The Library
...Gud er bokstavlig talt i meg. Hans ”jeg” muliggjør mitt ”jeg”...
16.25.1.3,Meningen bak Jesu’ bruk av lignelsen om sønnen og faderen var å forklare at vårt indre selv er skapt av - og fortsatt er i relasjon til den høyere makten – Gud.
16.25.1.5… Jesus hjelper oss med to ting her: Søk først himmelriket og søk det i ditt indre. Det er fullt mulig for alle å teste sannheten om at vi er i slekt med Gud. Men uten visse kvaliteter, så som tålmodighet og ydmykhet, kan arbeidet bli vanskelig, og resultatet skuffende.
16.25.1.6,Vi har noe av denne høyere bevisstheten i oss - som en forelder som har etterlatt noe av seg selv i barnet sitt, men samtidig er vi også i denne bevisstheten.
16.25.1.7Johannes’ evangelium, kapittel 17, vers 21: ”Slik som du far, er i meg, og jeg i deg”.
16.25.1.8En bevissthet som alltid er aktiv i en bevissthet som alltid er stille – det er den virkelige sannheten, ikke bare om Gud, men også om oss mennesker.
16.25.1.9Den kosmiske bevisstheten gjengir noe av seg selv i hvert individ. Det er dette vi kaller sjel eller høyere selv.
16.25.1.10Sjelen, det høyere selvet i oss, er forbundet med, eller forankret i universets sjel, verdensbevisstheten.
16.25.1.11Den uendelige bevisstheten er plassert i dens begrensete uttrykksform, i det menneskelige egoet.
16.25.1.12Hvordan kan et menneske flykte fra verdensbevisstheten når det er uoppløselig forbundet med denne? Gjennom det høyere selvet er mennesket en del av verdensbevisstheten, dets bevissthet kunne ikke fungere uten den.
16.25.1.14Det gudelike dypeste selvet i oss vet og føler på sitt eget nivå; derfor er intellektuell forståelse og velgjørende følelser manifestasjoner på et lavere nivå av åndelig aktivitet.
16.25.1.15Så mange menneskelige lidelser er konsekvenser av menneskelige feil, og så mange av disse feilene kommer av menneskelig uvitenhet. Vår verste uvitenhet og den som fører til de største syndene og lidelsene, er at vi ikke vet at vi er individuelle deler av en større bevissthet. Selv om denne bevisstheten skinner gjennom egoet, er den atskilt fra det, for den står i kraft av seg selv og eksisterer som en egen enhet. Det er denne bevisstheten som gjør oss i stand til å handle og tenke i den fysiske kroppen og som er den guddommelige delen av oss. Fordi vi er forført av materialismen, tror vi den er identisk med den fysiske kroppen.
16.25.1.16Hver eneste skapning har et guddommelig selv, en høyere bevissthet, men bare når evolusjonen bringer den til det menneskelige plan har den en mulighet til å oppdage dette.
16.25.1.17Det er fordi verdensbevisstheten står bak og understøtter mennesket, gir det bevissthet og energi, at det er delaktig i den guddommelige eksistens.
16.25.1.25Wang Yang-mings elever sa ofte: “Gatene er fulle av opplyste mennesker!” På denne måten gjentok de sin lærers undervisning; at alle mennesker har mulighet til å bli opplyste siden alle har det guddommelige selvet gjemt under egoismen.
16.25.1.27Hver og en av oss er forbundet med denne kraften, den drivende kraften bak hele dette universets gang. Denne forbindelsen må vi bli bevisst. Her ligger den høyeste fullbyrdelsen av våre liv.
16.25.1.28… La oss ikke, som en uforstandig mystiker, si at vi er Gud. La oss heller si det vi virkelig kan si, som er at det finnes noe av Gud i oss.
16.25.1.29,Den individuelle bevisstheten er ikke alene. Den er skapt av en universell bevissthet. Mellom de to er det en forbindelse. Å våkne opp en dag og oppdage (i mange tilfeller gjenoppdage) den, vil være det mest tilfredsstillende et menneske kan oppleve.
16.25.1.29Verdensbevisstheten er overalt. Det finnes et punkt hvor hvert eneste menneske er i berøring med den. Når vi får full bevissthet om dette punktet, deltar vi endelig i den sanne, hellige nattverden.
16.25.1.30Å anvende mantram består i å gjenta et valgt ord om og om igjen, og oppgå helt i det. Det er tre stadier: (a) å synge ordet høyt; (b) å hviske det; (c) å gjenta det mentalt. Så, når gjentagelsene opphører, opphører også alle tanker. Gjennom denne uavbrutte konsentrasjonen blir mantramet et bakteppe for ens daglige liv. Akkurat som man kan nynne på en melodi mens man tar hånd om andre ting, blir mantramet et alltid nærværende akkompagnement. Når man retter all oppmerksomhet mot det og konsentrerer seg fullt ut om det og deretter stopper opp - stopper alle tanker. Det er hensikten med mantramet. Dette resultatet kan det ta uker eller måneder å oppnå.
16.25.1.31,Hvis Gud er overalt, slik han må være, er han også i oss mennesker. Det er denne kjensgjerningen som under visse forutsetninger gjør det mulig å oppdage noe guddommelig i oss som vanligvis er skjult.
16.25.1.32Det vi kjenner gjennom våre sanser som form, peker mot eksistensen av en bevissthet. Det vi kjenner gjennom intellektet som tanker, peker mot en bevissthet. Men hva peker den individuelle bevisstheten selv mot? Vi kan finne svaret ved å dykke så dypt ned i bevisstheten vi kan, i stadig dypere kontemplasjon til vi kommer til dens vitale kilde. Der, hvor verden forsvinner og egoet er stillet, blir vi ett med den uendelige og evige bevisstheten bak universet.
16.25.1.34Den menneskelige bevissthet med alle sine begrensninger kan bli en inngang til den universelle bevisstheten. En slik hendelse fremkaller følelser av intens lykke, men likevel ro. Dette lille vesenet som er meg, smelter inn i en større bevissthet som er ren uendelig væren - til kroppen kaller meg tilbake.
16.25.1.36Det finnes noe som er dypere enn våre vanlige tanker og følelser, noe som er vårt innerste, mest grunnleggende selv. Det er sjelen. Den er her - hvis vi vil forsøke å nå den - for at vi skal kunne oppleve fellesskap med det guddommelige. Gjennom sjelen åpenbarer verdensbevisstheten noe av sin egen mystiske natur.
16.25.1.37Vi oppdager at det er i den høyere bevisstheten, vår sanne natur under sinnets mange aspekter og selve essensen av væren, at mennesket og Gud endelig møtes. Vi vet at det er hevet over all tvil at Gud eksisterer, ikke fordi noen religiøse dogmer hevder det, men fordi vår egen erfaring beviser det.
16.25.1.39Det er styrken eller svakheten i våre bånd og begjær som i stor grad styrer våre første og tidlige bestrebelser etter å befri oss fra egoet.
16.25.1.40Sokrates hentet sin visdom fra sitt eget indre. Han hadde ingen lærer.
16.25.1.45Den menneskelige bevissthet er heldig – den har nemlig en forbindelse med den guddommelige bevissthet...
16.25.1.47,Gud er inne i oss. Å tenke på Gud som noe atskilt eller langt unna – i tid og avstand eller som et objekt utenfor oss selv – fører ingen vei – det er umulig. Jesus fortalte oss hemmeligheten: han er inne i oss.
16.25.1.50Det er overraskende mange som har glemt Jesu’ budskap (Himmelriket er inne i dere), når betydningen er så tydelig, og ordlyden så kraftfull.
16.25.1.51Hvis et menneske lever i harmoni med den guddommelige verdensidéen, kan det også leve i tillit til at det vil få det som tilhører det. Det vil skje enten ved at han eller hun ledes til det, eller ved at det ledes til vedkommende.
16.25.1.52Vi kan leve i et indre, mystisk fellesskap med Gud, men vi kan ikke bli som Gud...
16.25.1.55,Når jeg hevder at ethvert menneske kan utvikle guddommen i sitt indre, mener jeg ikke at vi stakkars dødelige noen gang kan heve oss til den Allmektiges nivå ... jeg mener bare at vi har i oss noe som er knyttet til og relatert til Gud: det er vårt høyere selv. Oppdagelsen av- og foreningen med dette, representerer det ytterste som er mulig for oss å oppnå.
16.25.1.58,Den sanne forklaringen på mystisk ekstase er ikke forening med Gud, men forening med sjelen.
16.25.1.98Når det lykkes bevisstheten å nå sin egen dypeste tilstand, som er klar, upersonlig og uforanderlig, vil den oppleve den guddommelige sjelen, men ikke den høyeste guddommen. Vi kommer nærmere guddommen, men forvandles ikke til den. Vi oppdager den guddommelige strålen i oss, men vi blir ikke selve solen.
16.25.1.99Mystikeren oppnår kunnskap og erfaring om sin egen sjel. Dette er ikke det samme som kunnskap om den ytterste virkeligheten. De to er selvfølgelig beslektet – og mye nærere enn det lille egoet og virkeligheten er hverandre. Men Guddommen er flammen som sjelen bare er en gnist av; å kreve fullkommen forening med den virker blasfemisk.
16.25.1.100Når en person sier at han eller hun har hatt kontakt med Gud, enten vedkommende er en stor profet i transe eller en ydmyk lekmann- eller kvinne i bønn, er sannheten at personen virkelig har hatt kontakt med noe i seg selv som er så nært knyttet til Gud at det kanskje er mulig å få tilgivelse for denne misforståelsen. Men det er fortsatt ikke Gud. Det er hans eller hennes sjel, det høyere selvet.
16.25.1.101Når vi tror vi er forent med Gud, er vi i virkeligheten forent med vår egen indre virkelighet. Opplysningen som synes å komme utenfra, kommer innenfra oss selv.
16.25.1.102Mennesket kan ikke komme lenger på sin pilegrimsreise enn til oppdagelsen av sin egen opprinnelse, sitt høyere selv.
16.25.1.104Sjelen er bindeleddet mellom menneske og Gud, samtidig som den er det høyeste et menneske kan nå.
16.25.1.105Det beste et menneske kan håpe på ved å heve seg over egoet og verden, er å heve seg til bevissthet om sin sanne sjel …
16.25.1.106,Vår oppdagelse av at vi er født ut av, og fortsatt forankret i Guds uendelige bevissthet, er en mektig oppdagelse, men det gjør oss ikke identiske med Gud.
16.25.1.108Mennesker kan bare ha håp om å forenes med det høyere selvet som er en stråle eller et bindeledd, men ikke selve verdensbevisstheten. For sistnevnte er umåtelig stor, grenseløs og utilgjengelig…
16.25.1.110,Dette høyere selvet er det mystikerne innen alle religioner egentlig har lyktes å bli ett med, til tross for de vidt forskjellige navnene de har gitt det, fra Gud og nedover.
16.25.1.119Vi kan aldri forstå det guddommelige som er transcendent, men vi kan erkjenne at det ER. Derimot kan vi bli kjent med det guddommelige som er immanent – iboende i oss –, gjenkjenne, oppfatte og føle dets nærvær.
16.25.1.120Det vi finner dypt inne i oss selv, forstår vi intuitivt, er en stråle som reflekteres fra det som står bak hele universet, men det er likevel bare en stråle.
16.25.1.129Det høyere selvet er så nær Gud, så beslektet med verdensbevisstheten, at ingen trenger å fortsette letingen, eller hige etter noe høyere.
16.25.1.133Troen blant kristne og hinduer om at Gud inkarnerer i menneskelig form som Kristus eller Krishna, deles ikke av muslimer eller buddhister. At Gud tidvis kan bruke en menneskelig kanal er mer logisk. Men denne Gud er verdensbevissthet, ikke den uoppnåelige.
16.25.1.172…Fra tid til annen fødes det noen som er forutbestemt til å gi en åndelig impuls til et bestemt folk, område eller tidsepoke. Dette mennesket har fått en spesiell oppgave med å gi undervisning og bidra til forløsning. Det er gjennomsyret av en spesiell kraft fra den universelle intelligensen som gjør det i stand til å gjennomføre oppgaven. Det sår frø som langsomt vokser til trær som skal bære frukt til millioner av mennesker som ennå ikke er født…
16.25.1.184,
31 aug 2015
7 aug 2017
22 nov 2019
4 okt 2019
5 nov 2019
25 jan 2015
4 nov 2019
11 apr 2015
28 mar 2022
10 des 2022
3 aug 2021
7 nov 2010
5 mai 2014
12 mai 2023
22 apr 2015
4 nov 2023
9 nov 2022
19 feb 2023
19 feb 2015
8 apr 2022
17 okt 2014
10 okt 2020
18 okt 2019
2 jul 2021
4 aug 2023
28 mai 2020
2 jul 2022
14 apr 2024
9 okt 2016
2 aug 2014
10 mai 2020
24 mar 2015
15 jun 2023
10 jun 2023
22 mai 2024
29 jul 2024
20 jul 2024
7 apr 2024
14 apr 2023
5 okt 2020
23 jun 2024
21 mar 2022
9 mai 2024
10 jul 2021
9 feb 2022
19 feb 2024
2 okt 2023
12 jul 2024
10 okt 2023
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se