The Library
De som tror at det filosofiske livet består av mørk puritanisme og bedrøvelig savn, av streng livsfornektelse og følelsesmessig kulde, tar helt feil. Snarere er det en lykkelig foredling av livets fineste følelser.
5.6.2.7Det er én relasjon som står over alle andre. Det er relasjonen til det høyere selvet.
5.6.2.15Først etter lang erfaring og alvorlig ettertanke vil vi våkne til sannheten om at skjønnheten vi tiltrekkes av og ekstasen vi søker – den som er uten skavanker og uforgjengelig – bare finnes i vår egen sjel.
5.6.2.21Filosofi skaper avsky for det som er ondt i oss, forakt for det som er uverdig, dragning mot det som er forfinet og vakkert, lengsel etter det som er sant og ekte.
5.6.2.22De høyere menneskelige følelsene som vennlighet og sympati, tålmodighet og toleranse må hjelpes fram.
5.6.2.32Den som blir en åndelig søker, vil måtte revurdere sine verdier. Erfaringer som han eller hun tidligere tenkte på som dårlige fordi de var ubehagelige, vil nå kunne betraktes som gode fordi de gir lærdom, eller fordi de avslører svakheter som hittil har vært skjult.
5.6.2.35Det er viktig å huske at vi ikke skal la oss bli offer for negative følelser eller bitre tanker. De løser ingenting, men får oss bare til å lide mer, og lide unødig.
5.6.2.57Det er en av filosofiens bieffekter at den renser menneskelig kjærlighet, befrir den fra smålighet og løfter den til et høyere og videre plan. Det kan være smertefullt, eller til gjensidig glede, avhengig av hvem som deler erfaringen.
5.6.2.58I de fleste menneskelige relasjoner blir den ene personens egoisme besvart med den andres egoisme.
5.6.2.62Muhammed kjente til tårenes kraft. Han ba tilhengerne sine om å gråte hver gang de resiterte Koranen.
5.6.2.77Det er få mennesker som vet hva kjærlighet egentlig betyr, for hos nesten alle filtreres den gjennom kroppslige og egoistiske motiv. I sin rene natur er den det viktigste trekket hos den guddommelige sjelen og følgelig en av de viktigste egenskapene søkeren må utvikle.
5.6.2.83Kjærligheten vi mennesker søker etter finnes virkelig; den er like perfekt, vakker, evigvarende og helende som vi bare kan forestille oss. Men den er ikke der vi ønsker å finne den. Bare vårt indre hellige rike gjemmer og gir oss denne kjærligheten når vår søken er ved veis ende. Ingen andre mennesker kan gjøre det, med mindre han eller hun allerede befinner seg i dette riket, og da bare gjennom vår jordiske bevissthets forestillinger og begrensninger.
5.6.2.84...Vi vil ikke skade andre dersom vi kan unngå det. Et av de beste rådene vi kan få eller gi, er derfor: ”Vær god.” Med godhet visker vi ut egoisme og viser noe – som bare er et ekko – av kjærligheten som utgår fra det åndelige selvet i vårt indre...
5.6.2.86,Evnen til å gi og motta kjærlighet skal ikke ødelegges, og det kan den heller ikke. Naturen har plantet dens røtter for dypt til at noen kan lykkes med å ødelegge den eller ønske den bort. Men den mann eller kvinne som streber etter det høyeste, kan ikke la være å utvikle kjærligheten dersom de vil nyte dens beste frukter. De bør nære, foredle, opphøye og åndeliggjøre den og rette den mot sitt beste jeg, det høyere selvet, i håp og lengsel. Og når den kommer tilbake til dem i form av nådens velsignelse, bør de være rede og skikket til å ta imot den.
5.6.2.94Når vår kjærlighet til en annen er dyp og sann og fører til større forståelse, godhet og toleranse for andre, har vi fått et glimt av den høyere meningen med personlig kjærlighet. Vi erfarer hvordan det ”å gi seg hen” kan åpne opp for universell kjærlighet og for å bli ett med den.
5.6.2.111Selv om vi er klar over svakhetene og feilene til en annen, trenger ikke det å bety at vi elsker ham eller henne mindre. Det er en viktig del av kjærlighetens budskap å lære hvordan vi kan tilgi overfladiske trekk ved å kontemplere over selve essensen i den vi elsker, at vi ser det som “er” samtidig som vi ser det som virkelig ER – det guddommelige som uttrykker seg gjennom denne formen.
5.6.2.112,Ekte kjærlighet er ikke noe du kan trekke brått tilbake når den som er objekt for din kjærlighet irriterer eller fornærmer deg.
5.6.2.114Det er en vanlig oppfatning at kjærlighet, for å kunne kalles det, må være svært emosjonell og ha en dramatisk intensitet. Det er selvsagt en form for kjærlighet, men ikke den beste formen, som er rolig, uforanderlig og udramatisk.
5.6.2.121Når vi oppdager at det samme høyere selvet finnes både i vår fiende og i vårt eget hjerte, hvordan kan vi da noen sinne få oss til å hate eller skade noen igjen?
5.6.2.126Kjærlighet til det guddommelige er vår primære plikt. Kjærlighet til vår neste er bare sekundær.
5.6.2.130Medfølelse er den høyeste moralske verdien, den edleste menneskelige følelsen, den reneste kjærligheten levende vesener kan ha. Det er det høyeste sosiale uttrykk for menneskets guddommelige sjel ...
5.6.2.131,…Vår filosofiske holdning må være at vi gjør vår plikt i verden, men på en måte som ikke skader noen. Filosofen ofrer ikke sannhet, ærlighet og ære for penger. Tid, energi, krefter og penger må anvendes klokt til beste for menneskeheten, og fremfor alt vil filosofen be uopphørlig om at det høyere selvet skal ta ham i bruk som et hengivent instrument i det godes tjeneste. Og det vil skje.
5.6.2.151,Ambisjoner blir tynnslitte eller opphører helt med tiden. Det vil komme en dag når de ikke betyr noe og vi ikke lenger berøres av dem. Bare de unge er ivrige etter å risikere farer for å bli berømte. Den ettertenksomme er likegyldig til verdslige ambisjoner og den gamle er lei av dem. Filosofien fører sine tilhengere til en liknende løsrivelse, men på grunn av ny motivasjon gir den ikke negative resultater.
5.6.2.198Når vi har forstått vårt sanne forhold til den høyere makten, blir det enkelt å balansere vårt forhold til andre mennesker.
5.6.2.217Noen ganger betyr et raskt vennskap at man gjenoppliver en gammelt åndelig relasjon fra den skjulte fortiden, fra de mange inkarnasjonene som har gått tapt i tiden...
5.6.2.224,Søkeren som ønsker å leve et åndelig liv i verden, bør ha flere grunner til å gifte seg enn fysiske gleder og velbehag, også flere grunner enn ønsket om et intellektuelt og sosialt fellesskap. Søkeren må finne en partner som har de samme idealer, som vil være en medvandrende pilgrim gjennom alle skiftninger i livet og som er en helhjertet søker.
5.6.2.234Vi sikrer vår personlige lykke bare i den grad vi lar det upersonlige høyere selvets lys omslutte oss.
5.6.2.254... så lenge vi fortsetter å holde fast ved motløshet og fortsetter å misforstå, stenger vi det høyere selvet ute og hindrer dets budskap fra å nå oss. Hver dag er en ny dag, med nye muligheter for en frisk, målbevisst og modigere tilnærming til alle vanskeligheter i hverdagen...
5.6.2.261,... la oss glemme fortiden og begynne å planlegge for en lykkeligere morgendag! Ingen andre kan gjøre dette for oss, men vi kan feste lit til at våre bestrebelser vil ha betydning for en lykkelig ny begynnelse.
5.6.2.261,«Er du glad?er et spørsmål folk ofte stiller ham. Men han har ikke søkt lykken. Han har forsøkt for å finne ut hvorfor han er her og å oppfylle denne bestemmelsen.
5.6.2.271
18 nov 2023
11 jan 2013
3 jan 2022
29 okt 2024
9 okt 2022
13 okt 2019
5 des 2013
22 jun 2020
6 jun 2020
22 jun 2023
17 okt 2012
30 sep 2019
1 okt 2019
14 jul 2020
20 jun 2014
31 mai 2015
12 aug 2011
19 aug 2023
24 okt 2012
23 des 2023
11 sep 2020
2 mar 2012
24 aug 2020
25 jun 2022
12 okt 2021
10 jul 2020
20 des 2015
1 nov 2021
2 nov 2021
27 des 2023
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se