The Library
I vanlig meditasjon er man fremdeles opptatt av egoet, og kan derfor ikke nå opp på de høyeste toppene der Gud kan oppdages og oppleves. Meditatøren er fremdeles for oppslukt av sin egen utvikling, sine egne problemer og sine egne ambisjoner. I avansert nondualistisk meditasjon legger man bort alt dette for å huske-, og ene og alene identifisere seg med Gud.
15.23.6.2Det finnes to former for nåde. Den som er mest alminnelig og kjent og enklest av de to er å finne på den lange veien. Den strømmer fra vårt høyere selv som et refleksivt svar på at vi uttrykker sterk tillit eller hengivenhet når vi er i er i vanskeligheter. Den er en reaksjon på vår søken om hjelp. En sjeldnere og høyere form for nåde finner vi på den korte veien. Den oppstår ved at vi identifiserer oss med det høyere selvet eller har det uopphørlig i tankene. Nå er det ikke noe ego her som kan søke hjelp eller be om nåde. Og nåden er nødvendigvis alltid til stede i det høyere selvet.
15.23.6.7Glimtet må mottas som en hjelp ut av det vanlige livets utilfredsstillende begrensninger. Men siden det bare gir oss midlertidig opplysning, er det ikke tilstrekkelig. Vi må finne ut hvordan det kan bli en permanent tilstand…
15.23.6.17,Bøker og diskusjoner kan i beste fall bare tjene som veiledning for den enkeltes søken innover. Vår søken etter vårt sanne jeg bør ledsages av en innsats hvor vi upartisk betrakter, forbedrer og utvikler det personlige selvet som vanligvis regnes som alt vi er og som vår eneste eksistens. Vi må ufravendt bestrebe oss på å utvikle og fastholde våkenhet for vårt sanne jeg - det høyere selvet – samtidig som vi lar det bli gjenstand for vår dypeste kjærlighet og ydmyke tilbedelse. Dette er blant de forutsetninger som er avgjørende for å ha fremgang.
15.23.6.18Den store opplysningen skjer plutselig, men prosessen for å komme dit er så kompleks at den må skje i trinnvise stadier. For hindringene som må ryddes av veien er tunge og tallrike…
15.23.6.20,Bare gjennom en personlig oppdagelse av sjelen, og følgelig bare ved å gå ”inn” i oss selv for å finne den, kan vi bli kjent med oss selv.
15.23.6.23Det er følelsesmessig svært oppløftende mens det styrker viljen på en helt spesiell måte, hvis vi sitter med hendene foldet i fanget eller holder dem åpne på knærne og er i en tilstand av overgivelse og sinnet er stille, tomt.
15.23.6.25Ikke la tankene kretse rundt så lenge det ikke er noe spesielt som krever oppmerksomhet.
15.23.6.26Meditasjon på et avansert nivå krever ikke bare at kroppen er fullstendig avslappet, men også at kroppen, fra topp til tå, ikke beveger seg det aller minste.
15.23.6.27Den avanserte formen for meditasjon går over i kontemplasjon. Her er det ikke behov for å innta noen bestemt stilling eller sitte på en spesiell måte. Det er en tilstand av total indre fordypning; den fysiske kroppen og omgivelsene er mindre til stede eller registreres ikke.
15.23.6.34”Når vi har nådd et mer avansert nivå, passer ikke nødvendigvis reglene for nybegynnere og for de litt erfarne lenger. Vi kan nå meditere både mens vi sitter, slik det vanligvis anbefales, og mens vi ligger rett ut på rygg. Sinnet er ikke lenger så avhengig av disse ytre forholdene.
15.23.6.37Når Jesus oppfordrer oss til å “legge alle byrder på meg” og Krishna inviterer til “la meg gjøre alt arbeidet”, mener begge at vi skal forestille oss at alle våre vansker blir båret og at alle våre handlinger utføres av det høyere selvet, dersom vi ennå ikke har funnet det, og la det erstatte egoet i dagliglivet når vi vel har funnet det.
15.23.6.44Meditasjonsmetoden som egner seg for denne gruppen søkere er å forflytte sin individuelle identitet til det høyere selvet, og stadig å påminne seg om at det er sannheten.
15.23.6.47Tiltro til egeninnsats må balanseres med tiltro til nåden. Hvis du utelukkende stoler på dine egne bestrebelser for å forbedre karakter og utvikle intuisjon, kan du bli frustrert og misfornøyd med resultatet. Nåden må påkalles ved at du gjennom bønn og meditasjon tar kontakt med det høyere selvet. Men meditasjonen bør være av en spesiell sort – vi kan kalle det å praktisere ikke-dualititet. I meditasjonen må du søke å identifisere deg med den universelle og uendelige makten og ikke se deg selv som et atskilt individ.
15.23.6.49En verdifull øvelse på den korte veien er å se seg selv idet en allerede gleder seg over å ha nådd målet, allerede nyter dets vidunderlige frukter. Dette er en visualiseringsøvelse hvor man møter sitt eget ansikt, et smilende og jublende ansikt, et rolig, fredfullt ansikt. Gjør øvelsen hver gang du kommer på den i løpet av dagen.
15.23.6.50Ved å kombinere dyp pust med et mildt smil, hvor begge deler utføres ganske langsomt, og hvor oppmerksomheten ene og alene rettes mot kroppen, vil vi skape en avslappet, halvt døsig tilstand. Ingen andre tanker bør få slippe til; hele vårt vesen bør ligge helt avslappet med rytmisk pust, lykkelig hypnotisert av det døsige smilet. Alt skal føles lett og uanstrengt. Dette er det frigjørende smilets yoga.
15.23.6.51Det frigjørende smilets yoga skal gjøres på to bestemte tidspunkter – når vi sovner om kvelden og når vi våkner opp om morgenen.
15.23.6.52Siden den korte veien er et forsøk på å trekke seg tilbake fra egoets skygge for å stå i det høyere selvets lys, må den ledsages av et bevisst ønske om å utvikle positivitet og glede. Og siden den korte veien står så langt fra den lange veien, med alle dens disipliner og øvelser, bør den også ledsages av en følelse av frihet…
15.23.6.55,…Alle meditasjoner som er basert på et filosofisk ideal, bør avsluttes med å tenke på andre og på deres åndelige behov. Lys og nåde som en selv har mottatt under meditasjonen sendes videre for å velsigne og hjelpe andre…
15.23.6.58,Når vi praktiserer øvelsen hvor vi lar kjærlighet strømme ut til alle levende skapninger, kan det gi oss en ekstatisk og altomfattende lykkefølelse.
15.23.6.60Vi vil hjelpe andre bedre ved å holde dem mentalt i denne indre freden enn ved å gi etter for frykt og uro for dem.
15.23.6.62Skulle du ønske at din venn levde et bedre liv? Forestill deg et slikt liv når du tenker på ham eller henne.
15.23.6.63Hvis vi i håp og lengsel påkaller det høyere selvet når vi er i ferd med å falle i søvn om kvelden, kan det hende at vi våkner en morgen og hører en indre stemme som taler til oss om store og hellige ting. Og med stemmen følger inspirasjonen, kraften og ønsket om å leve opp til den.
15.23.6.71Det er en verdifull øvelse å se for seg dagens hendelser om kvelden, eller å se for seg hendelsene som kan forventes i løpet av kommende dag om morgenen.
15.23.6.72Det er et vers i Koranen som lyder: ”Stå opp midt på natten og kommuniser med din Gud. Ditt ego vil bli knust og ting du ikke visste før vil bli åpenbart for deg. Din vei i livet vil bli jevnet ut.”
15.23.6.75I det vidunderlige øyeblikket hvor søvnen glir over i våken tilstand opplever vi et slags begynnende glimt, som dessverre forsvinner uten å oppfylle sitt løfte, så snart tingenes verden kommer helt inn i oppmerksomhetsfeltet. Og det er nettopp dette som er verdien av denne tilstanden, både for det vanlige mennesket og for den kommende yogien. Den er uten objekter. Det er «jeg» uten en verden. Det er bevissthet-i-seg-selv. Riktignok er det en flyktig tilstand som ikke varer ved, men vi kan lære oss å bli værende i den.
15.23.6.77I de første øyeblikkene etter at vi våkner fra en natts søvn, kan vi oppleve å komme inn i en himmelsk tilstand av tankefrihet. Eller, hvis vi ikke kan nå så langt, kan det hende vi får tanker som gir oss veiledning, som forteller oss hva vi skal gjøre, advarer oss mot feilaktige avgjørelser eller forutser fremtiden.
15.23.6.78Hvis vi tar rollen som iakttaker til livet, vårt eget liv, støtter vi opp under vår egen indre frigjøringsprosess. Og når vi iakttar, må vi inkludere mentale hendelser; det som utspiller seg på tankeplanet må også taes med
15.23.6.82,Som søkere må vi stille oss ved siden av tankene, hvilket betyr at vi må stille oss ved siden av vår person og betrakte den som noe ytre. Hvis og når vi lykkes med det, tar vi automatisk det høyere selvets perspektiv. Vi må gjøre vår person til et objekt og la det høyere selvet bli dets iakttaker…
15.23.6.83,Når vi inntar rollen som upersonlig iakttager, er det bare for en stund, og fordi det er en praktisk hjelp midtveis i vår søken mot målet. For når vi har integrerert dette perspektivet fullt ut slik at det inngår i vår forståelse, holdning og handling, skjer det noe av seg selv: iakttageren og egoet med sin kropp og sin verden som blir iakttatt, smelter sammen med den fullendte bevisstheten.
15.23.6.84Scott, med sin innsats for å nå Sydpolen i Antarktis’ is-øde, og Smythe i sitt forsøk på å nå toppen av Mount Everest, omgitt av fryktelige skred av stein og snø, beskrev etterpå følelsen av ikke å være alene, av å ha vært ledsaget av et mystisk usynlig nærvær som ga en forunderlig ro ... Hva var den mystiske ledsageren som vandret sammen med disse mennene? Denne kraften var intet mindre enn det høyere selvets nåde ...
15.23.6.86,...Den som lykkes i å meditere over å være som en hemmelig iakttager, vil oppleve en følelse av ikke å være alene, men sammen med et mystisk nærvær som gir en følelse av ro og trygghet. Men en får oppleve mye mer enn som så.
15.23.6.86,...Når tankene stilles, åpenbares det indre selvet...
15.23.6.88,Når du gjennom en tid har praktisert øvelsen hvor du iakttar deg selv som et vitne og har fått en del erfaring, kan du fra tid til annen oppleve noe merkelig. I noen minutter, men sjelden mer enn noen få sekunder, kan det føles som om du går ut av din egen kropp og møter deg selv, og ser inn i ditt eget ansikt som om det tilhørte en annen. Eller også kan du oppleve det som du står litt bak din egen kropp og ser ditt eget ansikt fra siden. Det er en viktig og skjellsettende opplevelse.
15.23.6.91Han føler det som han ser ned på seg selv ovenfra, og at han ser det personlige egoet som den uviktige tingen det er.
15.23.6.93Det er en spesiell øvelse på den korte veien som oppleves enkel av noen, og de oppnår svært gode resultater. Men andre kan synes den er vanskeligere. Øvelsen går ut på ikke å la noe mentalt bilde av omgivelser, av mennesker vi møter eller ting vi har opplevd, få feste seg. I stedet avviser vi disse bildene bestemt ved hjelp av tanken «også dette er som en drøm», før vi umiddelbart søker å glemme dem. Øvelsen kan gjøres i femten til tjue minutter om gangen. Den praktiske nytten er at vi får økt selvkontroll, den metafysiske er at vi svekker illusjonens makt, den mystiske er at vi lettere inntar en vitneposisjon, og den personlige nytten er at den gjør oss til friere og lykkeligere mennesker.
15.23.6.95Vi må lære oss noe helt nytt – å være avslappet og uberørt, nesten som en passiv tilskuer, mens kroppen eller intellektet utfører sitt arbeid i verden, oppfyller rollen det har fått tildelt.
15.23.6.96Vår rolle er å være et vitne til det vi er, til hvordan vi forholder oss, til tankene vi tillater, som om det var en annen vi var vitne til...
15.23.6.97,...Vi må begynne med å gjøre egoet, vårt eget ego, til gjenstand for observasjon... Med tid og øvelse, hjelp og seriøst arbeid, gjennom refleksjon og studier kan vi etablere en slags upersonlig nøytralitet. Når den indre stillheten er fullt utviklet, blir arbeidet mye enklere, helt til det fullbyrdes ved hjelp av det høyere selvets nåde...
15.23.6.97,... Vi er bevisst vår vanlige kropp; men vi er også bevisst vårt utrolig inspirerende høyere selv. Vi ser førstnevnte som en del av et forbipasserende show, oss selv som en uengasjert iakttaker, og bak begge det evige høyere selvet.
15.23.6.97,Det første vi må gjøre er å skille ut tanke og livssyn fra den refleksmessige siden av vår natur - ikke av moralske, men av metafysiske grunner - og en del av det indre arbeidet dette krever, er at vi går inn i rollen som iakttager. Vi må se på kroppen (og dens handlinger, ønsker og lidenskaper) som om den var noe annet enn vi selv - kort sagt, få et frittstående perspektiv...
15.23.6.98,Du deltar i hver handling ikke bare som utøver, men også som publikum som ser på.
15.23.6.99La oss innta vitnets posisjon overfor vårt eget ego mens det går gjennom alle sine erfaringer og omskiftninger. Derved går vi inn for å etterligne opplyste kvinner og menn, til hvem en slik holdning kommer enkelt og og naturlig som en del av deres utvikling.
15.23.6.100Vår rolle i hverdagen er todelt: vi er både deltaker og tilskuer.
15.23.6.102Å innta en holdning som uavhengig og upartisk iakttager bidrar til å beskytte oss, til å dempe dyrisk begjær og bøte på egoisme...
15.23.6.103,Hvis vi fortsetter å meditere, vil vi dras stadig dypere innad, samtidig som vi oppgir tenkningen mer og mer. ”Jeg er ikke dette sinnet.” Prosessen fortsetter; og i takt med at vi dras innad, forkaster vi det ene etter det andre – alt vi engang trodde vi var.
15.23.6.104Spørsmålet “Hvem er jeg?” ble stilt et sted i den enorme eldgamle boken The Yoga Vasistha. Århundrer senere tok Saint Francis det ofte med i sine bønner. Men Sri Ramana Maharsha ga det en sentral betydning i sine råd til åndelige søkere og mediterende.
15.23.6.106Ikke bare alle andres fysiske kropper, men også vår egen, må vi tenke på som et objekt for bevisstheten...
15.23.6.107,Hvilken praktisk nytte kan vi ha av å spørre, ”hvem skjer dette med? Hvem opplever denne smerten, denne gleden, denne nøden eller har dette hellet?” For det første får det oss til å huske den søken vi har lagt ut på, siden vi blir påminnet om at det er egoet som føler disse skiftningene og at vi ikke skal identifisere oss med det. Da begrenser vi våre muligheter dersom vi virkelig søker det høyere selvet bakenfor. For det andre oppfordrer det oss til å lete etter egoets opprinnelse og derved vårt skjulte ”Jeg” i stedet for bare å bli slått overende av det som skjer i egoet.
15.23.6.108…Du later som du er det du har som mål å bli: du tenker, snakker, handler, oppfører deg som en som behersker følelser, begjær, ego, for det er slik du ønsker å være. Men denne rollen bør du ene og alene spille for deg selv, slik at du ikke gjør deg større i andres øyne. For det kan bli spiren til en voldsom arroganse.
15.23.6.109,…Aksepter sannheten som opplyste kvinner og menn selv har delt med oss, at vår innerste kjerne er Virkelighet. Den logiske følgen av en slik sannhet er at vi ikke bør hefte oss ved personlige følelser som stammer fra tidligere tendenser, vaner, holdninger, men tenke og handle som om vi selv var opplyste…
15.23.6.109,På den korte veien søker vi etter meningen med livet, meningen med å være den vi er og meningen med væren i seg selv, helt til vi finner svaret...
15.23.6.109,... Nå vet han gjennom bevis, studier og refleksjon at det høyere selvet finnes bakenfor, at det er selve kilden til hans ego - på samme måte som følelsene under de korte glimtene han har, vitner om det samme. Å omsette denne sterke overbevisningen i tanke, handling og holdning erden himmelske veien(ellersom om- øvelsen), en viktig øvelse på den korte veien ...
15.23.6.109,… Når vi forstår den korte veien, kan vi søke med større innsikt. Nå ønsker vi oss ikke flere opplevelser, siden både det å ønske seg noe og opplevelsene selv tar oss bort fra det virkelige selvet. Vi tenker og handler som om vi er dette selvet, og derved tas vi tilbake til det …
15.23.6.110,Det innvendes; hvorfor skal vi i det hele tatt søke dersom vi faktisk er det høyere selvet? Og ja, det kommer en tid hvor bevisst og målrettet søken etter det høyere selvet må skrinlegges av denne grunn. Paradoksalt nok slutter vi å søke mange ganger, nemlig hver gang vi har et glimt. For i slike øyeblikk vet vi at vi alltid har vært, er og vil fortsette å være det Egentlige, at det ikke finnes noe vi skal oppnå eller lete etter...
15.23.6.110,... Faktum er at tidligere tanketendenser oppstår etter hvert glimt og overmanner sinnet, noe som gjør at innsikten går tapt og det føres tilbake til den åndelige veien. Mens dette pågår må vi fortsette vår søken, men med den forskjellen at vi ikke lenger, som tidligere, søker blindt i troen på at vi er et ego som forsøker å forvandle oss til et høyere selv, ved gradvis å nå et nytt trinn på evolusjonens stige...
15.23.6.110,Å praktisere den såkalte “som om”- øvelsen, som går ut på å tenke og handle som om jeg var opplyst, er som å fødes på nytt åndelig, som å finne en ny måte å leve på. Det kan gi mot til alle som føler seg smertelig tilkortkomne og håp til alle som ikke blir ferdige med tanker om gamle feilgrep.
15.23.6.111… Vi bør se for oss at vi lykkes med det vi vil gjøre, og bildene bør ledsages av inderlig tillit og trygg forvissning. Vi må tenke på egenskapene vi ønsker oss som noe vi allerede har, og at de allerede kommer til uttrykk i liv og handling. Videre må vi visualisere dem levende og tydelig; de må vises opp uten usikkerhet, uklarhet eller nøling.
15.23.6.112,”Som om”-øvelsen er ikke bare tankeflukt eller fantasi. Det kreves et inngående forarbeid og tilstrekkelig forståelse for hva opphøyd natur og åndelig bevissthet er, for å kunne innta en slik rolle og lykkes med å suggere seg inn i den.
15.23.6.113Når vi behøver å ta itu med vår dyriske natur, med kroppslige instinkter som overfaller oss, må vi raskt innta som om- holdningen.
15.23.6.114En av de praktiske øvelsene for å bli bevisst den tidløse virkeligheten er å praktisere som om øvelsen...Den går ut på at vi ikke lengre ser oss selv fra søkerens ståsted, men fra ståstedet til en som allerede er opplyst. Både i tanke og handling forestiller vi oss nå at det ikke finnes noe å oppnå...
15.23.6.115,Identifiser deg med det høyere selvet så helt og ubetinget du kan klare. Du skal være det, og ikke bare være en søker som mediterer over det.
15.23.6.116«Som om» øvelse. Vi må la oss synke inn i idealet, slik vi forestiller oss det, med en så sterk intensitet at vi blir selve idealet.
15.23.6.117Øvelsen som gjøres på den korte veien og som går ut på å identifisere seg med det høyere selvet, må gjentas på tilfeldig valgte tidspunkt i løpet av dagen, og inngå som en del av vår faste meditasjon. På denne måten får nåden en mulighet – når identifikasjonen fungerer – til å arbeide med å forandre oss.
15.23.6.118Uansett hva vi kaller denne øvelsen, enten det er som om eller et annet navn, er essensen at vi tenker på målet som noe vi allerede har oppnådd. Slik omgjør vi avslutningen av vår søken til begynnelsen av den ...
15.23.6.120,Selv om du ikke har noen åndelige opplevelser, men likevel en dyp tro og tillit, selv om du ikke er en åndelig opplyst, kan du forestille deg at du er det. Dette kan du gjøre som en øvelse. Tenk deg og oppfør deg som en som har nådd det åndelige målet og etterligne en opplysts filosofs tanker og handling.
15.23.6.121Trening i å visualisere seg selv slik en gjerne vil være, har en nesten magisk effekt. Vi ser for oss at vi ikke lenger har negative egenskaper, men utstråler alle de positive kvalitetene som er idealer for en åndelig søker.
15.23.6.123Som om-øvelsen: Det er som om det høyere selvet hypnotiserer oss ut av vår lavere natur.
15.23.6.124Forestill deg at du er ved målet for din åndelige søken. Se deg selv sitte på maktens tinde, fordypet i fredfull meditasjon, til glede for deg selv og til beste for menneskehetens.
15.23.6.125Praksisen «Som om jeg var opplyst» har som mål å gjennomsyre sinnet med bevisstheten om vår sanne identitet.
15.23.6.127Vi innser at vi kan lage våre egne begrensninger. Når vi hele dagen lang tenker at vi bare er denne lille personen som handler og snakker som et gjennomsnittsmenneske, da er vi heller ikke mer. Men hvis vi starter dagen med et høyere formål, og tenker at vårt inneste vesen er guddommelig, og holder fast ved dette mens timene går, vil vi føle oss nærmere en slik tilstand. Dette er en praktisk metode som påvirker bevisstheten, personligheten og ytre hendelser.
15.23.6.128Den korte veiens metode bekrefter at det ikke er noe ondt i det høyere selvets guddommelige bevissthet, og heller ingen forseelser, synd eller feil. Når dette er vårt sanne vesen, hvorfor identifiserer vi oss ikke med det ...
15.23.6.129,... vi ser for oss at vi lever og handler ut fra det høyere selvet, og derfor uten våre særegne synder og feil. Vi betrakter dem som ikke-eksisterende og gir slipp på angst eller bekymring for dem. Vi gjør dette så ofte vi kan fra morgen til kveld. Dette oppfyller Jesu’ befaling om å be uten opphold i en dypere og filosofisk betydning.
15.23.6.129,Du vil ikke trenge å streve som på den lange veien, det kreves ingen kjedsommelig innsats av deg. Ditt sinn vil glede seg over å hvile i denne positive tilstanden, men du må helt fra starten av holde fast ved troen på at du allerede har nådd målet, at din higen etter det blir oppfylt nå, og ikke en gang i en fjern fremtid. Denne holdningen skaper noe mer enn en behagelig følelse av håp og optimisme: den aktiverer en underbevisst kraft.
15.23.6.131Det er nå og ikke en gang i fremtiden når vi har nådd et åndelig mål, at vi i denne øvelsen skal betrakte vårt beste jeg som vår eneste identitet.
15.23.6.132De gamle problemskapende holdningene og den frustrende væremåten kommer fra egoet. Når irriterende omstendigheter dukker opp, kan vi motvirke dem ved å praktisere Som om”-øvelsen og derved høyne bevisstheten her og nå.
15.23.6.133For den som har skuespillertalent, kan visualiseringsøvelsen med å imitere kjennetegnene til en opplyst, prøves ut. Det vil gi utrolig mye mer enn å kopiere en verdslig rolle på en scene. Det sistnevnte kan gi oss levebrød; det førstnevnte vil gi oss LIV.
15.23.6.134...Det guddommelige er der, inne i deg, ha tillit til at det er slik og overgi deg til det.
15.23.6.138,... Guddommen er der, inne i deg; ha tro på at det er slik og overgi deg til den.
15.23.6.138,Man kan ikke være filosof noen ganger, og en alminnelig, uopplyst person resten (eller mesteparten) av tiden. Men man kan, med henblikk på denne øvelsen, forestille seg at man er det. I lys av ens personlige bakgrunn, kan det hende at det virker hovmodig. Men dersom lengsel, motiv og selvdisiplin er sterk nok, kan det føre til en magisk forvandling.
15.23.6.141Øvelsen ”Som om jeg er opplyst” er en forandring fra ydmyk lengsel etter et høyere nivå til kreativt å forestille seg at man allerede er der...
15.23.6.142,Ved hjelp av fantasi, tillit og vilje kan vi forvandle oss til en annen person og forestille oss en ny livsvei for denne nye personen. Er ikke det en total gjenfødelse? Frigjør vi oss ikke fra det gamle hverdagsmennesket og glemmer det helt gjennom en slik mirakuløs forvandling? Vi lever oss så inn i dette idealet at det ikke er plass til at de gamle feilene, de gamle svakhetene kan smyge seg inn.
15.23.6.144Se deg selv slik du burde være. Prøv å handle deretter.
15.23.6.145Selv om det bare er noe vi later som, er det likevel en verdifull praksis og øvelse som gir gode resultater. For denne ”som om”-metoden har en sterk suggestiv kraft, og er en sentral del av den korte veien.
15.23.6.147The «Som om jeg var opplyst»-holdningen bærer frukter, forutsatt at det er noe man fortsetter standhaftig med etter at man har gitt seg i kast med det.
15.23.6.148Hvorfor skulle det være enklere å oppnå nåde hvis vi følger den korte veien til fordel for den lange? Grunnen er ikke bare at vi på den korte veien lar være å beskjeftige oss med egoet, men også fordi vi kontinuerlig husker på det høyere selvet. Vi gjør det med et hjerte som gir - og som er åpent til å ta imot - kjærlighet. Vi tenker på det høyere selvet hele tiden. På denne måten kommer vi ikke bare nærmere kilden som nåden utgår fra, men vi inviterer nåden på nytt og på nytt hver gang vi tenker på det høyere selvet med kjærlighet.
15.23.6.149Enhver handling må utføres på riktig tidspunkt for at resultatet skal bli så bra som mulig. Erindringsøvelsen hvor vi tenker på guddommelige ting er unik i så måte fordi den kan gjøres når som helst – nå – og hvor som helst – her. Denne enkle øvelsen er fullt mulig å gjøre for alle mennesker, uansett hvilket stadium man er på i sin utvikling – og av stor betydning også for de viseste blant oss.
15.23.6.150Øvelsen hvor vi - så ofte vi kan, eller hele tiden - har fokus på nærværet og kraften som finnes inne i oss, gir resultater som er langt mer omfattende enn den enkle øvelsen skulle tilsi.
15.23.6.151Grunnlaget for denne øvelsen er at når vi tenker på det høyere selvet vil det etter hvert bidra til at vi glemmer egoet...
15.23.6.152,Hvis vi holder det høyere selvet kontinuerlig i tankene, gjør vi noe av det enkleste som er mulig for å bli verdig dets nåde.
15.23.6.153...”Jeg tar hånd om interessene og tryggheten til de som er engasjert i å tjene meg til evig tid, og hvis tanker alltid kretser om meg og meg alene.” Slik taler det høyere selvet gjennom Krishna i Bhagavad Gita ...
15.23.6.154,Hvor lenge bør vi fortsette å holde det høyere selvet i bevisstheten? Det er nødvendig så lenge vi er nødt til å kjempe med egoet.
15.23.6.155Ingen overdreven ærefrykt for en guru kan komme opp mot å minnes den høyeste virkeligheten.
15.23.6.156Emerson kjente denne øvelsen:”Når vi minnes ham, vil livet gjennomsyres av en lykksalighet som er like søt som nektar,” sa han.
15.23.6.157Hvis fortiden ikke kan endres og fremtiden er uforutsigbar, hva er da mer naturlig enn å prøve å gjøre det beste ut av nået ved å holde vi det guddommelige i tankene uten opphold.
15.23.6.158Erindringsøvelsen ble anvendt av sufiene, muslimske mystikere, og anvendes fortsatt av dem for å trekke følelsene lengre og lengre bort fra det jordiske til fordel for det guddommelige.
15.23.6.159...Døren som du kanskje har banket på lenge uten å få svar, vil åpne seg fordi du stadig tenker på det høyere selvet med kjærlighet.
15.23.6.160,Vedaene forteller oss at hvis vi uten opphold husker og tenker på oss selv som ren ånd vil vi gjennomskue illusjonene og oppnå sannhet.
15.23.6.162Hvis vi uavbrutt har det høyere selvet i tankene, hjelper det oss å nøytralisere den fysiske kroppen og verden, som er så mye mer tydelig nærværende – det vil si den materialistiske illusjonen.
15.23.6.163Vår bevissthet er fortsatt bare et spedbarn. Den trenger å vokse og vekst krever næring. Det kan vi tilføre den, ganske enkelt ved å gi den oppmerksomhet og fokus.
15.23.6.164La oppmerksomheten gå ufravendt til det høyere selvet som er forankret i hjertesenteret. Da vil alt du foretar deg i løpet av dagen bli naturlig inspirert av det høye og være i det godes tjeneste. Det høyere selvet er din virkelige kraftkilde: vend deg mot det og ta imot dets konstruktive veiledning i ditt daglige virke.
15.23.6.165Når vi flytter oppmerksomheten mot det høyere selvet, slutter vi å ta notis av det lille selvet. Det første får plassen til det andre.
15.23.6.166Det er nødvendig å aktivere en del av vårt indre, bevissthet eller tanke med denne unike erindringsøvelsen, som har en verdi uten like.
15.23.6.167Ved å holde oss tett inntil det høyere selvet kan vi få del i dets beskyttende veiledning eller hjelpende hånd. Det bør ikke gå en dag uten at vi tenker på det, og vi bør ikke sette nye planer ut i livet uten å legge de fram for det.
15.23.6.169Shams Tabriz: ”Husk Gud helt til du har glemt egoet.” En kort, enkel setning beskriver en fullstendig yogavei.
15.23.6.171Vi hedrer den store sannheten om det alltid tilstedeværende høyere selvet best ved å ha det i tankene – så ofte, så kontinuerlig og med så stor fasthet som mulig. Ikke bare er dette den beste praksisen vi kan velge, men også den vi får mest igjen for. For da kan dets frigjørende nåde gi oss rik velsignelse.
15.23.6.172Når vi regelmessig erindrer det høyere selvet, får vi del av den vidunderlige varmen fra disse høyere sannhetene.
15.23.6.174Bedre enn noen form for langvarig yogatrening, er det – her og nå - å holde fast ved at vi er guddommelige.
15.23.6.175... Øvelsen hvor vi samler oppmerksomheten om det høyere selvet er noe vi må vi gjøre til alle tider, på alle steder og uansett hvordan vi har det fysisk. Av hele vårt hjerte holder vi fast ved at det høyere selvet finnes og at det er vår indre identitet. Hengivent påminner vi oss selv igjen og igjen om at dette andre og større selvet finnes, som noe varmt, følt, levende, at det overskygger og våker over oss. Dette bør vi fortsette med inntil tanken på det høyere selvet er blitt som et slags fundament for alle andre tanker...
15.23.6.176,…Hvis du en gang har hatt et glimt av en gåtefull høyere eksistens som gjorde et sterkt inntrykk på deg og kanskje fikk deg til å begynne å søke, er det av stor betydning at du gjenkaller denne opplevelsen som en del av de øvelsene du gjør. Du bør forsøke å holde følelsen av ro og hengivenhet like levende i sinnet som du opplevde den da.
15.23.6.176,...Når det høyere selvet er i våre tanker kontinuerlig, vil det gi oss rikelig med nåde. Når det har blitt en vane å vende seg innover mot det høyere selvet, gjør vi det enklere for nåden å nå oss i alle situasjoner. Når den begynner å arbeide med oss, kan indre og ytre hindre i vår søken oppløses – noen ganger tilsynelatende mirakuløst. Etter hvert får vi en sannere selv-oppfatning.
15.23.6.176,Trening i å erindre det høyere selvet: Selv om du i forgrunnen av bevisstheten er travelt opptatt med å oppfylle alle hverdagens gjøremål, kan du i bakgrunnen hvile i en slags hellig tomhet hvor ingen ting, utenom tanken på det høyere selvet, slipper inn...
15.23.6.176,...Tanken på det høyere selvet bør alltid holdes levende i bakgrunnen, selv om vi tilsynelatende er fullt opptatt med ytre ting...
15.23.6.176,...Øvelsen med å holde det høyere selvet i tankene har et helt spesielt potensial selv om det er en uformell og spontan øvelse...
15.23.6.176,Vi bør trene oss i huske det høyere selvet (1) til denne øvelsen er noe vi gjør uten å anstrenge oss (2) til den innadrettede konsentrasjonen er blitt en vane for oss (3) til tanken på det høyere selvet er blitt selvgående (4) til øvelsen er så fast etablert og fungerer så bra at den flyter uten opphør…
15.23.6.176,...Erindringsøvelsen må være varm, følsom og levende slik at øvelsens ånd bevares og ikke går tapt.
15.23.6.176,... minnet bør bli det ubevegelige senteret som de ytre aktivitetenes pendel svinger kontinuerlig fram og tilbake fra ...
15.23.6.176,Øvelsen med å minnes det høyere selvet er så enkel at den kalles en øvelse kun for navnets skyld. Men i begynnelsen krever den innsats akkurat som alle andre øvelser...
15.23.6.176,Det høyere selvet er kanskje en betegnelse som ikke sier deg noe når du tenker på livet ditt. Men kanskje har du hatt forunderlig vakre øyeblikk hvor alt har vært helt stille, hvor det kunne føles som å være i nærheten av noe overjordisk. I slike øyeblikk har du vært i kontakt med det høyere selvet…
15.23.6.177,Hver og en får en sjanse til å leve igjen, ikke én gang men så mange ganger som det tar for å finne sitt guddommelige selv og leve ut fra det…
15.23.6.177,Benytt hvert mulige øyeblikk til å tenke på det høyeste og slipp bort fra det selvsentrerte tankespinnet til fordel for tomhetens rene væren.
15.23.6.178Praksisen hvor en stadig tenker på det høyere selvet er en verdifull del av søkerens verktøy. Hver slik tanke har en todelt verdi: først som en mystisk øvelse som utvikler konsentrasjon, dernest som en kontinuerlig venden bort fra verdslige tanker til fordel for åndelige.
15.23.6.179Det er ledige øyeblikk eller stunder i løpet av dagen som med fordel kan brukes til å øve seg i å holde det høyere selvet i tankene.
15.23.6.180Hvis vi hengivent kan gjenkalle de stundene da tanken var klar og lysende og følelsene opphøyde, langt hevet over det vi er vant til, vil det å meditere på dem være spesielt fruktbart og givende.
15.23.6.181I tilfeldig valgte øyeblikk i vår aktive hverdag, bør vi tenke tilbake på den mentale og følelsesmessige tilstanden vi befant oss i under høydepunkter av formell meditasjon. Og i disse tilfeldig valgte øyeblikkene bør vi, ved hjelp av fantasien, forsøke å komme tilbake til disse høydepunktene.
15.23.6.182I denne meditasjonen skal vi gjenskape de ytre forholdene vi var omgitt av da glimtet kom. Vi fyller ut hver minste detalj av bildet – kanskje møbleringen av et rom, ansiktene og stemmene til andre personer som var til stede, og særlig hvordan vi helt til å begynne med merket at glimtet kom.
15.23.6.183Det kan godt sies at essensen av den korte veien er å huske hvem vi er, hva vi er, og å holde dette opp for oss så ofte som mulig..
15.23.6.184Konsentrer deg om intens gjenopplevelse av øyeblikk med egoløse glimt ned i den minste detalj.
15.23.6.185... Dersom forsøkene på å huske det høyere selvet stadig gjentas, blir de materialistiske tendensene som har fulgt oss fra tidligere liv, svakere. Oppmerksomhetens naturlige rastløshet stoppes. Litt etter litt utvikles det en mystisk tankekonsentrasjon som ligner på den som oppstår under meditasjonen – men med den ytterligere fordelen at vi samtidig kan være virksomme i verden.
15.23.6.186,...Øyeblikk av dyp indre stillhet kan komme over oss. Det vanlige, velkjente egoet vil da forlate oss like uventet som plutselig. Dette er øyeblikk vi må ta godt vare på. Vi må anvende dem i årene som kommer, som tema for meditasjon og som mål å streve mot.
15.23.6.186,En virksom metode er å stoppe opp med det vi holder på med, være stille, og la tankene gå til det høyere selvet. Vi bør gjøre slike avbrekk flere ganger om dagen, jo oftere jo bedre. Men ofte er det enklest å begynne med bare to eller tre ganger om dagen og utvide antallet gradvis i løpet av et par måneder.
15.23.6.187De øyeblikkene da vi får en følelse av at det finnes noe bak vår vanlige eksistens, er virkelig verdifulle. Øyeblikkene må taes godt imot og hele tiden næres ved at vi vender tilbake til dem på nytt og på nytt, både i erindringsøvelsen og i meditasjonen. Hvis vi hengivent minnes slike vakre inspirerte øyeblikk og konsentrerer oss intenst om dem, er det i seg selv en mystisk øvelse av spesiell betydning. Øvelsen er laget for å hjelpe oss å gi slipp på avhengigheten av alt det ytre - tendensen til å leve i sansene som om det bare er de som beretter om virkeligheten.
15.23.6.188Kan et menneske bruke viljen til noe bedre enn å kvitte seg med hat og legge bånd på begjær? For hat og begjær alene er opphav til så mange dårlige handlinger og påfølgende lidelse.
15.23.6.189Det finnes en måte for litt etter litt å tillempe skattene vi har funnet i meditasjon til vår aktive hverdag. Den går ut på at vi forsøker å huske freden, lykken, kraften, sannheten, eller andre budskap vi fikk i de beste øyeblikkene av forutgående meditasjon, til alle tenkelige tidspunkt i løpet av dagen. Jo oftere vi gjør det, dessto raskere vil det bygges bro over gapet mellom meditasjon og aktivt liv.
15.23.6.191Det høyerestående menneskesom Konfucios kalte det, vil hele tiden la tankene kretse om opphøyde temaer og ikke kaste bort energien på trivialiteter. Og det beste av alle disse temaene er det høyere selvet – glimt av dets natur er påminnelse om hans egen sanne vesen.
15.23.6.192La oss synke inn i denne følelsen, og litt etter litt vil en sterk følelse av velbehag trenge inn i våre hjerter.
15.23.6.196Oppgaven på dette høyere stadiet (den korte veien) er ikke å følge en fastsatt timeplan for å praktisere mental stillhet, men å huske det høyere selvet hele tiden…
15.23.6.198,...Når vi kjenner at stillheten senker seg over oss, skal vi legge alt annet til side og bli værende i stillheten så lenge vi kan eller så lenge den er der...
15.23.6.200,Du bør forsøke å huske hvordan de indre og ytre omstendighetene var da glimtet kom til deg, og prøve å gjenskape dem en kort stund i deg selv og i dine omgivelser. Du må late som du er en skuespiller som opptrer i et stykke på scenen. Så må du tenke, føle og leve som om opplevelsen virkelig finner sted, som om glimtet virkelig er tilbake ...
15.23.6.201,Gjenkall glimtet så levende som mulig…
15.23.6.202,Når vi har nådd dette nivået i vår åndelige søken, dreier det seg ikke lenger bare om å vende seg mot det høyere selvet når vi mediterer, men også om å holde dette fokuset uansett hva vi holder på med. På nytt og på nytt må vi vende oppmerksomheten tilbake hit...
15.23.6.204,Ikke på noe tidspunkt bør vi stanse vårt erindringsarbeid. Vi bør begynne med det når vi står opp om morgenen og fortsette til vi legger oss om kvelden.
15.23.6.205Når vi har frigjort seg fra pliktene og arbeidet på den lange veien, er det lett å misforstå og tro at nå kan man gi seg hen til drømmerier og passiv optimisme. Nei – nå står vi foran nye plikter og mer arbeid, selv om det er annerledes. Nå må vi lære oss hva som menes med ’å be uten opphold’ og praktisere det. Vi må meditere tjue ganger om dagen, selv om hver økt ikke er lenger enn et minutt eller to. Vi må gjenoppfriske, hundre ganger om dagen at vi innerst inne er guddommelige…
15.23.6.206,Å minnes det høyere selvet uavbrutt er noe vi må trene på. Bevisstheten er vant til, og vil av natur helst bli værende i egoet. Den må hentes ut derfra og inn til tanken på det høyere selvet, og holdes der.
15.23.6.208Du bør gjenskape i fantasien at dets velgjørende nærvær kommer til deg, at dets godhet gjennomstrømmer deg, dets veiledning hjelper deg, og dets fred omslutter deg.
15.23.6.209Å alltid ha Stillheten i tankene og kunne gå spontant inn i den er sammenfatningen og essensen av den korte veien, den viktigste praksisen for å lykkes. Vi må gå inn for oppgaven hele tiden, under alle forhold. Det vil si, egentlig er og bør dette være en fast hverdagsrutine. Derfor må vi umiddelbart rette det opp hvis vi merker at vi har glemt det. Dette indre arbeidet må fortsette til det går av seg selv.
15.23.6.210Det vesentlige er hele tiden å være oppmerksom på den intuitive følelsen i hjertet og ikke la seg avlede av egoisme, sluhet, lidenskap eller andre sterke følelser.
15.23.6.211En av de mest verdifulle formene for yoga er erindringsøvelsen. Den går ut på kontinuerlig å tenke på en mystisk opplevelse, intuisjon eller ide. Hensikten er å prøve å introdusere en opphøyd atmosfære i hverdagen.
15.23.6.212Denne øvelsen går ut på å ha sjelens nærvær, sjelens eksistens og sjelens opphøydhet i tankene, uten avbrudd eller opphold. Målet med øvelsen er å la seg eie helt og holdent av sjelen.
15.23.6.213Når vi hele tiden lar tankene gå til det høyere selvet, blir det til slutt som en slags innvielse.
15.23.6.214Hold fast tanken på det høyere selvet med all din viljestyrke uansett hvor du er og hva du gjør. Det er en av de enkleste og tryggeste av alle yogaretninger, en som effektivt fører deg til målet...
15.23.6.216,Vi må tenke like ofte og like intenst på det høyere selvet som en forelsket ung jente tenker på neste stevnemøte med sin elskede. Dette må vi gå helhjertet inn for, ikke bare som en oppgave som vi utfører til faste tider, men som noe vi har i tankene gjennom hele dagen. Dette er en yogavariant som er blitt praktisert til alle tider og på alle steder, og den bør bli en fast del av vår tilværelse og ikke bare en flyktig øvelse. Når vi hele tiden har det høyere selvet i tankene, renser det sinnet og omdanner det gradvis til å bli naturlig kontemplativt, samlet og til slutt opplyst.
15.23.6.217Ta det med deg uansett hvor du går - først som en idé du prøver å huske, og etterhvert som du utvikler deg - et virkelig og guddommelig nærvær.
15.23.6.218Enten vi nyter roen eller er i aktivt arbeid, kan vi fortsette med erindringsøvelsene – for den eneste forskjellen mellom de to tilstandene er en forskjell i intensitet og vitalitet.
15.23.6.220Erindringsøvelsen begynner med et valg, siden øvelsen driver ut alt fra sinnet som er praktisk mulig, uten å forstyrre arbeidet eller det som pågår.
15.23.6.221Vi må rette vår konsentrerte oppmerksomhet innad mot det virkelige selvet hvert våkne øyeblikk, helt til oppmerksomheten blir værende der uten motstand. Det handler ikke om å nære en forbigående tanke, men om å overgi seg til en vane som varer ved.
15.23.6.222En kvinne som er langt ute i svangerskapet kan ivareta daglige gjøremål – hun kan lage mat, sy eller vaske mesteparten av dagen – men ikke på noe tidspunkt vil tankene hennes fjerne seg helt fra barnet hun bærer på.
15.23.6.223Når tankene hele tiden vender tilbake til det høyere selvet (som et stille mantram) - som den virkeligheten vi lengter etter, pågår det indre arbeidet.
15.23.6.224Den kommer med tid og øvelse, evnen til, etter eget ønske, å bevege seg fra aktivitet til meditasjon, fra arbeid eller bevegelse til stillhet eller bønn.
15.23.6.225Hvordan kan vi tilpasse vår visjon om evigheten til et prosaisk liv her og nå? Det er vanskelig, og som mange andre vil vi feile. Men gjentatte anstrengelser, iherdig øvelse og forståelse av den korte veien vil til slutt gjøre det mulig for oss.
15.23.6.226Straks du mottar et lite budskap fra din egen væren, så forsøk å etterstrebe en lyttende holdning, som er det som skal til for å gripe det.
15.23.6.228Når bevisstheten erindrer sin egen identitet er det i seg selv en meditasjon.
15.23.6.232Hver gang vi fjerner oss fra stillheten, må vi være så nærværende at vi legger merke til det. Et slikt nærvær kommer vanligvis ikke av seg selv, men gjennom trening, selviakttakelse – Buddha kalte det ’mindfulness’…
15.23.6.234,Den korte veien krever ikke bare at vi skal vende oppmerksomheten mot det høyere selvet, men også at vi skal la den bli værende der.
15.23.6.235Vær til stede i tenkning og pust, i følelser og handlinger. Det var dette Buddha kalte ”mindfulness”. Men den høyest mulige formen for oppmerksomhet er å være nærværende med det høyere selvet, for de andre fire nevnte beskjeftiger seg fortsatt med egoet, selv om de er forsøk på å fri deg fra det; mens her dreier det seg om noe som overgår egoet fullstendig.
15.23.6.236Å stadig minnes det høyere selvet med kjærlighet og ærefrykt, å vende tilbake til tanken på det midt i verdens forstyrrelser – og la denne guddommelige tanken være en permanent bakgrunn for all annen tenkning, er en egen åndelig vei. Faktisk var det det samme Paulus lærte ut da han skrev: «Be uten opphør» og «Ta hver tanke til fange under lydighet mot Jesus Kristus.»
15.23.6.237Den mest presserende oppgaven er å bli stadig mer bevisst det høyere selvets nærvær...
15.23.6.238,Når det blir en naturlig del av hverdagen å leve fullt og helt i det guddommelige nærværet, samtidig som vi har vårt virke i verden, vil vi leve og eksistere på forskjellige nivåer til en og samme tid.
15.23.6.240Den fremgangsrike filosofen er ingen drømmer: han eller hun opprettholder sin praktiske orientering, sin interesse for verdensanliggender, sin vilje til å ta ansvar, og forblir dermed en effektiv tjener for menneskeheten. Men alt dette skjer innenfor erkjennelsen av det høyeste nærværet.
15.23.6.242Hvis all aktivitet - i arbeid som i fritid - finner sted i en atmosfære hvor vi holder det høyere selvet levende i bakgrunnen, blir hendelsen et sakrament, selv om det ikke er synlig for andre.
15.23.6.243Å stadig huske på at det høyere selvet er den usynlige bakgrunnen som vårt personlige panorama utspiller seg mot, hjelper oss til å få et riktig perspektiv på hendelser og gir oss den endelige kuren mot plagsomme prøvelser.
15.23.6.248Meditasjonen bør utvikle seg til å bli en erindring som pågår hele tiden. Korte, fastsatte tider med konsentrasjonsøvelser er en del av de tidligere stadiene og er ganske enkelt beregnet på å oppnå mental kontroll.
15.23.6.249Målet er å ha det høyere selvet i tankene, uopphørlig og til enhver tid.
15.23.6.251Lær deg å se bort fra egoet og vend deg til det høyere selvet. Ha det i tankene så ofte som mulig og tenk på dets uendelige og stadige nærvær. La hjertet være oppfylt av ro, tillit, harmoni og frihet. Disse følelsene forsterkes når vi har det høyere selvet i tankene. .
15.23.6.254Erindringsøvelsen krever ingen anstrengelser, det er ingen øvelse hvor vi må bruke viljekraft. Det handler om å vende seg innover, og la kjærlighetens kraft føre oss mot livets kilde. Det er kjærligheten som leder oppmerksomheten i en ny retning og som får den til å holde seg konsentrert, stø og føyelig.
15.23.6.255
19 mar 2020
14 des 2010
7 mai 2012
22 feb 2011
28 mar 2012
28 feb 2014
25 jan 2021
18 jan 2016
3 mar 2020
10 mar 2020
4 mar 2023
30 aug 2016
28 apr 2014
13 apr 2014
4 jan 2012
29 nov 2022
30 nov 2022
19 sep 2016
16 aug 2016
24 aug 2013
26 jan 2021
23 aug 2019
7 feb 2018
8 aug 2020
28 des 2022
3 okt 2022
15 jul 2017
4 mai 2013
31 mai 2013
1 jul 2018
8 apr 2019
25 mai 2019
16 jun 2018
30 jun 2015
22 aug 2016
10 feb 2015
22 mar 2013
11 mar 2011
17 mar 2014
27 mar 2020
29 mar 2014
9 okt 2019
7 sep 2011
29 jul 2018
22 aug 2018
5 des 2018
23 nov 2017
7 jun 2018
24 sep 2011
20 sep 2011
8 mar 2012
1 des 2018
4 jan 2019
26 aug 2013
7 feb 2014
16 aug 2020
3 aug 2013
11 sep 2013
27 jan 2020
6 mar 2020
18 jun 2014
29 okt 2014
28 feb 2022
22 mar 2012
17 aug 2015
30 okt 2013
2 sep 2013
11 feb 2022
2 okt 2013
12 jan 2022
3 jul 2013
14 mar 2016
16 jun 2021
3 feb 2011
13 sep 2023
25 okt 2019
27 sep 2023
11 mai 2015
23 mar 2018
10 jan 2020
16 aug 2021
13 feb 2020
1 jul 2021
17 jan 2020
21 des 2021
9 jun 2014
12 nov 2016
22 jul 2016
26 okt 2017
6 mar 2011
6 okt 2019
18 jan 2012
26 mai 2020
3 apr 2020
13 mar 2016
14 jul 2019
1 okt 2017
3 mai 2017
2 sep 2016
30 jul 2019
4 feb 2012
1 des 2019
25 apr 2020
14 jul 2015
30 mai 2020
13 nov 2010
13 mar 2018
1 jul 2013
15 jul 2011
3 jan 2012
13 okt 2012
24 mai 2014
19 mar 2016
23 mar 2016
31 jul 2016
20 mar 2020
12 mar 2021
22 sep 2023
28 mai 2012
29 mai 2012
1 aug 2022
14 sep 2015
4 des 2021
13 aug 2024
11 sep 2023
2 jan 2021
16 jan 2012
23 aug 2020
12 jan 2015
11 apr 2020
18 jan 2011
8 apr 2020
16 apr 2020
28 jul 2020
28 apr 2016
12 jun 2024
27 aug 2012
24 jun 2019
12 nov 2017
25 jan 2022
3 jun 2018
30 aug 2011
20 aug 2013
26 jul 2013
27 sep 2013
10 mai 2011
19 okt 2019
15 jul 2013
15 feb 2014
1 jan 2012
17 feb 2014
1 mai 2011
18 jan 2019
22 aug 2021
24 sep 2021
8 okt 2021
13 mar 2024
4 okt 2016
23 jul 2022
14 mar 2024
30 nov 2011
17 jun 2014
2 jul 2013
11 jul 2020
23 jan 2012
26 des 2017
5 nov 2015
10 jan 2022
11 mar 2024
16 jun 2015
31 mar 2021
16 jan 2022
25 mar 2011
24 jan 2011
17 jan 2015
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se