The Library
Når kontakten med Gud blir det viktigste for oss, og Gud er den vi tenker mest på, får vi større behov for å være alene. Vårt behov for venner blir heller mindre.
3.3.5.6Når vi går inn i denne fasen, begynner vi å føle en uendelig tretthet og lede over livet. Vi mister interessen for mye av det vi tidligere var opptatt av...Når vi begynner å føle en slik ulyst mot hele tilværelsen, blir vi samtidig mer rede og villige til å gi opp vårt personlige ego til fordel for den universelle bevisstheten.
3.3.5.31,Privatliv er et stort privilegium – nesten en luksus i vår masete tid. Anledningen til å leve uforstyrret, å konsentrere seg helt og holdent om den høyeste tanken av alle uten forstyrrelser, å konsentrere seg om å finne det høyere selvet, det er en stor tilfredsstillelse!
3.3.5.51Det påtvungne avbruddet fra ytre aktivitet som et fengslingsopphold kan gi, kan være en hjelp til åndelig oppvåkning. Noen måneder før han døde, sa Oscar Wilde: «Jeg har levd alt som var å leve. Jeg fant både det søtbitre og det bittersøte. Jeg var lykkelig i fengselet fordi jeg der fant min sjel.»
3.3.5.60Behovet for å trekke seg tilbake fra ytre kontakt med andre mennesker til bestemte tider, vil bli merkbart og bør i så tilfelle også følges. Hvis man ignorerer det, går man glipp av en mulighet til å bevege seg videre til et høyere trinn.
3.3.5.89”Jeg tenker på mine siste åtte måneder i fengsel som den lykkeligste perioden i mitt liv. Det var da jeg ble innviet i den nye verdenen...som satte sjelen min i stand til...å få kontakt med herskeren over alt liv. Det ville aldri ha skjedd dersom jeg ikke hadde opplevd denne ensomheten som ga meg mulighet til å oppdage mitt virkelige selv... - Anwar el Sadat, tidligere president i Egypt”
3.3.5.117,
19 mar 2018
11 des 2017
12 nov 2013
17 des 2023
10 aug 2021
27 mai 2015
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se