The Library
Når vi har erkjent hva menneskets sanne verdi er og hva dets virkelige frigjøring går ut på, har vi lært det mest praktiske av alt. For dette, mer enn noe annet, vil vise oss hvordan vi kan leve fredelig, fremgangsrikt, ha god helse og være til nytte på jorden.
16.26.4.3Mot denne himmelvide kosmiske bakgrunnen, blir menneskelig stolthet tåpelig og arroganse komisk.
16.26.4.12Selv om det ikke er mulig å fremsette ugjendrivelige vitenskapelige bevis for læren om åndelig evolusjon, kan den vise seg å være en like fornuftig lære som andre og konkurrerende oppfatninger. Og for de som har hatt mystisk erfaring av det guddommelige nærværet bak sinnet, av guddommelig visdom bak kosmos, er dette den eneste akseptable oppfatningen
16.26.4.13Ingen levende skapning i dyreriket kjenner mer enn sine umiddelbare omgivelser eller bryr seg om mer enn å skaffe mat for å opprettholde livet. Den lever i et enormt og variert univers, men dette er et faktum som ligger bortenfor dens natur og utenfor dens interesse. Først når et individ i løpet av sin evolusjon når menneskets utviklingstrinn opphører denne bevisstløsheten. Nå får livet en større mening og livskraften blir oppmerksom på seg selv, som et selvbevisst eget individ. Først nå blir et høyere mål synlig og mulig.
16.26.4.26Ingen dyr er i stand til å se seg selv utenfra og se seg selv objektivt. Noen mennesker har denne evnen og flere får den etter hvert som de utvikler sitt potensial.
16.26.4.31Ja, la oss erkjenne at mennesket beveger seg og virker med en animalsk kropp, men la oss ikke glemme at det tenker med en menneskelig hjerne og føler med et hjerte som er åpent for å vise kjærlighet og godhet. Og i dets indre er det noe som lengter etter åndelighet.
16.26.4.36Mineralet, planten og dyret har den grenseløse Livskraften i seg, de også, men de vet det ikke. Bare mennesket kan erkjenne sin egen guddommelighet...
16.26.4.38,...Det største skillet mellom oss og dyrene er muligheten vi mennesker har til å få innsikt om sannheten og oppleve vår guddommelige kilde.
16.26.4.40,Alle dyr må inkarnere igjen. Men vi mennesker kan sette ut på en åndelig søken og med tiden avslutte denne prosessen.
16.26.4.41...Alle ting løser seg opp til slutt, men bare mennesket oppgår bevisst i en høyere bevissthet.
16.26.4.42,Vi er ikke bare høytstående dyr og ellers ingen ting. Nei, vi er i besittelse av noe de andre dyrene ikke har – en bevissthet om oss selv som kan utvikles og modnes til en tenkende kraft og til en helt annen og høyere form for nærvær – det høyere selvets.
16.26.4.43Det er bare i vårt liv som menneske vi har mulighet til å forenes med det høyere selvet. Denne muligheten bør ikke fratas noen som straff for en forbrytelse, uansett hvor grusom den er, og uansett hvor langt fra målet vedkommende måtte være.
16.26.4.44... mennesket kan bruke sine menneskelige evner til å overskride sitt nåværende nivå...
16.26.4.46,Når mennesket går oppreist, og de fleste dyr ikke gjør det, er det fordi den oppreiste holdningen er symbolsk for vår gradvise utvikling mot kontroll over vår instinktmessige kropp og natur.
16.26.4.48...I en del av vår natur er vi dyr, i en annen del er vi mennesker og det hender vi er engler i en tredje del. Til sammen utgjør de den skapningen vi er. Gjennom våre fysiske sanser lærer vi hva kroppen er. Gjennom våre tanker lærer vi en del om hva bevisstheten er. Vi lærer enda mer om bevissthetens dypere nivåer gjennom våre ikke-tanker – det vil si intuisjonen.
16.26.4.54,Slik er vår tredobbelte natur: et lavere selv med dyriske instinkter, et mellomselv med menneskelige tanker og et høyere selv med guddommelig natur.
16.26.4.55Vi kan virkelig undre oss over hvordan dyrisk begjær, menneskelig svakhet og engleaktig renhet kan finnes i ett og samme menneske. Dette er virkelig menneskets mysterium.
16.26.4.56…Universet kan utslettes eller gå fullstendig i oppløsning, men dets kreative potensial vil fortsette å leve i verdensbevisstheten. På samme måte kan et menneskes kropp dø og gå i oppløsning, men dets kreative potensial vil fortsette å eksistere i verdensbevisstheten som dets sjel. Den vil ikke dø. Den er vårt virkelige Selv, vårt fullkomne Selv. Den er vårt guddommelige potensial som hele tiden søker å komme til uttrykk. Den er det umanifesterte bildet av Gud vi mennesker er skapt i, og som vi må la komme til uttrykk i vårt dagligliv og i vår bevissthet.
16.26.4.63,Vi mennesker er det vi er. Ingenting kan endre det. Fra den udødelige, kjærlige, evige bevisstheten kom vi, til den skal vi vende tilbake. I mellomtiden er det denne bevisstheten som er vår innerste kjerne...
16.26.4.68,Mennesket, som i følge Bibelen er skapt i Guds bilde, er ikke det jordiske mennesket, det som er synlig for alle og snakker med en stemme som høres av fysiske ører. Det er å finne i bevissthetens dype senter hvor det bare er tomhet, det taler i stillhet til det våkne sinnet, og ikke til andre mennesker.
16.26.4.73Det mennesket som er skapt i Guds bilde er ikke det fysiske mennesket, ikke det som er fylt av ønsker og begjær eller det som produserer tanker. Det er det som skjuler seg bak alt dette og som er taust og stillferdig – og som vi ikke legger merke til
16.26.4.74Hvis vi ikke kan si “hvorfor” universet eksisterer, kan vi ikke svare på ”hvorfor” mennesket eksisterer. Universet gir oss den opplevelsesverden vi trenger for å oppdage den guddommelige sjelen. Derfor er åndelig søken, som kulminerer med denne oppdagelsen, så grunnleggende. Det er det største og viktigste vi mennesker kan beskjeftige oss med.
16.26.4.82… det er noe vi kan og må ha kjennskap til for å kunne fullbyrde oss selv, men det er ikke en bunke med nedtegnede fakta; det er rett og slett vårt forhold til kosmos’ kilde.
16.26.4.83,Vår menneskelige erfaring er svært begrenset og vår mentale utrustning uendelig liten. Våre forsøk på å forstå universet ville fortone seg som respektløse hvis det ikke var for de store profetene og seerne som har forsikret oss om at der intellektet og følelsene kommer til kort, vil intuisjonen være til hjelp.
16.26.4.84Hvis menneskelivet har et høyere formål, er det at vårt menneskelige ego skal finne tilbake til harmonien med det høyere selvet, en harmoni som er blitt forstyrret, men aldri brutt.
16.26.4.86Vi må alle gi livet det det krever av mennesket – at vi skal streve etter å overskride vår nåværende tilstand...
16.26.4.87,… det høyeste arbeidet man kan anvende sin intellektuelle kraft til, er å søke årsaken til menneskelig eksistens...
16.26.4.88,Målet med livet er å skape en bevisst forening med det høyere livet.
16.26.4.90Det er to ting som er nødvendige for oss: Vi må huske at vi har en guddommelig natur og frigjøre oss fra vår jordiske natur.
16.26.4.91På spørsmål om det er noen mening med livet, må svaret være ”Ja! Å utvikle seg og kjenne seg selv - å finne lykken som kommer som en frukt av dette arbeidet. ”
16.26.4.92Attaining to our manhood is good chiefly as it provides us with the chance, during subsequent years, of attaining to our higher selfhood.
16.26.4.93Det høyere målet med vår eksistens er at vi utvikler oss til vi kan leve i det guddommelige selvets bevissthet.
16.26.4.94Universet preges av en velordnet struktur og livet til dets skapninger preges av et velordnet mønster. Hvis alt annet styres av lover, hvorfor skulle det ikke også omfatte menneskets åndelige utvikling?
16.26.4.98Du er en del av verdensbevissthetens verdensidé. Derfor er du også en del av dens bestemmelse. Forsøk å ta rede på hva den er, og på hvordan du kan virkeliggjøre den, heller enn å fortape deg i elendighet, frustrasjon eller frykt. Se på din egen situasjon – personlig, privat, yrkesmessig, mentalt, følelsesmessig, åndelig – som noe som har betydning for denne bestemmelsen, som å gi deg en spesiell lærdom eller fortelle deg hva du bør eller hva du ikke bør gjøre.
16.26.4.101Det er tøv å si at noen står alene med sine problemer. Vi er i den store verdensideen, (den åndelige intelligensen- og livskilden bak verden, overs. anm.) vi er deler av den, vi tilhører den og holdes oppe av den.
16.26.4.102Hver og en av oss forsøker ubevisst å oppfylle et høyere mål som det høyere selvet har satt for oss...
16.26.4.105,Hvor lang er ikke rekken av opplevelser som vi uvitende har beveget oss gjennom fram til nåværende trinn i evolusjonen! Og hvor høyt er ikke nivået som fortsatt venter på oss...
16.26.4.109,Hvordan verden og vi kommer til å ende er bestemt fra begynnelsen. Det gir ingen mulighet for personlige valg. Men vi har en viss fri vilje – med hensyn til hvor raskt vi når det guddommelige målet. Tidsfaktoren er ikke bestemt, men målet er det.
16.26.4.115Når du får oppleve et glimt av verdensidéen, føler du at du endelig forstår hvorfor du er kommet hit, hva du skal gjøre her og hvor din plass er. Det er som en enorm utvidelse av bevisstheten, det er å slippe ut av egoets begrensninger, og å finne svaret på en lenge skjult hemmelighet.
16.26.4.121…Slik bør vi anvende livet på jorden: vårt personlige liv, våre familierelasjoner, yrkeslivet – vi må la alt tjene den høyere mening. Når vi har tatt denne beslutningen, er spørsmålet om fremgang eller nederlag ikke lenger så maktpåliggende, siden hver påfølgende inkarnasjon vil peke i denne retningen. Filosofien har lært oss at tiden ikke er virkelig og vist oss at vi er uoppløselig sammenføyd med det høyere selvet…
16.26.4.123,Han har fått en indre forståelse av verdensidéens mening: at han skal anvende sitt menneskelige jeg for å heve seg fra et primitivt nivå. Og at han skal tjene sitt englelike, sitt beste jeg for å heve seg over det hverdagslige, menneskelige. På denne måten samarbeider han med verdensidéen...
16.26.4.123,Bare i den grad vi lar vår egen lille bestemmelse smelte sammen med den universelle bestemmelsen, kan vi finne harmoni og lykke. Den vil styrke og støtte oss i motgang og nederlag, og hjelpe oss til å komme seirende ut av tragedier og fiendtlighet.
16.26.4.140Jo mer vi lærer om verdensidéen, desto mer forundres vi over den. Å gå videre og samarbeide med den, er å få indre fred.
16.26.4.142Jo mer man lærer om verdensideen, jo mer undrer man seg over den. Å gå videre og samarbeide med den, er å finne fred.
16.26.4.142Bare i den utstrekning vi trekker oss tilbake fra egoet kan vi samarbeide med verdensbevisstheten. Bare da blir vi i stand til å forstå den vidunderlige åpenbaringen av verdens mening og lover fullt ut, slik at vi kan samarbeide intelligent og hengivent.
16.26.4.146Vi må huske at disse høyere lovene gjelder i hele kosmos, ikke bare i vår del av det …
16.26.4.164,Å lære hva disse kosmiske lovene er, og prøve å lydig følge dem, er den eneste måten menneskeheten kan gjøre det som er best for den selv. Den vil måtte komme til en slik lydighet gjennom dyrekjøpte erfaringer og kan ikke unnslippe den.
16.26.4.167… Dette er det sanneste av alle budskap: ”Let etter det guddommelige i deg selv, oppsøk det hver eneste dag, lær deg hvordan du kan bli værende i det og bli det til slutt.”
16.26.4.170,… Vi er fortsatt mennesker, vi er ikke guder. Likevel har vi noe gudelikt i vårt indre, og det må vi finne og holde oss til for å oppnå sann frelse, det eneste som kan befri oss. Hvis vi gjør det, vil vi oppfylle vår hensikt på jorden og først da finner vi virkelig indre fred og får slutt på alle disse følelsene av rastløshet, opprørthet, usikkerhet…
16.26.4.170,De kreftene som gjør mennesker aktive og får ting til å skje, lar seg ikke alltid finne i rasjonelle analyser. Det er en annen faktor her som unnslipper slike analyser. Den kan kalles verdensbevissthetens evolusjonære plan.
16.26.4.171Alle ting og vesener kommer fra den uendelige kraften, alt liv får sin bevissthet fra den. Men vi kan ikke stoppe ved denne erkjennelsen. For alt levende henter også sin intelligens den samme kraften. Er det ikke en storslått tanke, full av løfter og håp, at den gradvise utviklingen av denne intelligensen fra ørsmå celler til himmelske vesener går oppad og gjennom mennesket, som derved til slutt blir i stand til i å forenes med sin egen guddommelighet?
16.26.4.172...At alle vesener utvikler seg fra primitive amøber til en fullkommen åndelig bevissthet er garantert...
16.26.4.174,Vi kan kalle det evolusjon hvis vi vil, men i virkeligheten er det litt annerledes. Universet veiledes til å følge verdensidéen – det er essensen av det som skjer.
16.26.4.175Vi kan kalle det evolusjon hvis vi ønsker det, men i virkeligheten er det ikke helt det samme. Universet blir veiledet til å følge verdensideen - det er essensen av det som skjer.
16.26.4.175Fordi bevisstheten er den grunnleggende virkeligheten, er alle imponerende fremskritt egentlig en utvikling fra lavere til høyere former for intelligens og bevissthet.
16.26.4.177Vi må starte med å ta til oss at det er en spesiell hensikt med at denne planeten eksisterer, og at evolusjonen av alle skapninger som bebor den er en del av denne hensikten.
16.26.4.180Jorden vår, med de varierte opplevelsene den gir oss av godt og ondt, glede og lidelse, fred og fare, er en innvielsesskole hvor vi lavtstående mennesker får utvikle bevisstheten inntil vi gjør vår første oppdagelse av vårt høyere selv.
16.26.4.181Verden er til for å utvikle alt levende som hele tiden strever seg fram - fra deres tidligste begynnelse som protoplasmatiske celler til deres senere utvikling som mennesker.
16.26.4.182Forskjellene i bevissthet mellom en amøbe, et dyr og et menneske gir oss et pek om vår utvikling.
16.26.4.185Alt som har følelse eller bevissthet, selv om det er i en enkel form, er i stand til å utvikle seg til høyere og høyere former for liv. Men først når det har utviklet seg til et atskilt individ og har fått menneskelig form kan det virkeliggjøre sitt potensial.
16.26.4.188Menneskets natur og funksjoner gjenspeiles i miniatyr i cellene som utgjør dets kropp, mens det selv gjenspeiler funksjoner i den universelle bevisstheten der det kan sidestilles med en celle.
16.26.4.191Det finnes ikke en celle i hele den menneskelige organisme som ikke i miniatyr reflekterer mønsteret, proporsjonene og funksjonene til det enorme kosmos.
16.26.4.192Menneskene er på forskjellige utviklingsnivå: noen har kommet kort, noen har kommet langt, mens andre fyller ut mellomrommene. Mennesker er ikke like, verken i personlighet eller oppførsel, intelligens eller intuitive evner...
16.26.4.201,Det er verdt å merke seg at dyr har en tendens til å leve i flokk. Etter hvert som mennesket modnes, utvikler det en stadig sterkere individualitet.
16.26.4.205Langsomt, gjennom tidsaldre, iblant behagelig og iblant smertefullt - utvikler mennesket sin bevissthet og sine evner.
16.26.4.206Vi har til syvende og sist ikke noe valg, selv om vi har det akkurat nå. Hele menneskeheten blir nødt til å ta kursen som er staket ut for oss. Vi må utvikle et finere følelsesliv, utvikle både konkret og abstrakt tenkning og finne en balanse mellom de forskjellige delene. Dersom vi ikke går inn for å gjøre det nå, er det bare et spørsmål om tid før vi blir tvunget til det senere.
16.26.4.214Menneskeheten vil bli befridd. Dette er ikke from ønsketenkning, men vår ubestridelige skjebne. Den guddommelige verdenstanken kunne ikke fullbyrdes hvis det var umulig. Det er helt sant at vi vil bli befridd når tiden er inne.
16.26.4.215Det er lettere å forvandle et villniss til en hage som bugner av blomster og vekster enn å forvandle menneskeheten til et åndelig folk. Men tid og gjenfødelser, evolusjon og erfaring vil sammen få det til. Bevegelsen opp til høyere nivåer vil bli langsom og smertefull og modningen av vår menneskelige karakter treg og nølende, men det vil helt sikkert skje, for dette er skrevet i menneskehetens skjebne.
16.26.4.216Verdensideen er virksom på alle nivåer. Det er den som får naturfolk til å begynne å overliste sine medskapninger, dyrene, ved å begynne å bruke sin tankekraft på å bruke piler, slynger og primitive feller. På et høyere nivå benytter menneskene seg av samme kraft for å konkurrere med sine medmennesker og heve seg selv økonomisk og sosialt – og senere for å få kontroll over seg selv og derved minske lidelse og selvforskyldt elendighet og unngå å skade andre. Til sist, på et enda høyere nivå – for å oppdage og nære sin åndelige natur.
16.26.4.218Etter hvert som menneskehetens mål og den kosmiske tanken griper inn i hverandre – vil hver av oss langsomt utvikle vår intelligens. Den er en sammensmeltning av intellekt og intuisjon og vil kulminere med opplysning, som er den høyeste og mest grunnleggende innsikt som finnes.
16.26.4.220Bevegelsen opp fra egoets ”meg” til vår sanne ”Jeg”-bevissthet er like sikker som at planetene beveger seg.
16.26.4.221Menneskeheten vil innen en viss tid – men ikke i vår tid – ydmykt underkaste seg ledere som selv blir veiledet av opplyste mestere, slik det en gang var i forhistorisk tid. Høyere styreformer inspirert av livets virkelige sannheter vil bli innført. Filosofer vil da ikke bare være vitner til sin tid, men også de som hjelper den fram. Først da vil menneskeheten endelig forhindre ytre krig, selv om dens egen moral fortsatt vil trenge en hel del utvikling og modning. En konsekvens av denne utviklingen vil være at naturen selv bli vennligere og at andre former for menneskelig lidelse vil bli merkbart mindre.
16.26.4.231Selv om vi når en høyere type sivilisasjon en dag, vil menneskelige forskjeller fortsette å komme til uttrykk.
16.26.4.232Edlere og klokere mennesker med en høyere utviklet bevissthet vil begynne å dukke opp fra mengden. Kanskje er de få i dag, men snart vil de være mange flere.
16.26.4.233Beboerne på alle planeter tilhører ulike stadier av evolusjonen: noen høyere og noen lavere. Dette gjelder ikke bare menneskene som bor der, men også dyrene, og selv plantene. De føres i store bølger fra en planet til en annen i visse stadier av evolusjonen, og kommer dit hvor forholdene er best egnet, enten fordi de der kan uttrykke seg på sitt nåværende stadium eller for å få nødvendig stimulans til sitt neste steg i utviklingen. Følgelig vil de som ikke holder tritt med utviklingen, komme til en planet hvor forholdene er av lavere natur, for der føler de seg mer hjemme. Pionerene, på den andre siden, som har beveget seg forbi massene og ikke finner noen forhold som er egnet for deres videre utvikling, vil komme til en planet på et høyere utviklingsnivå.
16.26.4.236…Mennesket bærer guddommen i sitt eget bryst.
16.26.4.237,... oppfatningen om at livet først oppnår individuell selvbevissthet hos mennesket er grunngitt i filosofi og gjennom erfaring. Hva er det da mennesket alene er seg bevisst? Det er å være seg selv, sitt ego. I alle tidligere stadier av evolusjonen er bevisstheten fullstendig tilslørt i sine former og blir aldri bevisst seg selv...
16.26.4.237,Vi mennesker har laget så mye oppstyr rundt oss selv, om vår egen betydning i kosmos. Hvorfor skulle det ikke være andre former for liv som er overlegne oss, bevisste intelligente vesener som står høyere mentalt, karaktermessig og som har større åndelig kunnskap, og som er bedre utrustet hva angår krefter og teknikker?
16.26.4.238Det finnes former for liv på nivåer og i tid og rom som er forskjellige fra våre. Nivået vi kjenner og menneskene vi ser, manifesterer verdensideen bare delvis.
16.26.4.240Det finnes vesener som ikke er underlagt de samme lovene som styrer menneskehetens fysiske liv. De er vanligvis ikke synlige for oss mennesker. De er guder.
16.26.4.242Mennesket har beveget seg gjennom glede og smerte, opplevd fødsel og død, eksperimentert med godt og ondt med det formål å bli et fullt ut bevisst vesen. Hvordan kunne da utslettelse – i vedantisk betydning eller på annen måte – være dets endelige skjebne?
16.26.4.245Vi kommer ikke fra glemselen. Hele vår fortid er til stede i vår personlighet, i våre evner og tendenser; derfor går vi heller ikke i glemmeboken. Det finnes ingen død - bare en forvandling av tilstand..
16.26.4.247Vårt mål er også vårt opphav. Men å si at vi ble født uforgjengelige bringer opp spørsmålet: ”Hvordan kan tiden, som er utenfor evigheten, føre oss til evigheten?” Svaret er at den ikke fører oss dit, den bare lærer oss å søke etter, og forbereder oss på å passere, åpningen som vi kan unnslippe gjennom. Må det sies at åpningen er der hvor egoet overgir seg helt til det høyere selvet?
16.26.4.249Målet vi mennesker sakte men sikkert beveger oss mot, består av tre deler: fullt utviklede omgivelser, en fullt utviklet forstand og en fullstendig forening med sjelen. Den siste er den beste, de to andre er bare til hjelp. Først kommer forståelsen og deretter kommer opplysningen. Ja, vi er på vei til den store oppvåkningen i fullt bevisst tilstand.
16.26.4.250Den menneskelige evolusjonsprosessen har et todelt formål. Det første er å utvikle fysiske, følelsesmessige og intellektuelle egenskaper. Det andre er å lede den enkelte fram til å søke innover og bli fullt bevisst sin guddommelige opprinnelse.
16.26.4.253Livets reise er både et eventyr og en pilegrimsreise. Vi går fra kropp til kropp for å samle erfaring. Frukten av våre erfaringer er opplysning: at vi erkjenner eksistensen av det høyere selvet og lærer å fornemme dets nærvær, at vi erkjenner eksistensen av at den usynlige makten bak universet og lærer å forholde oss til den.
16.26.4.254Vi er her i denne verden for et høyere formål enn det åpenbart fysiske, som er selv- opprettholdelse, men selv det bidrar i denne retningen. Vi er her for å vokse inn i det høyere selvets bevissthet. Enhver fysisk erfaring er bare et middel i denne åndelige utviklingen.
16.26.4.255... Fra å ha vært totalt ubevisst, fødes egoet langsomt inn i en begrenset bevissthet. Etter hvert gjenoppdager det og forenes med sin opprinnelse, som er uten begynnelse og uten slutt. Denne kilden som det har oppstått fra, forblir uberørt, upåvirket. Den er en allvitende og uforstyrrelig iakttaker til hele denne evolusjonsprosessen, hvis formål er egoets egen utvikling. Når egoet så legger ut på sin åndelige søken, avslører det høyere selvet til å begynne med sitt nærvær i sporadiske glimt, men senere kulminerer denne ’gjemmeleken’ i en kjærlig forening.
16.26.4.256,... Sannheten om reinkarnasjon er ikke at den guddommelige sjelen kroppsliggjøres i fangenskap og uvitenhet igjen og igjen, men at noe som strømmer ut fra sjelen, nærmere bestemt en bestanddel av liv, etter hvert utvikler seg til et personlig ego...
16.26.4.257,...Det er ikke det høyere selvet som lider og strever i løpet av den lange modningsprosessen, men dets barn, egoet. Det er ikke det høyere selvet som sakte utvider intelligens og bevissthet, men egoet. Det er ikke det høyere selvet som lar seg forføre av uvitenhet og lidenskap, av egoisme og overfladiskhet, men egoet...
16.26.4.257,... Det høyere selvet blir aldri mindre eller større, mister aldri sin sublime bevissthet. Det som egentlig skjer er at noe utgår fra det som derved har dets kapasitet og kraft latent, noe begrenset som utgår fra det høyere selvets grenseløshet og først blir til en enkel form for liv og senere til et komplekst menneskelig ego...
16.26.4.257,… Det høyere selvet rommer det reinkarnerte egoet, men reinkarnerer ikke selv. Det er forelder; egoet er bare dets avkom...
16.26.4.257,...Det kan med sikkerhet bekreftes at menneskets individualitet overlever selv i de mest opphøyde guddommelige tilstander som er tilgjengelige for oss…
16.26.4.257,... den høyeste formen er skjult i den laveste. Det er en utvikling fra dyrs blinde instinktive liv til menneskets bevisst tenkende liv. Plantens blinde instinktive kamp for å opprettholde seg selv erstattes i evolusjonsprosessen av menneskets intelligente selvbevisste bestrebelser...
16.26.4.257,... Det liv som utgår fra det høyere selvet, begynner som en ørliten gnist av bevissthet, og opptrer på vårt plan som en encellet organisme. Det utvikler seg til slutt til en fullendt menneskelig bevissthet, som både rommer det intellektuelle og det åndelige. Det slutter ikke som det begynte; tvert imot, det er en storslått mening bak alt dets strev. Gapet mellom dets opprinnelige og dets endelige tilstand er enorm...
16.26.4.257,… «Jeget» hadde sitt utspring i bevissthetens evige hav og ble etter en lang utvikling gjennom naturens utallige riker til en egen individualitet. Etter å ha fått bevissthet om hva det selv er, og vært gjennom hele prosessen fra kim til menneske, er resultatet av all denne aktiviteten noe som slett ikke bare kan kastes bort…
16.26.4.257,... Selvbevisstheten som nå er utviklet, vil ikke bli oppløst, utslettet eller forsvinne inn i helheten igjen uten at den etterlater seg spor. Snarere vil den sette i gang en ny evolusjonsspiral mot høyere bevissthetsnivåer og høyere nivåer av guddommelig liv...
16.26.4.257,…Den uendelige væren, hvis bevissthet og makt star bak vårt historiske univers kan ikke selv ha noen historie, siden den befinner seg bortenfor tid og evolusjon, bortenfor forandring og utvikling. Den kan ikke ha formål som tjener den selv, kan ikke på noen dekkende måte gjøres til objekt for menneskelige tanker, fordi den er så langt bortenfor tankenes rekkevidde…
16.26.4.258,Selv om muligheten til å oppdage og bli bevisst det høyere selvet og leve ut fra det, hele tiden har vært til stede i alle mennesker, har den ikke vært selvsagt. For vi må utvikle våre evner og modnes gjennom menneskelige erfaringer for å kunne frigjøre oss fra instinktene og forenes fullt og helt med vårt høyeste vesen...
16.26.4.258,Vi klager over verdens motstand mot våre bestrebelser og lengsler, kroppen er vår hemsko. Men hvis vi hadde levd som åndevesener uten kropp, ville vår åndelige utvikling ha brukt uendelig mye lenger tid på å fullbyrdes. Det skjerpede fokuset som skapes av fysisk bevissthet setter opp tempoet.
16.26.4.263Mennesket var i tidligere faser av sin eksistens forbundet med det høyere selvet og hadde viten om det. Men forbindelsen var utenfor dets kontroll. Til slutt, for å oppfylle evolusjonens bestemmelse, mistet det denne forbindelsen, og med det sin viten. Nå må det gjenvinne forbindelsen og gjenoppvekke bevisstheten ved hjelp av egen innsats og eget indre arbeid, gjennom sitt eget ønske og som en del av sin egen individuelle frihet. Hva har det oppnådd gjennom denne endringen som kompenserer for tapet? Bevisstheten er blitt mer fokusert og dermed mer oppmerksom.
16.26.4.264Vår opprinnelse er i det høyere selvet; vår utvikling er bare en tilbakevenden til det, nå fullt bevisst, noe vi ikke har vært tidligere.
16.26.4.265Den umiddelbare hensikten med menneskelig inkarnasjon og utvikling er at vi utvikler en ekte og full bevissthet om oss selv på alle nivåer, fra det laveste til det høyeste. Den som ikke kjenner seg selv utover det fysiske intellektuelle egoet er fortsatt bare halvt bevisst.
16.26.4.266
25 mai 2023
29 jan 2019
29 jan 2012
4 jun 2011
13 des 2013
24 des 2017
11 jul 2011
24 jun 2018
20 mai 2017
20 jun 2018
21 mar 2013
4 jul 2019
2 apr 2021
22 jun 2021
7 jun 2017
8 mar 2013
12 mar 2013
6 feb 2012
9 nov 2021
27 apr 2013
8 apr 2012
2 jan 2012
10 mar 2022
13 apr 2018
29 nov 2019
18 sep 2021
19 jan 2021
28 nov 2017
25 mai 2012
2 okt 2021
29 jun 2021
7 aug 2012
28 jun 2017
10 des 2020
1 okt 2021
4 nov 2017
24 jul 2019
31 jul 2019
8 apr 2013
13 jun 2012
15 okt 2017
18 nov 2012
14 feb 2019
25 mai 2022
5 okt 2012
2 mai 2022
28 nov 2022
14 jul 2012
12 feb 2023
20 aug 2024
5 mar 2024
31 okt 2017
4 mai 2020
25 feb 2021
30 okt 2024
24 jun 2012
30 des 2010
10 mar 2018
20 jul 2019
3 des 2016
19 mar 2024
6 mai 2021
15 aug 2017
6 apr 2023
1 okt 2020
23 mai 2011
10 okt 2013
26 feb 2020
5 mai 2015
9 aug 2012
23 jan 2018
1 okt 2024
28 sep 2023
1 nov 2013
17 apr 2017
25 okt 2016
5 mar 2021
12 jan 2012
23 sep 2024
26 jul 2018
6 nov 2023
25 nov 2011
27 des 2011
19 sep 2018
14 des 2011
24 mar 2011
24 aug 2011
7 jul 2012
18 aug 2011
21 des 2011
21 jan 2012
4 nov 2012
2 okt 2016
18 sep 2020
1 jan 2023
1 feb 2023
3 des 2023
23 aug 2016
11 mai 2021
16 jan 2013
17 jan 2012
5 des 2017
3 des 2011
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se