The Library
De to store daglige pausene i naturen tilbyr oss noen fantastiske minutter hvor vi, hennes barn, også burde stoppe opp. Soloppgangen gir oss mulighet og tid til indre forberedelser til aktivitet; solnedgangen gir oss mulighet til det motsatte. Vi utnytter ikke naturens gaver fullt ut, men lar oss styre av de rådende forhold som vår tid og sivilisasjon legger opp til.
3.3.7.1I ventetiden mens lyset motvillig gir seg over til mørke, er det mulig å se innover og komme nærmere det høyere selvet.
3.3.7.14Ved å sitte stille og urørlig, forankret i vårt indre, når solen går ned eller i påvente av soloppgang, lar vi meditasjonen falle inn i naturens hjelpende rytme.
3.3.7.17Det er en rik opplevelse å sitte og stirre ut mot horisonten i vest, før det er blitt kveld, mens solen forsvinner og hjertet i sin lengsel etter det høyere selvet, er åpent for skjønnhet og nåde.
3.3.7.23Når nattens komme bringer ro til naturen og stillhet til landskapet, opplever vi en stillhet utenfor oss selv som kan sammenlignes med stillheten som kontemplasjon frembringer i vårt indre.
3.3.7.48Asketismen har sin plass, akkurat som den lange veien som den er et element av, men når den drives til det ekstreme, skaper det fanatisme, likevekt går tapt og toleranse ødelegges.
3.3.7.59Mine lykkeligste stunder har jeg når solen er i ferd med å ta farvel. Disse vidunderlige minuttene har noe magisk over seg; de stiller mitt aktive sinn og min aktive kropp for en stund. De inviterer meg til å nyte det glødende fargespillet over himmelen og til slutt befaler de meg å gå inn i den dype indre stillheten, slik at når kvelden kommer med sitt mørke, er hele mitt indre lyst opp.
3.3.7.63Solen er Guds ansikt i den fysiske verden.
3.3.7.74... På samme måte som den synlige solen er avgjørende for menneskets kroppslige liv og eksistens er bevissthetens usynlige sol viktig for dets mentale, følelsesmessige og åndelige liv. Det er vårt høyere selv og Gud: hedre det.
3.3.7.78,Når solen står lavt og forsvinner, skumringen faller på og fargene langsomt blir borte, kan bevisstheten følge naturen inn i dens pause. Den som er følsom, estetisk og religiøst anlagt eller elsker naturen, kan ha glede av denne overgangen mellom dag og natt og føle større nærhet til sin egen sjel.
3.3.7.107
21 des 2014
4 okt 2011
21 jun 2019
21 jun 2013
22 jun 2024
29 okt 2020
4 jan 2013
16 mai 2013
21 des 2017
21 jun 2018
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se