan eksistere sammen med fred, faller den bort og bare fred blir tilbake. En advarsel er imidlertid på sin plass her. Det høyere selvet gir aldri sin kompensasjon før vi har overgitt det som er blitt krevet av oss. Hvis dette skjer litt etter litt, noe som vanligvis er det eneste mulige, vil også den vidunderlige belønningen komme til oss på samme måte.
6.8.4.443,Når egoet har bleknet bort og blitt til ingenting, tar det høyere selvet over.
6.8.4.446Ikke før egoet er fullstendig maktesløst og faller ned i intetheten, vil vi fatte, føle og fullt ut erkjenne hvilken lykksalighet det er i å bli befridd.
6.8.4.447Med et svært personlig «jeg» som konkurrerer mot andre «jeg», kan det bare bli endeløs splid og periodevis frykt. Med et upersonlig jeg, som lever i det evige nået, er det ingen å konkurrere mot og ingenting å konkurrere om.
6.8.4.448De egoistiske motivene som styrer menneskets handlinger eller dets tenkning, rykkes opp med roten i den enorme forvandlingen som skjer når det trer inn i det høyere selvets liv.
6.8.4.449Hvor sterke bånd et menneske har til sitt ego, kommer til uttrykk i dets grunnleggende følelser, og er en ganske sikker målestokk på hvor langt det er kommet i sin åndelige utvikling.
6.8.4.452Den egoistiske måten å betrakte livet er innsnevrende. Vi holdes borte fra det beste, vi holdes fast ved utgangspunktet, og hindres i å arbeide med det høyere selvets mirakuløse krefter. Jo lenger vi beveger oss bort fra denne måten å se livet, og jo mer vi inntar et upersonlig og kosmisk perspektiv, jo raskere vil vi motta velsignelse i form av større visdom, bedre helse, enkle relasjoner og større integritet.
6.8.4.454Når vi kan betrakte opplevelser vi har som det var noe som skjedde en annen, er det et sikkert tegn på begynnende indre frigjørelse.
6.8.4.456Når vi kan frigjøre oss fra egoets tyranni og holde oss til det høyere selvets veiledning, vil et helt nytt liv åpne seg for oss.
6.8.4.457Alt kan synes tapt for den som dypt i sitt hjerte overgir sin personlige vilje til det høyere selvet, og på dets oppfordring gir opp sine personlige mål, ønsker og planer. Men sannheten er at først da har han vunnet alt.
6.8.4.458Å sette egoet ut av funksjon er det eneste vi kan gjøre for å oppfatte og identifisere vårt virkelige selv.
6.8.4.461Et uoppvåknet ego underkaster seg passivt de lavere kreftene som kommer fra skyggene av dets egen lange fortid og som sansestimuli fra omgivelsene det ferdes i. Men når det har funnet, og fullt og helt overgitt seg til det høyere selvet, vil denne blinde, mekaniske reaksjonen forsvinne og bli erstattet av et våkent, opplyst, fullt bevisst indre lederskap.
6.8.4.463Fjern egoet fra et menneske, og du fjerner den faste grunnen under dets føtter. En dyp avgrunn åpner seg under det, og skaper en voldsom frykt for livet, ledsaget av følelsen av fullstendig isolasjon og overveldende usikkerhet. Det vil øyeblikkelig kreve å få tilbake sitt elskede ego for enda en gang å komme seg i sikkerhet - med mindre dets ønske om å oppnå sannhet er så sterkt og presserende at det kan tåle prøvelsen, overleve testen og vente til det høyere selvet innhyller avgrunnen i lys.
6.8.4.465Illusjonen om egoet står bak alle andre illusjoner. Hvis den blir tatt bort, blir de også borte.
6.8.4.466Først når et menneske ikke lenger er under egoets herredømme og det høyere selvet har overtatt, kan det virkelig oppnå den godheten det kanskje ofte har drømt om, men sjelden har vist.
6.8.4.468Beviset på åndelighet er ikke hvor lenge vi kan sitte stille og meditere, men i hvilken grad vi har overvunnet egoet.
6.8.4.469I det øyeblikket egoet slipper tak i oss, får vi en følelse av å bli kvitt en tung byrde, en følelse av frihet fra en tilstand vi ikke ønsker oss lenger. Den ledsages naturlig nok av en stille og tilfredsstillende glede.
6.8.4.471I den grad vi løsriver oss fra egoets grep, løsriver vi oss fra dets mentale bekymringer og sterke sinnsbevegelser. Etter hvert som dets kraft minker, vokser vår sorgløse fred.
6.8.4.475Når vi blir så totalt oppslukt av en filmscene at vi glemmer oss selv og våre personlige affærer, forsvinner egoet midlertidig og slutter å eksistere for oss. Det betyr også, hvis det betyr noe i det hele tatt, at egoet kun eksisterer i kraft av sin eksistens i vår bevissthet. Hvis vi øver oss på å trekke oppmerksomheten bort fra egoet, ikke for å fordype oss i en film, men for å vende den mot vårt eget indre, kan vi lykkes i å komme bakenfor egoet og oppdage vitne-jeget.
6.8.4.476Hvis vi har mot til å la illusjonen om et ego dø ut, vil et nytt og sant liv bli født i oss.
6.8.4.478...Tross alt er personligheten bare en rekke uavbrutte tanker, som holdes i et fast grep og er konsentert rundt en bestemt kropp. Den som får nok kraft til å frigjøre seg fra alle tanker, får kraft til å frigjøre seg fra de personligejeg-tankene. Bare et slikt menneske har virkelig adlydt Jesu befaling om å miste sitt liv ...
6.8.4.483,... når tankene bortfaller og den avgrensete personligheten blir borte, vil vi da være fratatt all bevissthet? Nei - vi vil fremdeles ha ren bevissthet, det dypere livet som understøtter det avgrensete jeget og opprettholder dets tanker.
6.8.4.483,
20 mai 2021
10 feb 2016
21 nov 2012
21 mar 2015
29 jul 2012
22 des 2019
26 sep 2016
6 jul 2022
23 des 2017
11 aug 2017
8 jul 2018
18 jul 2018
15 apr 2023
14 jun 2011
19 nov 2021
28 feb 2018
26 aug 2017
25 nov 2014
29 nov 2018
28 jul 2018
1 nov 2018
6 mar 2021
2 feb 2021
26 jan 2013
9 okt 2013
17 jul 2016
19 nov 2022
8 jun 2017
23 jul 2016
4 sep 2021
15 jun 2024
1 mai 2018
9 mar 2023
17 mar 2018
30 mar 2018
10 jun 2014
23 apr 2022
22 sep 2013
28 jun 2013
6 des 2017
10 nov 2010
2 feb 2011
25 sep 2013
11 jun 2022
13 jul 2011
23 nov 2018
14 jun 2017
10 jun 2021
30 nov 2019
30 mar 2022
22 nov 2020
31 okt 2014
7 okt 2014
26 apr 2020
21 aug 2020
18 mar 2017
1 aug 2020
5 jul 2021
24 apr 2017
3 mai 2013
20 apr 2020
18 mar 2022
21 okt 2016
31 jul 2021
19 mar 2012
27 mar 2022
23 sep 2023
31 mai 2020
18 sep 2023
22 mar 2011
30 jan 2011
13 mai 2022
2 feb 2016
10 aug 2019
23 des 2012
21 mai 2020
16 feb 2015
12 jul 2016
16 sep 2022
30 aug 2020
9 nov 2016
30 des 2022
29 nov 2016
8 feb 2013
20 okt 2019
28 okt 2016
14 des 2021
5 nov 2022
10 feb 2023
14 jul 2022
21 apr 2018
25 okt 2022
23 okt 2022
18 sep 2022
28 jun 2022
13 jan 2023
25 okt 2017
4 jan 2023
6 jan 2018
29 des 2022
7 jun 2023
15 aug 2016
19 jun 2018
7 sep 2021
20 aug 2021
24 mai 2015
8 mar 2018
30 okt 2012
31 aug 2021
10 jul 2012
6 okt 2015
7 mar 2016
12 mar 2019
6 apr 2019
22 mai 2016
26 jan 2019
26 jul 2016
11 jun 2013
19 nov 2024
13 nov 2023
25 feb 2019
26 apr 2019
22 apr 2017
13 aug 2023
24 mar 2024
26 feb 2019
13 sep 2020
28 feb 2023
5 nov 2021
2 sep 2020
16 feb 2019
31 okt 2021
8 mai 2021
4 mar 2020
11 apr 2018
15 aug 2012
12 nov 2014
14 jan 2011
27 mai 2019
6 jan 2020
19 mai 2019
26 mar 2021
12 mar 2018
30 okt 2023
25 sep 2024
31 aug 2016
30 mar 2013
1 apr 2021
3 aug 2011
5 mar 2013
24 apr 2018
30 des 2023
4 apr 2023
30 mar 2020
6 feb 2023
21 des 2010
15 jan 2016
19 jul 2011
27 mar 2016
18 feb 2023
9 des 2011
15 des 2018
19 apr 2021
16 okt 2018
29 okt 2018
1 des 2015
28 aug 2021
8 mar 2024
5 jan 2018
16 apr 2018
13 aug 2020
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se