The Library
Hvis vi vil bringe mer oppriktighet og integritet inn i våre liv, mer sannhet og visdom i våre tanker, mer godvilje og selvdisiplin i våre hjerter, vil ikke bare vi oppleve mer velsignelse; det vil også alle andre vi er i kontakt med.
5.6.1.1En stor del av vår søken handler om hvordan vi skal leve – det handler både om en moralsk bearbeiding av vår personlighet for vår egen del og en uegennyttig forandring av den for samfunnets del.
5.6.1.6Søkeren må alltid huske på at hans umiddelbare plikt er å forberede seg, å disiplinere og forbedre seg. Karakterbygging er like viktig i åndelig søken som ambisiøse ønsker og meditasjon, og kanskje enda viktigere, for førstnevnte vil føre til at egoismen stanses, og uten det er sistnevnte til liten nytte.
5.6.1.11Å bearbeide, og til og med endre personligheten, er like mye et filosofisk anliggende som å lære seg konsentrasjon og granske sinnet. Kvalitetene som utvikles gjennom kontroll over tanker og over en selv, fjerner hindringer og gir kraft til sannhetssøken.
5.6.1.15I den grad vi renser og foredler oss, forbereder vi oss på å kunne motta overlegen innsikt.
5.6.1.20Det er moralsk oppvåkning og ikke fremgang i meditasjon som først og fremst angir ens åndelige utvikling.
5.6.1.28Vi må lete i oss selv etter urenhet og falskhet, ondskap og misunnelse, fordommer og bitterhet som ligger i vår lavere natur. Og vi må bruke all vår viljestyrke og tankekraft for å kvitte oss med dem.
5.6.1.30Det er når vi mennesker står overfor en alvorlig krise, en stor fristelse, eller virkelig motgang, at vår sanne karakter kommer til syne...
5.6.1.32,Vi må alltid huske at rent intellektuelle studier ikke er like viktige som å utvikle en god karakter, noe som er langt viktigere forberedelser til det store slaget med egoet.
5.6.1.33Vi vil måtte vokse inn i denne høyere bevisstheten. Det finnes ingen annen vei for oss.
5.6.1.42Karakteren kan endres. Den som til vanlig kontemplerer over opphøyde temaer, finner med tiden at hele synsmåten endres og utvides, som ved magi. Det nye tenkesettet vil gradvis få et sterkt feste hos oss. Den kristne bibelen sier: «Slik et menneske tenker i sitt hjerte, slik er det», som kan sammenholdes med det som ble skrevet på sanskrit lenge før dette ble uttalt: «Som ens tanke er, slik blir man; dette er den evige hemmelighet.» – Maitri Upanishad.
5.6.1.48Nøkkelen til riktig handling er å nekte å identifisere seg med vår lavere natur. Vi må bryte den hypnotiske illusjonen om at den er vårt virkelige jeg: det gjør vi ved å avvise alle forslag som kommer fra den, bruke viljen til å motstå den, bruke forestillingsevnen til å betrakte den som noe fremmed og utenfor oss selv, bruke følelsene til å strebe etter vårt sanne selv, og bruke intellektet til lære å forstå hva den er.
5.6.1.50Å etterstrebe en høy moral er uendelig mye bedre enn å streve etter mystiske opplevelser. Fremgangen er mer varig, av større nødvendighet og mer verdifull.
5.6.1.52... Kjærighet må forenes med innsikt, og medfølelse må varme det kalde intellektet med sine stråler. Å bidra til andres opplysning kan ses som prisen for ens egen...
5.6.1.60,Hver gang vi står overfor motgang eller møter fristelser som tester ut svakheter hos oss, bør vi umiddelbart møte dem med den korte veiens holdning. Da vil sjansen til å overvinne dem være mye større. Hemmeligheten er å huske det høyere selvet og gi kampen over til DET. De kampene vi ikke klarer å utkjempe selv, vil den høyere kraften enkelt kunne utkjempe for oss.
5.6.1.68Vi bør ha tiltro til at vi kan forbedre vår egen karakter markant og at vi gjennom vår egen innsats kan redusere avstanden mellom vår nåværende tilstand og idealet som ligger foran oss.
5.6.1.74Jo mer vi har renset vår karakter, desto lettere er det å praktisere meditasjon. Jo mer vår lavere natur har grep om oss, desto kortere tid vil vi være i stand til å fokusere oppmerksomheten på det høyere selvet.
5.6.1.88... Frihet er et fantastisk ord hvis mening går langt forbi vår vanlige oppfatning av det. Når vi styres av snever forutinntatthet, sterke bindinger, utøylet begjær og åndelig uvitenhet er vi ikke frie
5.6.1.94Når det høyere selvet er fullt ut levende i et menneske, trenger det ikke å tenke over hvorvidt en handling er rettferdig eller ikke. Rettferdige handlinger vil utgå spontant fra det, og noe annet vil ikke være mulig ...
5.6.1.108,Vi må kvitte oss med alle indre impulser som svekker oss ved umiddelbart å tenke på det høyere selvets styrke, og med enhver ondskapsfull tanke ved å påkalle den uendelige godheten hos det høyere selvet. På denne måten forbedrer og foredler vi oss.
5.6.1.146Hver og en får en sjanse til å leve igjen, ikke én gang men så mange ganger som det tar for å finne sitt guddommelige selv og leve ut fra det…
5.6.1.148Det er tre aktiviteter du hele tiden må ha under oppsyn og ha styring med – hva du tenker, hva du sier, og hva du gjør.
5.6.1.171Den som har tatt kontroll over sin lavere natur, gir seg selv tilgang til kraft, evner, muligheter og glede som de fleste andre mangler.
5.6.1.186Vanen med alltid å huske at vi går en åndelig vei, og at det innebærer visse endringer i karakteren, bør hjelpe oss til ikke å falle for fristelser og til ikke å bli motløse når vi møter motgang og prøvelser.
5.6.1.278Hver og en som kommer inn i livet vårt for en tid, eller blir involvert i det på et tidspunkt, er uten å vite det en kanal som bringer oss godt eller ondt, visdom eller dumhet, hell eller ulykke. Det skjer fordi det er forhåndsbestemt til å skje - etter loven om årsak og virkning. Men i hvilken grad denne personen påvirker våre ytre forhold blir delvis bestemt av hvor mye vi tillater vedkommende gjøre det, om vi aksepterer eller avviser personens oppførsel, tale eller tilstedeværelse. Det er vi som har det endelige ansvaret.
5.6.1.290Det er en veiledende samvittighet hos mennesket som utvikles eller svekkes etter hvert som det reagerer på kreftene og impulsene som virker i det og på det, både fra tidligere liv og fra nåværende inkarnasjon. Det er opptattheten av å velge det gode og unngå det onde, av religiøse og moralske verdier, som hever mennesket over dyr.
5.6.1.337Det er ikke bare et spørsmål om hvilket handlingsalternativ som vil være mest effektivt, men også hvilket som vil være mest etisk. Ingen av de to faktorene kan ignoreres uten at det har en pris. Det må tas hensyn til begge og skapes balanse mellom dem.
5.6.1.348Kjennetegnene på virkelig godhet er for det første at den aldri i tanke, ord eller handling skader et annet levende vesen; for det andre at den sørger for at den lavere naturen må bøye seg den høyere; og for det tredje at den ikke nøyer seg med å handle i egen interesse, men alltid på bakgrunn av hva som gagner alle...
5.6.1.361Hva er synd? Det kan for det første defineres som enhver handling som skader andre; for det andre, som enhver handling som skader oss selv; for det tredje, som enhver tanke eller følelse som har slike konsekvenser.
5.6.1.371Den egoistiske personen tenker først og fremst på å tilfredsstille sine egne ønsker, og bryr seg ikke om han eller hun skader andre. Den mer foredlede personen tenker også på sin nærmeste krets av familie og venner. Men den mest foredlede personen av alle tar like stort hensyn til seg selv, til sin familie, til den som krysser hans eller hennes vei, og til alle andre. Han eller hun føler med alle, og tilfredsstiller aldri sine egne ønsker ved urettmessig å ta noe fra eller skade en annen.
5.6.1.386...Hvis noen spør:Hvordan kan et menneske som har en så upersonlig holdning også være mild og sjenerøs?er svaret at fordi det også er i harmoni med den virkelige Giveren av alle ting, trenger det ikke sloss mot noen, heller ikke å eie noe. Derfor kan det være sjenerøs på en måte den egoistiske ikke kan. Og fordi det høyere selvets natur er harmoni og kjærlighet, er dette mennesket like opptatt av andres velferd som sin egen.
5.6.1.387,Til syvende og sist er den største godheten å vise en annen at et høyere liv er mulig.
5.6.1.392Søkere som fordyper seg i denne filosofien over tid, vil uvilkårlig komme til å akseptere de praktiske konsekvensene av den. Derved gjør de menneskehetens lykke til sitt fremste etiske motiv.
5.6.1.404Uansett hvor nedslående det føles at vår åndelige vekst er så langsom, bør påminnelsen om at vi er som en opplyst på fosterstadiet, alltid gi oss nytt mot.
5.6.1.417Vår søken etter det høyere selvet må være utrettelig. Det må være vår måte å betrakte verden på, vår holdning til livet.
5.6.1.434For hver vanskelighet du overvinner, for hver svakhet du lar være å gi etter for, vil viljen styrkes og utholdenheten ble større. Positive sider av din personlighet vekkes til live og og du lærer selvdisiplin. Derved er du bedre rustet til å møte nye utfordringer.
5.6.1.436Målbevisst utholdenhet er et kjennetegn hos alle som oppnår store ting. Motgang kan ikke avskrekke dem, hardt arbeid kan ikke slite dem ut, vanskeligheter kan ikke ta motet fra dem. Utholdenheten er alltid friskt til stede. Men for den som ikke har utholdenhet, er hvert nederlag et Waterloo.
5.6.1.440Alt som tilhører egoet og dets ønsker og angst må vike. For noen er det vanskelig å gi slipp på stolthet, mens det for andre er vanskeligere å gi slipp på skam, men begge deler må vike.
5.6.1.455Holdningen vår i de situasjonene i livet som er vanskelige eller utfordrende, vil vise hvor langt vi egentlig har kommet på den åndelige veien. Hvis vi ikke har gjort det filosofiske arbeidet, vil vi enten analysere slike situasjoner ut fra en feilaktig, egoistisk forståelse eller unngå å analysere dem overhodet.
5.6.1.463Du bør angre, ikke bare fordi du med dårlige handlinger påfører deg selv smerte, men også fordi slike handlinger kan bidra til at det tar lengre tid før du oppdager det høyere selvet.
5.6.1.472Vi blir kanskje skamfulle over ting vi har gjort i fortiden, men det var slik vi var den gangen. Hvis vi fortsetter å identifisere oss med egoet, vil slike følelser fortsette å komme til oss og plage oss. Men hvis vi går over til å identifisere oss med det evige selvet bak egoet, slipper vi å pines på denne måten.
5.6.1.475Når vi blir i stand til å se våre egne handlinger utenfra, på samme måte som vi ser andre menneskers handlinger, vil vi ha oppfylt det filosofiske idealet.
5.6.1.488
24 jan 2018
14 des 2019
11 apr 2021
15 feb 2024
15 apr 2021
4 des 2019
27 aug 2023
1 jan 2018
30 mai 2014
2 okt 2024
15 aug 2023
5 jul 2011
3 sep 2015
3 mar 2021
9 apr 2016
3 aug 2023
12 aug 2024
8 jul 2012
4 mai 2021
27 jun 2019
30 mai 2012
6 mai 2011
9 des 2014
13 sep 2016
2 sep 2019
19 jul 2020
10 des 2019
25 okt 2012
10 des 2023
12 nov 2022
17 okt 2015
24 des 2010
21 jul 2015
12 mai 2019
14 jun 2020
1 jun 2020
24 okt 2023
26 mai 2018
5 okt 2021
25 jul 2019
19 jul 2019
21 des 2023
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se