The Library
Når det personlige egoets tanker og ønsker er visket ut, kan vi se oss selv slik vi opprinnelig var, og slik vi vil komme til å bli til slutt. Da er vi bare det høyere selvet, i dyp og guddommelig stillhet.
15.24.4.1Denne stillheten er den delen i alle mennesker som ligner Gud. Hvis du lar være å lete etter den, lar du være å utnytte dine beste muligheter. Hvis du leter etter den uten å finne noe, er det fordi den er tomhet: Det er simpelthen ikke noe der! Ingen ting, ikke engang mentale ”ting”, som tanker, finnes der.
15.24.4.4Denne vidunderlige tilstanden hvor bevisstheten gjenkjenner seg selv som det den er, hvor all aktivitet er stilnet, bortsett fra denne ene erkjennelsen, og selv da er det en sansning uten objekt – dette er opplevelsens hjerte.
15.24.4.6Det høyere selvet oppleves først og sist som en dyp, indre fred. Det er det som er bakgrunnen for, og den høyere meningen i hilsenen “Fred være med deg” som var vanlig i Østen og i de tidlige greske mysteriene.
15.24.4.12Det er stor forskjell mellom å leve i det stille senteret og i den travle periferien, i den mystiske kjernen og på den prosaiske overflaten.
15.24.4.17Hvis vi venner oss til å gå inn i stillheten, vil vi bli vant til hindringene som står i veien, og gjennom øvelse lære oss å håndtere dem.
15.24.4.33I denne dype stillheten hvor alle spor av det personlige selvet blir borte, finner vi den virkelige korsfestelsen av egoet. Dette er den egentlige betydningen av korsfestelsen, slik man måtte underkaste seg den i de gamle mysterietemplene, og som Jesus gikk igjennom. Det som menes er en mental, ikke fysisk død.
15.24.4.39Du føler nå at du er i ditt vesens sentrum, at du har skiftet identitet der. Egoet dekker det ikke til lenger til slik at det tar hele sikten. Snarere er det nå gjennomskinnelig for lyset som stråler ut fra dette senteret. Denne klarheten er fred.
15.24.4.41Vi mennesker har valget mellom å underkaste oss våre animalske gener og hormoner eller å la det være. Vår tendens til å underkaste oss dem kommer fra et tidligere utviklingstrinn. Det er en tendens som er veldig, veldig gammel og det tar veldig lang tid å få kontroll over den. Vi fullbyrder oss selv som mennesker når vi helt og holdent overvinner denne arven.
16.24.4.47Den som søker stillhet, burde bli fortalt at stillheten alltid er der. Faktisk finnes den i oss alle. Men først må vi forstå at vi kan åpne opp for den og lære hvordan vi gjør det. Vi må begynne med å huske at den finnes. Dernest må vi legge merke til når vi dras innover. I fortsettelsen vil stillheten selv veilede oss og føre oss til seg selv.
15.24.4.51Nærværet er alltid der, alltid ventende på å bli gjenkjent og opplevd. Men for at det skal kunne skje kreves det indre stillhet. Det er få som besitter eller søker den.
15.24.4.52Det finnes en fredfull sfære skjult i alle mennesker. Dens nærhet er Guds nådegave, men det er vår oppgave å oppdage den.
15.24.4.53Det finnes en stillhet dypt inne i hvert menneske, men hver og en må finne den selv, det er et arbeid som krever tålmodighet og ydmykhet.
15.24.4.54Vår søken vil være over når vi slutter å søke åndelige lærere og åndelig filosofi og begynner å motta anvisninger innenfra. Før var alt det vi fikk tanker fra andre. Fra nå av får vi førstehånds kunnskap og innsikt.
15.24.4.69La den personlige viljen slappe av i denne milde freden.
15.24.4.73...Hvis vi fortsetter å handle som før, viderefører vi egoets herredømme. Men hvis vi nekter å gjøre det og er stille, skaper vi det indre vakuumet som gjør det mulig for det høyere selvet å komme til og arbeide gjennom oss. Det er inspirert handling.
15.24.4.74,Når du så smått har begynt å erfare stillhet, lært hvordan du oppnår den og forstått dens egenart, må du fortsette med å utvikle den. Det krever tid og øvelse og kunnskap. Eller rettere sagt, det er et arbeid som gjøres for deg, ikke av deg. Men du må sørge for at det kan skje.
15.24.4.75Vi klarer ikke, kan ikke, lage denne indre stillheten selv. Men ved å lytte konsentrert og avslappet legger vi forholdene til rette og gjør det mulig å oppdage den som et nærvær inne i oss.
15.24.4.77Ikke bare må vi gi opp å være slaver av våre ønsker og begjær, vi må også gi opp å være slaver av våre tanker.
15.24.4.79Tenkning er en mental handling, på samme måte som bevegelse er en fysisk handling. Formaningen «Vær stille og vit at jeg er GUD» referer ikke bare til kroppen, men også til sinnet. Opphør av aktivitet må omfatte begge deler hvis vi skal oppnå høyere bevissthet.
15.24.4.86Tanken kan utarbeide alle slags teorier og spekulasjoner og oppdagelser. Men først når den stilner og kan la det fredfulle sinnet hvile i bevissthetens grunnvoll, i fred med seg selv, med verden, kommer det en dyp følelse av lykksalighet.
15.24.4.87Prosessen er like sikker som en kjemisk forbindelse; hvis vi stiller egoet, reagerer det høyere selvet med større aktivitet.
15.24.4.89Dit hjertet går, vil før eller senere evnene følge etter. Derfor er det så viktig å la det høyere selvet få herredømme over hjertet ved at vi går helt inn i og gir oss helt over til stillheten.
15.24.4.90I den grad vi er preget av indre stillhet, vil vi folde oss ut som mennesker, og lyset av det alltid fullkomne høyere selvet vil stråle innenfra og ut.
15.24.4.93Å legge til side sitt indre, personlige stress er en forutsetning som før eller senere åpner for det høyere selvets fred.
15.24.4.100Uansett hvor mørk og forfeilet fortiden kan ha vært, eller hvor mye man kan ha rotet til livet sitt, finnes det en ubeskrivelig fred som visker ut alt. I denne englelike omfavnelsen finnes det ingen feil, nød eller fortvilelse, ingen minner om gamle synder. En stor renselse overgår hjerte og sinn.
15.24.4.102Det er som et felt av fred og ro rundt ham som noen merker, mens andre ikke er i stand til det. Det ser ut til å gjøre ham helt ubesværet, uten spor av nervøsitet.
15.24.4.105Denne vidunderlige freden er både belønningen for vårt strev og atmosfæren som omgir vår høyere natur.
15.24.4.109Det er situasjoner som kan fortone seg hinsides det utholdelige og omstendigheter hinsides det akseptable. Den som har lært å trekke seg tilbake til sitt innerste vesen, tilbake til kilden, kan der finne en viss hjelp og styrke.
15.24.4.112Fra denne dype kilden nærer vi atmosfæren av uavbrutt ro vi bærer med oss; den gir oss en trygg forvissning om at den åndelige veien er verdt å følge og at målet er høyst virkelig.
15.24.4.113Når du har trent på å tømme bevisstheten for tankeinnhold, vil bekymringene dine naturligvis forsvinne sammen med dem. Det er en av de verdifulle og praktiske fruktene av meditasjon.
15.24.4.114I denne vidunderlige atmosfæren av ufattelig dyp fred, viskes alt som var negativt i de siste årene så grundig ut at de blir til støv.
15.24.4.116Selv om det ikke var noen glede forbundet med å finne det høyere selvet, ville det fortsatt være verdt å eie det, for det ville fortsatt være rikt lastet med andre skatter. Men gleden finnes også der - alltid.
15.24.4.117Det høyere selvet forblir alltid det samme og forandrer seg aldri på noen måte. Det er vår higen etter denne kvaliteten, som omtales som ”ro i sinnet”, som får oss til å søke etter det høyere selvet i livets skiftende perioder.
15.24.4.123Å klage over at du ikke får noe svar, ikke har noe igjen for å gå inn i stillheten, indikerer to ting: for det første at du ikke går langt nok til at du når det intuitive nivået, for det andre, at du ikke venter lenge nok til å la det påvirke deg .
15.24.4.124Stillheten oppleves ikke på samme måte som passivt dagdrømmeri: den er dynamisk, kreativ og helende. Nærværet av et menneske som er i stand til å motta den, er en gave, en velsignelse for alle andre mennesker, selv om de ikke forstår det.
15.24.4.130Ut av stillheten kommer lyset vi leter etter, veiledningen vi trenger og styrken vi ønsker oss.
15.24.4.137Den beste måten å finne ro når vi strever med et vanskelig problem eller situasjon, er å trekke oss vekk fra kaoset av tanker og søke det stille senteret inne i oss. Når vi har funnet det, og akkurat idet det forlater oss, eller vi må forlate det, ber vi om den veiledningen vi trenger ...
15.24.4.138,Fra denne indre stillheten har de høyeste sannheter kommet for en dag og blitt en del av vår menneskelige kunnskap.
15.24.4.139Den seriøse kvekeren John Woolman hadde, som han selv skrev, «lært seg å vente i stillhet, noen ganger i mange uker, til han hørte Guds stemme.»
15.24.4.142Det vil komme en dag hvor den åndelige veiledningen vi trenger på vår videre vei kommer fra stillheten i vårt indre. Noen ganger kommer den som en skjør fornemmelse, noen ganger som et klart formulert budskap, og andre ganger i form av omstendigheter og hendelser...
15.24.4.146,I den fredfylte glemselen av det lavere selvet skjer det en fornyelse av livet og en gjenfødelse av godhet i og gjennom det høyere selvet.
15.24.4.148Den som har kommet seg ut av et brennende hus og står i den kjølige luften utenfor, forstår at han nå er i trygghet. Den som har kommet seg bort fra grådighet, begjær, sinne, illusjoner, selvopptatthet og uvitenhet, til fordel for opphøyd ro og umiddelbar innsikt, forstår likeledes at han har kommet til himmelen.
15.24.4.150”Jeg, den hjemløse, har mitt hjem i hjertet til alle mennesker.” Det betrodde Den store Stillheten meg.
15.24.4.159I dyp meditasjon, når vi sitter stille og trollbundet, mens all egoisme og all bekymring for øyeblikket er borte, er det mulig å forstå hva ordet Himmel egentlig betyr.
15.24.4.166Det vi bør streve etter, er å søke hengivent til vi finner den indre stillheten dypt i vårt hjerte. Den kan kalles ”sjel”, jeg bruker betegnelsen ”det høyere selvet”… I kristen tro er dette den hellige ånd, den guddommelige delen av mennesket som er evig…
15.24.4.174,Vi kan synke innad til et punkt hvor vi omfavnes og holdes tett av den vidunderlige Stillheten, og en stund være ute av stand til å bevege verken kropp.
15.24.4.182Et menneske som har funnet sin guddommelige sjel går ikke ut og forteller om det – med mindre det skjer som en guddommelig befaling og som ledd i et spesielt oppdrag i menneskehetens tjeneste.
15.24.4.199Jo dypere vi trenger ned i bevisstheten, jo sterkere vil trangen være til å holde utviklingen helt hemmelig. Den er blitt for sublim til å kunne prates om.
15.24.4.208Er det ikke merkelig at den høyeste opplevelsen av vår indre natur som er mulig for oss mennesker, er dypt hemmelig, finner sted i den dypeste stillhet og er nesten umulig å definere? Når vi senere ser tilbake på opplevelsen, og husker hvor betagende vakker og dypt bevegende den var, vil vi finne det vanskelig å snakke om den til andre.
15.24.4.213Tanker kan formes til ord, talte og skrevne, men sannheten om virkeligheten må forbli ordløs, uuttalt og uskrevet. Alle forklaringer om den som intellektet kan fatte er bare symbolske – bare antydninger og hint. Bare i den store stillheten kan virkeligheten bli kjent og forstått.
15.24.4.214Så unik denne stillheten er som kan formidle mening uten å bruke ord! For kommunikasjonen blir til gjennom følelse, ikke gjennom intellekt. Men det er ikke til å unngå at når stillheten opphører, begynner sinnet å arbeide, intellektet begynner å undersøke opplevelsen og oversetter den til ord.
15.24.4.217Sannhet kan være skriftlig eller muntlig, komme i tale eller bokform, men den holder seg lengst når den formidles i den dypeste stillhet til menneskets dypeste natur.
15.24.4.220
6 mar 2016
3 mai 2011
19 apr 2011
8 jul 2016
18 feb 2020
18 feb 2024
9 feb 2012
24 mai 2011
6 mai 2017
11 jun 2018
17 jun 2016
2 aug 2022
18 okt 2012
2 aug 2013
24 aug 2022
7 nov 2014
27 mai 2012
12 mar 2011
14 jun 2018
26 apr 2013
28 feb 2012
11 aug 2022
13 apr 2013
28 aug 2015
20 apr 2018
12 des 2012
24 jul 2015
13 okt 2018
6 mar 2024
2 okt 2022
27 apr 2017
24 jun 2011
27 mar 2021
17 feb 2012
28 sep 2011
21 des 2019
6 apr 2017
17 nov 2019
26 des 2023
24 apr 2023
30 aug 2019
2 apr 2023
19 nov 2011
22 feb 2018
24 apr 2024
23 okt 2012
30 jan 2024
25 jul 2016
24 nov 2014
6 jan 2023
27 aug 2016
23 feb 2021
8 feb 2020
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se