The Library
Skjønnheten vi ser i en blomst peker mot et SINN som er i stand til å tenke fram en slik skjønnhet. Både naturen og kunsten peker mot Gud.
3.3.6.1…Solnedgangens fred, soloppgangens løfte om fornyet håp og gleden som naturens skjønnhet kan gi, er alltid verdifull og bør fylle oss med takknemlighet.
3.3.6.4,Det er lettest å utvikle god selvdisiplin hvis vi trekker oss tilbake til naturen i stillhet og ettertanke, til et bortgjemt sted hvor vi blir minst mulig distrahert og mest mulig oppløftet. Her er tempelet hvor lengselen etter høyere selvet best kan få utløp; her er klosteret hvor det det lavere selvet lettest lar seg oppdra.
3.3.6.10Å la blikket hvile på naturens egne kunstverk en stund – det være seg fjell, dal eller rullende bølger, mens følelsene stadig blir dypere og vi til slutt har glemt oss selv, er også en yogapraksis.
3.3.6.13På fredelige steder i naturen, i skog, fjell og eng, er det lettere for filosofen å utvikle sin treenighet av godhet, sannhet og skjønnhet enn det er i overfylte bysentra.
3.3.6.20Vi trenger rolige steder der jorden får være i sin naturlige tilstand, og hvor mennesker får anledning til å søke, og frihet til å gjenoppdage tankens frihet og gjenvinne bevisstheten om sitt indre jeg - så vanskelig å oppnå og så lett å miste i vår moderne verden.
3.3.6.21Det har en avslappende virkning å sitte i gresset på toppen av en klippe, og se ut over det åpne havet, mens sinnet gradvis tømmes for alle bekymringer. Etter som minuttene går, gjenvinner du likevekten og kjenner deg omsluttet av fred.
3.3.6.35I en vakker rose og i solnedgangens sødme kan den som har estetisk sans eller poetisk legning uventet få en påminnelse om det høyere selvets enda større skjønnhet.
3.3.6.38For den som er følsom, vil utsikten over et uberørt landskap med innsjøer eller skog, hav eller fjell, sammen med dens kontemplative stillhet, vekke en vemodig lengsel etter å vende tilbake til ens sanne åndelige hjem.
3.3.6.39Det er en kvalitet som kommer tilbake til oss mennesker når våren kommer tilbake på sin årlige runde. Det er håpet..
3.3.6.42Det er en vanlig erfaring at det er en atmosfære av ro i skyggefulle skogsområder. Vi trenger ikke undre oss over at det er det lettere å finne indre ro på steder hvor vi føler oss hjemme. Det er sant at mennesket har funnet veien til det høyere selvet nesten overalt, men det har vært mer hjelp å få og færre konflikter når de har vært alene i uberørt natur.
3.3.6.44Fra åssiden hvor jeg bor, helt i utkanten av Montreux, har jeg fra vinduet utsikt mot skrånende vingårder. En vidstrakt utsikt betyr mye for den som lever i en trang liten leilighet dag etter dag, år etter år, med femti familier i samme bygg. Jeg liker friheten som ensomheten gir, og den åpne, frie utsikten. Å la det grønne landskapet lede tankene mine til en behagelig harmoni med naturen, i det minste noen minutter, er et daglig behov, ingen luksus. Å sitte enda lenger og la bevisstheten lede meg så langt at jeg når en overjordisk ro, er mitt kveldsmåltid.
3.3.6.51Gartneren som vanner blomstene og buskene sine med kjærlig tålmodighet får kjærlighet tilbake fra dem. Den er ikke av det menneskelige slaget, men er helt samsvarende med den - på plantenes nivå.
3.3.6.54Blomstens skjønnhet er rett og slett en påminnelse for oss slik at vi tenker, snakker og oppfører oss vakkert.
3.3.6.55Når vi søker naturens skjønnhet, søker vi etter vår egen sjel. Når vi står foran skjønnheten og og beundrer den, erkjenner vi at vi ikke bare eier en kropp som er styrt av drifter, men at vi selv eies av en høyere makt.
3.3.6.72Du har sikkert opplevd stunder helt alene i naturen, uten en forstyrrende lyd, da alt er stille, behagelig, harmonisk. Hvis du vil gå inn i denne stillheten med naturen og går langt nok, vil du erfare at den er forbundet med det de fleste religioner kaller Gud.
3.3.6.77Når vi vemmes av menneskehetens smålighet, har vi mulighet til å oppsøke naturens storhet i takknemlighet.
3.3.6.85Naturens skjønnhet, fuglenes sang og alle fargene som kommer med våren, påminner oss om vidunderlige glimt av sjelen slik den gir seg til kjenne i vårt indre.
3.3.6.99Følsomme mennesker kan bli så dypt berørt av naturens skjønnhet at de stopper opp og blir stående helt stille i beundring og henførelse over en utsikt, til de er helt fortapt i synet. Egoet og dets anliggender trekker seg tilbake. Uforvarende har de kommer nær det høyere selvets vidunderlige ro.
3.3.6.102Goethe på reisefot skrev til vennene sine i Tyskland om en prinsesse han møtte i Napoli – hun var ung, livlig og overfladisk – og de rådet ham til å dra til hennes store landsted i Sorrento hvor «fjellluften og den vakre utsikten snart ville kurere meg for all filosofi!» Noen av oss ville imidlertid bare blitt enda mer oppildnet til filosofi av slike omgivelser.
3.3.6.103
10 apr 2013
21 jun 2016
30 apr 2016
2 mar 2024
13 okt 2022
25 jul 2015
6 sep 2012
3 nov 2013
31 mai 2024
1 apr 2011
21 jun 2011
2 sep 2023
16 jun 2011
14 sep 2011
26 mai 2017
1 des 2013
10 mai 2022
3 mai 2018
20 apr 2011
21 jun 2024
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se