The Library
Han ville ikke kunne fortelle andre hvordan man kan kjempe seg ut av dypet hvis han ikke selv hadde gjort det, hvordan man kan forenes med sjelen hvis han ikke selv hadde gjort det. Men dette er bare hans første kvalifikasjon. Den neste er at han gjennom hele sitt mystiske levnetsløp har næret en varm medfølelse med andre...
16.25.5.10,Mesteren har nådd fram til det høyere selvet. Daglig gleder han seg over å være velsignet med dets nærvær; han har gått fra å bare leve til å ha en unik tilværelse, og han vet at det finnes fred og kjærlighet i universets hjerte. Nå vil han hjelpe andre slik at de kan dele fruktene av hans oppdagelser.
16.25.5.22En forfatter, lærer, forkynner eller åndelig veileder som uttaler seg om høye idealer, bør være den første til å følge dem selv.
16.25.5.35En stor lærer inspirerer elevene og påvirker dem uten å ta fra dem muligheten til å modnes inn i deres egen individuelle frihet.
16.25.5.75Mesteren forklarer sannheten til disippelen, forteller ham igjen og igjen, ”Du er den virkeligheten du søker: gi opp egoet og erkjenn det.” Dette hellige budskapet lyder som et ekko mange ganger i disippelens sinn og til slutt innser han selv også at det er sant.
16.25.5.83... Jo før vi forstår at vanskene våre skyldes svakheter i vår egen personlighet, jo raskere vil de opphøre.
16.25.5.86,Han er et sendebud som kommer fra et sted langt borte for å fortelle menneskene at det finnes en virkelighet og at sannheten venter på dem; han viser retningen hvor den er å finne og hvordan de skal gå fram.
16.25.5.90Når det første møtet med den skjebnebestemte læreren finner sted, vil søkeren oppleve følelser han eller hun aldri har kjent for noe annet menneske før. Det vil være en voldsom indre tiltrekning, og en intens følelse av at det er skjebnebestemt.
16.25.5.126Hvis du skal møte en person som regnes som opplyst, vil du umiddelbart merke stillheten som omgir ham eller henne. Hvis dere setter dere ned sammen, og du føler uvilje mot å bryte stillheten, vil det være best å la det være, og ta det som et tegn på at du skal la konvensjonene fare og la initiativet ligge hos den opplyste selv.
16.25.5.142…Essensen av denne veien er overgivelse av ”jeget”, egoet...Når stormen av sårede følelser forsvinner helt, oppstår det en stor ro.
16.25.5.160,Vi vet at Platon anså sin fødsel under sin lærers levetid som et større gode enn all den velstand en aristokratisk herkomst hadde gitt ham. Og likevel erklærte Sokrates selv at han ikke hadde noen faste disipler, og at alle og enhver sto fritt til å lytte til ham.
16.25.5.170Enhver omstendighet og ethvert miljø, hver ny opplevelse og personlig kontakt er en rettledning sendt av den usynlige, uendelige bevisstheten, som vi bør betrakte som den virkelige mesteren.
16.25.5.185Til syvende og sist er det ingen ytre person som kan redde oss, men bare sjelen i vårt indre. Mesteren kan forklare oss hvordan vi kan oppdage sjelen, han eller hun kan også være til nytte på andre måter, men kan ikke gjøre det som til slutt er oppgaven til det guddommelige i oss.
16.25.5.188… du kan helt korrekt si at læreren, profeten eller veilederen er et medium for det høyere selvet. Mens læreren fortsatt er legemliggjort og fortsatt bruker et intellekt og en kropp (et ego), kan han eller hun bare være et medium, ikke mer. Han eller hun er det høyere selvet, men arbeider gjennom - og er derfor nødvendigvis begrenset av - en menneskelig personlighet...
16.25.5.200,Det er et privilegium å være i nærheten av en stor sjel, men det gir enda mer å få oppleve en intuitiv samhørighet med ham eller henne. Det er mye viktigere enn å ha den fysiske nærheten. For når en slik forbindelse oppstår, vil den ikke bli brutt ved døden, men det usynlige nærværet vil fortsette å være levende til stede.
16.25.5.212Fysisk nærhet mellom lærer og elev er ikke det som skaper bånd mellom dem. Hvis ikke eleven evner å ta til seg noe av lærerens tanker og følelser og selv bestreber seg på å utvikle slike kvaliteter, er det ikke noe fellesskap, uansett hva eleven gjør eller hvor han befinner seg. Det er ikke mesterens person, men det han eller hun lærer ut som er viktig.
16.25.5.221Frarøvet det fysiske nærværet til vår lærer, blir vi tvunget til å søke og finne det mentale nærværet. Først gjør vi dette som en erstatning for det vi ikke kan få, men senere lærer vi å akseptere det som virkeligheten.
16.25.5.247Det høyere selvets kraft er slik at den som blir kanal for kraften kan påvirke andre bare ved hjelp av tanken –forutsatt at deres eget høyere selv tillater nåden å komme dem til del. Han eller hun trenger ikke være nær, berøre eller snakke til dem.
16.25.5.268I elevens dødsøyeblikk vil læreren alltid være åndelig til stede og hjelpe eleven til å forlate kroppen med fred i sinnet. Dersom eleven som det siste han eller hun gjør, tenker på læreren med tillit, vil dette nå fram til læreren, som uansett hvor denne er, vil vise seg for den døende eleven…
16.25.5.274,…Vi påvirkes av de vi omgåes med. Den som er sammen med kriminelle risikerer selv å bli kriminell. Den som søker sine venner blant åndelig opptatte blir ofte selv en åndelig søker.
16.25.5.274,… på de siste stadiene av veien, oppdager vi ham fullt og helt inne i oss selv som den uendelige virkeligheten, ikke adskilt fra oss selv, og følelsen av dualitet begynner å oppløses. Senere smelter vi sammen og ordene «Jeg og min Far er ett», blir en sann formulering.
16.25.5.275,En ekte mester er egofri nok til å vite når hans arbeid er fullført, og en hengiven elev aksepterer dette og lar ham gå. Mesteren vet at uansett hvor mye hans hjelp hittil har betydd, vil det skape hindringer dersom han fortsetter å hjelpe. Eleven vet at fra nå av vil det være best å stole på sin egen intuisjon i det videre arbeidet mot befrielse.
16.25.5.283Det siste stadiet i åndelig søken, hvor lærerens nærvær og bildet av ham eller henne erstattes med søkerens egen formløse ånd, forklarer Jesus svært presist til disiplene: ”Det er nødvendig at jeg går min vei, for ellers kan Trøsteren komme til dere...Når han, sannhetens ånd kommer, vil han vise dere veien til sannheten.”...
16.25.5.285,Når et menneske til slutt har funnet seg selv, ikke lenger trenger et ytre menneskelig symbol, men går direkte til sin egen indre virkelighet, kan det stå skulder ved skulder med sin lærer i den eldste, den mest langvarige og største av alle strider.
16.25.5.286Den opplyste læreren er svært lykkelig når en elev oppnår full innsikt og finner himmelriket inne i seg. For den som selv har funnet det, vil naturlig nok dele det med andre.
16.25.5.287
26 jun 2020
14 nov 2017
3 mai 2022
7 jan 2018
15 feb 2011
31 jan 2018
10 sep 2018
19 feb 2018
4 nov 2018
10 okt 2017
7 mai 2021
19 mai 2021
12 jun 2020
10 okt 2021
22 mar 2018
14 okt 2016
30 apr 2024
28 jan 2016
15 sep 2012
19 okt 2016
13 feb 2022
3 jun 2015
17 mar 2015
28 jul 2015
11 okt 2014
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se