The Library
Gjennom opplevelser i mange liv har han lært ikke å klamre seg desperat til noe, ikke å holde igjen når livet viser at det er på tide å gi slipp, ikke å bli så bundet til personer eller gjenstander at all lykke er avhengig av dem alene.
15.24.1.8Når vi har opplevd et grusomt slag – som å miste noen vi har veldig kjær – forstår vi bedre hvorfor Buddha hevdet at alt liv er lidelse. Når vi opplever bedre tider går denne sannheten oss hus forbi. Det er først når vi opplever hjerteskjærende sorg at mange til slutt begynner sin åndelige søken, for da har en omsider lært at bare hvis en kommer nærmere den høyere kraften kan en oppnå en mer varig indre fred. I det fredfylte indre livets sentrum – i dets styrke og forståelse – kan vi finne kompensasjon for ytre strev, sorg og tap.
15.24.1.15Hvis det er sant, som pessimisten sier, at livet tar oss fra problem til problem, er det også sant at det tar oss fra glede til glede. Men spørsmålet er hvorvidt bekymringene og vanskelighetene i livet kompenseres tilstrekkelig av gleder og gode opplevelser.
15.24.1.20Gautamas påstand om at «livet er lidelse» samsvarer med Sokrates’ påstand om at «livet er forferdelig». Men både den indiske og den greske vismannen refererte utelukkende til livet i egoet. Er det helt rettferdig å trekke fram den menneskelige eksistensens elendighet uten å peke på dens mysterium? For mysteriet er like mye et faktum, selv om oppmerksomheten sjelden rettes mot det. Mennesket vil og må, for å realisere og fullbyrde seg selv, heve seg til det høyere selvets liv mens egoet, svekket og overvunnet, får en beskjeden plass.
15.24.1.30Kritikken av livet som pessimister som Gautama og Schopenhauer kommer med, er for negativ. Ikke fordi den ikke er sann, men fordi den ikke er fullstendig og derfor blir skjev.
15.24.1.33”Jeg setter pris på livet og prøver å leve et liv i fred, glede og optimisme,” skrev Spinoza til en han brevvekslet med.
15.24.1.41Når vi finner kontinuerlig lykke i vårt eget indre, vil vi ikke savne sanselige gleder hvis de ikke er der. De er ikke lenger en nødvendig stimulans for oss, selv om de fortsatt vil være velkomne.
15.24.1.72Hvis du undersøker fenomenet ’lykke’ dypt nok og i tilstrekkelig omfang, vil du finne at lykke er noe som unnslipper nesten alle, til tross for at vi alltid søker den. De få heldige som har lyktes er de som har sluttet å søke bare ved hjelp av egoet og retter søket innover ved hjelp av det høyere selvet. Bare de kan finne en lykke som er blottet for feil eller mangler og en allmektig God som ikke er en ytterligere kilde til smerte og sorg, men en uendelig kilde til tilfredshet og fred.
15.24.1.74Hvis vårt sinn kan oppnå en tilstand hvor det er befridd fra egne idéer, projeksjoner og ønsker, kan vi finne ekte lykke.
15.24.1.77I øyeblikk hvor vi kommer nær det stille senteret inne i oss, glemmer vi alle plager og nyter lykken der. Det gir oss en ledetråd til hvordan vi kan finne sann lykke, som så mange søker og så få finner. Den er inne i oss.
15.24.1.79Forlystelser er ikke det samme som varig lykke. Det er gleder som kommer utenfra, fra sanser som blir stimulert, mens varig lykke kommer innenfra.
15.24.1.85Ingen omgivelser er ideelle. Ikke gjennom ytre søken, men gjennom å trenge dypere inn i oss selv vil vi finne sann, varig lykke.
15.24.1.88Når vi har lært oss å kunne bestemme selv når vi vil gå inn i denne stille indre verden, vil vi komme tilbake hit på nytt og på nytt. Vi har ingen andre muligheter til å føle en slik fredfull, hellig glede og en så dyp mening, en slik befrielse fra personlige problemer.
15.24.1.90Vi tror at snart det ene, snart det andre vil gi oss den store lykken. Men et fåtall heldige vet at vi er aller mest lykkelige når bevisstheten er på sitt tommeste under meditasjonen.
15.24.1.91Han er lykkelig selv om han ikke lever i det høyere selvets bevissthet, ikke har noen dyptgripende erfaring med det, og bare vet gjennom andre at det finnes. Hvorfor er han likevel glad? Fordi han erkjenner at han har funnet veien både til bevissthet og til kunnskap. Han er tilfreds med å vente, og arbeider med seg selv mens han venter; for hvis han trofast fortsetter å søke, hvordan kan resultatet da bli annet enn opplysning? Selv om han må vente i femti år eller femti liv, må og vil han til slutt nå dette målet.
15.24.1.93Når vi finner det stille senteret inni oss, finner vi den største lykken. Når vi blir værende på utsiden av oss selv, lengter vi etter lykken, men finner den aldri. For der er sinnet alltid i bevegelse, rastløst, atspredt.
15.24.1.98Det høyere selvet er inne i oss, og livet dreier seg til syvende og sist ikke om annet enn å finne dette nærværet. Uten å være det bevisst deltar vi i denne aktiviteten, i troen på at vi søker etter lykke.
15.24.1.99Skjult under all elendighet har livet en utrolig lykke i vente for den som vil søke og streve etter den.
15.24.1.100...Under livets smerte som ingen unnslipper, mye dypere ned, finnes uendelig harmoni, vidunderlig kjærlighet, ufattelig fred og universell hjelp.
15.24.1.102,Hvis det guddommelige nærværet hører hjemme i dypet av vår bevissthet, da hører også guddommelig lykke, fred og styrke hjemme der. Hvorfor skulle vi da la ytre problemer frarøve oss muligheten til å ta del i alt dette? …
15.24.1.106,Det er alltid vanskelig å se våre nære og kjære lide, men vi må ikke gi slipp på vår egen indre tillit og fred, uansett hvor begrenset den måtte være, selv om vi er vitne til lidelse. Det burde ikke overraske oss hvis vi husker at det jordiske livet vanligvis er en blanding av fryd og smerte, og at varig lykke bare finnes i det høyere selvet.
15.24.1.108Tilskyndelsen til å søke etter lykke vil alltid være der så lenge vi mangler det høyere selvets bevissthet. Men så snart vi har funnet den, faller dette motivet bort. For da er vi det vi søkte – søker, søken og objekt smelter sammen til ett.
15.24.1.109
8 nov 2018
4 okt 2018
31 mai 2014
11 feb 2024
12 feb 2024
5 nov 2018
14 okt 2019
27 mai 2014
14 apr 2013
25 apr 2013
9 nov 2019
13 feb 2024
21 mar 2020
28 nov 2015
2 apr 2019
8 mar 2020
26 aug 2019
29 jul 2011
13 feb 2019
28 feb 2024
12 jul 2020
9 jul 2011
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se