The Library
Meditasjon er ikke bare en intellektuell øvelse. All fromhet og ærbødighet og tilbedelse vi har fått fra religionen er nødvendig her også. Vi må stadig be til sjelen om at den skal åpenbare seg for oss.
4.4.4.5Når tenkningen har gjort sitt beste og nådd sitt høyeste potensial, er det på tide at den får slappe av og avslutte all aktivitet. Hvis alle andre forberedelser er gjort, vil bevisstheten være klar til å gå inn i stillheten, til å godta at det høyere selvet overtar.
4.4.4.6Vi vil ha mye igjen for å venne oss til å tenke inngående over de store sannhetene hver dag, på det høyere selvets natur eller egenskaper. Det som bare var intellektuelle ideer, begynner å få varme, liv og kraft.
4.4.4.17Det høyere selvet griper tak i våre tanker om det, hvor enfoldige og uklare de enn er, og leder dem nærmere og nærmere sitt høye nivå. Denne inspirerte tenkningen er forskjellig fra vanlig tenkning, og har en kvalitet og mystisk dybde som langt overgår denne. Men når tankene våre ikke kan komme lenger, berøres og stilles de av det høyere selvets nåde. I det øyeblikket vet vi.
4.4.4.18Bøkene som lever er de som er skrevet ut fra en dyp forening med det sanne selvet; av mennesker som har overskredet det tilsynelatende selvet. En slik bok er verdt mer enn tusen bøker som er skrevet bare ut fra intellekt eller et falskt ego. En slik bok vil gjøre mer godt for flere mennesker gjennom mange år. Søkeren kan derfor anvende et slikt verk som grunnlag for en meditasjonsøvelse. Dets ytringer, ideer, kan en om gangen være fokus for oppmerksomhet.
4.4.4.19Tanken på det høyere selvet kan med letthet åpne døren som fører inn i dets nærvær.
4.4.4.28Tanker kan være en hindring for meditasjon bare ved sitt nærvær, eller, hvis de er av det riktige slaget, en hjelp for meditasjonen. Og det eneste som er riktig, er det som får tankene til å vende seg mot bevisstheten som overskrider dem.
4.4.4.31...Du begynner med å spørre deg selv: ”Hvem er jeg?” og, når du forstår at din lavere natur ikke kan være den du egentlig er, fortsetter du og spør videre: ”Hva er jeg?” Ved hjelp av tilbakevendende selvgranskning- og eleminering, vil du komme nærmere og nærmere sannheten.
4.4.4.36,… Hva er jeg? er et enkelt spørsmål med et komplekst svar. I denne øvelsen vil du gjentatte ganger tenke på hva du egentlig er, til forskjell fra det du ser ut til å være...
4.4.4.36,På sett og vis er alle forsøk på å meditere over åndelige temaer forsøk på å vekke intuisjonen. For de kan bare lykkes når aktiviteten hos det tenkende intellektet er stillet og bevisstheten trer inn i den dype stillheten som intuisjonens egen stemme utgår fra.
4.4.4.38Hver gang en tanke dukker opp, tar du den for hva den er, og skyver den så til side. Det samme gjør du hver gang en følelse presser på. Dette er den selv- utforskende veien. Og mens dette pågår, bestreber du deg på å finne senteret i ditt indre…
4.4.4.50,Den som har god forestillingsevne kan på et viderekommet stadium ha stor glede av å bruke det vidstrakte havet eller rommets uendelighet som meditasjonstema.
4.4.4.51En meditasjonspraksis hvor meditatoren igjen og igjen funderer over sitt eget opphav, over hva ’jeg’ egentlig er, har den langsiktige effekten at vi avhypnotiseres fra den falske og begrensende identifiseringen med kroppen, med ønsker og begjær, og med intellektet.
4.4.4.56Jo mer vi i slike situasjoner øver oss i å la tenkningen være fri for sanseinntrykk og alt som er fysisk – det vil si metafysisk i sanneste forstand – jo bedre vil vi være forberedt på å motta intuisjoner fra det høyere selvet.
4.4.4.58Konsentrasjon får sinnet til å dvele ved en eneste tanke, eller tankerekke, ved at de andre holdes borte. Meditasjon tar bort denne ene tanken og gjør sinnet stille. Det er en utmerket tilstand, men det er ikke nok for dem som søker virkeligheten. Meditasjonen må kompletteres med kunnskap om virkeligheten, om hva den er og ikke er.
4.4.4.62Når vi har kommet inn på den korte veien, vil alle temaer som tar oppmerksomheten bort fra det personlige egoet være gode å meditere over. Slike temaer kan for eksempel være: Kvaliteter ved Gud som viser hans storhet, kosmos’ fullkommenhet eller det høyere selvets dype stillhet og ro.
4.4.4.65Jo mer vi bruker intellektet til å få en dypere forståelse av oss selv, av Gud og av verden, og jo mer vi stiller tankene for at de skal være borte når guddommen er rede til å snakke til oss, desto bedre vil vi lykkes i vår søken og desto raskere vil vi våkne fra drømmen om en ikke-eksisterende materiell verden.
4.4.4.67Når vi er så fordypet i kontemplasjon at vi ikke merker tilstedeværelsen av en annen person, har meditasjonen blitt så dyp som den bør være.
4.4.4.85Vi bør meditere oftere over ordene de store mestrene har etterlatt seg for å kjenne større engasjement for våre høyere anliggener.
4.4.4.99Vi når ikke målet med meditasjon hvis vi retter oppmerksomheten mot et tema av personlig og verdslig karakter. Refleksjoner rundt temaet vil gi en dypere kunnskap om det, og en fyldigere forståelse av betydningen, men heller ikke noe mer. Uansett hvor konsentrert sinnet blir, vil det ikke unnslippe egoet, og heller ikke ha noe ønske om det. Sann meditasjon finner sted når vi bruker oppmerksomheten til å reflektere over det høyere selvet eller veien til det.
4.4.4.102Fra tid til annen bør vi stoppe opp for å se tilbake på, og analysere viktige hendelser, opplevelser, synspunkter og holdninger fra vår egen fortid. Det er ikke de positive, men de negative følelsene og handlingene, hvordan de oppsto og hva de førte til, vi bør legge vekt på, se for oss, og undersøke fra det høyere selvets perspektiv. Men hvis vi ikke gjør det med total ærlighet og upartiskhet, i en upersonlig og selvransakende ånd, vil det ikke gi de ønskede resultatene. Det er ikke nok å gruble over våre feil. Vi må også hente ut all lærdom de kan gi.
4.4.4.109He should develop the sense of self-criticism to a high and even painful degree. He cannot any longer afford to protect his ego, as he did in the past, or to seek excuses for its sorry frailties and foolishnesses.
4.4.4.121Vi må utvikle evnen til å tre tilbake fra det personlige selvet med jevne mellomrom og helt upartisk granske dets liv, ressurser, karakter og handlinger. Under denne øvelsen bør vi være som en nøytral tilskuer som forsøker å ta rede på sannheten om dette selvet. Derfor bør vi studere det i fred og ro og ikke ta parti med det ut fra følelser.
4.4.4.123Det kan være lett å forstå det praktiske budskapet i bestemte hendelser i vårt liv i verden, men det er ikke like lett å få tak i det høyere, åndelige budskapet. Det er fordi vi vanligvis betrakter hendelsene fra egoets perspektiv, særlig når vi er sterkt følelsesmessig berørt...
4.4.4.131,For å kunne iaktta deg selv på riktig måte, må du være upartisk, rolig, usentimental og ikke skåne deg selv, ikke bli selvgod eller la deg hisse opp. Men du må også være vidsynt og legge hele din sjel i oppgaven...
4.4.4.135,Å befri vårt indre selv fra tanker, følelser, ønsker, motiver og lidenskap; å bestemme hva som er verdt å beholde og hva som må kuttes ut, er vår første oppgave.
4.4.4.142... Bedring av karakteren og høyning av moralen danner grunnlaget for alt åndelig arbeid.
4.4.4.143,Vi bør se våre egenskaper som om de var utenfor oss, som om de tilhørte en annen og ikke noe inne i oss selv. Vi bør studere våre svakheter for å få en dyp forståelse av dem. Det er ingen grunn til å bli forferdet over dem når vi også kjenner våre sterke sider.
4.4.4.146Når vi går til ro om kvelden, bør vi gjøre det til en vane å tenke gjennom alt som skjedde i løpet av dagen, det vi gjorde og sa, samtidig som vi betrakter det ut fra et høyere perspektiv. Men når vi er ferdig med øvelsen, bør vi vende oss helt bort fra alle verdslige opplevelser, fra alt som er personlig, og la oss fylles av den hengivne tilbedelsens milde stillhet.
4.4.4.150Vi burde forsøke å tenke at vi er i fremtiden og se tilbake på denne nåværende perioden.
4.4.4.158Vi må ransake oss selv for de egentlige motivene bak vår oppførsel – for de er ikke alltid slik vi beskriver dem til andre, og heller ikke til oss selv.
4.4.4.166Filosofien oppmuntrer oss ikke til overdreven grubling over gamle synder, tapte muligheter eller feil vi har gjort. Det er bortkastet tid og tapper oss for krefter. Når vi er ferdige med å analysere, har tilegnet oss lærdommen og rettet opp det vi kan, må vi legge resten bak oss. Hvorfor plage oss med minner og tynges av dårlig samvittighet for noe som ikke kan endres, hvis det ikke fører til noe godt?
4.4.4.176Vi må stille oss ved siden av oss selv og betrakte de viktigste opplevelsene i våre liv i et filosofisk og upersonlig perspektiv. Noen av dem vil fylle oss med anger og skam, andre med stolthet og tilfredshet, men alle må betraktes med minst mulig egoisme og størst mulig upartiskhet. På denne måten kan opplevelser bli omdannet til visdom og svakheter fjernes fra personligheten.
4.4.4.189Å arbeide med oss selv handler ikke bare om å styrke etikk og moral: for selv om det også inngår, er det bare forberedelser. Det innebærer også noe som er mye viktigere, å vie oppmerksomhet til vår egen oppmerksomhet; å legge merke til hvor tankene går, og å trene seg i å hente dem tilbake for at de dermed, til slutt, skal falle til ro ved sin egen kilde – den uforstyrrede bevisstheten.
4.4.4.206Den som på denne måten utvikler seg gjennom meditasjonens skapende kraft, vil til slutt oppleve at instinktet spontant vil avvise impulsene fra det lavere selvet og umiddelbart akseptere intuisjonene fra det høyere selvet.
4.4.4.210Meditasjonen bør innledes med en kort, stille bønn til det høyere selvet, der vi ydmykt ber om veiledning og nåde...
4.4.4.219,Vi bør være forberedt på å vie år til intense bestrebelser i å granske og forbedre oss. Det er grunnlaget for det senere arbeidet. Når karakteren er blitt foredlet, vil det ikke være noe som står i veien for å motta veiledning og nåde.
4.4.4.219Kreativ meditasjonsøvelse: Vi kan tenke på sannsynlige møter dagen etter, hvis vi gjør øvelsen om kvelden, eller hvis vi gjør den om morgenen: tenke på hendelser som sannsynligvis vil finne sted samme dag og på steder vi kanskje kommer til å besøke. Samtidig kan vi se for oss hvordan vi bør oppføre oss, tenke og snakke i disse situasjonene. Og som alltid, for at øvelsen skal ha verdi, bør vi innta perspektivet til vårt bedre, edlere, klokere selv; det høyere selvet.
4.4.4.229Rett refleksjon over tidligere erfaringer sammen med viljen til å ta ansvar for seg selv, vil lede søkeren til en mer verdifull fremtid og jevne ut den videre veien.
4.4.4.241Verdien av å se tilbake på dagen som nettopp er over, er langt større enn vi kunne tro. Alt i oss vil ha nytte av det – vår karakter, skjebne, ja til og med våre opplevelser etter døden.
4.4.4.243
20 jan 2017
7 jan 2017
10 des 2011
3 jul 2011
24 jan 2017
19 sep 2011
14 nov 2021
1 sep 2011
15 nov 2021
6 apr 2021
7 mai 2013
26 mai 2014
21 mai 2014
27 feb 2022
8 mai 2012
2 jul 2017
16 nov 2012
12 jun 2021
30 jan 2017
16 jan 2017
29 jul 2014
22 aug 2019
18 jul 2021
4 aug 2019
6 nov 2012
4 okt 2021
2 okt 2014
24 mar 2014
21 apr 2014
22 sep 2024
3 okt 2012
8 nov 2019
24 jul 2014
19 des 2014
7 des 2021
1 mar 2019
27 apr 2021
14 jun 2021
24 aug 2024
1 okt 2023
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se