The Library
Intellekt, fornuft og intelligens er ikke foranderlige betegnelser i denne læren. Intellektet er den laveste egenskapen av de tre, intelligensen er den høyeste, fornuften befinner seg midt imellom. Intellekt er logisk tenkning basert på en delvis og forutinntatt samling av fakta. Fornuft er logisk tenkning basert på alle tilgjengelige og objektivt innsamlede fakta. Intelligens er frukten av en forening mellom fornuft og intuisjon.
5.7.1.14Han aksepterer alt den mystiske intuisjonen kan fortelle ham om ham selv og om universet. Og han forstår også at intuisjonen ikke vil svekkes, men snarere styrkes, bli mer balansert og pålitelig hvis han også bruker sin evne til rasjonell tenkning.
5.7.1.23Intellektet blokkerer for det høyere selvets lys.
5.7.1.34Menneskets tenkning kan bare lede til og produsere enda en tanke eller serier av tanker. Tanken kan ikke nå bortenfor seg selv, kan ikke opphøye seg til noe som ikke tilhører tenkningens natur.
5.7.1.36For de intellektuelle blant oss, er det viktig å innse at vi ikke er våre tanker, at de er projeksjoner som kastes fram av bevisstheten. Og at vi er denne bevisstheten – det som vet.
5.7.1.73Først når intellektet har sluttet å beundre sine egne store historiske triumfer, vender seg mot seg selv og erkjenner hvor ubetydelig det er i forhold til det fortsatt ubesvarte spørsmålet: Hva er jeg? – først da muliggjøres hjelp fra de høyere krefter.
5.7.1.82Situasjonen kan oppsummeres slik: Hvis vår tenkning er rettet mot ytre ting og inspirert av ønsket om å oppnå eller beholde dem, holder det oss fanget i åndelig uvitenhet. Men hvis den er rettet mot Gud eller vår guddommelige sjel og er inspirert av ønsket om å forenes med den, fører det til åndelige intuisjoner.
5.7.1.124Først må vi ha en intellektuell forståelse av hva vårt sanne vesen er. Deretter kan vi gå i gang med det praktiske arbeidet som leder oss fram til det.
5.7.1.129Intellektets fineste funksjon er å vise veien til den levende bevisstheten hos det høyere selvet – som er bortenfor det selv...
5.7.1.133,Disse studiene åpner virkelig opp for høyere kvaliteter av vår menneskelige intelligens, kvaliteter som bringer oss til innsiktens grenseland.
5.7.1.136Menneskets selv er ikke dets tanker, men bevisstheten som muliggjør disse tankene. Selvet står i et lignende forhold til tankene som de til kroppen: det anvender dem og uttrykker seg delvis gjennom dem.
5.7.1.149Så lenge de to menneskelige egenskapene - fornuft og fantasi – tjener den primitive siden av mennesket, vil det forhindre det virkelige mennesket fra å bli født.
5.7.1.162Vårt intellekt er ikke kompetent til å stadfeste Guds eksistens, som bare et høyere sinn kan kjenne og dermed gjøre noen gyldige påstander om. Men det er heller ikke kompetent til å motbevise Guds eksistens siden det bare kan motbevise de forgjengelige tingene som det kan mestre: Gud, som er uforgjengelig, er utenfor dets rekkevidde på alle måter.
5.7.1.188Der intuitive følelser vil lede oss direkte til de beste avgjørelsene, vil det beregnende intellektet ikke sjelden komme inn med sin tvil eller frykt og frarøve oss dem.
5.7.1.196Faren ved å bli overdrevent engasjert i intellektuell aktivitet slik at vi ikke opprettholder en sunn balanse mellom intellekt og intuisjon, er stor og reell.
5.7.1.198Intellektet har dominert oss moderne mennesker i så stor grad at vår tilnærming til de sentrale spørsmålene først er intellektuell. Men intellektet kan ikke besvare dem. Svarene kommer, og kan bare komme, gjennom intuisjonen.
5.7.1.199Den intellektuelle kunnskapen om sannheten er bare dens skygge og ikke sannheten i seg selv. Sannheten er en høyere bevissthetstilstand som fører deg ut av den lille personlige, fysiske og materialistiske hverdagen inn i en ny verden – ditt høyere selvs verden som er bortenfor disse tingene …
5.7.1.203,Logisk tenkning om en mulig vei, kan selvfølgelig aldri komme opp mot intuitiv veiledning om samme. For den første begrenser seg til egoets kapasitet og erfaring, mens den andre overskrider dem.
5.7.1.206Intellektet kan ikke kjenne seg selv, det må ha et objekt. Men det som står bak intellektet, kjenner det. Det høyere selvet er det eneste som kan kjenne seg selv, som føyer subjekt og objekt sammen til ett.
5.7.1.207... Sannheten går enten langsomt eller raskt opp for oss, for så å bli hos oss for alltid. Vi kan ikke miste den på grunn av noen form for materialistisk tenkning, dualistisk tro eller idoldyrking...
5.7.1.213,Ingen menneskelig evne alene er nok for å søke etter sannhet. Alle evner må taes i bruk, også intuisjonen. Til slutt kommer innsikten – som kronen på verket.
5.7.1.214Mennesker som har opplevelsen av et guddommelig nærvær i hverdagen, vil ikke kaste bort tiden med å diskutere hvorvidt det finnes en guddommelig kraft.
5.7.1.215...Det var da mennesket begynte å tenke, at det begynte å glemme det høyere selvet. Men evolusjonskreftene vil arbeide slik at det en dag vil lære å huske at det er guddommelig og likevel kunne bruke intellektet, uten å miste dette minnet av syne.
5.7.1.219,
15 nov 2022
4 feb 2017
22 jan 2017
25 nov 2022
11 feb 2017
18 sep 2011
19 jan 2017
14 mai 2019
11 jun 2023
19 sep 2019
13 jul 2021
6 nov 2018
11 feb 2011
30 jun 2023
2 jun 2023
23 mai 2014
2 nov 2024
24 jan 2014
14 mar 2020
24 mar 2020
8 okt 2024
18 mar 2020
29 jul 2015
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se