The Library
Hittil har vi konsentrert oss om tilstanden hos den som søker opplysning. Men hvordan er tilstanden hos den som har oppnådd målet? Den er også verdt et grundigere studium. For tross alt er den opplyste slik vi selv er forutbestemt til å bli en dag, et slikt menneske livet selv vil forme oss til.
16.25.2.1Alle problemer forsvinner fra sinnet som om de aldri hadde vært det. Det er ikke nødvendig å bekymre seg for noe eller noen. «Gud er i sin himmel og alt er vel med verden.» Det er ingen plagsom situasjon som må ryddes opp i, ingen vanskelig beslutning som skal tas, ingen langdryg søken med selvdisiplin og uunngåelige skuffelser å kjempe seg gjennom. Vi opplever nå hemmeligheten bak det hele, den lykksalige opplysningen.
16.25.2.13Hittil har vi bare delvis vært oss selv. Nå, med vår strålende inntreden i evigheten, er vi helt og holdent oss selv. Nå kan vi - med utgangspunkt i det dypeste i oss, vårt senter - snakke med andre, bevege oss i verden og bygge gode relasjoner. Det er ingen misoppfatninger, ikke noe hykleri, ikke noe som er usant.
16.25.2.14Når kunnskap om sjelen ikke bare er teoretisk, hvor overbevisende det enn lyder, når det ikke bare er et spørsmål om tro, hvor sterk den enn måtte være, men når det er en aldri sviktende opplevelse av at sjelen alltid er nærværende, er det sann kunnskap, virkelig åpenbaring og lykkebringende frigjøring.
16.25.2.17Glimter av den indre virkeligheten forekommer oftere enn det mennesker i sin alminnelighet tror. Permanent opplysning derimot er svært sjeldent.
16.25.2.20Etter hvert som den menneskelige bevissthet utvikler seg, danner den seg høyere og høyere forestillinger om guddommen, inntil den til slutt løftes over seg selv til en mektig opplevelse. Bevisstheten mister seg selv i selve guddommen, og når den kommer tilbake til et normalt liv, trenger den ikke søke videre. Jeg referer her ikke til opplevelsen som flere mystikere har hatt og omtalt som «glimt», men til noe som av natur er én gang-for-alle og som i sin essens aldri forlater oss igjen.
16.25.2.26Forskjellen mellom overgangsstadier og sluttstadiet kan beskrives som forskjellen mellom å oppleve det høyere selvet som et eget og atskilt nærvær og å oppleve at det er vårt eget innerste vesen, som forskjellen mellom å oppleve det av og til og å oppleve en kontinuerlig forening med det.
16.25.2.42... En fullstendig og permanent opplysning kan ikke oppnås ene og alene ved hjelp av meditasjon ... veien til dette høye resultatet må gå gjennom alle de tre feltene yoga, metafysikk og selvoppgivende aktivitet.
16.25.2.49,... Plutselig og uventet, og som om det var midt på natten, vil den ufattelige realiseringen av egofri tilstand innfinne seg, det vil gi en overveldende følelse av å befris fra egoet slik det har kjent seg selv, en forløsende forståelse av evigheten, kosmos, og av livets intelligens ...
16.25.2.55,Det er arbeidet med å gjøre mennesket rede, med å forberede dets hjerte og sinn som tar så lang tid, ja sågar mange år i mange tilfeller. Men selve opplysningen er en kortvarig hendelse - med en varig effekt.
16.25.2.56Når opplysning kommer som en følge av filosofiske forberedelser, er opplevelsen plutselig, direkte, uventet og spontan.
16.25.2.64Opplysning kan komme langsomt eller plutselig, men i sist nevnte tilfelle har det samme effekt som når solen bryter gjennom skydekket.
16.25.2.66Den roen han bærer på i sitt indre og som er synlig i alt han gjør, har ikke oppstått av ingenting. Den har kommet til ham som resultat av langvarig kamp og lidelse i ulike former.
16.25.2.69Ikke alle mennesker kommer inn i denne ønskede tilstanden gjennom formelle meditasjonsmetoder og regelmessig praktis. Noen oppnår den ved å anta en høyere holdning til hendelsene, situasjonene, inntrykkene og følelsene som hver ny dag presenterer for dem.
16.25.2.70Lao Tze var bibliotekar av yrke, Janaka var konge, og bror Lawrence hjalp til i klosterkjøkkenet. Likevel opplevde de alle den samme vidunderlige og fredfylte enheten med det høyere selvet. Det viser at ens bakgrunn, arbeid eller posisjon verken er en fordel eller en ulempe.
16.25.2.71En guddommelig glede kan besøke deg, men kan ikke bli værende dersom umoral og ego også er der. Rens deg, bli av med egoet, dersom du ønsker å omgjøre et forbigående glimt til en varig forening.
16.25.2.75Når vi våkner til sannheten som den virkelig er vil vi ikke ha noen okkulte visjoner, vi vil ikke ha ”astrale” opplevelser, ingen fengslende ekstaser. Vi vil våkne til sannheten i en tilstand av dyp stillhet, og innse at den alltid har vært i oss, og at vi alltid har vært omgitt av virkeligheten. Sannheten er ikke noe som har vokst og utviklet seg gjennom vår innsats. Den er ikke noe vi har oppnådd eller som kan oppnås ved at vi møysommelig legger sten på sten. Den er ikke noe som må gjøres mer og mer fullkommen for hvert år. Og når våre mentale øyne har åpnet seg for sannheten kan de aldri mer lukkes.
16.25.2.77Oppdagelsen av ditt høyere selv medfører ingen ytre dramatikk, og det kan ta lang tid før noen utenom du selv vet om det. Det er ikke sikkert verden vil hedre deg, kanskje dør du like ubemerket som du har levd. Men du har oppfylt bestemmelsen med ditt liv; og Guds vilje har skjedd.
16.25.2.78Ingen vet helt hvordan opplysningen først kommer til en. I det ene øyeblikket var den der ikke, i neste øyeblikk var han på en måte inne i den.
16.25.2.82Ingen kunngjøringer forteller verden at du er blitt opplyst. Det er ingen som blåser i trompeter og forkynner menneskets største seier - over seg selv. Dette er faktisk det fredeligste øyeblikket i hele ens liv.
16.25.2.83På dette stadiet er det ingen kamp for videre vekst; den kommer like mykt og naturlig som blomstens. Det er ikke nødvendig å ofre noe egoet ønsker seg eller er knyttet til. Den klare innsikten om tingenes verdi eller verdiløshet gjør at de blir eller faller bort av seg selv.
16.25.2.86Et opplyst menneskes handlinger er direkte inspirert av det høyere selvet, og er følgelig ikke diktert av personlige ønskemål, følelser eller begjær. De har ikke opprinnelse i egoets vilje, men i en vilje som er høyere enn dets egen...
16.25.2.88,Plotinos poengterte til og med at det er bedre for mennesker ikke å være bevisst at de opptrer moralsk, modig, klokt eller at de kontemplerer utmerket uten forstyrrende mentale bilder eller tanker. For hvis de ikke vet at de – personen – gjør det, vil ingen egoisme skade deres bevissthet…
16.25.2.89,Det er ikke bare sant at opplysning kan variere i form, det er også sant at det er ulike grader av selve opplysningen.
16.25.2.95...Mental ro er frukten av første og laveste grad av opplysning. Selv om det fortsatt vil oppstå tanker, opptrer de stillferdig. Selv om vår måte å tenke på fortsatt vil være springende, er den blitt langsom. Men vi vil ha en konsentrasjon som er sterk nok til at vi er uanfektet av verden, og derfor vil vi oppleve lykken som kommer sammen med en slik uberørthet...
16.25.2.97,… Bevisstheten alene er i seg selv den virkelige opplevelsen.
16.25.2.100,Alle mennesker på denne planeten er ufullkomne. Det er ikke mulig å bli helt fullkommen her. Men når vi har gjort alt som står i vår makt og utviklet oss i riktig retning, vil vi uvilkårlig nå dette målet så snart vi er befridd fra kroppen.
16.25.2.110Vi kan oppnå å bli befridd fra ytterligere reinkarnasjoner mens vi fortsatt er her i en fysisk kropp, men en endelig fullbyrdelse av den indre freden kan først komme etter at vi har forlatt kroppen helt.
16.25.2.112Den opplyste er både bevisst verdens ytterste enhet og dens umiddelbare mangfold. Det er et paradoks. Men i kontakt med andre mennesker er den opplystes permanente hvilested i skjæringspunktet mellom dualitet og enhet. Det betyr at han eller hun alltid kan rette oppmerksomheten dit det er behov for det.
16.25.2.115I denne opphøyde tilstanden er vår egen bevissthet bevisst forbundet med en guddommelig bevissthet...
16.25.2.119,Når det maskuline og feminine i oss er forenet, når begge temperamentene er fullt utviklet og i balanse, når den maskuline kraften og den feminine passiviteten smelter sammen i vårt indre og omsluttes av innsikt og respekt, da begynner sjelen å bli vis...
16.25.2.120,Når sinnet helt og fullt tar steget inn i det evige nærværet og blir værende der, opphører tilværelsen å fortone seg som delt mellom åndelige glimt og mørke, ånd og materie, høyere selv og ego, himmel og jord. Det skjer en overgang til en hel og forent tilværelse.
16.25.2.122...Opplysningen er en engangshendelse som gjør at mennesket aldri vender tilbake til uvitenhet igjen. Det har våknet opp til sin guddommelige essens, til sin indre kilde, som er blitt dets identitet, hele dagen og hver dag. Oppvåkningen kom av seg selv, uten anstrengelse.
16.25.2.141,Når vi har en kontinuerlig følelse av dette nærværet, når vi har en stabil og varig forståelse av at vår verdensopplevelse er mental, og når denne innsikten gir oss en uforstyrrelig ro, kan det sies at vi er rotfestet i sannhet og virkelighet.
16.25.2.149Vi trenger ikke å fordype oss i formell meditasjon for å finne sjelen. Den er en alltid nærværende realitet for oss, ikke bare en intellektuell idé eller en følelsesmessig tro.
16.25.2.150Det finnes bare finne to slags mennesker i verden – de ubevisste og de bevisste. De første kjenner bare sine egne små egoer og sitt eget store begjær. De andre er hele tiden klar over at de er i det høyere selvets nærvær, og nyter dets vidunderlige ro.
16.25.2.152Buddhistene kaller vedvarende opplysning for Nirvana.
16.25.2.162Å nå dette avanserte stadiet, innebærer å kunne gå direkte og umiddelbart inn i meditasjon, ikke bare på et spesielt tidspunkt eller på et bestemt sted, men alltid og overalt.
16.25.2.164Når vi har nådd dette nivået vil verken innsikten i virkeligheten eller følelsen av sinnsro noen gang forlate oss. Vi har funnet dem, ikke for noen få timer, men for alltid.
16.25.2.165Eleven er bevisst det høyere selvet noen ganger, men andre ganger ikke. Den innvidde derimot, har alltid denne bevisstheten som en uavbrutt strøm.
16.25.2.168Indre styrke, guddommelig glede, dyp forståelse og ubeskrivelig ro vil alltid gjennomsyre ham og ikke begrense seg til stundene i tilbaketrukket meditasjon. Slik er det, fordi det høyere selvet som alle disse tingene kommer fra, alltid er hos alle mennesker. De vet det bare ikke, mens han har våknet opp til dets nærvær.
16.25.2.169Når denne klare bevisstheten er blitt så stabil at den hele tiden fortsetter av seg selv, uansett om du er våken eller sover, er du ved endepunktet for din søken.
16.25.2.174Det guddommelige nærværet forlater ikke den opplyste når han sovner om kvelden for å komme tilbake når han våkner. Det trekker seg heller ikke bort når han går inn i drømmenes verden for å vende tilbake når han kommer ut derfra. Det er sant at nærværet alltid er til stede...
16.25.2.175,Kun det siste stadiet vi kan oppnå er det som ene og alene kan følge oss gjennom alle tre tilstander – våkenhet, drøm og dyp søvn – og gjennom alle daglige gjøremål.
16.25.2.179Det vi vanligvis opplever under dyp søvn, er uvitenhetens slør som tildekker virkeligheten… Den opplyste bærer imidlertid den våkne bevisstheten med seg inn i søvnen. Han eller hun lar den kanskje dimme ned til en gnist, men den er alltid der.
16.25.2.180,Etter denne overgangen til det høyere selvets ledelse, føler vi da et tap av identitet? Føler vi oss ikke lenger som den navngitte personen fra fortiden? Hvis det hadde vært slik, kunne vi ikke eksistere i et menneskelig samfunn eller ivareta våre plikter. Nei! – utad er vi mer eller mindre den samme, selv om vår atferd og våre handlingsmønstre viser tydelige tegn på at vi står over det mennesket vi var i fortiden. I vårt indre er det total revolusjon.
16.25.2.186Forskjellene mellom menneskene er fortsatt der etter opplysning. Variasjonene som gjør hver enkelt unik og til det individet han eller hun er, fortsetter å finnes. Men enheten bak menneskene danner en kraftig motvekt.
16.25.2.189De som sier at vi mister vår individualitet når vi oppnår Nirvana, snakker upresist og feilaktig. Så lenge vi - enten vi er Buddha eller Hitler - må bevege oss, spise og arbeide, må vi bruke vår individualitet. Det den opplyste har mistet, er bindingen til individualiteten med dens begjær, hat, og lidenskaper.
16.25.2.190Når vi til slutt endelig befris fra det evig snurrende hjulet av fødsel og død som vår begjærsnatur har bundet oss til, åpnes et nytt og bedre liv som det ikke er mulig å beskrive. Det vi har vært tidligere legger vi nå bak oss, men vi tilintetgjøres ikke, og vi går heller ikke videre til en himmelsk tilværelse med vår gamle egobevissthet, men til et høyere liv som er innhyllet i mystikk.
16.25.2.194...Selv om det lavere selvet forskyves, blir det ikke ødelagt. Det lever videre, men må underordne seg et som er høyere; det høyere selvet, menneskets guddommelige sjel...
16.25.2.198,”Vår bevissthet stråler ut fra den dype kilden der all bevissthet er ett. Den går gjennom en lang evolusjon og forandres gjennom mange ulike tilstander. Når den så vender tilbake til kilden den utgikk fra, er det ikke for å tilintetgjøres, men for å harmoneres med den, samtidig som den beholder sin individualitet.
16.25.2.204Han lever hvert øyeblikk med bevisstheten om sitt høyere selv. Likevel er ikke det noen forstyrrelse for, eller hinder for at han også er bevisst sitt lavere selv.
16.25.2.208Det er ingen grunn til at vi ikke kan bevare vår individualitet selv om vi overgir den til Gud.
16.25.2.217Målet er nådd når det høyere selvet omslutter og tar egoet opp i seg.
16.25.2.218Selv om han (den opplyste) er blitt tatt inn i noe som er enormt mye større enn ham selv, er han fortsatt et individ...
16.25.2.219,Det opplyste mennesket har samme kropp og de samme fem sanser som uopplyste mennesker har. Dets opplevelse av verden må også være den samme. Men - og dette er den store forskjellen - det opplever samtidig det høyere selvet.
16.25.2.234Den som hele tiden har tilgang til sin høyere bevissthet vil se og oppleve den ytre verden akkurat som alle andre, men vil forstå relasjonen mellom det han ser og den virkelige verden bakenfor...
16.25.2.242,Dette er det åndelige høydepunktet i vårt liv; det dramatiske øyeblikket når bevisstheten erfarer og forstår seg selv.
16.25.2.247Hvis et mennekse er blitt opplyst, kan et våkent blikk merke det på vedkommendes vesen og atferd, taushet og tale. Men en uvitende tilskuer vil trolig ikke legge merke til noe som helst.
16.25.2.254Virkningene av opplysning er mange: Den kan gi oss følelsen av fullstendig frihet i forhold til jordiske eiendeler, posisjon, anseelse og mennesker. Den kan gi oss en gjennomgripende visshet om hva sannhet er; en bekymringsløs, vidunderlig ro som verken forstyrrelser eller omskiftninger kan rokke ved. Den kan få oss til å føle aksept for at alt er som det skal i verden og at hvert individ og hver hendelse spiller den rollen de skal. Den kan gi oss en uforstyrrelig oppriktighet som gjør at vi sier det vi mener og mener det vi sier.
16.25.2.255Vi forstår da hva som menes med ikke å gjøre noe av oss selv, for vi føler tydelig at den høyere makten gjør det som må gjøres gjennom oss, og gjør det rett, mens vi selv bare er tilskuere til det som skjer.
16.25.2.257På samme måte som opplysningen ikke hindrer ham eller henne i å motta fysiske inntrykk fra verden rundt seg, er denne tilstanden heller ikke til hinder for at vedkommende kan motta psykiske inntrykk fra menneskene rundt seg. Men den opplyste klynger seg ikke til noen av disse inntrykkene, og lar seg heller ikke rive med følelsesmessig.
16.25.2.260I den universelle bevisstheten hvor han nå befinner seg, kan han ikke betrakte noen som fiende, det er ingen han hater eller forakter. Han er vennlig mot alle, ikke fordi han er spesielt høflig og dannet, men fordi det er en naturlig impuls han ikke kan stå i mot.
16.25.2.266Vi er ikke lenger i stand til å ville for vår egen del, av den enkle grunn at noe større har begynt å ville for oss. Egoisme i menneskelig forstand, begjær i instinktiv forstand, er ikke lenger å finne i hjertene våre.
16.25.2.270Den opplyste ser ikke kontinuerlig tilbake på minner fra fortiden og anser dem ikke verdt å minnes, for de tilhører egoet ... Det eneste unntaket vil være der han eller hun må bruke dem i veiledningen av andre, slik at de kan ha nytte av dennes erfaringer.
16.25.2.285,Det som skjedde tidligere i livet er nå bortgjemt historie for den opplyste. Det som hender nå, i det evige nå, er det som har betydning. Derved er den opplystes bevissthet fri for gamle byrder og feil. Likevel kan døde hendelser gjenopplives gjennom intens konsentrasjon.
16.25.2.289En dag vil den mystiske hendelsen som Jesus kalte ”å bli født på ny” inntreffe. Det vil skje ved at det lavere selvet ganske enkelt forskyves til fordel for det høyere selvet. I all stillhet vil det gjøre sin entré i elevens hjerte og komme med en styrke så overveldende at intellektet, egoet, og den dyriske delen i ham kanskje motsetter seg, men motstanden vil ikke nytte...
16.25.2.296,... det er både naturlig og uunngåelig at den som har kommet inn i det høyere selvets rikere liv, skal gi uttrykk for noen av dets høyere krefter ...
16.25.2.296,... det som tidligere var et sporadisk glimt, vil nå bli en permanent innsikt. Den sporadiske intuisjonen om et beskyttende nærvær vil nå gå over til å bli en uavbrutt, stabil opplevelse. Det guddommelige nærværet har nå blitt noe umiddelbart og intimt for oss. Dets realitet og vitalitet er ikke lenger gjenstand for diskusjon eller konflikt, men for konkret erfaring...
16.25.2.296,Utad ser det ut som vi opptrer med like stor intensitet eller kraft som alle andre. Men i virkeligheten hviler vi i det høyere selvet i vårt indre. Det vil lede oss, som om vi var barn, til å utføre nødvendige handlinger. Sinnet er stille, selv om kroppen er travelt opptatt. Og fordi vi ledes, vil handlingene våre være riktige, ja til og med inspirerte. Vår personlige vilje vil være utrrykk for en høyere vilje.
16.25.2.297Langt om lenge, når foreningen mellom selvet og det høyere selvet er blitt total og fullkommen, vil en del av vår bevissthet forbli uendelig stille og urørlig til evig tid. I den opphøyde storheten, vil vi bli oppslukt av vår guddommelige identitet, dras mot den av en uimotståelig magnetisme, fylt av glede, kjærlighet.
16.25.2.299Vismannen er en mann eller kvinne som lever i en uavbrutt erindring om sannheten. Han/hun har erkjent eksistensen av det høyere selvet og vet at han/hun tar del i dets liv som er udødelig og uendelig. Han/hun har gjort en pilegrimsreise til sitt innerste vesen og kommet tilbake igjen for å være hos menneskene, for å snakke deres språk, og for å vitne om sannheten gjennom sitt liv blant dem.
16.25.2.300Vårt forhold til det høyere selvet manifesterer seg som en direkte opplevelse av dets nærvær – ikke i form av et atskilt vesen, men som vår egen indre essens.
16.25.2.301”Uglen, som ser klart ved midnatt, er et gammelt og godt symbol på vismannen hvis sinn alltid hviler i, og er opplyst av, den uendelige bevisstheten.
16.25.2.307På dette nivået bryr han seg ikke om å lytte til uenighetene mellom konkurrerende grupper og bevegelser, han er ikke interessert i meningene til de forskjellige lærene. Han er bare opptatt av en ting: å kommunisere direkte med det nådebringende, guddommelige nærværet i sitt indre.
16.25.2.309Vårt liv blir et stille vitne til det høyere selvets bestandige nærvær.
16.25.2.328
30 apr 2020
25 feb 2024
12 aug 2020
7 mai 2020
20 mai 2016
10 des 2024
6 jan 2016
22 jul 2021
25 aug 2014
3 feb 2021
31 jan 2024
23 jun 2015
11 nov 2024
11 jan 2024
3 okt 2017
7 sep 2018
28 des 2010
10 des 2012
16 okt 2024
26 aug 2011
25 okt 2023
28 sep 2015
7 des 2023
17 des 2022
9 apr 2011
15 mar 2025
27 apr 2012
25 sep 2023
2 jul 2019
15 nov 2019
6 aug 2015
25 feb 2013
16 okt 2017
5 jan 2015
21 jun 2021
8 nov 2015
31 jul 2018
23 jul 2023
19 okt 2017
4 jan 2025
17 jul 2018
26 feb 2021
21 nov 2015
20 feb 2024
21 feb 2022
21 feb 2024
4 sep 2024
28 okt 2015
17 jun 2015
16 jul 2015
1 mar 2023
9 jul 2022
13 jan 2016
31 okt 2020
30 jul 2021
24 okt 2020
7 nov 2012
21 jun 2012
12 apr 2024
16 apr 2012
24 sep 2023
10 nov 2022
15 feb 2018
3 sep 2021
12 okt 2020
20 jul 2018
13 mar 2011
25 okt 2020
16 apr 2021
5 sep 2021
16 jun 2022
16 sep 2014
5 sep 2015
20 mar 2023
23 sep 2018
18 apr 2024
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se