The Library
…For å forstå den korte veien kan det være nyttig å sammenligne den med den lange veien som består av en rekke øvelser og arbeid hvor du gradvis utvikler konsentrasjon, holdning og kunnskap. Men den lange veien fører ikke til målet. Her måler du ofte din egen fremgang. Det er en endeløs vei, fordi det alltid vil være nye situasjoner som bringer nye fristelser og prøvelser og konfronterer deg med nye utfordringer ...
15.23.5.2,…Når du merker negative tanker og følelser, kan du i stedet for å bruke metodene fra den lange veien, hvor du konsentrerer du deg om å ha en motsatt holdning, som å være rolig i stedet for sint, bruke den korte veiens metoder. Her skal negative tanker ganske enkelt falle ned i intet, idet de oppstår, og glemmes. Et slikt skifte er bare mulig hvis det skjer raskt og bestemt, samtidig som du vender deg mot det høyere selvet...
15.23.5.2,…Den korte veien er ingen øvelse, men et indre standpunkt vi bestemmer oss for, en bevissthetstilstand hvor vi kommer nærmere eller finner ro i det høyere selvet. Det er imidlertid to øvelser (”Erindringsøvelsen” og ”som-om-øvelsen”) som kan hjelpe oss på den korte veien, men de er ganske forskjellige fra den lange veiens øvelser...
15.23.5.2,”Erindringsøvelsen” går ut på å prøve å gjenkalle glimt av det høyere selvet, ikke bare når du mediterer, men også i hvert virksomme øyeblikk i løpet av dagen - på samme måte som en mor som har mistet barnet sitt ikke kan slippe tanken på det uansett hva hun holder på med, eller som en som er forelsket og hele tiden bærer med seg et levende bilde av kjæresten. På samme måte holder du under denne øvelsen minnet om det høyere selvet levende, og lar det skinne i bakgrunnen mens du gjør ditt daglige arbeid. Men essensen av øvelsen må ikke gå tapt. Den må ikke bli mekanisk og kald. Senere kan det hende at erindringen opphører å være bevisst og målrettet og naturlig går over i en tilstand som opprettholdes uten hjelp av egoets vilje ...
15.23.5.2,…Minnet er nødvendig for å forberede seg for den andre øvelsen, hvor du forsøker å identifisere deg direkte med det høyere selvet. Akkurat som en skuespiller identifiserer seg med den rollen han spiller på scenen, handler, tenker og lever du i hverdagen ”som om” du var det høyere selvet. Denne øvelsen er ikke bare for tanken, men omfatter også følelser og intuitiv handling. Det er et arbeid hvor du bruker din kreative forestillingsevne til å tenke at du er det høyere selvet. Derved åpner du for at dets nåde kan komme mer og mer inn i livet ditt.
15.23.5.2,...Etter disse forberedelsene legger søkeren ut på den korte veien for å fullføre arbeidet. Til sammenligning tar denne oppgaven mye kortere tid, og siden den bærer i seg muligheten til at en når som helst kan overgi seg til full opplysning, stanser det plutselig opp. Det vi forsøker å få til på den lange veien fortsetter av seg selv når vi for alvor tar fatt på den korte veien...
15.23.5.2,...På den lange veien er du opptatt av det personlige egoet og følgelig vier du negative tanker oppmerksomhet. På den korte veien nekter du å akseptere disse negative tankene og ser i stedet mot det høyere selvet. Dermed vil kampene forsvinne...
15.23.5.2,Vanligvis har de fleste som tar den korte veien hatt et glimt av det høyere selvet, for ellers kan det være vanskelig å forstå hva denne veien går ut på. Den lange veien, med studier og praksis, er en forberedelsesperiode for mer avansert søken. Den omtales som den lange veien fordi man må belage seg på hardt arbeid og på en omfattende personlig og følelsesmessig utvikling...
15.23.5.2,... Den korte veien betyr at du begynner å forsøke å konsentrere deg om å leve i det høyere selvets opphøyde atmosfære stedet for å bekymre deg for egoet og måle dets åndelige utvikling...
15.23.5.2,…På den lange veien må du forholde deg til impulsene fra det lavere selvet som blander seg inn, og til negativiteten som kommer fra omgivelsene. Men bestrebelsene på den lange veien vil etter hvert innby nåden, som åpner opp for den korte veiens perspektiver…
15.23.5.2,...Vi må hele tiden ha det høyere selvet i tankene på vår ferd langs den korte veien...
15.23.5.2,På den lange veien er man opptatt av å praktisere teknikker og følge visse disipliner. På den korte veien er man opptatt av det høyere selvet, med å forstå dets betydning, huske dets nærvær, og reflektere over dets natur og egenskaper.
15.23.5.6Det som er karakteristisk for Den lange veien er hvor sterkt den vektlegger vår moralske og karaktermessige utvikling; at vi oppfordres til bønn og meditasjon; og en sterk vektlegging av at vi kontinuerlig må bestrebe oss på å oppnå selv-kontroll ved hjelp av fysisk, følelsesmessig og mental trening. Det karakteristiske for Den korte veien er at her søker vi etter glimt av opplysning gjennom intuitiv følelse og metafysisk tenkning. Noen vil være fornøyd med bare å oppleve et kort glimt, de tror det er slik det skal være. Andre håper det kan bli en varig tilstand.
15.23.5.7Den lange veien går først og fremst ut på å søke befrielse gjennom å bygge opp karakter og konsentrasjonsevne, mens den korte veien først og fremst går ut på å søke det gjennom respektfull meditasjon rettet direkte mot det høyere selvet.
15.23.5.19De harde anstrengelsene og den smertefulle disiplinen på den lange veien gir oss en viss grad av åndelighet, men de lettere, mer lystbetonte og raskere metodene på den korte veien fører oss til et høyere nivå.
15.23.5.25På den korte veien blir vi bevisst tilgivelsens realitet. Den gjentagne selvkritikken, den stadige tendensen til å redusere oss selv og de strevsomme øvelsene for å prøve å bli bedre, hører til på den andre veien. Nå legger vi det bak oss og merker i stadig sterkere grad hvor befriende det er.
15.23.5.29Hvis den umiddelbare hensikten med den lange veien er å trene opp, disiplinere og forberede egoet, er den umiddelbare hensikten med den korte veien å overskride det.
15.23.5.30Mens mennesket på den lange veien er travelt opptatt med å bekymre seg for ondskapen inne i seg selv og i verden, er mennesket på den korte veien travelt opptatt med å smile til godheten i det høyere selvet og i verdensideen.
15.23.5.33Konfucius’ pålegg om å tilegne seg spesifikke dyder tilsvarer den lange veien, mens Lao Tzes råd om å la sinnet bli tomt slik at Tao kan tre inn i det, tilsvarer den korte veien.
15.23.5.36Du kan identifisere deg med egoet eller med det høyere selvet.
15.23.5.37Mens vi er på den lange veien, bestreber vi oss på å forbedre egoet og foredle vår natur, mens på den korte veien glemmer vi egoet og ser bortenfor det.
15.23.5.38På den lange veien mediterer man på egoet, på den korte veien på det høyere selvet. Dette er den grunnleggende forskjellen mellom dem.
15.23.5.39Den lange veien vil rense og forbedre egoet, mens den korte veien vil finne Gud…
15.23.5.40,Åndelig søken består av to deler. I den første, det vil si på den lange veien, blir du til en ny person. I den andre, det vil si på den korte veien, blir du til en opplyst person.
15.23.5.41Den lange veien angir en negativ prosess hvor sluttresultatet er at mennesket slutter å identifisere seg med sin kropp. Den korte veien angir en positiv prosess hvor resultatet er at mennesket identifiserer seg med sitt høyere selv.
15.23.5.47Den korte veien avviser dualitet, den anerkjenner kun identifikasjon med det fullkomne selvet, samt at vi prøver å nå målet ved å identifisere oss med det. Den lange veien aksepterer dualitet og prøver å oppnå det samme gjennom å tøyle egoet.
15.23.5.50... Den korte veien gjør livet atskillig bedre, for nå skal du gjøre en 180 graders omdreining, legge fortiden bak deg og konsentrere deg om de lyse og gledefylte sidene ved ditt åndelige liv. Svært ofte er det et glimt som er foranledningen for at du legger ut på den korte veien.
15.23.5.56,... Den lange veien er ensbetydende med det vi vanligvis tenker på som yoga: det er øvelser for å trene opp konsentrasjon, evne til nærvær, avslapningsøvelser for kropp og sinn, nøktern selvdisiplin eller selvkontroll. Det er dette som læres ut av de fleste yogaskolene; men det er ikke et sett av regler og forordninger man må sette seg inn i. I utgangspunktet dreier det seg om å oppnå kontroll over tanker, kropp, følelser og vilje…
15.23.5.56,… Vi kan ikke oppnå opplysning på den lange veien. Det er ikke mulig. Opplysning er en gave og innebærer nåde - den korte veien. Men vi må arbeide for den. Det må finnes en lang vei og en kort vei, men vi må ikke gjøre den feilen å tro at vi automatisk må holde oss til den lange veien. Vi kan begynne med begge, arbeide de to sammen, og det skapes en slags balanse...
15.23.5.56,Den lange veien befatter seg med menneskets strev for å komme nærmere det guddommelige, den korte veien befatter seg med intuisjonen – det guddommelige nærværet i menneskets indre.
15.23.5.58”På den korte veien er det nok å gjøre øvelser for øvelsenes egen skyld, mens det er motsatt på den lange veien. Her er det resultatet av øvelsene som teller, og det er de som vektlegges.
15.23.5.59Den lange veien leder selvet til en voksende bevissthet om dets egen styrke, mens den korte veien leder det til en voksende bevissthet om dets manglende realitet. Dette høyere stadiet fører uunngåelig til en helomvending, hvor en bestreber seg på å identifisere seg med den Uendelige Bevisstheten. Jo mer en gjør det, jo mer svarer Nåden med å flomme inn i Selvet .
15.23.5.61Eleven som går den lange veien er opptatt av hvordan han skal holde seg konsentrert under meditasjonen…Eleven som går den korte veien er ikke det. Han er opptatt av å være i direkte kontakt med målet for alle disse bestrebelsene, nemlig med det høyere selvet…
15.23.5.64,Den korte veien kan bidra til en raskere utvikling av intuisjonen. Den er ikke like bundet av begrensninger i forhold til tid som den lange veien. Den vil ha oss til å identifisere oss med vårt høyere selv nå.
15.23.5.67På den lange veien søker vi etter sannhet, virkelighet, det høyere selvet. Det betyr at vi bruker egoets krefter og evner. På den korte veien holder vi oss i ro og lar sannheten, virkeligheten, det høyere selvets nåde, søke oss i stedet. Egoet er da ikke lenger i bildet.
15.23.5.78På den lange veien identifiserer vi oss med det personlige egoet, selv om det kan være en høyere del av egoet, mens på den korte veien er vi bare en iakttaker til egoet...
15.23.5.81,Selv om det er helt riktig å si at vi vokser gjennom erfaringer, at lidelse gir verdifull lærdom og så videre, må vi også huske at dette bare er halve sannheten. Resten av sannheten er at vi med den korte veiens identifiseringsøvelser kan endre vårt syn så totalt at negative erfaringer blir overflødige.
15.23.5.85På den lange veien må vi fortsette vår viljestyrte innsats, på den korte veien må vi fortsette å ha en hengiven holdning.
15.23.5.88Søkeren på den lange veien tenker på opplysning som noe som vil skje i fremtiden når alle krav og forventninger er oppfylt, mens søkeren på den korte veien tenker på opplysning som noe som er mulig her og nå.
15.23.5.90Den grunnleggende idéen på den lange veien er at målet nåes trinnvis gjennom kontinuerlig strev med å rense personligheten og øke visdommen gjennom mange liv. Den grunnleggende idéen på den korte veien er at målet kan nåes brått og uventet, ene og alene gjennom stadig meditasjon.
15.23.5.94Det er kun på den lange veien mennesket søker så desperat etter sannhet og innsikt. Alle dets febrilske ambisjoner svinner hen på den korte veien, hvor vi lærer oss å leve i indre fred og tålmodighet.
15.23.5.96Forsøk på å kvitte seg med feil og mangler ved å bruke kraften i konsentrasjon og meditasjon er en del av den lange veien. Da er vi fortsatt opptatt av egoet. For de som har slått inn på den korte veien er målet for meditasjon blitt et helt annet; det dreier seg ikke lenger om å rense eller forbedre egoet, det er bare det transcendente selvet som er i fokus, og tanken på egoet og minnet om det er helt og holdent tilbakelagt.
15.23.5.102... En sann filosofisk meditasjon som er det man til slutt etterstreber og oppnår på den korte veien, går ut på å fokusere direkte på det høyere selvet og ingenting annet.
15.23.5.104,Den lange veien krever at søkeren arbeider med seg selv, gjør forskjellige forbedringer, praktiserer visse øvelser og bidrar gjennom sin egen varierte personlige innsats. Men den korte veien er mindre opptatt av hva søkeren utretter enn av det som utrettes med ham eller henne. Hvorfor? Fordi det er nådens vei. Søkeren skal være passiv, mottagelig.
15.23.5.107Mens den korte veien utøves hele tiden og overalt, gjennom kontinuerlig fokus på hva vi er, utøves den lange veien til bestemte tider og på spesielle steder gjennom formelle øvelser.
15.23.5.109Hvis den lange veien skaper fortvilelse over en selv, over frustrasjoner knyttet til åndelige forhåpninger, skaper den korte veien glede over ens nære forhold til det høyere selvet og følelsen av å bli akseptert av det.
15.23.5.111Det er det personlige egoet som styrer viljen og vil at den skal streve etter resultater. Det er som det skal være på den lange veien. Men når vi vender blikket bort fra den og mot den korte veien, er det ikke lenger viljen, men den høyere kraften vi skal vende oss mot for å få resultater.
15.23.5.113Arbeidet på den lange veien er å ta avstand fra og fjerne egoets synder; arbeidet på den korte veien er å elske det høyere selvet og motta dets nåde.
15.23.5.114Fremgang på den lange veien er noe som er kjempet fram, et resultat av øvelser, karakterbygging, bruk av ulike teknikker. Men det er egoet som står bak det hele. Den korte veien leder i motsatt retning, til en ny fødsel, et nytt og forvandlet menneske, selve frelsen. Men dette skjer helt naturlig, uten egoets deltagelse, for det blir til ved hjelp av det høyere selvets nåde.
15.23.5.116Buddha oppnådde opplysning i løpet seks år og uten noen guru. Det er verdt å merke seg at hans konsentrasjon var så dyp at han ikke ville gi slipp før han hadde holdt sitt løfte og oppnådd Nirvana. Det innebar ikke bare besluttsomhet, men også troen på at det fantes en slik sannhet som Nirvana.
15.23.5.125I teologisk terminologi står den lange veien for omvendelse fra synd, den korte veien for tro på det høyere selvet.
15.23.5.130Jesus la større vekt på den korte veien enn på den lange; på himmelriket inne i oss framfor de dyriske impulsene og den verdslige tilkortkommenhet vi strever med.
15.23.5.139Da Jesus sa: «Kast fra deg byrdene. . . ga han en direkte invitasjon til å følge den korte veien.
15.23.5.144Den lange veien uttrykker en del av sannheten. Den korte veien uttrykker en annen –men høyere – del av sannheten. Bring disse to delene sammen, og resultatet vil bli den fulle sannheten som mennesket trenger for å få pålitelig veiledning gjennom livet.
15.23.5.153... Handle ut fra den lange veien ved å arbeide med og forbedre deg selv, men tenk ut fra den korte veien med holdningen ”Det er ingen ting som skal oppnås. Opplysningen er allerede her og nå!”
15.23.5.154,Når det høyere selvet er nærværende i vår bevissthet, er det til stede i alle våre tanker og handlinger. Disse styres da av det høyere selvet, og springer ut fra det. Vi trenger ikke å etterstrebe spesielle egenskaper, for de vil komme av seg selv når de behøves
15.23.5.155,...Faktum er at den lange veien ikke er fullstendig uten den korte.
15.23.5.156,Den korte veien - den lange veien, når begrepene en gang er forstått, gir de en nøkkel til forståelsen av mange problemer og et svar på mange av søkerens spørsmål.
15.23.5.158De som bare setter sin lit til den korte veien uten å være helt klare for den, tar for mye for gitt og stiller for høye krav. Det er arroganse. I stedet for å åpne døren, kan en slik holdning bare lukke den mer. De som bare setter sin lit til den lange veien, bærer for tunge bører på sine skuldre og pålegger seg en selvrenselse som ikke engang lar seg fullføre i løpet av et helt liv. Det er meningsløst. Det bidrar til at de får en langsommere utvikling...
15.23.5.159,Det er risikabelt å begrense sine bestrebelser til bare den ene av de to veiene. Det kan ha skjebnesvangre følger å gi opp sine forsøk på å forbedre karakteren bare fordi en har gått over til den korte veien. På den andre siden kan by på frustrasjoner å bare begrense seg til et slikt utviklingsarbeid. Den fornuftige balansen som filosofien anbefaler, er at man verken forlater den korte eller den lange veien, men bruker dem parallelt.
15.23.5.160... Sinnets kretsing rundt egoets svakhet og tilkortkommenhet må kompenseres med et fokus på det høyere selvets styrke og harmoni. Som søkende er det like nødvendig å trene på ikke å identifisere oss med egoet som å trene på å identifisere oss med det høyere selvet.
15.23.5.161,En todelt praksis hvor vi både følger den korte og den lange veien vil ikke bare bidra til at vår utvikling blir mer solid og balansert, men den vil også gå raskere. For disse to motsatte aktivitetene vil påvirke oss innbyrdes. Våre feil vil bli malt til pulver mellom dem, som om de var møllestener.
15.23.5.163På den lange veien gjør vi ulike øvelser. Nå, ved inngangen til den korte veien, kan vi periodevis legge dem til side, og bare praktisere dem nå og da. På den måten får vi koblet sammen de to veiene.
15.23.5.164Forkjemperne for den lange veien hevder at sinnet må trenes og hjertet renses før opplysning er mulig. Forkjemperne for den korte veien hevder at det er tilstrekkelig å ta avstand fra egoet og vende seg mot det høyere selvet. Filosofen studerer fakta som kommer frem gjennom observasjoner og forskning og konkluderer med at metodene fra de to retningene må forenes, ikke bare for å oppnå varig opplysning, men også for at opplysningen skal bli komplett.
15.23.5.166Det er sant at den lange veien bare er midlertidig og at den korte veien er betydelig mer avansert. Men det er også sant at hver av dem er ufullstendig uten den andre. Det beste søkeren kan gjøre er å tilegne seg mest mulig fra begge veier.
15.23.5.168Den lange veien er full av skuffelser. Bare de som har forsøkt å forandre seg, foredle personligheten, overvinne svakheter, vet hvordan følelsen av tilkortkommenhet kan få en til å gråte av motløshet. Derfor trenger vi også den korte veien hvor Gud er fokuset. For ved hjelp av denne veien kan vi realisere og fullføre den første veien. Når som helst kan vi oppleve at vi midt i denne kampen får hjelp innenfra, og med seieren vil plutselig mange år med strev være forbi, tilgivelse vil plutselig viske ut alle våre feiltrinn.
15.23.5.170Uten nedkjempelse av vår lavere natur kan ingen opplysning bli varig og heller ikke helt komplett. Og uten systematisk arbeid kan den ikke bekjempes. Dette er en av grunnene til at det ikke er nok å følge den korte veien.
15.23.5.171Å ta tak i våre feil og mangler, en etter en, er ikke bare et langtrukkent og stillestående arbeid, det er også ufullstendig og negativt ladet. Det er konsentrert om alt vi ikke skal være eller gjøre. Det er viktig, men ikke tilstrekkelig. Det tar utgangspunkt i det lille egoet. Vi må også ha med oss og huske på vårt høyere altoverskyggende selv. Det er en positiv ting. Dessuten gir det tilgang til nåden som fullfører arbeidet vi har påbegynt. Den leder oss fra en fortid i egoet til det høyere selvets evige nå.
15.23.5.173Visdommen råder oss til å begynne vår åndelige søken med den lange veien. Når det har gått en tid, kan vi supplere med den korte veien, og veksle mellom å vektlegge snart den ene, snart den andre. Dette skaper en slags rytme der arbeidet med å forbedre karakteren åpner opp for en dypere intuisjon, hviket i sin tur bidrar til at karakteren foredles mer.
15.23.5.174Til alle de som oppsøker en åndelig lærer for å tilegne seg filosofi, gjør læreren det klart at med mindre de er villige til disiplin på alle tre nivåer - fysisk, emosjonelt, mentalt - kan han eller hun ikke lære dem noe; det vil si at de også må være villige til å følge den lange veien.
15.23.5.175Den lange veien kompletterer paradoksalt nok den korte veien, samtidig som den er en forberedelse for den. I begynnelsen er det bare den lange veien vi følger. Først etter at fremskrittene har begynt å vise seg, er tiden moden til å følge begge veiene parallelt.
15.23.5.176Vi kan ikke se i to retninger samtidig. Vi kan se oss selv, egoet, eller vi kan snu oss bort fra egoet og se vårt høyere selv. Hvis det siste er tilfelle, og vi har kvittet oss med mange av hindrene som stenger for det, kan det hende at nåden kommer inn og løfter egoet slik at det forenes med det høyere selvet. Da, og bare da, vil vi kunne leve i begge.
15.23.5.177...Vi konsentrerer oss om det grunnleggende – å bli av med egoet...
15.23.5.183,Det er forskjell på om vi bare følger den lange veien eller om vi samtidig følger den korte veien. Velger vi det siste alternativet kan vi også få veiledning, beskyttende ro, raskere åndelig utvikling og større likevekt.
15.23.5.185De er ikke motsetninger, tvert i mot utfyller de hverandre. Mens den lange veien er en bratt oppoverstigning, er den korte veien den solfylte delen av vår åndelige søken.
15.23.5.186Vi må fastholde denne indre likevekten og freden gjennom tider preget av kollektiv katastrofe eller private sorger og vansker. Den lange veiens øvelser vil hjelpe oss til å klare det, men bare i perioder. Det er den korte veien ene og alene som kan sørge for at en slik tilstand blir varig.
15.23.5.187Den todelte veien er uunnværlig: på den ene siden vårt strev for å overvinne egoet, og på den andre siden nådens vei, ved at vi hele tiden forsøker å huske at vår sanne identitet er i det høyere selvet.
15.23.5.193De to veiene trenger ikke å holdes adskilt i praksis, selv om de kanskje er det i teorien. Nybegynneren vil naturligvis vektlegge den lange veien, den mer erfarne vil velge den korte veien, men ingen av dem kan ta seg råd til å se bort fra noen av veiene uten risiko og fare for å oppleve motløshet og skuffelser.
15.23.5.195I teorien bør den lange veien komme forut for den korte veien, men i praksis vil det bare være slik en kort stund, for snart må du følge begge veier samtidig.
15.23.5.196”Vær stille og vit at jeg er Gud” er nøkkelen til sannhetens gåte, for den oppsummerer hele den korte veien. Den endelige åpenbaringen er paradoksal. For dette er ”ikke-gjøren”, og endog ”la-bli”, hvor vi ikke blander inn vår egoistiske vilje og hvor vi alt mentalt press og all innsats stilles.
15.23.5.202Når vi har forstått sannheten faller skjellene fra øynene våre. Vi legger bak oss den feilaktige troen på at er begrenset. Vi vil ikke lenger leve i den villedende troen på at vi i en fjern fremtid kan oppnå en opphøyd tilstand. Vi er fast bestemt på å møte det høyere selvet nå. For hva venter vi på? Vi lar alle tanker gå til Virkeligheten og holder dem fast der; den vil ikke svikte oss. Tankene vil oppløse seg og forsvinne, mens vi står igjen med det høyere selvets sublime skjønnhet.
15.23.5.204Akkurat som et barn som sakte men sikkert lærer seg å skrive, må søkeren litt etter litt befri seg fra feilaktige forestillinger og trene seg i å huske og holde fast på det som er sant og virkelig. Men akkurat som et enkelt klikk på strømbryteren gjør alt i rommet umiddelbart synlig, vil filosofisk innsikt, når den er moden, like plutselig avdekke sannhetens og virkelighetens natur.
15.23.5.205... For å oppsummere hele prosessen; den lange veien fører til den korte veien, og den korte veien fører til nådens uavbrutte egofrie bevissthet...
15.23.5.206,Den lange veiens begrensning er det ensidige fokuset på å tynne ut, svekke og redusere egoets kraft. Den fokuserer ikke på en total frigjørelse fra egoet…
15.23.5.206,...En tredje fase blir nødvendig – hvor vi helt og holdent frigjør oss fra egoet. Det kan bare skje ved at nåden til slutt griper inn og oppløser det, noe vi å be om og gi vårt samtykke til...
15.23.5.206,”Solens varme og skjønnhet får blomsten til å vokse. Den verken sliter eller strever og presser seg heller ikke. Dette er en god sammenligning med den korte veiens siste fase, også undervist i den kinesiske læren om wu-wei (inaktivitet) og i den indiske asparsa yoga-læren (metoden uten anstrengelse).
15.23.5.207Bli ikke nedslått over vanskene med å få til en grunn-leggende endring i tenkningen. Det høyere selvet er til stede. Ha tillit til det.
15.23.5.212Det høyere selvets stemme er like entydig som Jesu’ stemme: Gå bort og synd ikke mer, dine synder er tilgitt.’ Ikke tyng deg selv med stadige selvanklager og skyldfølelse
15.23.5.213Når vi trekker oss tilbake fra alle ytre ting vi er bundet av, blir vi bevisst vårt eget indre selv. Når vi er bevisst vårt eget virkelige selv, opphører alle våre ytre bindinger. Uansett på hvilken av disse to veiene vi nærmer oss målet, smelter de til slutt sammen med hverandre.
15.23.5.215Forestillingen om at vi vil oppnå sannhet, at vi vil bli lykkelige, at vi kommer til å realisere vårt høyere selv til slutt og etter langvarige bestrebelser, er illusorisk. Vi må tenke på sannhet, lykke og det høyere selvet i nåtid, ikke som noe vi kan finne fremtiden, men noe som er i begynnelsen av vår søken, ikke helt til slutt, men her og nå...
15.23.5.216,Jo mer vi øver på å identifisere oss med det tidløse nået (ikke det forbigående «nået»), desto mer arbeider vi for ekte frihet fra påtrengende ønsker og tilbøyeligheter. Slik er den korte veien, som kanskje er mer heroisk, men som like fullt er mer lystbetont enn den lange veien.
15.23.5.217…Det største fremskrittet gjør vi når vi slutter helt å ønske oss fremgang, når vi slutter å være opptatt av oss selv, og i stedet finner ro og hvile i den enkle sannheten at Gud er, helt til dette er det eneste vi bygger vårt liv på. Da vil oppmerksomheten vår forflyttes fra oss selv til det høyere selvet og vi vil se dets nærvær i alles liv og dets rolle i alt som skjer…
15.23.5.222,Den virkelig korte veien handler om å erkjenne at det ikke eksisterer noen vei i det hele tatt: det handler om å være helt stille og la det høyere selvet gjøre det nødvendige arbeidet. Det er dette som menes med nåde.
15.23.5.223”Guds rike er inne i deg.” Med rette kan vi ta til oss den enkle meningen i denne setningen med henvisning til et sted og derved forstå viktigheten av å meditere. Men den har en mening til som sjelden er blitt forstått, den henviser også til tid og til det umiddelbare: Himmelriket er her og nå.
15.23.5.230Hvis du blir sliten av verden, hvis andres onde handlinger går inn på deg, kan du finne oppløftende ro og helende beskyttelse hvis du vender deg innover.
15.23.5.230Hvorfor skape unødige frustrasjoner ved å bli overdrevent ambisiøs, ved å overdrive åndelig aktivitet? Du er i det høyere selvets hender uansett, og hvis du har et mål og en grunnleggende lengsel, vil utviklingen din fortsette uten at du trenger å bekymre deg. Legg fra deg byrdene
15.23.5.232,Ingen av oss kan gjøre mer for sin åndelige utvikling enn å slutte å stå i veien for den! Våre forsøk på å komme nærmere det høyere selvet ved hjelp av tanken eller gjennom fysiske øvelser er basert på troen på den lange veien, nemlig at det er opp til oss å virkeliggjøre dette ønsket og oppnå målet. I stedet for å forsøke å nå det høyere selvet, hvorfor ikke overlate til det høyere selvet å nå oss? Men det kan bare skje dersom vi ikke lenger står i veien for det.
15.23.5.235Det er riktig å hevde at ingen søkere noen gang vil komme til veis ende. Det er fordi vi en dag vil oppdage at den søkerende holdningen i seg selv er en av de siste hindrene som må overvinnes.
15.23.5.239
9 des 2010
10 des 2010
11 des 2010
12 des 2010
13 des 2010
22 jan 2011
25 feb 2011
1 mar 2011
30 jul 2011
3 nov 2011
14 apr 2016
16 des 2011
6 aug 2011
29 okt 2011
15 okt 2020
10 mai 2016
1 sep 2019
7 mar 2021
23 mai 2021
12 mai 2012
23 feb 2018
19 feb 2012
21 feb 2012
2 jul 2011
10 sep 2021
17 jul 2022
19 aug 2012
15 jun 2013
27 aug 2022
19 mai 2022
22 mar 2023
21 sep 2011
23 mai 2012
20 sep 2015
16 jan 2019
17 nov 2012
19 jun 2011
30 des 2011
5 aug 2016
10 jul 2017
11 jul 2022
21 mai 2011
9 des 2013
11 mar 2021
23 mar 2019
29 jan 2021
3 apr 2022
21 sep 2020
14 des 2022
16 apr 2022
24 mar 2021
29 okt 2016
24 des 2014
8 apr 2023
16 aug 2012
3 okt 2013
15 jun 2019
24 nov 2018
5 jul 2020
20 mar 2015
3 jun 2013
27 mai 2017
7 feb 2020
13 nov 2014
6 jan 2017
28 sep 2017
12 des 2023
6 jun 2018
11 okt 2016
14 aug 2020
29 aug 2023
5 jul 2012
30 sep 2017
3 mar 2014
2 okt 2019
23 sep 2022
17 jun 2011
10 aug 2024
8 des 2013
26 nov 2011
8 des 2015
29 apr 2015
26 mai 2011
4 sep 2016
9 sep 2017
18 mar 2023
4 feb 2022
1 jun 2013
23 feb 2022
8 mai 2014
5 feb 2023
3 mai 2012
5 des 2012
15 mai 2012
16 mai 2012
26 nov 2012
30 mar 2015
7 sep 2017
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se