The Library
Forestillingen at vi må vente og vente mens vi langsomt utvikler oss fra slaveri til frigjøring, fra uvitenhet til kunnskap, fra begrensninger i dag til en fremtidig forening med det guddommelige, er bare sann hvis vi godtar det. Men det trenger vi ikke. Vi kan slutte å identifisere oss med egoet til fordel for det høyere selvet, i tenkning, i våre vanlige reaksjoner og holdninger, i vår respons på hendelser og på verden. Vi har tenkt oss inn i denne utilfredsstillende tilstanden, vi kan bruke tanken til å komme ut av den. Ved å ustanselig huske hva vi egentlig er, her og nå i dette øyeblikket, setter vi oss fri. Hvorfor vente på det som allerede er?
15.23.1.1Alle andre måter å nærme seg målet på, bygger på et dualistisk prinsipp som plasserer dem på et lavere nivå. Men den korte veien er ikke-dualistisk, den begynner og slutter med målet, den er direkte i sin natur og har en umiddelbar virkning.
15.23.1.2Bevisstheten i menneskelig form leter etter seg selv. Det er dens åndelige søken. Men når det går opp for den at det er seg selv den leter etter, slutter ikke personen bare å lete utenfor seg selv, men gir opp hele sin åndelige søken. Fra nå av lar han det høyere selvet ha styringen.
15.23.1.3Skal vi avvise det tydelige budskapet fra opplyste menn og kvinner – meddelelser som viser oss den korte veien – ved å fortelle oss at vi er guddommelige? Har vi bedre greie på hva som er hellig enn de har? Hvorfor kan vi ikke akseptere det de beskriver, ikke som en teori, men som en oppdagelse?
15.23.1.5Dette er altså den endelige sannheten – at vi i vår innerste natur er forankret i Gud. Det er ikke mulig å atskilles fra Gud. Livets høyeste hensikt er nettopp at vi finner vår himmelske natur. Selv akkurat nå, i dag, er vi så guddommelige som vi noen gang kan bli. Hvis vi hele tiden holder fast ved denne sannheten og ikke lar den bli borte for oss, men gjør den til vår i alle deler av vårt vesen - i tenkning, følelser, tro og handling, trenger vi ikke å gjøre det som profeter og lærere, guruer og guider sier er påkrevet, nemlig arbeide oss langsomt og besværlig fram på evolusjonens lange og bratte vei.
15.23.1.6For hvis vi er guddommelige og tidløse vesener nå (og hvem kan ha innvendinger mot det som selv har hatt et glimt av opphøyd bevissthet og er så heldig å huske det) da har vi alltid vært det. Hvordan kan vi utvikle oss når vi allerede er selvstendige og er perfekte skapninger? Virker det ikke mer sannsynlig at noe fremmed har tatt oss i besittelse, og har dekket til den mer sublime bevisstheten; at tidens rolle ikke er å heve oss, men å befri oss; at vår søken ikke er etter en høyere tilstand, men etter vår opprinnelige tilstand, etter å gjenoppdage vår tidligere storhet? Det vi trenger er ikke å vokse men å forstå. Evolusjonen kan ikke hjelpe oss, men det kan selvinnsikt.
15.23.1.7Forståelsen den korte veien bygger på er følgende: vi befinner oss hele tiden i stillheten til den dypeste væren, om vi vet det eller ei, vi aldri har forlatt den og kan aldri forlate den. Og slik er det også for den som har feilet og har levd et liv i fortvilelse og desperasjon.
15.23.1.8På den korte veien går vi rett fram for å nå vårt mål. I stedet for det langvarige arbeidet med å få tankene under kontroll, prøver vi å huske at det guddommelige høyere selvet er nærværende i oss i dette øyeblikk, at det lever i oss her og nå, og ikke bare er et mål vi kan oppnå i en fjern fremtid. Jo bedre vi forstår dette og jo mer vi retter oppmerksomheten hit, desto mer kan vi fornemme den store roen som ledsager denne innsikten, og desto lettere stilles tankene av seg selv.
15.23.1.9Det hevdes at den virkelige sannheten allerede finnes i dypet av vårt indre, og at den kan erfares av alle som er villige til å fjerne alle illusjoner som dynger den ned, fjerne alt ustyrlig begjær som tåkelegger den, og fremfor alt, fjerne egoismen som frykter den så sterkt. Det betyr ikke at noe nytt skal utvikles: det er noe gammelt som skal bort. Det handler om å oppdage hva vi virkelig er, ikke hva vi en dag skal bli.
15.23.1.10Pascal sa i Le Mystère de Jesus: ”Du ville ikke søke meg, hvis du ikke eide meg. Vær derfor ikke bekymret. ”
15.23.1.11Vi kan ikke oppnå sannhet, for vi er allerede i den, men vi kan oppnå erkjennelse om den. Og erkjennelsen oppstår naturlig i det øyeblikket vi oppfatter et uttrykk for sannhet som nettopp det. En slik viten trenger ikke å være mer enn et sekunds glimt, før gamle vaner melder seg for fullt igjen, men det vil være nok til å fortelle oss sannheten.
15.23.1.12Det er den korte veiens paradoks: Den begynner med slutten for å nå fram til slutten!
15.23.1.15... Siden indre opplevelser er i tiden, er de dømt til å bli borte. Men du, Bevisstheten bak dem, bak egoets bevissthet, er bortenfor tiden og derfor Udødelig.
15.23.1.16,Det guddommelige nærværet er her, følgelig er dets kraft også her. Vi kan få tilgang til den gjennom nåden. Men vi må lete etter den, og hvor kan vi finne den? Jesus gir det tydeligste svaret: ”Himmelriket er inne i dere.” Vårt håp om hjelp kan altså bare komme et steds fra: fra den dypeste delen av vårt eget selv.
15.23.1.17Wang Yang-ming: ”Vår opprinnelige natur er ren og god. Det er ikke mulig å tilføre denne opprinnelige tilstanden noe. Et høyt utviklet menneskes innsikter anvendes til å fjerne mørket, slik at dets gode egenskaper kan skinne gjennom.” Og videre: Menneskets bevissthet er himmelsk, men på grunn av hindre forårsaket av egoisme, kan ikke denne tilstanden manifesteres. Når alle hindre er fjernet, er vår opprinnelige natur gjenopprettet.”
15.23.1.18Det som aldri er gått tapt, kan aldri gjenfinnes. Hvis en søker ikke klarer å finne det høyere selvet, er det ikke på grunn av egoets svakheter eller feil, men fordi det er seg selv søkeren leter etter. Det er ikke noe annet vi kan finne enn nettopp denne innsikten ...
15.23.1.19,I det øyeblikk vi har startet vår åndelige søken med det høyere selvet som vårt ettertraktede mål, har vi samtidig laget en kløft mellom egoet og det høyere selvet selvet som gjør dem til to separate ting som ikke kan sammenføyes igjen. Men ved å la slike tanker fare og la alle tanker stilne, kan vi gå inn i stillheten og gjenkjenne oss selv som høyere bevissthet. Men selv dette hjelper ikke hvis vi mangler forståelsen av at søkeren og det vi søker er ett.
15.23.1.20Hvis du ikke vil godta den frigjørende sannheten at du er like guddommelig nå som du noen gang vil bli ... så regner du deg selv blant de menneskene som, slik Jesus sa, ”elsker mørket fremfor lyset”, uansett hvor mye du måtte protestere mot en slik klassifisering.
15.23.1.21Så lenge vi i vår søken inntar en holdning hvor vi strever etter å forene oss med det høyere selvet, hvor vi ønsker varig åndelig opplysning, legger vi bare til enda et ønske utover alle de vårt ego allerede har. Vi kretser fortsatt rundt i den lukkede sfæren av vårt lille selv. Det er ingen annen vei ut enn å glemme seg selv, vende seg bort fra egoet og ha det høyere selvet i tankene, urokkelig og uopphørlig.
15.23.1.24Ideen om at vi må vente på frigjøring fra egoet og opplysning fra det høyere selvet; at vi må utvikle oss over lang tid og mange reinkarnasjoner, er bare korrekt hvis vi fortsetter å være overbevist om det, men feil hvis vi tar utgangspunkt i virkeligheten fremfor det innbilte: vi er så guddommelige nå som vi noen gang kan bli - men vi må våkne opp fra illusjonen og se denne sannheten.
15.23.1.25Fordi det er umulig for det søkende egoet å bli det høyere selvet, må søkeren innse at han er det høyere selvet, og slutte å tenke i selvsentrerte vendinger om å utvikle seg i en bestemt retning, eller at han skal nå et mål.
15.23.1.26Siden det vi søker allerede er vårt, og siden det høyere selvet alltid er nærværende, er det egentlig ingen ting å søke etter, ingen vei å følge, og ikke noe mål å nå.
15.23.1.28Job bar hele tiden svaret på sitt eget spørsmål, ”Å om jeg bare visste hvor jeg kunne finne ham,” i sitt indre, men var ikke klar over det.
15.23.1.29Vi lider under villfarelsen om at vi må kjempe oss fram, centimeter for centimeter, hele den lange veien til himmelriket. Vi måper forbauset og skeptisk når en vismann- eller kvinne – inder, kineser, japaner – forteller oss at vi allerede er der.
15.23.1.30Det er egentlig ingenting å oppnå, bare noe å akseptere – det faktum at vi selv er guddommelige.
15.23.1.31Hvorfor fortsette å håpe på at vi en dag langt inn i fremtiden kan oppnå ro og sannhet? Hvorfor ikke gjøre noe drastisk og slå en strek over alle illusjonene som får oss til å identifisere oss med egoet, og ta inn over oss at vår sanne identitet allerede finnes?
15.23.1.32Det guddommelige er i virkeligheten i vårt indre og har vært der hele tiden…
15.23.1.33,Å identifisere oss med vårt høyere selv er vår virkelige oppgave, den egentlige grunnen til vårt liv som mennesker på jorden. Alt annet er bare en behagelig måte å unnslippe på, en måte å holde oss beskjeftiget slik at bevisstheten ikke trenger å bli forstyrret av den viktigste oppgaven vi er kalt til.
15.23.1.36Overgangen til den korte veien krever et enormt sprang fra vår nåværende holdning -hva den nå enn er - til den høyest mulige.
15.23.1.41Det er håp hvis vi bare bestemmer oss for å våkne opp og begynne på ny, erstatte negativt med positivt, og gi mer av oss selv til den korte veien.
15.23.1.44Tidligere, da du fortsatt befant deg på den lange veien, undersøkte du kanskje daglig om dine følelser overfor andre var negative, fiendtlige eller fordømmende, eller om tankene forstyrret din indre ro og derved forholdet til deg selv. Nå, på den korte veien, kan du legge bort denne treningen. Den er ikke lenger like viktig, for det var bare en måte å forberede egoet på at det nå skal glemmes og overskrides ved at du forflytter oppmerksomheten fra det og mot den indre guddommen, det høyere selvet.
15.23.1.45På den lange veien har vi oftest tanker om oss selv, og altfor sjelden om det høyere selvet. Det befriende vendepunktet kommer når vi med uavbrutt tillit vender oppmerksomheten bort fra oss selv.
15.23.1.46Søkeren på den lange veien som er bekymret for sine synder og tilfreds med sine moralske dyder forandrer seg på den korte veien til en søker som ikke er opptatt av noe av dette - fordi alt sammen er fasetter av egoet – han eller hun forsøker å forstå, tilbe, og kontemplere over det høyere selvet.
15.23.1.48Vi støter på de uunngåelige begrensningene som vårt personlige ego setter, både når vi mediterer og i dagliglivet. Når vi vender oss bort fra det og åpner øynene, gjenkjenner vi det høyere selvets nærvær som vår aldri fraværende skytsengel. I og med gjenkjennelsen får vi tilgang til dets nåde, og som moden frukt faller den ene gode egenskapen etter den andre ned i våre hender.
15.23.1.49Denne utviklingen gjennom mange forskjellige oppfatninger og holdninger, fører til slutt til noe som overskrider dem alle – et bevissthetsskifte fra egoet til det høyere selvet..
15.23.1.50Det er i slike tider vi har behov for å gå direkte til den guddommelige nådens kilde, bryte vår mentale avhengighet av egoet og etablere et gledesfylt tillitsforhold til det høyere selvet.
15.23.1.52Når sinnet vårt er fullt av oss selv, blokkerer vi det høyere selvets mulighet til å nå oss. Det gjelder både når vi mediterer og ellers. Vi må tømme oss for alle disse verdslige interessene, for alle personlige bekymringer, og til slutt må vi også tømme oss for alle selvsentrerte åndelige bestrebelser. Det gjør vi ved å skifte fokus mot det som er bakenfor egoet, og bare tenke på det høyere selvet – på alt som kjennetegner det, på tegn til at det er nærværende, på at det er sant og evig.
15.23.1.53Du kan si nei til den du engang var... Du kan frigjøre deg fra alle de gamle bildene av deg selv og tenke på deg selv som ny, bli et nytt menneske. For vi kan snu ryggen til all kretsingen rundt oss selv og forflytte tanken, det vi identifiserer oss med, til det høyere selvet.
15.23.1.54,Det hjelper oss ikke å dvele ved vonde minner om hva vi ikke burde ha gjort, men kom til å gjøre. Vi bør aldri gi plass til dem. En slik repeterende selvpining holder egoet fast i dets eget lille kretsløp. Det er bedre å vende seg bort fra dem og leve i solskinnet fra det høyere selvet.
15.23.1.55For å få innsikt i det høyere selvet kreves en indre revolusjon, et psykologisk gravearbeid under hele ego-bevisstheten til det hemmelige stedet den oppstår fra.
15.23.1.56… Hele den lange veien er et forsøk på å forbedre og rense seg, og er planlagt, styrt, gjennomført og veiledet av egoet selv. Er det sannsynlig at egoet vil arbeide for sin egen tilintetgjørelse? Nei! ... det vil aldri gjøre det, uansett hvor mye det later som det gjør det…
15.23.1.57,...Selv når egoet gjør opprør mot seg selv, spiller det bare en rolle. Det har spilt mange forskjellige roller opp gjennom tiden. Å fremstå som en opprører er bare enda en forkledning i hele denne samlingen.
15.23.1.57,Alle forsøk på å gjøre egoet mindre er til liten nytte, for etter hvert som en feil fjernes, springer det ut en ny som har ligget latent. Hvorfor? Fordi egoet er. Den korte veien er den eneste genuine tilnærmingen til sannhet, den eneste veien som tilbyr en reell mulighet for frigjøring...
15.23.1.57,Den korte veien krever en entydig holdningsendring, at vi tenker helt nye tanker, at vi retter oppmerksomheten mot målet i stedet for veien til det. Det krever en revolusjon, at vi slutter å gjøre egoet til sentrum for vår oppmerksomhet og erstatter det med det høyere selvet.
15.23.1.58Grunnlaget for øvelsene på den korte veien er at sinnet er som en gjennomskinnelig krystall som antar fargen av det som plasseres i nærheten av det. Vi får et bedre resultat når vi vender oss bort fra egoet – til og med avstår fra å forbedre det – og mot det høyere selvet.
15.23.1.59Å vandre den korte veien er den raskeste måten å velsignes med åndelig glede, sannhet og styrke. Siden disse kvalitetene finnes i det høyere selvet, og siden det høyere selvet finnes i oss alle, må hver og en gjøre krav på dem ved å erklære det høyere selvet som sin sanne identitet. Men denne enkle handlingen krever at vi snur oss helt rundt, gir slipp på avhengigheten av det personlige selvet og vender oss mot den opprinnelige kilden som er vårt sanne liv, forsyn og glede. Samtidig må vi ignorere alle motsatte tanker og ideer som den ytre verden påtvinger oss og avvise egoets følelser og begjær. Vi må ’be uten opphold’ til denne kilden og konsentrere oss om den til vi kan fornemme dens frigjørende kvaliteter og vokse i glansen av den.
15.23.1.60På den korte veien må vi ikke se tilbake på egoet, ikke lenger fornedre oss selv ved å identifisere oss med det uredelige jeget. Vi må fastholde vårt nye standpunkt med iveren til en som nylig er nylig blitt omvendt.
15.23.1.61La oss prøve å se utover våre egne feil til det høyere selvets fullkommenhet, det sanne bildet av oss selv som Gud skapte mennesket i.
15.23.1.62Den korte veien frigjør oss fra all nagende anger over fortiden; aktive synder og unnlatelsessynder, feil, dårskap og mangler. I stedet får tankene beskjeftige seg med det motsatte – det som er vakkert og verdifullt, det som er sannferdig og fredelig, det som er rent og edelt...
15.23.1.63,Vi vil komme til et stadium, enten i meditasjonen eller i hverdagslivets opplevelser, hvor vi må foreta et skifte fra å gjøre, forsøke; fra å mestre ting alene og på egen hånd til å gi slipp og åpne oss for den høyere kraften – hvor vi lar egoet underkaste seg dens vilkår, befalinger eller dens hvisken.
15.23.1.64Den hellige Johannes av Korset ga følgende råd: ”Gå inn i ditt hjerte og arbeid i Guds nærvær, for han er alltid der for å hjelpe deg. Fokuser din helhjertede kjærlighet på Gud uten å nære ønske om å føle noe eller høre noe som kommer fra Ham...”
15.23.1.66,De nedsettende tankene om oss selv som vi har på den lange veien må få en slutt: la oss vende blikket opp, mot det andre og høyere selvet.
15.23.1.69Vi blir bedt om å vende ryggen til det vi så lenge har gitt så mye av vår tid, våre tanker og følelser, og fra nå av gi dem over til et nivå som helt og holdent overskrider alt dette – den korte veien.
15.23.1.72På den lange veien står han med ryggen mot det høyere selvet og prøver å lære opp egoet på nytt. På den korte veien forlater han denne posisjonen og vender seg mot det høyere selvet.
15.23.1.74Det vil komme en dag da vi vender den lange veien ryggen for å vie all vår oppmerksomhet, energi og tid til den korte veien. Derved går vi inn i en ny æra hvor vi ikke lenger beskjeftiger oss med egoet, ikke med å forbedre det eller med å gjøre fremskritt, men ene og alene med guddommen...
15.23.1.76,... Nå må du bare søke det høyere selvet, bare leve med positive tanker, bli værende så lenge du kan i den hellige indre stillheten, i stillheten som stammer fra bevissthetens sentrum. Fra nå av skal du ikke bli noe, ikke tilegne deg flere gode egenskaper, men ganske enkelt være...
15.23.1.76,Hvis det sanne lyset bare kan komme innenfra, må enhver ytre metode for å få del i lyset, egentlig lede oss på villspor.
15.23.1.78Det er som du får et støt når du oppdager sannheten. Der er den, inne i deg, hvilende langt nede i dypet, men i deg. Det var aldri nødvendig å reise noe sted for å finne den, eller besøke noen som visstnok skulle ha funnet den allerede og sitte ved dennes føtter; det var ikke engang nødvendig å lese noen bok, uansett hvor hellig eller inspirert den er. Og ikke kunne noe annet menneske, sted eller skrift gi den til deg – du måtte avdekke den selv i deg. De andre kan vise deg at du må søke innover og på den måten spare deg for alt strevet med å lete andre steder. Men du må selv sørge for å rette nok oppmerksomhet innover. Oppdagelsen må du gjøre selv, i det stille senteret dypt inne i deg.
15.23.1.79Her på den korte veien må vi rette all vår lengsel og søken, håp og tanker mot det høyere selvet. Ikke noe eller noen, ikke engang en guru, må komme i mellom.
15.23.1.85Det er ofte klokt å være sin egen veileder; lese givende bøker, be og reflektere, og følge den intuitive veiledningen fra vårt høyere selv.
15.23.1.87Hva er nøkkelen til den korte veien? Den er tredelt. For det første, slutt å søke etter det høyere selvet siden det er med deg overalt. For det andre, ha tillit til dets nærvær, at det er med deg og i deg. For det tredje, fortsett bestrebelsene på å forstå det høyere selvets realitet til du ikke trenger å tenke mer på det. Du kan ikke få det du allerede har. Kvitt deg med egoets feilaktige forestilling og aksepter sannheten.
15.23.1.92Den korte veien er i bunn og grunn en uopphørlig øvelse i å huske å være i stillheten, for det er dette vi er i vårt innerste vesen og det er der vi møter den kosmiske bevisstheten.
15.23.1.97På den korte veien inngår (a) tenkning: metafysiske studier av virkelighetens sanne natur; (b)praksis: uavbrutt husker vi den sanne virkeligheten i hverdagen; (c) meditasjon: i stillheten overgir vi oss til tanken på den sanne virkeligheten. Du vil se at disse tre aktivitetene ikke har noen referanse til det personlige egoet. Vi tenker ikke på, bruker ingen bilder av, eller mediterer på oss selv, som på den lange veien..
15.23.1.98En del av den korte veien er intellektuelle studier av de sannhetens metafysiske aspekter. Det er nødvendig for å avdekke at egoet er illusorisk, som et forstadium til å gi det over, og for å lære å skille egoets ideer, hvor spirituelle de enn måtte være, fra virkeligheten.
15.23.1.99I første og andre fase av den korte veien er oppgaven vår å frigjøre oss fra egoismen som vår bevissthet er sperret inne i.
15.23.1.100Den korte veien er den virkelige veien! Alt annet går bare ut på å ruste seg tilstrekkelig for å kunne følge den. For på den skal vi ikke lenger meditere over det personlige selvets tilkortkommenhet og kamper, men over det høyere selvet, dets nærvær og styrke. Bevissthet om hva som er virkelig, sant, velgjørende og fredelig kommer gjennom det høyere selvets nåde, og når vi følger den korte veien tiltrekker vi oss denne.
15.23.1.102Når vi vandrer den korte veien, skaper det større glede i alt vi gjør. For når vi kontinuerlig har det høyere selvet i tankene, minnes vi om dets lys og stråleglans.
15.23.1.106Det er ikke nok å lære seg å bære over med andre, å unnskylde og akseptere deres tilkortkommenhet. Vi må også lære å bære over med oss selv og akseptere vår egen tilkortkommenhet.
15.23.1.108På den korte veien er intoleranse og fordømmende uttalelser en del av alt det negative vi forsøker å unngå, til fordel for positive standpunkter.
15.23.1.112Avvis hardnakket hver eneste negative tanke– det er et av de viktige praktiske rådene vi kan ta med oss fra den korte veien.
15.23.1.113…I ekstatiske eller opphøyde øyeblikk eller når vi er fylt av ærefrykt eller lykke – gjennom musikk-, kunst-, poesi-, natur- eller andre opplevelser – har tusener av mennesker opplevd glimt. Men bare de som vandrer den korte veien forstår hva det egentlig dreier seg om.
15.23.1.114,På den korte veien har vi et konsentrert fokus på virkeligheten, mens vi bevisst går inn for å glemme alt og alle i den illusoriske verden.
15.23.1.116Søkeren på den korte veien må ha en grenseløs tillit til det høyere selvets makt til å hjelpe oss– det vil si – tillit både til at dets nåde finnes og til nådens evner og muligheter.
15.23.1.121Viljen til å forfølge et mål, til å lete etter en sannhet, vil, uansett hvor beundrings-verdig den er i de tidlige stadiene, bli en hindring i dette siste stadiet.
15.23.1.123Når vi begynner å kjenne oss litt hjemme på den korte veien, skal vi ikke bare vente på det vi pleier å vente på, slik de fleste gjør, men også vente på noe uventet.
15.23.1.124På den korte veien konsentrerer vi oss bare om alt som er guddommelig, som for eksempel den alle steds nærværende og evige livskraften, hvis natur er uten begynnelse og slutt – inntil vi løftes helt ut av vårt lille ego.
15.23.1.127Hvis vi har føttene trygt plantet på den korte veien og aldri tillater oss å glemme at det høyere selvet er vårt virkelige hjem, kan vi ikke godta en eneste av tankene som ofte plager de som går den lange veien – fryktsomhet, frustrasjon, eller bekymringer om hvorvidt vi gjør fremgang. Vi er langt borte fra alt dette.
15.23.1.129I stedet for å angripe vårt lavere selv, løfter vi oss på den korte veien opp til det høyere selvets nærvær. Det som er ondt i oss kan da smelte bort av seg selv.
15.23.1.132Den korte veiens unike bidrag er at den går ut fra det høyere selvets alltid foreliggende tilbud om nåde.
15.23.1.134Når kropp og følelsesliv er foredlet som følge av systematisk abeid og trening, når intellektet er inspirert som følge av meditativ praksis, er vi klare for den korte veien.
15.23.1.135På samme måte som de gamle hedenske mysterieskolene krevde visse forberedelser og renselse før kandidatene ble godtatt, krever den korte veien vanligvis at man har forberedt seg ved å ha gjort visse bestrebelser på den lange veien. Men ikke alltid og ikke nå.
15.23.1.138Vi kan bare gå den korte veien hvis vi har en grunnleggende tillit til det høyere selvet, og hvis vi har en sterk og urokkelig tro på dens kraft.
15.23.1.140Det er kunsten å leve ukunstlet, å være åndelig uten å gjøre det til noe spesielt. Det er å oppnå mental ro uten å måtte anstrenge seg. Det er å leve et vanlig liv, som hele tiden preges av et uvanlig nærvær.
15.23.1.142Det enestående med den korte veien er at vi lærer oss å avvise alle tanker som holder oss fast i identifikasjonen med det ynkelige og mangelfulle selvet. Det gledelige med den korte veien er at vi anspores til bare å akseptere og fastholde de tankene hvor vi omsvøpsløst identifiserer oss med det sterke og guddommelige høyere selvet, eller med alt som speiler dets godhet og visdom.
15.23.1.143Ved å ta inn på den korte veien kommer vi inn i en atmosfære som er helt annerledes enn den lange veiens. Den er av en særegen natur og karakter. Det er som å se solen bryte gjennom skyene.
15.23.1.144... Hvis vi bare vender oss til egoet for å søke støtte, må vi akseptere alle dets begrensninger, det er utelukkende avhengig av sine egne bestrebelser. Men hvis vi ser videre og oppdager at vår egentlige kilde til lykke er det høyere selvet, med dets mirakuløse nåde, vet vi at alt er mulig. Håp, optimisme og høye forventninger gjør livet vårt rikere, gir det mer fylde.
15.23.1.146,Konsekvensen av treningen på den korte veien er at uansett hvilket spørsmål, problem, situasjon og aktivitet vi er engasjert i, er vår første tanke å overgi det hele til det høyere selvet og identifisere oss med det høyere selvet. Senere, når vi vender tilbake til det vi var opptatt av, vil vi kunne betrakte det i dette guddommelige lyset.
15.23.1.149... det kan sies at den korte veien utvikler inspirasjon og vekker intuisjon.
15.23.1.151,Den korte veien vil bære frukter på flere områder og det vil skje av seg selv, uten at det er noe vi prøver å oppnå. Vi vil få hjelp til å roe ned sterke følelser og disiplinere egoet, selv om våre tanker og meditasjoner ikke beskjeftiger seg med dem.
15.23.1.152Selv uten at vi gjør spesielle anstrengelser for å mestre uønskede egenskaper, vil noen vise seg å forsvinne når de ikke får oppmerksomhet. Dette er en konsekvens av å følge den korte veien.
15.23.1.155Siden det høyere selvet er opphavet til alle gode egenskaper, vil den som forenes med det, enkelt og naturlig få høy moral i den sanneste forstand: alt som er negativt i hans eller hennes karakter vil forsvinne.
15.23.1.159Bare på den korte veien kan lengselen fullbyrdes, for der overgir man seg til nåden.
15.23.1.163En fordel med den korte veien er at hver og en som tar den alvorlig, blir kvitt skyldkomplekser, slutter å føle sorg over fortiden, over feil og synder.
15.23.1.167På den korte veien gjør vi lite for å befri oss fra en svakhet, et begjær eller en lidenskap. De forsvinner, faller bort av seg selv, hvis vi retter blikket mot det høyere selvet i stedet for vårt eget ego for å oppnå frelse. På samme måte begynner det spontant å vises i vår karakter at vi har befridd oss fra egoet og litt etter litt - men noen ganger raskt - blir det et grunnfestet trekk...
15.23.1.168,Det er den korte veiens paradoks at vi på den ene siden trener på å late som om vi er opplyste, mens vi på den andre siden åpent innrømmer våre feil, begrensninger og svakheter og like åpent aksepterer dem. Derved blir vi fyllt av en spesiell sinnsro som blir en naturlig del av oss. Men det er ingen kunstig ro. Den holder bekymringer eller uro borte og erstatter frykt.
15.23.1.169Vi har gått inn i en ny og lykkeligere fase av livet. Tidligere problemer har forsvunnet. Døren til indre lys er alltid klar til å åpne seg ved vårt minste tegn.
15.23.1.172Den korte veien gjør det mulig for det helt alminnelige mennesket – uansett hvor uforberedt eller utrenet det er – å oppnå åndelig opplysning.
15.23.1.176Først når den er blitt naturlig og derfor enkel, kontinuerlig og derfor en godt etablert praksis, blir meditasjonen fullt ut fruktbar. Men dette er bare mulig på den korte veien.
15.23.1.178Den korte veien gir oss mulighet til å starte på nytt, til å få ny inspirasjon, mer glede.
15.23.1.180
29 nov 2010
7 jan 2015
4 apr 2016
8 mai 2013
1 des 2010
29 jun 2013
20 jun 2013
10 jul 2013
3 des 2013
24 nov 2021
17 jul 2011
26 nov 2015
29 jan 2013
5 mar 2015
12 aug 2019
15 jan 2014
17 des 2014
21 nov 2021
9 feb 2011
23 des 2014
21 mar 2011
6 mar 2014
19 aug 2019
1 aug 2023
25 mar 2014
20 des 2013
9 aug 2016
30 nov 2010
18 jun 2011
8 feb 2014
6 apr 2014
8 jan 2016
27 des 2014
5 des 2014
29 aug 2014
13 feb 2023
5 feb 2014
13 jan 2012
18 nov 2010
22 sep 2019
26 sep 2013
10 sep 2019
6 sep 2022
16 mar 2011
12 nov 2015
23 jul 2013
12 apr 2022
15 mai 2017
17 mai 2022
7 mar 2020
2 mar 2020
14 jan 2022
3 aug 2020
11 okt 2018
26 jul 2014
27 jul 2014
28 des 2019
12 jun 2013
15 okt 2013
6 nov 2017
23 jan 2011
15 sep 2011
17 jul 2013
13 jun 2013
13 jan 2015
15 jul 2014
27 jul 2013
3 jun 2017
7 okt 2013
20 feb 2014
14 jul 2013
10 jan 2024
10 feb 2014
10 apr 2021
19 mai 2015
18 mar 2013
16 feb 2018
29 mar 2016
23 okt 2013
1 mai 2016
15 feb 2012
5 okt 2017
4 jul 2015
24 apr 2013
7 mar 2011
19 mar 2013
23 okt 2017
15 jun 2021
23 aug 2017
31 jan 2019
12 jan 2019
11 nov 2017
26 des 2014
2 jun 2021
25 aug 2017
22 okt 2020
15 jan 2024
18 nov 2021
9 aug 2013
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se