The Library
Det er lett å oppnå en form for kunstig ro når du sitter komfortabelt i en lenestol og leser en filosofisk bok, men testen er å beholde roen når du blir provosert eller er i fare. Den som vil være filosof vil prøve å beholde sinnsroen i alle situasjoner; kjøle ned sterke affekter og kontrollere uro og engstelse.
15.24.2.16Søk ditt indre, dyrebare senter og prøv å bli værende der. Forsøk å unngå å bli dratt bort derfra av dine egne eller andres følelser og begjær, av bekymringer og problemer – kort sagt, av egoet.
15.24.2.21Vi har et ideal om å møte hendelser, enten de er gunstige eller ugunstige, med sinnsro.
15.24.2.36Vi burde ta vare på og videreutvikle følelsen av indre ro, hver gang den er sterkt til stede. Vi bør gi oss helt over til den og legge alt annet til side. For følelsen har noe med til oss som er skjult og som er enda mer verdifullt.
15.24.2.38Når du føler de første tegnene til indre fred, bør du stoppe helt opp, glemme alt annet og overgi deg til den.
15.24.2.39Hvis dagliglivet får oss til å føle at det tar oss lenger bort fra freden og den indre harmonien, må vi kanskje revurdere vår situasjon, våre omgivelser og aktiviteter.
15.24.2.51Det er ingen kortvarig, sanselig og flyktig glede som er verdt å bytte ut med indre stillhet og ro, ikke engang om den multipliseres tusen ganger i løpet av et liv.
15.24.2.52De mest negative konsekvensene av det høye tempoet, av stresset og opptattheten av alt det ytre, er at det ikke blir tid igjen til et intuitivt liv.
15.24.2.56Vi må finne et senter inne i oss som vi beskytter og holder ukrenkelig mot forandringene, uroen og forstyrelsene fra den ytre verden. Vi vet at livet kan by på vanskeligheter, men vi er fast bestemt på at de ikke skal få slippe inn i denne helligdommen, men holdes på avstand.
15.24.2.60Forutsetningen for å bevare denne roen som har en så behagelig innvirkning på oss, er at vi ikke forventer alt for mye av andre, ikke krever alt for mye av livet og ikke henger oss for mye opp i bagateller.
15.24.2.63Husk å trekke deg tilbake til ditt indre senter når det er andre tilstede. På et øyeblikk forsvinner anspenthet og selvopptatthet.
15.24.2.74Husk å bevare roen når du står overfor forvirring og kaos. Tenk på noe vakkert når du er omgitt av noe stygt. Vis vennlighet og åndelig styrke når du opplever at andre er rå og brutale. Fremfor alt: Glem aldri at selv når alt virker mørkt og håpløst, er det ingenting som kan utslette det høyere selvets lys. At det vil skinne igjen, er like sikkert som at våren kommer etter vinteren.
15.24.2.78Hvis vi har tatt noen steg på den åndelige veien, kan vi, hvis byrdene eller skuffelsene i livet blir for tunge å bære, ta en pause fra dem og vende oss innover. Der kan vi finne en dyp ro som fjerner de mørke tankene og blir en motvekt mot urovekkende depresjon.
15.24.2.80Når du har oppnådd denne vidunderlige roen slipper du å bli frustrert over uoppfylte ønsker og begjær. Sårene etter bitre minner er leget, og du er befridd fra tyngden av hverdagens strev. Du har skapt et hemmelig, usårlig sentrum inne i deg, en åndelig hage som verken kan berøres av verdens smerte eller gleder ...
15.24.2.97,Etter hvert som sentrum for vår væren blir dypere, blir indre ro en stadig mer stabil følgesvenn. Dette påvirker i sin tur hvordan vi er virksomme i verden. Utålmodighet og dumhet forsvinner, vi kan kontrollere vårt sinne når vi møter ondskap, og vårt mismot når vi møter motgang, mens vi er avslappet når vi er under press.
15.24.2.98Depresjon kan ikke eksistere sammen med denne opplevelsen av nærvær.
15.24.2.100Åndens frukter er mange, men først på listen står indre stillhet. Opprørthet og frykt, begjær og drifter svekkes eller blir.
15.24.2.106Den som har funnet sin plass i det høyere selvet lar seg ikke villede bort fra roen der og inn i begjær, sinne, hat og lignende negative følelser. Roen er blitt den naturlige holdningen.
15.24.2.113Hvis vi har ekte indre fred, vil vi aldri få det mentale sjokket og det nervøse sammenbruddet som så mange mennesker opplever ved dødsfall eller tap av formue. En slik katastrofe kan kanskje ikke forebygges, men den følelsesmessige smerten den forårsaker kan stanses innledningsvis gjennom en filosofisk holdning til livet i sin alminnelighet.
15.24.2.128Etter hvert som den indre roen øker, blir de ytre problemene mindre...
15.24.2.131,Det er ikke riktig å tro at den rammede kroppen til en opplyst ikke kjenner smerte. Smerten er der og den oppleves, men den er omsluttet av en større, fredfull bevissthet. Den ene er vitne til den andre. Så smerten motvirkes, men er på ingen måte borte.
15.24.2.150Jo mer vi praktiserer denne indre roen, desto mindre bekymrer vi oss for ytre situasjoner. Det kan se ut som dette leder til en slags likegyldighet, mens det i virkeligheten leder til indre fred.
15.24.2.154Hold opp å tenke på fremtiden med frykt og engstelse! Gi den helt og holdent over til det høyere selvet og gjør det med full tillit. Roen kommer lett til den mann eller kvinne som virkelig setter sin lit til den høyere makt. Det er et ubestridelig faktum.
15.24.2.158Tenk på det høyere selvet som en stadig dypere ro. Det kan se ut som den kommer spontant etter at du har øvd mye og opplevd hvor god hjelp du får.
15.24.2.160Med tilstrekkelig klokskap, respektfull hengivenhet og personlig utvikling, er det mulig for oss en dag å få oppleve det guddommelige mysteriet, oppfylt av guddommelig fred.
15.24.2.161En høyere bevissthetstilstand kommer av seg selv når vi har latt roen få tilstrekkelig fotfeste, og vi har forberedt oss gjennom lesning, vi har lengtet og utviklet oss som mennesker.
15.24.2.162For at det høyere selvet skal kunne bli hos deg, må du være i følelsesmessig likevekt. Ditt senter må være i ditt indre og tenkningen må styres derfra. Hvis ikke, vil ytre problemer nekte å slippe tak i oppmerksomheten din…
15.24.2.164,... Dette indre arbeidet fører søkeren – hvis han er villig til å gå så langt – dypere inn i ham selv. Hva finner han der hvis han lykkes i sine bestrebelser? En vidunderlig stillhet, en gåtefull følelse av å ha forflyttet seg til et annet eksistensnivå, en tettere kontakt med det åndelige...
15.24.2.164,Vi har brakt med oss en rekke underbevisste minner, tendenser og komplekser, uoppfylte ønsker og uuttalte lengsler fra tidligere liv. Disse må vi forholde oss til, enten gjennom gradvis å utslette dem eller gjennom å minske tilfredsstillelsen de gir oss, slik at de ikke lenger forstyrrer sinnets ro.
15.24.2.167Jo nærmere vi kommer kilden til vårt liv, desto lengre beveger vi oss fra depresjon og fortvilelse.
15.24.2.168Når vi vet at Virkeligheten alltid finnes og at alt vender tilbake til den, fordi det ikke er noe annet sted å ta veien, slutter vi å ha det så fryktelig travelt med å skulle noe sted og tar alt som skjer med større ro. Tålmodighet kommer med fornemmelsen av evighet. Vi arbeider fortsatt med å forbedre oss, men forholder oss ikke lenger til oppgaven med desperasjon. Det er god tid. Vi kan alltid gjøre i morgen det som absolutt må gjøres i dag.
15.24.2.188Dersom du ønsker å bli filosof i praksis, er det første steget å utvikle ro.
15.24.2.193Etter vel anvendt tid og nådens velfortjente entré, vil vi omsider nå klarheten og selvovervinnelsen som kjennetegner de siste etappene av veien.
15.24.2.197
14 jan 2017
10 apr 2024
27 aug 2024
21 aug 2013
25 jan 2017
27 okt 2023
19 jul 2013
3 aug 2015
12 okt 2012
5 jun 2014
26 feb 2012
24 sep 2012
2 nov 2012
20 okt 2014
13 feb 2011
10 jun 2022
2 jul 2018
7 apr 2013
21 sep 2024
16 feb 2014
14 jul 2017
26 jun 2021
8 jan 2014
29 sep 2019
26 nov 2019
20 des 2012
17 okt 2013
2 sep 2017
24 sep 2024
19 sep 2020
4 aug 2024
9 jan 2021
27 okt 2022
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se