The Library
Et glimt er en forbigående tilstand av mental opplysning og følelsesmessig lykksalighet.
14.22.4.1Disse korte glimtene gir stor glede, stor skjønnhet, og er til god hjelp. For de fleste blir de den første klare, levende oppvåkningen til en åndelig form for liv og virkelighet. Kontrasten til hvordan de vanligvis har det er enorm, det er som deres fattigslige gråhet blir gjort til skamme...
14.22.4.3,Alle våre vanlige erfaringer kommer til oss enten som sanseinntrykk eller gjennom intellektuell virksomhet. Men her dreier det seg om en form for opplevelse som ikke kommer gjennom disse to kanalene. Her er det ingen serie av sanseinntrykk eller tanker. Hva er det da? Filosofien sier at glimtene hører hjemme i en transcendental verden.
14.22.4.5Glimtet kan best sammenlignes med et øyblikks våkenhet i en langvarig søvn.
14.22.4.7Dette er de virkelige våkne øyeblikkene i et menneskes liv: resten av tiden sover det uten en gang å registrere at det er det det gjør.
14.22.4.17I verdenslitteraturen finnes det mange nedtegnelser fra personer som har opplevd dette glimtet, men alle har tolket det på sin egen måte. Hver og en har reagert innenfor rammen av sin personlige bakgrunn.
14.22.4.25I slike stunder blir vi vekket fra søvnens uvitenhet til det høyere selvets bestandige nærvær.
14.22.4.30Det er den høyest mulige formen for selverkjennelse. Det er oppdagelsen av hvem og hva vi egentlig er.
14.22.4.36At Gud er til stede i alle menneskers liv kan virke utrolig for de fleste av oss. Men for de som opplever det, er det et faktum, ikke en teori...
14.22.4.38,Selv for alminnelige mennesker kan det komme øyeblikk som lett kan gå over i glimt. Men de kjenner ikke til glimtets betydning og derfor går de glipp av denne muligheten. Det er trist og patetisk å være så nær det guddommelige selvet og ikke kunne dra nytte av denne nærheten. Da må de ta en pause fra alt de holder på med og heller gi seg over til den skjøre følelsen som av seg selv kan utvikle seg til et glimt. Det er patetisk, fordi disse øyeblikkene er ledetråder som fører innover i oss selv; trist, fordi disse menneskene lever i en slags blindvei og må en dag følge sine egne skritt tilbake.
14.22.4.39Selv om vi til vanlig ikke er bevisst vår forbindelse med det høyere selvet, vil vi minst en gang i livet bli besøkt av et glimt som bryter gjennom uvitenheten. Vi får et glimt av våre høyeste muligheter. Men glimtets klarhet og intensitet bestemmes av hvor mottakelige vi er. Det kan bli et sterkt eller svakt glimt.
14.22.4.46De som har vært åndelige søkere i tidligere liv vil vanligvis oppleve å få et glimt minst to ganger i løpet av dette livet. Det vil komme tidlig i livet mens de er tenåringer eller står på terskelen til voksenlivet. Dette vil inspirere dem til å begynne å søke igjen. Siden vil de oppleve det sent i livet, når denne inkarnasjonen går mot slutten. De får det som en nådegave fra det høyere selvet …
14.22.4.48,... Søkere som sørger over tidlige åndelige glimt som har gått tapt, bør i deprimerte stunder minne seg om at disse vil gjenta seg før de selv forlater kroppen.
14.22.4.48,Selv de som hevder eller klager over at de aldri, gjennom hele sitt liv har hatt et eneste glimt, vil få det til slutt. For det er en guddommelig forordnet del av dødsprosessen.
14.22.4.50Slike uforglemmelige glimt av et høyere liv som gir oss mot og trygghet kan inntreffe, ikke bare i starten av vår åndelige reise, men også i starten av hver ny syklus av reisen.
14.22.4.52Dette mystiske glimtet kommer til de fleste mennesker bare ved døden, eller i brøkdelen av brøkdelen av et sekund på høydepunktet av et samleie.
14.22.4.54I dag er den mystiske opplevelsen en sjelden gjest. Men selv om det er den største opplevelsen et menneske kan ha, er det ingen grunn til at den ikke skulle bli vanlig i løpet av evolusjonens gang.
14.22.4.55Det som i dag betraktes som unormalt, vil i en fremtidig sivilisasjon bli sett på som helt naturlig. Jeg sikter til opplevelsene som overskrider vanlige erfaringer.
14.22.4.59Det finnes noen mennesker her og der som har funnet det høyere selvet... Derfor er det helt sikkert at hele menneskeheten en dag vil finne et høyere selvet.
14.22.4.60,Mange mennesker opplever glimt, men fortår ikke hva som egentlig skjer med dem, for de har aldri lest eller lært noe om slike opplevelser.
14.22.4.63Øyeblikk som dette har kommet til mange mennesker som ikke har erkjent hvor dyrebar, verdifull og uvanlig opplevelsen er.
14.22.4.72Den tiden kommer når vi forstår at glimt er en vesentlig del av vår menneskelige eksistens, at de er innenfor rammen av et normalt liv, og et fullgodt materiale for studier og vitenskapelig forskning.
14.22.4.74Å tre inn i Himmelen er å oppfylle det ikke-jordiske formålet med vårt jordiske liv. Det går ganske enkelt ut på å bli kjent med det høyere selvet. Dette hellige nærværet bringer med seg så stor glede at vi forstår hvorfor sanne helgener og virkelige asketer kunne ha forakt for alle andre gleder. Kontrasten er enorm. Ikke noe av det verden frembyr for å friste oss kan måle seg med den.
14.22.4.79Vi kan ikke kjenne Guds bevissthet fullt ut, men vi kan lære å kjenne forbindelsen vi har til Gud. Kall det sjel hvis du vil, eller det høyere selvet hvis du foretrekker det, men å få et glimt av denne forbindelsen er å bli født på ny.
14.22.4.86Glimtet tar oss med til et land som ikke oversvømmes av melk og honning, men av godhet og skjønnhet, fred og visdom. Det er det beste øyeblikket i vårt liv.
14.22.4.87Når vår bevissthet snus opp ned med et glimt, når det vi trodde var det mest verdifulle viser seg å være det minst viktige, når våre verdier reverseres og det gode får en ny betydning, kan vi kalle denne dagen vår åndelige fødselsdag.
14.22.4.88Disse stundene når vi føler et tydelig åndelig nærvær kan være sjeldne eller opptre regelmessig, de kan misforståes eller erkjennes, men det er øyeblikk fylt av velsignelse. Og det er sant, selv om døren bare åpnes såvidt og bare er en strime av lys slipper inn.
14.22.4.92I øyeblikk hvor vi får et glimt, kan vi oppdage det høyst reelle nærværet av vårt høyere selv. De setter oss i en tilstand av glede, av vennlighet, de avvæpner våre negative sider og bringer fram positive sider. Dette er dyrebare øyeblikk, de kan ikke verdsettes høyt nok. Og selv om de tar slutt, er det alltid mulig å ha en viss kontakt med dem ved å tenke på dem.
14.22.4.93Mye bedre enn å være uvitende om dette temaet, er det å vite hva som kan leses i bøker eller høres på forelesninger, men langt bedre er det å føle det høyere selvet som et levende nærvær og en realitet, å ha full visshet om dets sannhet.
14.22.4.97”Den som mister sitt liv (for min skyld) skal finne det.” Den som oppfatter Jesu’ ord som uttrykk for hans godhet og ikke i metafysisk betydning, vil aldri forstå den egentlige betydningen av disse ordene. Filantropiske handlinger er viktige, men sekundære, mens den mystiske sammensmeltingen med det høyere selvet er noe langt mer dyrebart og må komme først.
14.22.4.99Friheten vi føler i slike øyeblikk og trøsten vi får fra dem, røper det fjerne målets egen betydning.
14.22.4.100Disse sjeldne øyeblikkene, opphøyde og lykksalige, med åndelige glimt og indre frihet, er av uvurderlig verdi. De viser søkeren hva han eller hun kan bli og bekrefter at det er et virkelig og oppnåelig ideal.
14.22.4.103Disse glimtene kommer helt uforvarende til oss. De kan ikke sammenlignes med opplevelser vi har hatt tidligere – for ingen har vært så opphøyde eller så vidunderlige.
14.22.4.109Vi trenger disse spredte bekreftelsene fra det høyere selvet om dets eksistens.
14.22.4.113En eller annen form for oppvåkning er det vanlige forspillet før vi for alvor legger ut på vår åndelige søken. Et glimt kan gi oss det.
14.22.4.116Det er en avspeiling av Gud inne i oss alle. Når den er sett én gang, vil vi for evig og alltid søke å bli forent med den.
14.22.4.117Det vi vet er så begrenset at det burde gjøre oss intellektuelt ydmyke. Men dette lille er ikke desst mindre av største betydning for oss. For vi vet at det høyere selvet finnes, at veien til dets stillhet fra egoets uro og trengsler er verdt å gå, og at godhet og renhet, bønn og meditasjon hjelper oss å finne det.
14.22.4.121Kunnskapen om at ingen mennesker er like, refererer til kropp og sinn, ikke til den åndelige delen av vår natur som kan oppleves under dyp meditasjon, når det personlige jeget har trukket seg tilbake. Da er det bare bevisstheten i seg selv, fri for tanker og fri for verden, som er igjen. Det er denne som er jeg-følelsens kilde, og den oppleves nøyaktig lik hos alle mennesker. Denne delen av oss, ”der Gud og menneske møtes”, kan aldri dø.”
14.22.4.121Hvor mange er det ikke som har spurt, i forvirring og undring, hvorfor glimtene av virkelighet ikke kan bli værende, hvor mange har ikke klaget over at de er så kortvarige! Plotinus ga dem svaret for lenge siden: Mennesket kan slutte å være menneske og bli Gud, men mennesket kan ikke være Gud og menneske på samme tid.
14.22.4.126Vi klarer bare å holde oss selv i en egofri tilstand en kort stund. Egoet gjør seg snart gjeldende igjen og da trekker det guddommelige nærværet seg tilbake. De to tilstandende er uforenlige.
14.22.4.127Slike perioder er korte og utenom det vanlige, men de løfter oss og drar oss innover. Vi kjenner at fred og glede er muligheter som venter oss...
14.22.4.128,Det er langt mellom glimterne av virkelighet som kommer til oss og vekker oss fra den materialistiske illusjonen. Vi kan ikke holde dem fast, men vi kan gjenkalle dem
14.22.4.131Glimtet kan vare et øyeblikk, et minutt, en time, eller en uke - hvem kan vel si det med sikkerhet, siden dette er en mystisk nåde? Men i den stunden stilner våre tanker og tiden tar en pause. Glimtet er en privat opplevelse og kan ikke deles med andre - selv om de kanskje merker eller fornemmer noe av dets frukter.
14.22.4.133Det begynner å bli en liten gruppe blant psykologer og psykoanalytikere som vet å verdsette glimt som de kaller ”utenomsanselige opplevelser” (peak-experiences). De har akademisk bakgrunn, er profesjonelle og som sine kolleger har de en vitenskapelig tilnærming. Men de skiller seg fra dem ved at de verdsetter og studerer slike opplevelser og anser dem viktige for å få en korrekt forståelse av mennesket.
14.22.4.142Energiene som fremstår for oss som lys, er grunnlaget for universet, prinsippet alt har oppstått fra.
14.22.4.152Lyset som stråler fra bordlampen er bevis på elektrisitetens eksistens. Lyset som i oppløftede øyeblikk stråler inn i vår bevissthet er bevis på sjelens eksistens.
14.22.4.155Den som nærmer seg den guddommelige kilden til alle ting, kommer inn i auraen av dens kraft og kan oppfatte dens lys.
14.22.4.156Hvis lyset ikke blir motarbeidet av engstelse, uvitenhet eller egoisme, vil det arbeide med hele mennesket og transformere dets innstilling, liv og bevissthet radikalt.
14.22.4.159Hvis vi greier å holde oss i lyset, stødig og urokkelig, vil bevisstheten bli løftet opp til et høyere nivå.
14.22.4.161Det indre lyset vil gi oss et glimt av et foredlet og opphøyd liv og inspirere oss til å lengte etter å virkeliggjøre det.
14.22.4.162Den som får del av lysopplevelsen har mange grunner til å være takknemlig. Fordi det er den eneste okkulte opplevelsen som kan sies å være er helt uten risiko eller fare. Det er den mest opphøyde av alle clairvoiante visjoner. Den gir en følelse av fullkommen lykke, ikke i verdslig forstand, men i eterisk, overjordisk betydning. Den er en direkte manifestasjon fra Gud til menneske, den første av hans uttrykk og derfor en uvanlig velsignelse og nåde. Når den oppleves som en kraft i bevisstheten kan mottakeren kjenne en enorm bølge av energi, ulikt alt annet, rundt seg og inne i seg eller også som et plutselig lysglimt av fullkommen innsikt…
14.22.4.168,Den hellige Johannes av Korset som urettmessig ble holdt til fange, fant cellen sin fylt av lys da han en natt drømte at jomfru Maria viste seg for ham og lovet ham hjelp hvis han flyktet. Martinus, den danske mystikeren, fortalte meg at Jesus viste seg for ham i meditasjon, omgitt av en lyskule.
14.22.4.193Hvis bare kirkene ville oppmuntre sine tilhengere til å lete inne i seg selv; det eneste stedet hvor de kan finne Gud!
14.22.4.198Professor Edmond Szekely, en autoritet på esserne, er ekspert både på det arameiske og det greske språket. Hans forfatterskap baserer seg på gamle håndskrifter i Vatikanet og i andre bibliotek. I hans oversettelse, Eseene Gospel of John kunne jeg lese noen linjer som verken finnes i apokryfene eller i Bibelen. En setning vibrerte bølger av gyldent lys fra disse sidene opp mot meg. Der sto det at Jesus forbød slakt av dyr som føde. Jeg sluttet umiddelbart å spise kjøtt. Samtidig forsvant all min lyst på kjøtt.
14.22.4.198,...Under en slik sjelden opplevelse føler vi oss fri fra jordiske bindinger og verdslige ønsker, at den intense freden vi nyter er den sanne lykken, at Guds virkelighet er livets overveldende sannhet...
14.22.4.203,Å se Lyset foran seg er en ting, å bli ett med det er noe annet, og høyere.
14.22.4.204
1 feb 2024
19 jan 2012
20 apr 2013
11 nov 2014
15 jun 2022
2 feb 2024
16 jan 2023
5 mai 2022
20 jul 2014
19 des 2016
9 mai 2013
16 jun 2013
22 aug 2014
19 okt 2010
23 okt 2021
19 aug 2020
12 jul 2018
1 jul 2014
23 jul 2014
24 nov 2013
16 des 2022
15 aug 2022
24 jul 2011
13 mai 2013
26 nov 2017
17 apr 2018
6 okt 2021
17 okt 2010
14 aug 2022
17 mai 2014
24 jun 2021
5 mai 2023
2 apr 2017
5 aug 2021
15 feb 2015
5 jan 2023
8 okt 2016
8 nov 2016
13 sep 2015
23 mar 2017
7 jan 2020
18 feb 2017
29 des 2016
12 jul 2014
25 apr 2024
17 jul 2017
17 mar 2021
6 jul 2021
6 des 2019
19 nov 2020
19 aug 2016
13 aug 2022
15 okt 2016
24 okt 2016
15 des 2019
19 jan 2015
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se