The Library
Fordi det ikke finnes noe i vår menneskelige erfaring som ligner den høyeste guddommen, og fordi det ikke finnes noe i hele universet vi kan skjelne den fra, har vårt menneskelige intellekt ingen mulighet til å forstå den.
16.28.2.42Det er dette temaet det er aller viktigst å skrive om; og samtidig som det i svært liten grad blir forstått. Alle som har tilegnet seg en viss forståelse – det ville være for mye å forlange mer – har et visst ansvar for å formidle det videre.
16.28.2.60...Den mystiske Allmakten har sørget for et vitne til sin guddommelige eksistens, en stedfortreder for å bevitne dens hemmelige lederskap. Og dette vitnet og stedfortreder er det mulig å finne, for det bor, som noe uforgjengelig, i våre egne hjerter. Det er det som er vårt sanne selv, vår udødelige sjel, vårt høyere selv…
16.28.2.79,… Det passer godt å sammenligne det høyere selvet med ethvert katalytisk kjemisk stoff som, selv i uendret tilstand, aktiverer andre stoffer gjennom sitt nærvær …
16.28.2.81,Vår manglende evne til å få kunnskap om den sublime guddommen dømmer oss ikke til evig uvitenhet. For Gud, som er til stede i alle ting, er også til stede i oss. Flammen er fortsatt i gnisten. Her ligger vårt håp og mulighet. På samme måte som vi kjenner vår personlige identitet, kjenner Gud seg selv i oss, som det høyere selvet. Denne guddommelige vissheten pågår uavbrutt, om vi er våkne eller sover, om vi er ateister eller helgener…
16.28.2.89,Den guddommelige essensen kan ikke oppfattes og forstås av det begrensede intellektet, men kan til en viss grad oppfanges som en dyp intuisjonen. En slik intuisjon kan oppstå hos en som er forberedt fordi han har mottatt undervisning eller har innhentet kunnskap og siden gått igjennom en renselsesprosess. Han må kunne stille alle tanker, også tanker om den guddommelige essensen, eller kunne la dem falle til ro av seg selv. Siden må han vente, tålmodig, ærbødig, kjærlig - tre svært viktige forhold– på at det høyere selvet skal gi seg til kjenne.
16.28.2.90Filosofisk meditasjon vil vise deg at din egen eksistens er forankret i en høyere makt, mens studier av filosofi vil forklare noen av de lovene som styrer våre erfaringer fra fødsel til død. Men på bunnen av vår eksistens og våre erfaringer ligger et uutsigelig uforståelig Mysterium.
16.28.2.96Verken sansene eller intellektet kan fortelle oss noe om den uendelige bevissthetens egentlige natur. Men vi er likevel ikke helt utestengt fra all innsikt om den. Fra dens manifestasjon, kosmos, kan vi få et hint om den. Fra sjelen, som utgår fra den, kan vi få mer enn en fornemmelse av dens velgjørende virkning. Jeg sier ”mer enn” fordi vi kan oppleve vår egen væren som en indre utstråling, mens manifestasjonen er atskilt, utenfor oss.
16.28.2.97... Bevissthetens mysterium er et tema som ingen søker noensinne kan reflektere nok over: for det første, fordi den er så viktig, og for det andre, fordi den har evne til å utfolde vår latente åndelighet...
16.28.2.100,...Dette er prinsippet som alltid er og forblir det samme som det har vært. Det er i universet og samtidig er universet i det. Det utvikler seg aldri, for det er utenfor tiden. Det har ingen form, for det er utenfor rommet. Det er utenfor menneskets bevissthet, for det er bortenfor så vel tanker som sanseerfaringer, likevel springer all bevissthet mysteriøst ut fra det...
16.28.2.100,Det er bare denne ene bevisstheten. Alt annet er noe som tilsynelatende foregår på dens overflate. Å glemme egoet og tenke på denne evige og grenseløse virkeligheten er den høyeste formen for meditasjon.
16.28.2.102Det første du må huske er at Det har egoets ytre form; og huske at du er Det; så må du slutte å tenke på Det slik at tankene ikke holder deg borte fra å være Det!
16.28.2.103I en tilværelse hvor ytre omstendigheter, helsemessige forhold og relasjoner er i stadig forandring, er det utrolig verdifullt å vite at det finnes en usett og uforanderlig virkelighet. Enda mer verdifullt er det når vi blir bevisst dens stadige nærvær i vårt indre.
16.28.2.105I det øyeblikket vi får en gryende forståelse av at bevisstheten ikke har noen begynnelse og er udødelig, opplever vi vår oppvåkning nummer to. Den første er vår erkjennelse av at egoet er illusorisk og forgjengelig.
16.28.2.106Vi har kommet langt intellektuelt når vi forstår uttalelsen om at bevisstheten er søkeren, men at den høyere bevisstheten er det som søkes.
16.28.2.108Den som retter oppmerksomheten mot det grenseløse i stedet for mot de små detaljene, den som ikke forholder seg til fragmenter, men til helheten som inneholder alt, får en del av dens makt.
16.28.2.109Det vi trenger å bli klar over, er at selv om vår forståelse av Virkeligheten bruker tid på å modnes, er Den likevel med oss hvert sekund med hele sin stråleglans. Moderne vitenskap har fylt hodene våre med den falske forestillingen at virkeligheten er i en tilstand av evolusjon, mens det egentlig er vårt mentale konsept av virkeligheten som er i en tilstand av evolusjon.
16.28.2.110Tenkning kan vanligvis bare produsere mer tanker. Også tanker om sannheten, om virkeligheten, har i seg denne begrensningen, selv om de er aldri så riktige. Men hvis vi har fått riktig veiledning i hvordan vi skal tenke, vil tanken kjenne sin plass og forstå situasjonen, og følgen blir at i riktig øyeblikk vil den gi opp videre bestrebelser og søke å smelte inn i meditasjon. Når sammensmeltingen har skjedd, vil en hellig stillhet gjennomsyre bevisstheten som går videre. Sannheten vil da bli synlig av seg selv.
16.28.2.111“Tomhet” betyr at all mental aktivitet eller virksomhet har opphørt, at alle bevissthetens bilder og ideer er visket ut, at all fysisk sansing og alle intellektuelle forestillinger og begreper er borte.
16.28.2.115Mester Huang Po: «Denne bevisstheten er her, nå. Men så snart en tanke dukker opp, går vi glipp av den. Den er som rommet, ...utenkbar.»
16.28.2.116Mentalisme går ut på å undersøke sinnet og dets produkt, tankene. Å skille de to, å vikle dem fra hverandre, er å bli oppmerksom på nærværet. Dette er ikke noe vi kan oppnå gjennom intellektuell aktivitet, men gjennom det stikk motsatte – at vi avstår fra slik aktivitet. Og den kommer ikke til oss som en ny tanke, men som en svært levende, mektig overbevisende innsikt.
16.28.2.119Bevissthet i sin mest grenseløse form er virkelighet. Vi kan bare oppleve virkeligheten gjennom en intuitiv opplevelse av å være den, på samme måte som vi vet navnet vårt – ikke som følge av en intellektuell prosess, men umiddelbart.
16.28.2.121De som ser på Gud som en helbreder eller som en mor eller far eller lærer, søker fortsatt Gud innenfor egoet. De tenker bare på Gud i forhold til seg selv fordi det er seg selv de er mest interessert i. Men de som søker Gud i tomheten, og ikke i en relasjon eller som en de har bestemte ideer eller forestillinger om, finner virkelig Gud. Derfor finner de virkelig «den fred som overgår all forstand».
16.28.2.125Bevisstheten er det beste vitnet til sin egen eksistens.
16.28.2.133Når tanken på det lille selvet ebber ut...og vi bare er i kontakt med det som hviler bak og bortenfor det i dyp stillhet, opplever vi ”å berøres av det som ikke kan berøres,” slik gamle vismenn uttrykte det.
16.28.2.137,Hvis du mener at du har hatt den høyeste opplevelsen, er det mer sannsynlig at du har hatt en emosjonell, mental, eller mystisk opplevelse. Det som er autentisk kommer ikke inn i bevisstheten. Du vet ikke at det har skjedd. Du oppdager at det allerede er her bare ved å se tilbake på hva du var i motsetning til hva du er nå, eller når andre merker det på deg og gir det oppmerksomhet, eller når en situasjon oppstår som løfter fram din egentlige status. Det er en varig realitet, ikke et kort mystisk ”glimt.”
16.28.2.139...Det var dette jeg opplevde: Egoet forsvant, hverdagens ”jeg” som verden kjente og som kjente verden, var ikke lenger der. Men en ny og mer guddommelig individualitet dukket i stedet opp, en bevissthet som kunne si ”JEG ER”, og som jeg forsto hadde vært mitt virkelige selv hele tiden. Det var ikke tapt eller gått i oppløsning: Det var helt og levende bevisst seg selv som et punkt i den universelle bevisstheten og derved ikke smeltet sammen med eller atskilt fra den. Bare det lavere selvet, det falske selvet, var borte, men det var et tap jeg var grenseløst takknemlig for.
16.28.2.142,Når vi snakker om ”en opplevelse” er det underforstått at det er en som opplever og et objekt som oppleves. Med andre ord befinner vi oss i dualitetens verden. Det kan være en opplevelse som er opphøyd, inspirerende og uvanlig, men det er en hendelse med en begynnelse og en slutt. Den er i tiden, uansett hvordan tidsopplevelsen forandres. Det er altså ikke den ytterste virkeligheten.
16.28.2.143,På det høyeste nivået av indre opplevelse, i den dypeste fasen av kontemplasjon forsvinner oppleveren selv, den mediterende forsvinner, den erkjennende har ikke lenger noe objekt – ikke engang det høyere selvet – å erkjenne, for da faller dualiteten sammen. Fordi dette nivået er bortenfor den høyeste ”lys”opplevelsen hvor det høyere selvet åpenbarer seg visuelt og fremstår som en masse av overjordisk stråleglans, eller som strålende lys i forskjellige former og kan sees både med åpne og lukkede øyne, blir det kalt for guddommelig mørke.
16.28.2.147I denne forbløffende åpenbaringen oppdager vi at vi selv er søkeren, læreren og det ettertraktede målet.
16.28.2.153
21 mar 2014
4 feb 2016
28 feb 2013
22 jan 2024
28 des 2012
16 mar 2016
16 jul 2011
6 jun 2013
18 apr 2011
10 okt 2011
15 apr 2013
26 okt 2012
6 jun 2016
16 nov 2011
6 apr 2024
29 okt 2017
1 aug 2011
31 aug 2011
6 jul 2016
17 nov 2022
4 aug 2011
9 okt 2017
21 jul 2022
5 mar 2022
17 apr 2014
28 jul 2011
14 mar 2011
9 mai 2016
28 jan 2011
13 jul 2022
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se