The Library
Selv når du deltar i livet, i arbeid og gleder, kan du lære å stille deg utenfor som et vitne til alt dette. Lær deg hvordan du kan være et vitne samtidig som du deltar, kort sagt: la deltakelse ledsages av følelsesmessig frihet, eller snarere, noe du i all hemmelighet fastholder, bak din deltakelse…
15.24.3.1,Det som er blitt kalt renselse av intellekt, hukommelse og viljeskjer faktisk i den dype kontemplative tilstanden. Evnen til å tenke, og bevisstheten om personlig identitet blir midlertidig borte og evnen til å kontrollere kroppens bevegelser opphører som hos en lam. Disse endringene pågår bare under meditasjonen og bidrar i høy grad til den indre veksten som skjer når bevissthetens fokus flyttes fra den lavere naturen til det høyere selvet ...
15.24.3.2,I denne saken må Koranens ord tas bokstavelig:Troende, skynd deg for å minnes Allah og stopp all virksomhet.
15.24.3.2Det er to former for indre uavhengighet og frihet: Asketens, som tar avstand fra verden og forsøker å leve atskilt fra verdens liv og aktiviteter. Filosofens, som aksepterer verdens liv, men er ikke avhengig av alt vi vanligvis forbinder med det.
15.24.3.3Så ubetydelige alle våre jordiske suksesser må fortone seg for en døende! Denne sinnstilstanden preges av indre frigjøring og er noe søkeren bør utvikle.
15.24.3.5Bare den kan tenke sine egne tanker - upåvirket av andre - som har lært seg å gå inn i stillheten. Det er bare der vi kan nå bortenfor all tenkning.
15.24.3.6Ensomhet forsvinner fullstendig i stillheten. Da er vi forent med kraften bak hele universet, med bevisstheten bak all menneskelig bevissthet…
15.24.3.14,...En side hos filosofen er å være en uberørt, selvstendig og upartisk iakttager som har bevissthet om tingenes natur, men som ikke lar seg overvelde av det som er frastøtende og lite tiltalende, eller fortaper seg i det som er tiltrekkende og lystbetont. Slik er det også med opplevelsen av mennesker. Han eller hun er fullstendig klar over hva som kjennetegner dem, men uansett hvor utålelige, destruktive eller onde de er, dømmer filosofen dem ikke, men aksepterer dem akkurat som de er. Det er uunngåelig, for siden han eller hun erkjenner deres felles opprinnelse i Gud, er det naturlig å vise velvilje mot alle, alltid.
15.24.3.22,Forestillingen om at lykke og ulykke, medgang eller motgang i livet er underordnet for en filosof, er ikke riktig. En avslappet og objektiv holdning er ikke ensbetydende med ikke å bry seg om jordiske verdier.
15.24.3.29Vi vil med tiden oppdage at denne økende indre friheten i forhold til oss selv, vil reflekteres tilbake i form av en økende indre frihet i forholdet til andre mennesker. Følgelig føler vi stadig mindre irritasjon over deres feil, har færre innvendinger mot deres synspunkter og blander oss stadig sjeldnere inn i deres liv…
15.24.3.30,Den som kommer nær en uforbeholden godhet i sitt hjerte – kan hun eller han føle noe annet enn nettopp godhet for andre?
15.24.3.41Når vi er sammen med noen som er i ubalanse, kan vi stille uvennlige tanker og krenkede følelser hvis vi umiddelbart vender oppmerksomheten mot guddommen inne i oss. Ikke bare for å fremme vår åndelige vekst, men også for å beskytte oss, trenger vi å trekke oss tilbake dit med jevne mellomrom. Alle ting og mennesker har stor innvirkning på vårt sinn, og dette er den beste måten vi kan styre klar av alle impulsene som hele tiden strømmer mot oss fra omverdenen.
15.24.3.53Hvis vi vil bevare den vidunderlige indre roen må vi være årvåkne så vi ikke påvirkes av stress og uro som andre dytter på oss. Vi må være sanne mot oss selv, mot vårt eget høyere selv.
15.24.3.55En måte å trene opp indre uavhengighet er å øve seg på å ikke se eller høre mer av det som skjer rundt en enn det som er absolutt nødvendig for oppgaven, forpliktelsen eller aktiviteten en står overfor.
15.24.3.56Vi må tøyle vår nysgjerrighet på andre menneskers privatliv, impulsen til å legge oss opp i deres saker eller ha meninger om deres livsførsel, hvis vi noen gang skal finne fred og ro selv.
15.24.3.65Siden vår menneskelige natur er som den er, bør menneskelig atferd egentlig aldri overraske eller forundre oss. Hvis vi ikke forventer for mye, sparer vi oss selv for unødvendig bitterhet eller skuffelse.
15.24.3.73Jesus svarte ikke da hat og forbannelser ble slynget mot ham. Buddha forholdt seg taus da han ble utsatt for bakvaskelse og ondsinnethet. Disse store sjelene levde ikke i egoet og derfor brydde de seg ikke om å forsvare det.
15.24.3.79Den som har innstilt seg på et egofritt liv og forpliktet seg til det altruistiske livet, vil oppdage at ved å forlate de egoistiske motivene som trigger oss, har vi likevel ikke mistet noe. For det vi virkelig trenger, og når vi virkelig trenger det, vil vi få det. Og dette er like sant hvis det er noe som gjelder oss selv eller en oppgave vi er dedikert til å gjøre. Et persisk skrift sier: “Når du når fram hit [oppgivelse av all verdslig tilknytning], skal det som er ditt høyeste ønske bli innfridd.”
15.24.3.85Som et resultat av kontinuerlig indre trening i å frigjøre seg fra identifiseringen med egne handlinger og resultatene av dem, vokser det fram en følelse av styrke og trygghet, velbefinnende og lykkelig indre ro.
15.24.3.86Bhagavad Gita påbyr oss ikke å bekymre oss for resultatene av våre handlinger, ikke bare fordi det gjennomgående gir oss en følelse av ro og indre frihet; det har også en særskilt effekt, nemlig en bedre evne til å holde meditasjonen kontinuerlig i gang i bakgrunnen av vårt oppmerksomhetsfelt.
15.24.3.90De som formår å gi opp alt, vil få alt. De som våger å løfte seg ut av følelsesmessige opp- og nedturer, vil finne ”freden som overgår all forstand”. De som innser at de står i veien for seg selv, vil forstå sannheten i løpet av kort tid.
15.24.3.92Hvis vi mennesker forstår at livet er som en drøm og dypest sett mentalt, og vi som en konsekvens av denne erkjennelsen trener opp en viss form for følelsesmessig avstand og upartiskhet, vil vi med tiden bli preget av en ro og et alvor som vi ikke selv må anstrenge oss for å oppnå.
15.24.3.103Hvis vi kan overskride oss selv, reise oss og frigjøre oss fra egoets bånd, begjær og følelser, vil vi bli møtt av indre, fullkommen fred.
15.24.3.104Det finnes en materialistisk basert ro og en ro som er basert på åndelighet. Den første kommer av at man har mye penger, rikdom, posisjon eller kjærlighet. Den andre kommer ikke fra ytre eiendeler, men innenfra. Den første kan knuses av et enkelt slag, mens den andre snart vil reise seg igjen.
15.24.3.106Kan vi frigjøre oss fra de personlige aspektene ved situasjonen? Kan vi si nei til å la oss styres av dem eller bli påvirket av følelsene i øyeblikket? Det er testen vår.
15.24.3.113Det dreier seg ikke ene og alene om å bli kvitt dårlige egenskaper, feil og svakheter, selv om de også hindrer det guddommelige i å komme til eller ta bolig i oss. Vi må også trene opp evnen til å forbli uforstyrret, både når vi har det vanskelig og når lykken smiler til oss. Vi må alltid bevare roen, både mentalt og følelsesmessig, slik at vår guddommelige gjest kan bli værende hos oss for alltid.
15.24.3.135Hvis du vokter deg mot å bli fryktelig deprimert når noe går galt, eller altfor oppglødd når noe går bra, vil du langsomt oppnå en indre balanse som senere vil hjelpe deg til alltid å beholde kontakten med den høyere virkeligheten.
15.24.3.138Det er ubehagelige så vel som behagelige elementer i våre livserfaringer, men hvis vi noen gang skal få fred i sinnet må vi lære oss å komme bak disse følelsene, å stille oss utenfor og granske dem, selv midt i hendelsene som utløser dem.
15.24.3.146En som lever fullt ut i verden, som tar del i dens aktiviteter og setter pris på dens gleder, er ikke nødvendigvis lite åndelig av den grunn. Personen må bare hele tiden huske hvem og hva han eller hun egentlig er, og aldri glemme livets viktigste formål.
15.24.3.148Selv om vi gir vårt beste til det ytre livet, bør vi ikke gi alt av oss selv til det. Et sted i hjertet må vi holde en viss avstand, en åndelig uavhengighet. Det er her, i dette hemmelige rommet, vi skal hedre det høyere selvets enestående verdi, elske det og overgi oss til det.
15.24.3.149Alle aktiviteter som hører med til vår menneskelige eksistens i verden kan fortsette, vi trenger ikke gi avkall på dem. Men kanskje kan de modifiseres eller endres hvis intuisjonen viser oss det. Vi trenger ikke å gi opp vårt virke, profesjon, familie og sosiale interesser. Vi trenger ikke gi opp kjærlighet til kunst eller et ønske om å skape kunst. Vårt intellektuelle og kulturelle liv kan fortsette. Det eneste som kreves av oss er at vi ikke lar våre aktiviteter ta overhånd slik at vi ignorerer helheten, den ytterste og høyere meningen med reinkarnasjonen.
15.24.3.150Uansett hvor mye vi må stå på for å oppfylle våre jordiske plikter, vil vi hvile i en fullkommen indre fred. Det er denne idealtilstanden som gjør at vi i det skjulte kan være upartiske og følelsesmessig nøytrale til verden. Uten det ville vi bli utsatt for fristelser og prøvelser og påvirkes av dem, slik de fleste mennesker blir.
15.24.3.151Vi blir ikke bedt om å gi avkall på våre sosiale ambisjoner, for eksempel, til fordel for vår åndelige lengsel, men om å skape enn sunn balanse mellom dem...
15.24.3.159,Det er ikke noe galt i å ha daglig kontakt med verden, i å oppfylle sine plikter, være praktisk og effektiv. Det er heller ikke noe galt i å gjøre karriere, i forretningslivet eller innen andre yrker, ei heller i å ha et familieliv, forutsatt at vi fastholder tanken på den høyere makten i alt vi gjør.
15.24.3.163Selvsagt skal vi bruke materielle ting og ikke forkaste dem; men vi må gjøre det uten å bli bundet til dem. Som alle andre kan vi kan elske de gode tingene i livet, men vi bør ikke la det vi elsker lenke oss. Vi bør være klar til å forlate det på et øyeblikks varsel, hvis det er nødvendig. Det er ikke tingene som binder oss, ikke ekteskap, rikdom, eller hjem, men vår sterke higen etter ekteskap, rikdom, eller et hjem. Og hva er denne trangen vi har, hvis ikke en rekke tanker, en serie med mentale bilder?
15.24.3.164Mens andre fanges av denne malstrømmen og sløser bort energi, seg selv og sine år på å samle jordiske eiendeler eller delta i utmattende jordiske fornøyelser, sier han til sine instinkter: Så langt og ikke lenger.Han nøyer seg med en begrenset deltakelse i verdens forlystelser, med nok tid, refleksjon og styrke til å studere de store lærene og til å gå inn i stillheten.
15.24.3.165Da Kristus forklarte at den som vil vinne sitt liv først må miste det, mente han simpelthen at vi først må gi slipp på alt som binder oss.
15.24.3.183Jesu ord «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile» betyr: «Legg fra dere byrdene av bindinger, ønsker, tanker, så vil den virkelige jeg-naturen stå igjen alene, og dere kan hvile fra egoets tyngde og oppleve virkelig hvile.»
15.24.3.185Vi oppnår en indre autonomi når vi klarer å frigjøre oss fra den utbredte tendensen til å sette hver eneste hendelse i sammenheng med vårt personlige ego. Denne indre følelsen av frihet skaper en avstand til egoet og beskytter oss fra å bli følelsesmessig involvert i alt som foregår rundt oss.
15.24.3.189De som forsøker å gripe Tao, mister det, hevdet Lao Tze. Hvorfor? Fordi de bruker sin personlige viljestyrke i stedet for å være passive og la Tao bruke dem, deres kropp og sinn, som om de var redskap for Tao. Det var dette bortfallet av egenvilje Jesus mente da han rådet sine disipler til å miste sitt liv for å finne det.
15.24.3.199Å iaktta det som skjer rundt oss uten å bli påvirket av det, eller det som skjer med oss selv, uten å bekymre oss – er en del av treningen i indre frihet og uavhengighet.
15.24.3.205Du blir ikke bare tilskuer til andre, men også til deg selv. En slik objektivitet er sjelden å se, og årsaken er kanskje at det er få som søker den.
15.24.3.206Å være i verden og likevel ikke av den innebærer å bli tilskuer, ikke bare til verden, men også til seg selv. I den grad vi fortaper oss i verdensopplevelsen, mister vi denne dypere bevisstheten om oss selv.
15.24.3.207Når du har evnen til mentalt å trekke deg ut av en situasjon hvor du er involvert sammen med andre, og betrakte alle parter, inkludert deg selv, med upartisk ro, har du gått en lang vei.
15.24.3.212Hold en viss avstand til personen som er nødt til å gå gjennom livets drømmeaktige forestilling. Du er nødt til å handle, men i ditt indre kan du oppleve å være fri.
15.24.3.213Vi kan komme til å føle en viss munterhet over å se vår egen opptreden på livets scene. .
15.24.3.215Vi ser vår personlighet spille sin rolle på verdens scene, og selv om vi er bevisst vår forbindelse med dette egoet, føles det likevel som et objekt, som noe “annet”.”
15.24.3.216Fra tid til annen kan en få en underlig fornemmelse av å befinne seg på et mentalt utkikkspunkt mens menneskelivet fortoner seg som et skuespill langt der nede. Millioner av individer deltar i dette spillet, mens de kjemper frenetisk for trivielle mål og anstrenger seg til det ytterste for å realisere trivielle planer. Mangelen på virkelig storhet og moral i all denne aktiviteten er slående. Når en ser alt dette, intensiveres og fornyes lengselen og kjærligheten til åndelig søken.
15.24.3.217Oppslukt som menneskene er av sitt personlige liv og familieliv, klarer de ikke å åpne seg for den milde utstrålingen fra deres innerste vesen, og lever som om det ikke fantes.
15.24.3.218Ved å forholde deg som et vitne skaper du avstand mellom dagens aktiviteter og deg selv. Det hjelper deg til å få kontroll over en gitt situasjon, forhindrer at din søken drukner i den, og du bevarer den indre roen du har oppnådd.
15.24.3.222Når det gjelder feil du har gjort i livet - glem dem og start på nytt, som om det var din første dag i denne kroppen, men når det gjelder relasjoner du har i dag – vær snill mot alle, som om det var din siste dag i denne kroppen.
15.24.3.226Gi helt og holdent slipp på den personlige historien du bærer med deg – og bli befridd fra fortiden - den kan bli et mentalt fengsel hvis vi ikke passer på. Lær deg å hvile i tidløsheten, og selv om du må forlate den når pliktene kaller, kan du likevel ha den i bakgrunnen.
15.24.3.227Ikke ofre et blikk på fortiden med alle villfarelser og feilsteg. Lidelsen i etterkant ble en lærdom som har ført til styrken og visdommen vi har i dag.
15.24.3.228Fortiden har lært oss mye, så hvorfor angre? Alkohol, sex, ambisjoner, penger, reiser – alt sammen har vært stoppesteder på veien til større innsikt. Selv om noe er blitt tatt fra oss, har vi også fått. Selv om vi er blitt skuffet, har vi også modnet. Selv om fortiden har vist oss våre svakheter, har den også vist oss hvordan vi kan fjerne dem.
15.24.3.229Hvordan kan vi frykte for fremtiden hvis vi vet at vi er tilknyttet Gud, og at Gud er den samme i går, i dag, og for alltid?
15.24.3.232Verken frykt for fremtiden eller anger over fortiden er forenlig med indre frihet og ro. Det er en tilstand på et annet og høyere nivå, som også er uberørt av forandringer og press i hverdagen.
15.24.3.233Fortid, nåtid, fremtid blir bare som en drøm sett i lys av Det. Hvis vi kunne slå av tanken på oss selv og slå på tanken på vårt opphav og hele tiden identifisere oss med det, ville bevisstheten vår bli forvandlet.
15.24.3.240Han føler det som om tiden har stoppet helt opp, som om verden og dens virksomhet bare er blitt en vag tanke, at han har trådt inn i en naturlig stillhet som ikke lar seg beskrive.
15.24.3.248Å leve i tilmålt tid slik vi gjør, er konsekvensen av å leve i tankenes verden. Men når tankene forsvinner i det stille senteret i vårt indre, oppdager vi at tidløshet er dets egenskap. Hvis det er en overraskelse, er den kortvarig, for vi føler oss hjemme i den nye bevisstheten.
15.24.3.252Når vår søken innover er fullbyrdet i en endelig tilstand av kontemplasjon, hvor tanken er stille og pusten rolig, er følelsen av å skulle videre blitt borte. Et slags kontinuerlig nå overtar, og kroppens stillhet samstemmer med sinnets stillhet.
15.24.3.255I dette øyeblikket, her og nå, når du gir slipp på fortid og fremtid og søker ren bevissthet i seg selv, og ikke alt den identifiserer seg med – som den etter hvert må befri seg fra – i dette øyeblikket kan du få bekreftet din virkelige væren og oppleve sann opplysning og ikke henlegge det til en gang i fremtiden.
15.24.3.256Hvis du kan trenge dypt nok inn i stillheten, kommer du inn i en bevissthetstilstand som faktisk er tidløs. Det må være det som menes i det Nye Testamente når det står at tiden vil opphøre.
15.24.3.257...hvis du stoler på det høyere selvet idag, vil det sørge for deg i morgen. Hvis du gir det høyere selvet din tillit, vil det aldri svikte deg og du kan gå fremtiden trygt i møte. Det er intet mindre enn ”Faderen som hver dag gir oss vårt daglige brød.”
15.24.3.261,Vi kan finne det høyere selvet selv om vi er nødt til å arbeide for livets opphold. Men vi vil kanskje begrense vår deltakelse i verdens aktiviteter og fornøyelser. Ingen andre mennesker, bortsett fra vår egen indre stemme avgjør hvor mye vi vil engasjere oss i verden.
15.24.3.263...Skjebnen påfører oss vanskeligheter som det ofte ikke er mulig å unnslippe. Men det vi må bære kan vi bære på to forskjellige måter: Enten kan vi forandre tenkningen slik at vi virkelig tar til oss lærdommen i opplevelsen. Eller også kan vi slippe hele opplevelsen, for vi trenger ikke bære på frykt og uro – og tenke på historien om mannen i togkupeen som bar sin bagasje i stedet for å sette den ned og la toget bære den. Så la oss sette fra oss ”bagasjen” av problemer og la det høyere selvet bære den.
15.24.3.264,Du bør legge fra deg frykt og uro for de du er glad i, enten det gjelder deres situasjon i dag eller i fremtiden. Gjør det du kan for å beskytte dem, og gi dem så over til det høyere selvets omsorg og varetekt.
15.24.3.270Vi kan ikke ene og alene stole på ytre omstendigheter når det gjelder vår trygghet, selv om vi ikke vil underslå verdien og plassen som tilkommer dem. Vi vet at hvis vi vil være helt trygge, må vi også ha – eller i det minste ha visshet om – det høyere selvets beskyttende nærvær.
15.24.3.273Etter hvert som vår interesse for det høyere selvet fordypes, blir de følelsesmessige båndene til alle ting i den ytre verden svakere og forholdet til dem mer avslappet.
15.24.3.274Troen på at det finnes fullkommen trygghet er helt grunnløs når det gjelder verdslig liv. Men når det gjelder vårt indre liv, er det fullt grunnlag for det.
15.24.3.276...Den som setter sin lit til ytre omstendigheter, gambler med lykken. Den som setter sin lit til sitt eget høyere selv, nyter godt av en urokkelig ro.
15.24.3.279,Fra det øyeblikket vi begynner å se mindre på våre foranderlige ytre eiendeler og mer på våre kontrollerbare indre, begynner vi å utvikle muligheten for ekte lykke...
15.24.3.279,Ønsker og begjær dør av seg selv uten kamp, karma opphører, det høyere selvets stillhet tar bolig i oss.
15.24.3.288Når all handling har opphørt, når kroppen har falt til ro og bevisstheten stilnet, har vi oppnådd det kineserne kalte Wu Wei, som betyr ikke-gjøren. Tilstanden gir en fantastisk fred, for som en del av denne freden er det ikke lenger noe å ønske eller noe å oppnå. Som søkere har vi da kommet nesten til veis ende, men inntil freden er blitt en dyp og varig del av oss, må vi fortsette vår søken ...
15.24.3.289,...Gi slipp på alle negative tanker, særlig de som dreier seg om andre. Slutt å fordømme og kritisere...
15.24.3.289,...La egoet forholde seg passivt til intuisjoner slik at dine handlinger kan utgå fra dem uten innblanding fra egoet – da styres de ikke av aggressive ønsker, og skaper derfor ikke ny karma...
15.24.3.290,… Kunsten å være mentalt stille kan utvikles videre til en dyp indre stillhet som vi gjennom øvelse kan bevare i vårt indre, også når vi er aktive i det ytre livet. Det er grunnen til at å beholde roen vektlegges så sterkt både innen yoga og filosofi.
15.24.3.309,Når alt i vårt indre; tanker, følelser og ønsker er brakt til stillhet, vil den personlige viljen uvegerlig også bli stillet. Det som fra nå av må gjøres, vil bli gjort, men det vil bli gjort gjennom oss.
15.24.3.313Søkeren bør alltid huske at på samme måte som verdensbevisstheten ikke mister eller endrer sin egen natur, selv ikke midt i skapelsen av verden, bør han eller hun også respektfullt og urokkelig holde fast ved tanken på sin egen, sanne, mystiske identitet, selv midt i hverdagens liv og røre…
15.24.3.314,Det er ikke nok å løsrive seg fra verden, ikke engang nok å meditere regelmessig på det høyere selvet. Time for time, dag for dag, må vi dvele i denne grunnleggende sinnsroen som disse to faktorene har bidratt til.
15.24.3.322
5 jan 2012
8 jan 2017
8 mai 2017
10 aug 2016
3 feb 2014
2 jan 2017
22 jan 2014
3 okt 2019
26 jun 2018
17 aug 2022
15 feb 2020
5 apr 2012
24 jun 2016
11 mai 2018
13 mar 2020
9 feb 2020
6 apr 2012
14 aug 2011
19 jun 2015
16 nov 2023
1 nov 2019
14 aug 2013
17 aug 2019
22 okt 2014
15 sep 2019
15 des 2010
26 mar 2013
28 mar 2019
15 okt 2015
25 mar 2020
17 des 2016
3 jun 2022
16 sep 2018
10 apr 2011
15 des 2015
15 okt 2018
14 mar 2015
5 apr 2023
3 mar 2017
10 apr 2018
11 aug 2016
18 jul 2019
12 okt 2011
4 jan 2011
11 apr 2019
6 jan 2011
3 aug 2016
24 apr 2015
21 jan 2022
5 jan 2011
31 mai 2012
5 mar 2019
24 mar 2017
1 okt 2011
22 jan 2023
19 jul 2018
21 mai 2012
9 nov 2017
12 okt 2018
5 okt 2011
18 jul 2013
9 des 2012
1 nov 2020
18 feb 2018
7 apr 2015
14 des 2012
8 jan 2022
7 nov 2015
26 nov 2023
4 apr 2015
1 feb 2021
24 feb 2013
12 apr 2014
18 apr 2014
2 apr 2015
6 des 2023
14 mai 2022
28 jan 2022
18 des 2023
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se