The Library
Alt vi vet og opplever er ting innenfor de fem sansenes verden. Det høyere selvet er ikke innenfor deres sfære og kan derfor ikke forstås og oppleves på samme måte…
15.23.8.1,Hvis du har lært deg å holde sinnet noenlunde rolig og tomt, er neste skritt å finne ditt indre senter.
15.23.8.6... Når det personlige sinnet er tømt for minner og forventninger, når alle sanseinntrykk og tanker har forlatt det, kommer det inn i et rike av tom, navnløs Intethet. Det er egentlig en slags selvkontemplasjon. Men dette selvet er ikke endelig og individuelt, det er kosmisk og uendelig.
15.23.8.8,Det er få som kan gå inn i tomheten med ivrig forventning og glad aksept. Desto flere er det, uunngåelig nok, som nøler på tomhetens terskel, livredde, og som avstår fra å ta det siste steget.
15.23.8.33Den første kontakten søkeren får med intetheten vil trolig skremme ham eller henne. Følelsen av å være alene - en kroppsløs ånd - i en enorm avgrunn av ubegrenset plass gir et slags sjokk hvis man ikke er godt forberedt gjennom metafysisk forståelse og godt nok forankret i beslutningen om å finne den høyeste virkeligheten. Men frykten er helt ubegrunnet ...
15.23.8.35,I den svimlende opplevelsen av tomhet opplever mystikeren at verken hukommelse eller tanker fungerer, han har ingen bevissthet om ting eller mennesker...Bevisstheten er rett og slett befridd fra jordelivets byrder, både fra de hyggelige og de smertefulle.
0.23.8.36,I den omveltende opplevelsen av tomhet, opplever vi at verken minner eller tanker eksisterer…bevisstheten er befridd fra jordelivets byrder, både de behagelige og de ubehagelige…
15.23.8.36,Vi kommer ikke over terskelen til denne indre væren hvis vi ikke overvinner frykten som kommer når vi nærmer oss den. Det er en frykt for det ukjente, det uvante, det fantastiske og det illusoriske. Egoet viker tilbake for alt dette som er så fremmed i forhold til tidligere opplevelser. Det er redd for å miste seg selv i tomheten det konfronteres med, og derved miste fotfestet i det fysiske livets solide grunn. Bare ved å hente fram alt vi har av mot og styrke kan vi overvinne disse fiendene.
15.23.8.49Han står på spranget til ikke-eksistens. Skal han våge å hoppe? Den modige søkeren må ikke vakle i det avgjørende øyeblikket. Han må samle all sin kraft og dra til side sløret som skjuler Isis’ ansikt. Et øyeblikk til – og han står overfor den navnløse guden.
15.23.8.51Mange mystikere blir helt unødig skremt av begrepet tomhet. Derfor er det nødvendig å berolige dem. De stanser opp på selve terskelen til den store oppdagelsen av hvem de er, og går ikke videre, fordi de frykter at de vil bli utslettet, tilintetgjort. Sannheten er at det bare er deres lavere natur som vil bli tilintetgjort. Selv vil de forbli høyst levende...
15.23.8.57,Frykten for å miste individualiteten og bli oppløst i en slags gruppebevissthet, eller for å miste identiteten og forsvinne som et personlig selv, oppstår som en hindring på et visst dypereliggende nivå i meditasjonen – men ikke på det dypeste nivået. Vi må overvinne denne frykten, oppgi den.
15.23.8.58Det er ingen grunn til å nære frykt for tomheten, som kommer i den dypeste meditasjonen. Det er bare det personlige egoet som uttrykker sin motstand til det høyere selvet. Det er frykten for aldri å komme tilbake, som er noe alle viderekomne mystikere må møte når de kommer til dette nivået i meditasjonen. Men den er helt ubegrunnet og er egentlig en test for å se om vi har tillit til at Gud vil beskytte oss i vårt særdeles prisverdige forsøk på å komme nærmere ham mens vi fjerner oss mer og mer fra vårt lavere selv…
15.23.8.62,Når vi opplever den dypest mulige tilstanden opphører all tankeaktivitetet. Det omfatter også identifiseringen med egoet. Da er det ikke mer igjen som står i veien for opplysning.
15.23.8.76Plutselig forsvinner verden fra synsfeltet. I noen minutter befinner vi oss i tomheten, i den samme store intetheten hvor Gud har evig tilhold. Meditasjonen har ført frem, og ledet oss fra selvet til det høyere selvet.
15.23.8.94Denne tilstanden, hvor vi går inn i tomheten, er som en slags død. Alt blir tatt fra oss; vi har ingenting og er ingenting. Likevel føler vi noe som mer enn kompenserer for tapet: Vi føler nærværet av det høyere selvet.
15.23.8.98Å komme inn i denne forunderlige tilstanden, som er vår naturlige væren og som er vidunderlig vidstrakt, hvor verken egoet, intellektet, følelsesmessige begjær eller kroppen kan forstyrre oss, er å fødes på ny.
15.23.8.109Hvis vi kontemplerer over tomheten igjen og igjen, vil bevisstheten frigjøre seg fra illusjonene om materie, tid, rom og personlighet. Til slutt når vi målet – sannheten.
15.23.8.114De negative kreftene som finnes i egoet vil hele tiden forsøke å forhindre vår positive oppmerksomhet på ren væren, til fordel for negative tanker om uvesentlige temaer. Hver gang må vi legge merke til hva som skjer, hvordan vårt fokus skifter, og umiddelbart stå i mot det. Ut av denne utmattende konflikten vil det til slutt vokse fram en ny indre styrke hvis vi lykkes, mens vår mentale kraft vil svekkes hvis vi mislykkes. For meditasjon har et stort kreativt potensial.
15.23.8.117...Plutselig vil vi oppdage at det ikke bare dreier seg om en mental abstraksjon, men om noe virkelig, ikke bare en drøm, men det mest konkrete vi har opplevd. Først da og bare da kan vi uten å nøle erklære: ”Det er Dette.” For vi har funnet det høyere selvet.
15.23.8.118,En mystisk opplevelse har sin begrensning. Dualiteten er intakt fordi det fortsatt er et subjekt-objekt forhold. Hvordan kan denne begrensningen fjernes? Svaret er at det bare kan skje når vi er væren, når vi trer bortenfor denne relasjonen.
15.23.8.119Kunnskap om tomhet og dyp meditasjon for å forstå den, fører raskere til opphør av tankeprosessen enn slitsomme yogametoder.
15.23.8.123Den beste meditasjonen for å glemme våre personlige problemer, er å meditere over tomheten. For selv om vi bare lykkes delvis, vil vi jo i motsvarende grad glemme det lidende egoet, og derved forsvinner også dets problemer.
15.23.8.124Vi må ikke tillate at objektene for vår bevisste interesse får holde bevisstheten i fangenskap i det uendelige og på den måten lede oppmerksomheten bort fra vår høyere livsoppgave. Det er bevisstheten selv som bør fange vår interesse og bli gjenstand for vår dypeste konsentrasjon.
15.23.8.129Når vi forstår at bevissthetens rene essens er virkelighet, kan vi også forstå hvorfor høyere yoga legger oppmerksomheten i den rene bevisstheten i stedet for i begrensede tanker. Når det er gjort, blir bevisstheten tom, stille og totalt uforstyrret…
15.23.8.130,I denne øvelsen prøver vi først å forstå at det står en immateriell og uendelig bevissthet bak oss selv, og dernest prøver vi å identifisere oss med den. Vi kan bare lykkes hvis vi først vender oss innad og siden glemmer personligheten.
15.23.8.132Han føler det som han rørt ved noe opprinnelig og grenseløst, noe som også var der før hans egen kropp kom til jorden.
15.23.8.134For når bevisstheten trekkes tilbake til sin kilde, faller alle tanker bort, og vi vet ikke om noe annet enn den høyere bevisstheten.
15.23.8.139Vi må søke bevisstheten slik den er i seg selv, og ikke de skyggeaktige, fragmenterte og meget begrensede betegnelsene for den som bare er ideer. Enhver sammenstilling av tanker eller ordkombinasjoner vil gi et feilaktig bilde av den.
15.23.8.143Den beste formen for meditasjon er den som løfter oss ut av tiden og inn i det evige nået.
15.23.8.149Når alle tanker er utslettet, og til og med tanken på åndelig søken blir borte; når også siste tanke om å kontrollere tankene svinner, er tiden inne for det store slaget med egoet. Men siste scene i dette usynlige dramaet fremføres alltid av det høyere selvet. For bare når dets nåde skyter fart og nedkjemper denne siste tanken, er seieren et faktum.
15.23.8.152I denne avgjørende fasen må vi avvise alt som virker forstyrrende inn på den mentale uansett hvor storslagent eller “åndelig” det gir skinn av å være. Bare når all tankevirksomhet stopper opp, også selve evnen til å tenke, kan vi holde den rigorøse stillheten ved like på riktig vis. Det er her den siste store kampen vil bli utkjempet, og her den første store seieren vil bli vunnet. Det er denne kampen som vil gi det siste dødsstøtet til egoet og det er her foreningen med det høyere selvet vil finne sted etter egoets død…
15.23.8.153,Den grunnleggende tanken egoet hviler på og som må fjernes, er ikke at det er atskilt fra alle andre vesener, men at det er atskilt fra den uendelige livskraften.
15.23.8.156Skjult bak hver eneste tanke finnes det guddommelige elementet som gjør det mulig for oss å bli bevisst selve tanken. Hvis vi søker dette elementet, må vi begynne med å utvide mellomrommet mellom tankene, deretter stoppe tankene helt og holdent og til slutt meditere over det som er tankenes opprinnelse.
15.23.8.159I det uendelig lille mellomrommet mellom to tanker forsvinner egoet. Derfor er det rett å si at det gjenfødes på nytt med hver ny tanke. Det er ingenting som tilsier at vi må vente til vi er gjennom syklusen av langlivede fødsler før vi kan oppnå frigjøring. Rekken av øyeblikksfødsler gir oss også denne muligheten, forutsatt at vi vet hvordan vi skal anvende den.
15.23.8.162Tanker som følger hverandre skjer i tiden. Mellomrommet mellom to tanker er bortenfor tiden. Dette mellomrommet går vanligvis upåaktet hen. Derved går vi glipp av denne muligheten til opplysning.
15.23.8.163Øvelsen hvor du betrakter en tanke mens den oppstår og forsvinner og siden holder konsentrasjonen på mellomrommet før neste tanke oppstår, er krevende. Det tar måneder og år med tålmodig trening. Men belønningen, når den kommer, er enorm.
15.23.8.168Da jeg i boken The Wisdom of the Overself beskrev øvelsen om å konsentrere seg om mellomrommet mellom to tanker, visste jeg ikke at Buddha hadde sagt at Nirvana finnesmellom to øyeblikk i sinnet.Jeg oppfatter hans uttalelse som en bekreftelse på hvor verdifull denne øvelsen er – og vedgår at den er krevende.
15.23.8.169Paradoksalt nok ligger det utrolige krefter latent her. Faktisk er loven at jo dypere vi trenger inn i intetheten og jo lenger vi blir værende der, desto større kraft kommer vi tilbake med.
15.23.8.175Dette er opplevelsen hvis mystikk og fred overgår all vanlig forståelse. Den kan ikke kommuniseres av eller til intellektet. Når vi har den opplever vi enhet, mister personlighet, men bevarer identitet.
15.23.8.180... Dette reiser det interessante spørsmålet: hva er tomhet? Vanligvis brukes begrepet om tilstanden hvor personlige, fysiske og mentale opplevelser stopper opp, mens en ren bevissthet fortsatt finnes. Det er ingen ting å oppleve, absolutt ingen personlige minner, og ingen til å oppleve dem...
15.23.8.183,Jeg har ofte blitt spurt hva jeg trodde var hemmeligheten bak Buddhas smil. Det er - det kan bare være - at han smilte av seg selv for å ha søkt i så mange år etter det han allerede hadde.
15.23.8.189...Da Buddha avsluttet meditasjonen som kulminerte i hans endelige opplysning, grydde det akkurat av dag ...
15.23.8.203,... Menneskets sanne natur er skjult av de stadig skiftende tankene. Når vi fortsetter å involvere oss i mengden av tanker som passerer hele tiden, kan vi ikke oppdage den rene bevisstheten som finnes bakenfor dem. Tankene må først roes ned, deretter stilles. Hvert menneske har en kilde inne i seg. Vi må bare reise oss og oppsøke den. Der kan vi finne det vi virkelig trenger.
15.23.8.204,
23 mai 2013
1 nov 2014
14 nov 2011
15 nov 2023
29 aug 2015
31 mai 2016
25 jun 2016
5 okt 2014
22 jul 2018
8 okt 2015
22 feb 2019
5 okt 2013
10 mai 2017
10 okt 2015
30 nov 2015
25 des 2012
3 jun 2016
10 apr 2019
1 aug 2015
15 mar 2017
20 mai 2023
21 mar 2016
25 mai 2016
16 jul 2023
26 des 2019
25 apr 2019
30 des 2021
17 jan 2014
8 nov 2013
15 sep 2013
8 jun 2016
6 apr 2020
2 jun 2016
28 okt 2011
14 jun 2016
17 sep 2011
25 mar 2017
27 mar 2011
29 jul 2017
13 des 2019
25 mai 2017
1 jun 2015
20 jan 2018
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se