The Library
Det ville være fantastisk hvis alle, overalt, uten videre kunne komme inn i himmelriket, og bare bli der for alltid. Men akk! Fakta om menneskets natur gjør det umulig. Vi mennesker trenger undervisning, trening, renselse, disiplin og forberedelse før det kan skje. Og det tar et helt liv, det er et stort og sammensatt arbeid som kreves. Det er derfor den lange veien er nødvendig.
15.23.4.1Når vi retter all oppmerksomhet mot det høyere selvet, eller konsentrerer oss om å huske glimt vi har hatt, eller reflekterer over det og dets forskjellige aspekter, glemmer vi oss selv. Det hjelper oss å overvinne egoet. Og det er grunnen til at vi må beskjeftige oss med den korte veien hvis vi skal klare å fullføre alle forberedelser på den andre veien.
15.23.4.2Å foredle følelsene og roe sinnet er nødvendige forutsetninger for å kunne trenge inn i det høyere selvet. Dette er arbeid som tilhører den lange veien.
15.23.4.4Den lange veien maner oss til å gi opp alt som holder oss fanget, uansett hva det er. Når vi så er befridd, kan vi gå videre til et ubetinget positivt arbeid på den korte veien.
15.23.4.5Den lange veien læres ut til nybegynnere og til de som har kommet litt lengre i sin åndelige søken. Det er fordi disse søkerne kan ta til seg tanken om å forbedre seg, men ikke den høyere ideen om at selvet ikke har noen egen eksistens. Derfor er dette en del av undervisningen på den korte veien, der man vender oppmerksomheten bort fra det lille selvet og fra ideen om å perfeksjonere det, og til essensen, til det vi egentlig er ...
15.23.4.6Naturen lar seg ikke skynde på. Blomsten springer ut når tiden er moden. Hvis den korte veien gir umiddelbare eller raske resultater for noen elever, er det bare fordi de har kommet lengre i sin utvikling. De har allerede gjort seg ferdig med læretiden på den lange veien, enten i dette livet eller i tidligere liv.
15.23.4.9Den lange veien dekker alle forberedende faser som leder fram til opplysning, men inkluderer ikke de siste, avgjørende stegene. Den lange veiens formål er å fjerne hindrene til den forestående opplysningen, mens disse stegene som tilhører den korte veien, konsentrerer seg om den endelige opplysningen.
15.23.4.10Mens den lange veien gir oss nødvendig styrke, renhet og konsentrasjon, tas alt dette i bruk på den korte veien for å forene vår bevissthet med det høyere selvet.
15.23.4.11Mange bindinger som har oppstått i fortiden må ryddes av veien før vi kan leve fullt ut i nået. Dette er et arbeid som gjøres på den lange veien.
15.23.4.16Miguel de Molinos sier: «Det er nytteløst å stole på den indre veien til kontemplasjon hvis hindringene som hemmer fremgangen og åndelig vekst ikke blir fjernet fra veien hos de sjelene som er kalt.» Med andre ord må arbeidet på den lange veien berede grunnen for arbeidet på den korte veien.
15.23.4.18Veien til målet tilsier ikke bare at vi må rense egoet: vi må også å forlate det. Det første er bare nødvendig fordi det muliggjør det siste.
15.23.4.19Vi må stadig ha målet for øyet, og se det som vår fremste oppgave å fokusere på og meditere over det høyere selvet. Dette er essensen av arbeidet på den korte veien, og grunnen til at vi først må oppnå en viss tankekontroll på den lange veien før vi kan håpe å gjøre fremgang her.
15.23.4.20Hvis det høyere selvets nåde skal kunne ta tak i oss, bør ingen del av egoet yte motstand når det skjer. Derfor er det nødvendig med en forberedende prosess for å bli av med alt det som ganske sikkert vil fremkalle en slik motstand. Med andre ord, arbeidet på den lange veien er nødvendig for å lykkes på den korte veien.
15.23.4.21Den lange veien er nødvendig fordi den fører til en viss frigjøring fra egoisme og råskap. Men den fører ikke direkte til oppdagelsen av det høyere selvet, dens sannhet og virkelighet. Det gjør den korte veien.
15.23.4.27Det krever en viss styrke for å unngå negative sinnsstemninger som trenger seg på og si nei til å bli værende i mørket. Det krever en viss tålmodighet å sitte stille og avventende til vi føler vi har oppnådd nærhet med vår indre kilde. Bare et fåtall blir født med slike kvaliteter ferdig utviklet. Andre må tilegne seg dem trinnvis gjennom øvelse og selvdisiplin.
15.23.4.30Alle negative tanker og alt destruktivt begjær hindrer oss fra å oppnå høyere bevissthet. Det er derfor vi trenger arbeidet på den lange veien, for her er hensikten å fjerne slike hindringer. Hvordan kan vi vel invitere den høyere bevisstheten til å ta bolig i en kropp som er slave av sine lyster, eller til et sinn som er mørkt av hat?
15.23.4.36Søkere kan ikke nyte godt av nådens kraft før de har gjort tilstrekkelig av det som kreves av dem på den lange veien. Først da er de vanligvis rede for den korte veien, og rede til å nyttiggjøre seg nåden som forbindes med den.
15.23.4.44Hva er hensikten med den lange veiens indre arbeid med oss selv? Målet er å fjerne hindringer slik at nåden kan slippe til, selv på de mest bortgjemte områdene av vår personlighet.
15.23.4.46Selv om den lange veien ikke fører direkte til opplysning, er den med på å rydde unna hindringer, forberede søkeren og bidra til å åpne porten til den korte veien, som i sin tur kan føre til opplysning.
15.23.4.48...Å være mindre opptatt av egoet og mer opptatt av det høyere selvet er det vi egentlig har behov for. Det er det samme som å si at nå bør arbeidet på den lange veien balanseres ut med arbeid på den korte veien.
15.23.4.52,Vår søken etter Gud er ved veis ende, men vår søken i Gud vil nå begynne. Fra nå av er vårt liv, erfaringer og bevissthet omsluttet av et mysterium.
15.23.4.54Overgangen til den korte veien utelukker ikke helt og holdent arbeidet på den lange, men påvirker den på tre forskjellige måter. 1) Det kreves mindre anstrengelse og færre øvelser. 2) Det arbeidet man likevel gjør, skjer uten uro og spenninger. 3) Vi befris fra en tyngende følelse av ansvar for vårt indre og ytre liv, med andre ord – fra en altfor stor avhengighet av egoet.
15.23.4.58Vi må vende oss mot en ny og høyere makt – nåden. Vi har behov for dens hjelp. For egoet vil ikke frivillig gi opp sin suverenitet uansett hvor mye det beskjeftiger seg med åndelige ting, ja selv med åndelig utvikling.
15.23.4.59Våre møysommelige, noen ganger desperate forsøk på selvdisiplin på den lange veien roer seg ned eller opphører helt og holdent. Den erstattes av en uanstrengt, noen ganger ekstatisk overgivelse til nåden gjennom tro, kjærlighet, ydmykhet og erindring...
15.23.4.63,- 15.23.4.64
Vi føler det som et nytt og annet selv er i ferd med å bli født.
15.23.4.66Å sørge over fortidens antatte feil for lenge, å hengi seg til selvmedlidende anger for resten av livet, er et annet knep egoet bruker, og som bare styrker det. Da er det bedre å ta den korte veien!
15.23.4.67På den lange veien har vi ved hjelp av meditasjon utviklet evnen til å finne indre stillhet. Den korte veien har tilført (1) forståelsen av at stillheten er vi selv, og (2) trening i å være stillheten hele tiden.
15.23.4.68...For å tiltrekke seg nåde fra det høyere selvet må søkeren vende seg helt vekk fra seg selv og og ha fokus på høyere selvet – som er det motsatte ytterpunktet. Søkeren må kun ha det guddommelige i tankene; det høyere selvets ubegrensede og evige liv, og for en stund glemme alt som har med personlig vekst å gjøre.
15.23.4.70,Dersom vi stadig retter oppmerksomheten mot å stoppe våre vandrende tanker, kan vi etter mange forsøk oppleve at oppgaven synes umulig. Hvorfor? Fordi vi samtidig begrenser oppmerksomheten til egoet. Vend i stedet oppmerksomheten i motsatt retning, mot den korte veien. Hold fokus på det høyere selvet, på dets vidunderlige stillhet og opphøyde upersonlighet...
15.23.4.72,La oss glede oss over å ha funnet den korte veien med sin frihet, og for å ha tilbakelagt den lange veien med sine problemer og spenninger.
15.23.4.77For en lettelse det er når strevet og anspentheten vi opplevde på den lange veien gir plass for sødmen og friheten på den korte!
15.23.4.78Det er ikke nødvendig å gjennomleve den lange veiens kamper og slit etter at vi har fulgt den langt nok til å utvikle en viss andel av de egenskapene som trengs på den korte veien. Da kan vi forlate den, og med nådens hjelp raskt gjennomgå skiftet av tenkemåte, innstilling og bevissthet som trengs på den korte veien.
15.23.4.79Den samme nåden som fikk oss til å legge ut på vår åndelige søken, bærer oss fram til siste slutt. Den korte veien begynner når vi våkner opp til det indre nærværet som er nådens utspring.
15.23.4.80Vi ønsker en dramatisk forandring, og at den skal skje på et øyeblikk. «Vinden blåser dit den vil», sa Jesus, og nåden kommer dit den skal, uten at tidspunktet kan forutsies.
15.23.4.92Det er ikke ved hjelp av egoets vilje vi kan finne denne juvelen, men bare ved at nåden erstatter egoet med denne andre bevisst- heten.
15.23.4.93…...I de senere, mer avanserte stadiene hvor den korte veien blir sentral, må søkeren begynne å glemme seg selv og sitt strev...må identifisere seg med det høyere selvet og gi seg helt hen til ønsket om å manifestere det i sitt indre og ytre liv...
15.23.4.94,Mellomveien er overgangen fra den lange til den korte veien. Den går ut på å identifisere seg mentalt med det høyere selvet. Da har vi kommet uendelig mye lengre enn når vi identifiserer oss med egoet. Men fortsatt er vi på en måte sentrert om oss selv. Det blir tydelig når pilegrimsferden går videre til den korte veien, hvor vi overhode ikke søker noen form for identifikasjon. Da gir vi ikke lenger noen oppmerksomhet til ”jeget”, men tenker bare på det høyere selvet slik det er i seg selv, og ikke på dets forhold til oss.
15.23.4.96Det kan komme en tid da vi finner vår egen personlighet motbydelig og vi begynner å mislike våre egne trekk med sine instinktive negative reaksjoner og nedarvede negativitet. Dette er naturligvis en forståelig reaksjon på den lange veien, men den kan minimeres på den korte veien.
15.23.4.99For å bli herre over ønsker og begjær må du overvinne dem. Det er en krevende vei å gå. Eller du kan glemme dem. Det er en enklere vei. For å følge den må du ha det høyere selvet i tankene hele tiden.
15.23.4.100Vi vil fylles av stor ydmykhet når vi til slutt har fjernet oss langt nok fra egoet til å forstå at det ikke ligger i vår egen makt å ta steget inn i endelig opplysning. Det er nåden som står bak.
15.23.4.101Slutten på den lange veien er frustrasjon. Det kan være en emosjonelt skuffende velsignelse, siden den tvinger mennesket til å vende seg til den korte veien, hvis slutt er fullbyrdelse.
15.23.4.112Gjennomsnittsmennesket er offer for sin egen fortid, slave av sin personlige historie. Det er preget av dens tanker, formet av dens oppdragelse og dominert av dens tradisjoner. Fortidens innvirkning på oss blekner altfor langsomt. Det er grunnen til at overgangen fra den lange til den korte veien så ofte er en konsekvens av en uvanlig omstyrtende hendelse eller av et møte med noen med en sterk, åndelig utstråling.
15.23.4.114Det er ikke et spørsmål om å velge mellom to veier. Nybegynneren kan knapt forstå hva som menes med den korte veien, og langt mindre følge den. Derfor er han nødt til å ta den lange veien. Men søkeren som har holdt på en stund og er sliten av hardt arbeid og mange nederlag, vender seg lettet mot den korte veien. Filosofiske studier og egne erfaringer har gjort ham moden for den.
15.23.4.115... Vi kan fortsette å disiplinere oss selv i det uendelige. Det tar aldri slutt. For egoet vil alltid klare å finne måter å holde oss engasjert i å forbedre oss, og dermed gjøre oss blinde for det faktum at det høyere selvet er der, bak all forbedringen. For hvorfor skulle egoet utslette seg selv? Likevel kan vi aldri oppnå opplysning - målet vi arbeider for – hvis ikke egoet slutter å stå i veien. Når dette går opp for oss, ser vi ikke noe alternativ til den korte veien. Nå er vi rede for den.
15.23.4.119,Når vi innser at vi ikke kan gå to veier samtidig, vil vi tvinge oss selv til å ta et valg mellom dem. Egoet eller det høyere selvet?
15.23.4.123Hopkins, den jesuittiske presten og poeten, sluttet å meditere på grunn av en stadig tilbakevendende følelse av selvforakt og håpløshet. Dette høres ut til å være nøyaktig det punktet der arbeidet på den lange veien bør avsluttes og erstattes av arbeid på den korte veien.
15.23.4.126Hvis arbeidet på den lange veien bare øker frykt og frustrasjoner, slik at det blir uutholdelig, er det trolig et tegn på at det er bedre å forflytte seg til den korte veien, forsøke å identifisere seg med det høyere selvet og ha det som sitt utgangspunkt.
15.23.4.129Gjennom ydmykelser og fortvilelse, nederlag og egne feil, kan egoet bli fullstendig knust. Men konsekvensene av denne tilsynelatende håpløse situasjonen kan bli slutten på den lange veien og fortsettelse på den korte veien, som gir nytt håp, tilgivelse og fred.
15.23.4.130Når vi har nådd dette stadiet, vil vi begynne å forstå at vår videre åndelige utvikling ikke avhenger av selvdisiplin og meditasjonsøvelser - selv om dette var viktig og nødvendig i det forberedende arbeidet. Det som kreves er at vi ganske enkelt trer til side og blir et iakttagende vitne til livet, også vårt eget liv.
15.23.4.140Prosessene og metodene på den lange veien er tidskrevende. Men det høyere selvet er utenfor tiden. Hvis du identifiser deg med dette arbeidet, avstenger du deg fra det høyere selvet. Derfor er det nødvendig, når du har kommet til et visst punkt – enten på bakgrunn av opplevelser, fordi du er tilstrekkelig forberedt eller har god nok forståelse – til å slippe den lange veien og ta inn på den korte veien, som har fokus på å leve i det evige nået.
15.23.4.144Når det brukes for mye tid på den lange veien og fremgangen blir for langsom, oppstår trangen til å finne en annen vei. Det er da den korte veien er godt egnet.
15.23.4.153Selv de som er tilfreds med å streve uavbrutt med den lange veiens forberedende øvelser, vil en dag oppleve en spontan indre tilskyndelse som leder dem til den korte veien.
15.23.4.158Når arbeidet på den lange veien har nådd et punkt hvor det føles ensformig, tungt eller gjør oss nedstemte, er det best å legge det til side en stund. Vi har nådd et vendepunkt og tiden er inne for å ta inn på den korte veien. Det gir oss både hvile og et nytt perspektiv.
15.23.4.162Et annet tegn på at tiden kanskje er inne til å bytte om til den korte veien, er hvis meditasjonen ikke lenger gir tilfredsstillende resultater, men er blitt slitsom og kjedelig.
15.23.4.164Når et menneske ikke orker mer, og har gitt opp alt håp om å nå målet gjennom egen innsats, er det modent for den korte veiens nådebringende muligheter.
15.23.4.166
31 jul 2015
17 jun 2013
19 jul 2017
11 des 2015
30 okt 2015
9 nov 2020
12 mai 2020
7 okt 2015
3 jul 2015
19 apr 2024
26 okt 2015
20 nov 2015
3 mar 2022
12 jun 2019
26 mai 2024
15 jul 2015
12 jun 2017
1 jun 2021
17 mai 2017
1 sep 2020
31 jan 2022
3 nov 2016
29 aug 2016
7 mai 2014
11 jun 2011
4 jul 2020
21 okt 2019
2 nov 2015
6 jul 2017
13 mai 2016
25 des 2014
10 jul 2022
15 jan 2021
1 apr 2019
18 feb 2022
9 mar 2024
30 nov 2017
4 nov 2011
19 jan 2023
3 jan 2016
4 aug 2014
30 okt 2022
1 aug 2016
4 sep 2017
12 mar 2016
29 sep 2024
28 jan 2023
7 mar 2013
20 aug 2019
7 sep 2020
20 jul 2015
27 sep 2022
16 aug 2013
23 apr 2015
5 jun 2019
19 apr 2019
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se