The Library
Det åndelige selvet, vårt høyere selv, har aldri vært tapt. Det som har skjedd er at vi ikke har oppdaget dets eksistens, skjult som det er av et virvar av tanker, ønsker og selvopptatthet.
14.22.3.1Den dagen vil ubønnhørlig komme da denne pennen ikke beveger seg mer, og derfor vil jeg etterlate et hellig og høytidelig vitnesbyrd, et budskap til glede for de som kommer etter meg: Jeg vet – like sant som at jeg ikke er pennen som skriver disse linjene - at et nærvær, godt, klokt, beskyttende og guddommelig, som vanligvis kalles sjel, som jeg kaller vårt høyere selv, virkelig eksisterer i hjertene til oss alle, derfor kan alle finne det ... For nærværet av dette guddommelige dypt inne i oss er garantien for at vi uvilkårlig vil søke og finne det.
14.22.3.2,…Det vil komme en dag da hver og en av oss må bøye kne for dette ukjente selvet og gi fra oss hver eneste hjernecelle, hvert eneste av hjertets flytende molekyler, blodet, til dets ventende hender. Selv om vi vil være redde, selv om vi vil føle frykt for å gi opp gamle idoler som har holdt oss fanget så lenge og gitt oss så lite tilbake, selv om vi vil skjelve ved tanken på å miste fotfestet og for å la sjelen drive sakte med seil satt for det mystiske landet hvis lengdegrad bare få kjenner og hvis strender de fleste unngår, vil vi gjøre det likevel ...
14.22.3.2,... Det du har søkt etter med så mye iver har vært i deg hele tiden. For der, innerst i ditt vesen, gjemt under all svakhet, begjær, smålighet, frykt og uvitenhet, finnes lys, kjærlighet, fred og sannhet. Hjertets vinduer vender ut mot evigheten, men du har holdt dem lukket! Du er så nær Guds helligdom som du kan komme, men du må åpne øynene for å se den. Vår guddommelige bolig er der dypt inne i oss. Men vi må selv gjøre krav på den.
14.22.3.3,...Det høyere selvet er alltid her som vårt innerste sanneste selv. Det er uten begynnelse og endeløst i tid. Dets bevissthet trenger ikke å utvikles som noe nytt. Men vår bevissthet om det begynner i tid og må utvikles som en ny innsikt. Det stadige nærværet av vårt høyere selv tilsier at alle kan oppnå det her og nå. Det er ikke nødvendig å reise noe sted eller å oppsøke noen eller å vente i mange år for at dette skal skje. Eksempelvis kan en som lytter nøye og oppriktig til denne forklaringen, kanskje plutselig og uten å anstrenge seg, oppleve første steg av innsikt, et øyeblikks lys som gir et glimt av virkeligheten. Det kan skje når som helst. Et slikt glimt vil løfte oss opp til en ny dimensjon av væren. Det vanskelige er å holde på den nye innsikten. For gamle vaner fra feilaktig tenkning vil raskt trenge seg på og overvelde oss tilstrekkelig til at den skyves i bakgrunnen. Derfor er ustanselig selvundersøkelse, dyptgående studier og mystisk meditasjon nødvendig for å svekke slike vaner og generere nok indre styrke til å fastholde et høyere perspektiv mot disse pågående inntrengerne fra vår egen fortid.
14.22.3.4,... Gjennom et glimt vil vi bli ført vi inn i en ny dimensjon av væren. Vanskene vil bestå i å holde fast ved det nye perspektivet. For gamle, vanemessige og feilaktige tanker vil raskt melde seg og være tilstrekkelig kraftfulle til at glimtet kommer i bakgrunnen. Derfor er kontinuerlig introspeksjon, refleksjon og mystisk meditasjon nødvendig for å svekke slike vaner og generere nok indre styrke til å holde fast på det høyere perspektivet mot de aggressive inntrengerne fra vår egen fortid.
14.22.3.4,Selv om det er i menneskehjertet vi finner det, er det høyere selvet langt borte fra bevissthetsnivået i verden i dag. Ingenting kunne være nærmere, likevel er dette det største paradokset i vår eksistens og den merkeligste gåten vi konfronteres med.
14.22.3.6Det høyere selvet er ikke et mål vi kan nå, men en virkeliggjøring av det som allerede er. Det er alle bevisste skapningers umistelige eie, og ikke noe som bare tilfaller få. Det krever ingen innsats for å gripe det høyere selvet, men det krever en stor innsats å bli kvitt alle hindringer slik at vi kan gjenkjenne det. Vi kan ikke gripe det, det griper tak i oss. Derfor er den siste fasen av vår søken enkel. Vi blir ledet, som barn ved hånden, inn i et strålende nærvær. Alle bestrebelsene våre tar brått slutt og vi blir stående stumme og ordløse.
14.22.3.9… Bak våre målbevisste ønsker om nye opplevelser har vi en ubevisst lengsel etter det som er den uforanderlige kjernen i oss. Et sinn som er stillet, som er opptatt av én ting og som er fylt av ydmykhet, kan lære det å kjenne og oppgå i det.
14.22.3.10,Vi har med oss det guddommelige nærværet uansett hvor vi drar. Vi kan ikke få direkte bistand fra det ganske enkelt fordi vi ikke har etablert en bevisst kontakt til det. Det er vel verdt bestrebelsene å etablere en bevisst kontakt. Vi vil ha rikelig igjen for det.
14.22.3.11Sjelen er alltid med oss, men vi oppfatter ikke alltid dens nærvær.
14.22.3.12Det er en åndelig bestanddel i alle mennesker. Den er vår essens.
14.22.3.13Selv om vi oppmerksomhetsmessig er atskilt fra den høyere makt, er vi likevel ikke atskilt fra den. Det guddommelige vesen er immanent i hver og en av oss. Dette er grunnen til at det alltid finnes noe godt, selv i de verste av oss.
14.22.3.14Goethe: ”Du gir meg plass til å tilhøre meg selv, men uten å skille meg fra ditt eget liv.”
14.22.3.15Det høyere selvet er alltid nærværende, men det er sjelden vår oppmerksomhet er det.
14.22.3.16Siden sjelen er nærværende dypt inne i hvert menneskes hjerte, er ingen så fordervede at de ikke en dag vil få en indre opplevelse av den.
14.22.3.17Det er alltid mulig for et menneske å bli opplyst, når som helst og hvor som helst, selv om sannsynligheten ikke er så stor. Samtidig har vi dette lyset i oss som en alltid nærværende realitet. Det som kan skje og som er sannsynlig, er at vi en eller annen gang i løpet av livet får et glimt. Glimtet er intet mindre enn en bekreftelse på at lyset alltid er til stede, det er et vitne som forteller oss at det er sant og virkelig.
14.22.3.19Akkurat da, når tankene slutter å komme til oss, slutter vi å leve i tiden og begynner å leve i evigheten. Vi vet det og føler vår tidløshet. Og siden alle våre lidelser hører til i en verden av tid, av personlig ego, legger vi dem bak oss som om de aldri hadde eksistert. Det er som å være i himmelen i en fredfull, uendelig lykksalighet. Vi forstår at vi alltid har kunnet gå inn hit, men vi har tviholdt på våre små egoistiske verdier, vi har manglet kontroll over tanken og latt være å høre på eldgamle råd fra store mestere, og det har gjort det umulig for oss.
14.22.3.20I sjeldne øyeblikk kan vi helt spontant oppleve ekstatisk åndelig lykke som setter alle andre øyeblikk i skyggen, og senere husker vi dem alltid. Det kunne ikke ha skjedd hvis det ikke allerede fantes et guddommelig element i oss som kan frembringe slike tilstander. Dets nærvær i våre hjerter muliggjør alltid – og noen ganger inntreffer den - opplevelsen av en rik, ikke-verdslig, lykkelig og sublim væren.
14.22.3.21Det er egentlig ikke noe mål vi skal oppnå, ingen bevissthetstilstand vi skal realisere, ikke noe nytt vi skal legge til det vi allerede er eller har…
14.22.3.22,Er denne kjærlighetsfulle tilstanden noe vi engang startet ut fra eller noe vi vil komme til i fremtiden? Det riktige svaret er: ingen av delene. Vi har alltid hatt i oss denne tilstanden, den er i oss nå og vil alltid være det. Den er alltid med oss, siden den ganske enkelt er det vi virkelig er.
14.22.3.23Dersom vårt virkelige selv har vært til stede og vært vitne til hvordan vi fredelig nyter dyp søvn - ellers ville vi ikke visst at vi har opplevd en slik lykke - må det også ha vært vitne til våre springende fantasier i drømmefylt søvn og til våre fysiske aktiviteter når vi er våkne. Dette fører fram til en overveldende, men innlysende konklusjon. Vi er så nær, eller så mye i, det virkelige selvet, vårt høyere selv, hvert øyeblikk, hver dag som vi noen gang kan bli. Alt vi behøver er å innse det.
14.22.3.25Selv om et menneske vegrer seg mot å la åndelige intuitive følelser våkne i seg, vil ikke det kunne utslette nærværet som er kilden til disse følelsene. Mennesket bærer alltid dette nærværet i seg, og en dag må det forsone seg med det, villig, bevisst, ja sågar lengselsfullt.
14.22.3.26Det høyere selvet er alltid innenfor rekkevidde, for det skjuler seg ikke lengre unna enn i vårt eget hjerte. Men dersom vi ikke kaller på det, eller påkaller det uten tillit og tålmodighet, vil det ikke komme noe svar.
14.22.3.27Gud er alltid hos oss, men vi vender oss alltid fra ham...
14.22.3.28,Ved å ignorere det høyere selvets nærvær, begår mennesket sin største synd og viser sin verste dumhet.
14.22.3.30Hvis Gud ikke fantes ville vi mennesker ikke finnes. En guddommelig stråle, et atom, en sjel, kall det hva du vil, finnes i hver og en av oss. Noen er klar over det, mens andre må komme til denne erkjennelsen en vakker dag.
14.22.3.31Det høyere selvet er alltid nærværende i våre hjerter. Hvis vi ikke merker det, er det fordi vi ikke anstrenger oss godt nok og lenge nok.
14.22.3.32Du kan være en ubetydelig skapning i vårt endeløse kosmos, men det hellige livet finnes i deg også. Ha nok tiltro til din guddommelige arv, ha den med deg i alt du tenker og gjør i hverdagen. På den måten vil du bli svært betydningsfull og viktig for en del mennesker.
14.22.3.33Vi lever hele tiden i en aldri sviktende, om enn ubevisst, enhet med det høyere selvet
14.22.3.34Kanskje det mest vidunderlige den opplyste oppdager, er at han eller hun aldri har levd uavhengig av den tidløse livskraften og at selvstendigheten bare har vært en illusjon, at atskillelsen fra det høyere selvet bare har vært en forestilling og ikke virkelig...
14.22.3.35,Jeg begynte bevisst å tre inn i det virkelige ”jeget”, og forstå at det alltid hadde vært der, at jeg ikke hadde funnet noe nytt, og at dette var evig liv.
14.22.3.36Sannheten er at dette andre selvet - eller snarere følelsen av dets nærvær – er blitt utestengt så lenge at vi har begynt å betrakte det som ikke-eksisterende, og å betrakte fortellinger om faktiske opplevelser av det som illusjoner. Dette er grunnen til at religion, mystisisme og filosofi må kjempe så hardt i dag, en kamp mot refleksmessig skepsis.
14.22.3.37I århundrer har teologer diskutert betydningen av Jesu uttalelse om at himmelriket er nær oss. De fleste teologene har gitt den en historisk tolkning. Bare de som kunne nærme seg og forstå Jesu bevissthet, har gitt det en mystisk tolkning. For bare de kan forstå at han mente at det høyere selvets rike virkelig er like nær oss som vår egen hånd ...
14.22.3.38,Overalt ser vi mennesker som strever under egoets åk. Men vismannen ser at vårt høyere selv også er nærværende, mens det venter på at vi skal vende oss bort fra oss selv og mot det. .
14.22.3.39Det vi overser er vår bevissthet, og kraften til å kunne være bevisst er vårt glemte jeg. Begge disse eksisterer uavbrutt, selv i tilsynelatende ikke-bevisste tilstander som dyp søvn og besvimelse. Likevel benekter vi vår delaktighet i denne virkeligheten, og identifiserer oss med kroppen i stedet for å oppfatte den som et objekt i bevisstheten.
14.22.3.40Det høyere selvet er i hvert menneskes hjerte. Men bare noen få bryr seg om å prøve å finne det før det indre trykket fra nåden - eller trykket fra følelsen av lede over verden der ute - driver dem til det.
14.22.3.41Når vi til slutt finner guddommen inne i oss, vil vi erfare at guddommens lys reflekteres i alle menn og kvinner vi møter.
14.22.3.43Hvert menneske er hellig. Om vi bare visste det!
14.22.3.44Guddommen finnes i hver enkelt av oss, men bare mesteren erkjenner og føler dens storhet.
14.22.3.46Sinnet fortsetter å være i bevegelse inntil søvnen overmanner det . . . og fordi det aldri har stoppet opp for å samle seg, kjenner det fortsatt ikke den høyere og bedre delen av seg selv – det høyere selvet.
14.22.3.47Sjelen er til stede og virksom i oss alle. Derfor er det fullt ut mulig for hver og en å få et direkte glimt av sin indre, immaterielle virkelighet.
14.22.3.49Ingenting kan noensinne eksistere utenfor Gud. Derfor finnes det ingen mennesker som ikke har et guddommelig indre nærvær. Alle har muligheten til å oppdage dette. Da vil man samtidig oppdage hvem man egentlig er, hvor unik man er.
14.22.3.50Her er sannheten som må ut til vår generasjon; Sjelen er med oss her og nå – ikke i en verden langt borte eller i en annen tid, ikke når kroppen trekker sitt siste sukk, og det er vår glede og vår styrke å finne den.
14.22.3.51Ikke engang en enslig Crusoe går alene gjennom livet. Alle går gjennom livet sammen med sitt høyere selv. At et slikt fellesskap i de fleste tilfeller er ubevisst, er ikke nok til å utelukke det. At menneskene i sin tro eller oppførsel til og med benekter sjelens eksistens, er heller ikke nok til å utelukke den.
14.22.3.53Så lenge det letes etter det høyere selvet andre steder enn der det befinner seg, det vil si utenfor søkeren selv, vil det bli en mislykket søken.
14.22.3.55Det guddommelige nærværet er til stede i alle mennesker, fra de mest primitive til de mest kultiverte.
14.22.3.56Fravær av egoet vil si nærvær av det høyere selvet. Men det er bare et overfladisk inntrykk vi har, for det høyere selvet er alltid tilstede.
14.22.3.58Vi kan ha en intuitiv visshet om at denne høyere kraften finnes, selv når vi ikke har noen personlig erfaring med den, og ingen direkte kunnskap om dens vesen.
14.22.3.59Midt i livets vansker og skiftninger, venter det iakttagende og forstående høyere selvet med uendelig tålmodighet. Ingen blir noensinne utelatt. Dette er den eneste Gud vi kan håpe å kjenne, den sanne læreren for oss alle. De som lengter etter å forenes med det, bør be utrettelig om dets nåde.
14.22.3.60Det høyere selvets kraft til å forandre omstendigheter, skape muligheter og holde oss oppe, er tilgjengelig for alle som gjør det som kreves. Det innebærer en viss mental trening, at vi utvikler oss moralsk og har en klar forståelse av at det høyere selvet er til stede her og nå. Det innebærer at vi på et øyeblikks varsel, men også kontinuerlig, har dette i tankene. Og til slutt må vi være villige til å stole helt og fullt på at det sørger for oss og gir oss den hjelp og støtte vi trenger, uansett hvor lite ønskverdig eller utålelig en situasjon fortoner seg.
14.22.3.61Vi mennesker har tilgjengelige ressurser som kan fornye vår personlighet og forandre våre liv, men de ligger urørt og uutviklet.
14.22.3.63Den tause og hemmelige delen av selvet er alltid til stede og ber bestandig om litt oppmerksomhet. Men det er få som gir det.
14.22.3.64Hele tiden spør den (sjelen) ordløst: «Vil du ikke vende deg mot meg, akseptere meg, for jeg er ditt andre jeg?»
14.22.3.65I én betydning har vi aldri forlatt den hellige kilden, aldri mistet vår guddommelige identitet.
14.22.3.66Nærværet kan ikke atskilles fra vår eksistens som mennesker, selv om mange vil finne et slikt utsagn utrolig, fantasifullt, eller bare knyttet til religiøs tro. Hvis nærværet bare ville fortelle mer høylytt om seg selv! Men vi er nødt til å akseptere dets veier på dets egne premisser. De som vil, kan lære å forstå dem.
14.22.3.67Det er noe gudelikt i alle mennesker. Ved å finne dette i oss selv, hever vi oss over det vanlige menneskelivet, slik menneskene i sin tur er hevet over dyrene.
14.22.3.68Og du vil skjønne at det høyere selvet alltid er der, selv om du gjentatte ganger må løfte blikket fra jorden og tanken fra egoet for å kunne oppleve denne sannheten.
14.22.3.69Siden vi får selve livet fra den åndelige kilden i vårt indre, kan vi bare ignorere sannheten om at denne kilden eksisterer, men vi kan aldri miste dens virkelighet.
14.22.3.70Gud er både utenfor oss og i oss, overalt rundt oss og dypt inne i oss. Gud er her, men venter på at vår individuelle bevissthet skal finne ham.
14.22.3.72Hvor ellers kan vi finne denne freden eller oppleve dette nærværet uten i vårt eget indre? Når så har skjedd, kan vi ivareta våre daglige gjøremål hvor som helst og overalt.
14.22.3.73Jesus talte i korte, konsise setninger om det utrolige faktum at Himmelriket – en tilstand av ufattelig lykke – finnes i hver og en av oss – her og nå.
14.22.3.74Dypt inne i oss er det noe som venter på å bli oppdaget, noe som viser seg når vi trenger dypt nok inn, når nåden gir oss det eller når karma tilgodeser oss med det.
14.22.3.75Den guddommelige sjelen trekker seg aldri bort fra menneskets liv, er aldri fraværende fra dets skjebne. For selve hensikten med disse to er å få mennesket til å søke og finne sjelen.
14.22.3.76Sannheten er at vi ikke et eneste øyeblikk er virkelig atskilt fra vårt indre selv.
14.22.3.77Det samme høyere selvet står bak oss alle, omslutter oss alle.
14.22.3.81Dette er den guddommelige gnisten, hvis vedvarende nærvær i mennesket gir en garanti for frelse til slutt.
14.22.3.82Skjult dypt inne i oss alle finnes dette lysende nærværet som forbinder oss med den høyeste væren.
14.22.3.83I sin egen fullkomne stillhet og sin egen fullkomne tålmodighet venter det høyere selvet på oss.
14.22.3.84”Åpenbaringen av sannhet kan komme direkte fra vårt eget indre fordi den guddommelige gnisten er til stede i oss.
14.22.3.88Det er et nærvær som kan merkes direkte i dagliglivets aktiviteter, selv om det ikke fortoner seg så levende som når vi er borte fra verden og konsentrerer oss om det i meditasjon.
14.22.3.92Det høyere selvet er verken et kjølig metafysisk konsept eller en forbigående bølge av følelser. Det er et nærvær – sublimt, hellig og velgjørende – som ved hjelp av sin egen mystiske kraft tar tak i hjerte, tanke og kropp, slik at vi ser livet fra et edlere ståsted.
14.22.3.95Når du har våknet fullt og helt opp til det høyere selvets nærvær, vil du erfare at det naturlig og i alle situasjoner og omstendigheter gir deg en rettesnor for dine handlinger og din etiske holdning. Derved vil du aldri være i tvil om hvordan du skal håndtere vanskelige eller utfordrende situasjoner. Og med kunnskapen kommer også kraften til å kunne gjennomføre det du har forstått.
14.22.3.97Når denne kontakten med det høyere selvet er etablert, vil dets kraft arbeide for deg: du vil ikke lenger måtte kjempe ensom i livet.
14.22.3.98Fra denne tilsynelatende intetheten dypt inne i oss henter vi sinnsro, følelsesmessig frihet, en følelse av Guds levende nærvær som verdens råskap ikke kan ta fra oss.
14.22.3.100Når det hellige nærværet kommer til syne, stilles automatisk lavere ønsker. Hvis vi fastholder nærværet hvor vi enn går og hva vi enn gjør, som om det var vår virkelige identitet, vil det bidra til varig befrielse.
14.22.3.101Etter hvert som vi blir mer følsomme for det høyere selvets nærvær, forstår vi at det bare er å vende oss til det for å motta guddommelig styrke og næring.
14.22.3.102Når alle andre kilder til hjelp er uttømt, er det ingen annen kilde igjen for oss mennesker enn det guddommelige høyere selvet, uansett hvilket navn eller symbol det har fått.
14.22.3.103Når vi begynner å føle det høyere selvet som et levende nærvær i hjertet, løftes bevisstheten ut av det egoistiske begjærets grep og fra de tilhørende svingningene i humør og følelsesliv. Det gir oss en følelse av fullkommen indre tilfredsstillelse som er helt uberørt av ytre forhold.
14.22.3.104Det merkelige er ikke at vi kan kjenne et guddommelig nærvær i oss, men at det alltid har vært der.
14.22.3.105Stillheten har en magisk kraft. Den lindrer, gjenoppretter, heler, underviser, veileder, og erstatter kaos og tumulter med orden og harmoni.
14.22.3.107... Søkeren blir ikke oppfordret til å utslette alle tanker om sin egen person (som om det var mulig) eller til å slutte å ha bevissthet om seg selv, men til å se egoets mangler, til å se hvor lite tilfredsstillende det er, hvor feil det tar, hvor simpelt og nedrig det er. Som en konsekvens av denne erkjennelsen oppfordres søkeren til å gi egoet opp til fordel for det høyere selvet, som er fullkomment, lykkelig, kjærlig, som har verdighet og visdom. For i det lavere egoet vil søkeren aldri finne fred, mens det alltid vil være fred i det guddommelige selvet.
14.22.3.108,Det hersker mye forvirring om hva som skjer med egoet når det når sitt endelige mål...Det skjer en sann forening med vårt eget høyere, uutslettelige selv...
14.22.3.108,Ved hjelp av vårt høyere selv kan vi oppnå det høyeste gode.
14.22.3.110Det høyere selvets prinsipp er grunnleggende. Det gir livet mening.
14.22.3.111Den som ikke forstår at det høyere selvet kan gi ham noe som er uendelig mye større enn det han kan få fra noen annen kilde, er svært kunnskapsløs. For det dreier seg om en uendelig kraft versus begrensede muligheter.
14.22.3.112I den godartede atmosfæren kan ingen negative tanker eksistere.
14.22.3.114Hvis vi har oppdaget hvordan vi kan leve med vårt høyere selv, har vi oppdaget en stillhet som ikke tar hensyn til situasjoner og omgivelser, en godhet som er for dyp til at verden kan forstå den, og en visdom som overskrider tanken.
14.22.3.115Selv midt i verdslige sorger og bekymringer vil vi føle det høyere selvets støtte så gjennomgripende og på en slik måte at det fortoner seg som om problemene tilhører noen andre, mens vi selv hele tiden bare er tilskuere.
14.22.3.116Å finne det høyere selvet er å fjerne frykt, opprette harmoni og inspirere tilværelsen.
14.22.3.118Det er fullt mulig å åpne dører til det indre nærværet uten hjelp av en lærer. Ditt eget høyere selv vil gi deg all den veiledning du trenger, forutsatt at du har tilstrekkelig tro på dets eksistens og dets hjelp.
14.22.3.120Når vi ene og alene baserer oss på vårt lille, personlige ego, kan vi mennesker bare gjøre en brøkdel av hva vi kan klare når vi blir et instrument for den uendelige kraften.
14.22.3.121Når det høyere selvet blir lederstjernen i vårt liv vil vi aldri mer kjenne oss ensomme, selv om vi ofte er alene. Vi er omgitt og omfavnet av en følelse av universets godhet.
14.22.3.122Vend deg alltid, som første forsvar mot farer og problemer i denne verden, mot det allvise, kraftfulle høyere selvet i en kort meditasjon, og først deretter, som ditt neste forsvar, mot de menneskelige ressursene i egoet.
14.22.3.123Fra utsiden, gjennom hendelser, mennesker eller bøker; fra innsiden, gjennom intuisjoner, tanker, følelser og lengsler - slik viser det høyere selvet oss veien.
14.22.3.124Fra dette dype og mysteriøse senteret i oss kan vi hente styrke til å være tålmodige gjennom vansker, visdom til å takle situasjoner slik at vi slipper å angre, og innsikt nok til å ha riktig perspektiv på hva som er lite og stort i tilværelsen.
14.22.3.125Dersom Gudsbevisstheten i deg gjør deg veldig sterk, gjør det deg veldig ydmyk å erkjenne din avhengighet til den i deg.
14.22.3.127Når vi har tilgang til denne indre kilden, kan vi leve det mest ensomme menneskeliv, men det vil ikke være et kjærlighetsløst liv. Vi vil alltid ha med oss gleden og varmen fra kildens stadige nærvær.
14.22.3.129Sannheten er at det høyere selvet vil bli vår kjæreste følgesvenn, og bidra til en intens glede og en dypere kjærlighet enn noe ytre vennskap kan gi.
14.22.3.130… Når den ytre verden behandler deg urettferdig eller baktaler, sårer deg eller bedrar deg, så vend deg innover, dypere og dypere, helt til du står i det høyere selvets nærvær. Der finner du fullkommen fred og ro, betingelseløs kjærlighet…
14.22.3.131Under stort press og i alvorlig fare vil søkeren få mot og utholdenhet fra den magiske kraften som ligger i å tenke på det høyere selvet. Og det er alltid nærværende.
14.22.3.133Det er fra denne kilden vi kan hente så vel styrke til å heve oss over våre egne fristelser, som kjærlighet til å heve oss over andres hat.
14.22.3.134Det er nærværet av det høyere selvet i oss som skaper kimen til vårt ønske om et høyere liv. Det er det vi opplever av varmt solskinn og kaldt regn som gir næring til spiren. Det er åndelige personers påvirkning som hjelper planten gjennom dens forskjellige stadier.
14.22.3.136All nervøsitet og alle spenninger forsvinner i denne hellige stillheten. En vidunderlig følelse av velvære overtar deres plass.
14.22.3.137Den som hele tiden føler den guddommelige sjelens nærvær inni seg, oppnår på denne måten en uanstrengt kontroll over seg selv.
14.22.3.138Jallaluddin Rumi ga et vakkert og passende navn til det høyere selvet i mange av sine dikt. Han kalte det «Vennen».
14.22.3.140Det finnes en følelse av fullkommen trygghet, en følelse som blir særlig merkbar i tider med fare, krise eller nød.
14.22.3.141Et faktum som er mer virkelig enn vi vanligvis vil innrømme, er at det høyere selvets permanente nærvær i oss gjør at tilfredsstillelsen over en utelukkende materiell livsstil ikke bare er midlertidig, men umulig.
14.22.3.142Omfanget av fred og styrke, tillit og velvilje som befinner seg under det lille egoets urolige liv, er som havet. Ingen annen sammenligning passer.
14.22.3.143Alle våre fineste følelser, dypeste visdom, kreative evner, sannhetsvâre intuisjoner ble til på grunn av det høyere selvets avgjørende, men skjulte nærvær.
14.22.3.147Mange vil bestride det- men det er absolutt mulig for ditt høyere selv å veilede og instruere deg direkte – gjennom og innenfra deg selv. Det høyere selvet er ikke noe som er langt borte.
14.22.3.148Gleden som strømmer ut av det høyere selvet har en helende kvalitet. Den driver bort frykt og visker ut nevroser.
14.22.3.152Vær ikke så opptatt av å lete etter hjelp utenfor deg selv. Ditt høyere selv er med deg. Hvis du har nok tillit til at det finnes, kan du lete inne i deg. Hvis du er utholden og tålmodig, vil det veilede deg.
14.22.3.154Der egoet svikter eller vakler, viser det høyere selvet seg uforandret i alle situasjoner.
14.22.3.157Når man er omsluttet av denne indre styrken slutter man å være redd, bekymret eller å føle frykt for fremtiden.
14.22.3.158Det er alltid der, alltid til stede i oss, selv om det ikke alltid er like lett å nå. Det er det hemmelige senteret i vårt indre. Den bevisste kontakten med det gir en følelse av vidunderlig trygghet, en styrke som minner om urokkelige fjell.
14.22.3.160Det høyere selvet er der, og i dets nærvær er vi like uberørte av venners ros som av fienders hån.
14.22.3.165Etter hvert vil vi få en fornemmelse av et nærvær som følger oss og lever i oss. Det er en veileder som også har praktisk praktisk betydning, for vi blir advart mot det vi bør unngå, hvis vi vil leve etisk og unngå mer lidelse. Selv om vi ikke oppnår full opplysning, vil vi komme langt.
14.22.3.167I dette helende nærværet vaskes fortiden bort og gamle synder med den.
14.22.3.169Ganske mange får mysteriøs hjelp og trøst bare av å få vite fra andre at det høyere selvet finnes, til tross for at de ikke opplever kontakt med det selv.
14.22.3.171Våre evner og vår intelligens utledes fra en livskraft. Den er skjult og immateriell. Ingen har sett den, men alle som tenker dypt nok kan fornemme at den er der, alltid tilstede og alltid til støtte for oss. Den er vårt høyere selv.
14.22.3.175Det er denne storheten hos selvet som er magnetpolen som drar oss til det som er godt, til skjønnhet, rettferdighet, sannhet og godhet. Likevel står det selv over alle disse egenskapene, for det har ingen egenskaper, er uutsigelig og uendelig og kan ikke fattes med vår menneskelige tanke.
14.22.3.178Både det indre og det ytre livet til hvert eneste menneske kontrolleres av et skjult nærvær – det høyere selvet. Hvis vi hadde evnen til å se virkeligheten som den er, ville vi se at alt vitner om dets nærvær og aktivitet.
14.22.3.179Fra tid til annen kan du føle det som du overskygges av et edlere selv. Det er faktisk sant. Derfor har vi kalt det for det høyere selvet.
14.22.3.180Når vi mennesker oppdager den skjulte kraften i oss, kraften som gjør at vi har bevissthet og at vi kan tenke, vil vi oppdage den hellige ånd, strålen av grenseløs bevissthet som lyser opp vår lille, begrensede bevissthet.
14.22.3.181Det er vårt sanne jeg som er den bestandige essensen i oss, i motsetning til vår flyktige person. Hvis vi går inn i dens bevissthet går vi inn i tidløsheten, i en vidunderlig tilværelse hvor alle skiftningene mellom glede og sorg munner ut i fullkommen ro, og hvor det ikke finnes noen anger over fortiden, utålmodighet for nåtiden eller frykt for fremtiden.
14.22.3.183Ingenting står oss nærmere enn det høyere selvet, for det er kilden til vårt liv, vår bevissthet og våre følelser. Men likevel er det ingenting som står oss fjernere, for det lar seg ikke fange inn av våre vanlige erfaringer og bevissthet.
14.22.3.184Uten det høyere selvet kunne ingen menneskelige skapninger være det de er - bevisste, levende og intelligente.
14.22.3.185Det er først og fremst gjennom bevisstheten vi opplever sjelen eller det høyere selvet, samtidig som det høyere selvet også er bevissthetens kilde...
14.22.3.186,Vi kan ikke gi en eksakt og dekkende definisjon av hva det høyere selvet er. Det lar seg virkelig ikke beskrive, men effektene av det kan beskrives. Opplevelsen av det høyere selvets nærvær og hvordan vi vekker følelsen for det, kan beskrives - til glede for de som verken har opplevd det ene eller lært det andre.
14.22.3.188Vi kan lære å kjenne det høyere selvet bare ved å være det, ikke ved å tenke på det. Det er bortenfor vanlige tanker og er selv en opphøyd tanke, ren bevissthet.
14.22.3.190Uansett hva du gjør for å utvikle egoet, om du fjerner en svakhet eller forbedrer en egenskap, vil det fortsette å være ego, og bevisstheten vil alltid bli værende innenfor dets tett avgrensede sirkel. Du kunne anvende denne tiden til å fordype deg i tanken på det som ikke er ego; det høyere selvet, og hvile her inntil solen bak denne tanken bryter gjennom slik at du kan sole deg i stråleglansen.
14.22.3.191Det vi henter vårt liv og intelligens fra er unikt og uforgjengelig, det er uten begynnelse og uendelig.
14.22.3.193Det er ikke bare den skjulte og mystiske kilden til vårt eget lille selv, men også den ukjente kilden til hvert eneste øyeblikk av ekte lykke vi måtte ha. .
14.22.3.195Hva innebærer det for oss mennesker å ta del i det høyere selvets bevissthet? Det innebærer først og fremst å ha et helt og udelt sinn.
14.22.3.198Lytt til romerske stoikeres definisjon av det høyere selvet: Marcus Aurelius: ”Guddommen som er plantet i vårt bryst.” Epiktet: ”Din skytsengel.”
14.22.3.199Dypt inne i oss alle er vår uforgjengelige sjel, den er vår skytsengel.
14.22.3.201Det høyere selvet er ikke bare et mentalt begrep for alle mennesker, for noen er det også en drivkraft. Det representerer ikke bare en mild og behagelig følelse for de som tror på det, men er også en vedvarende og levende opplevelse for de som har klart å åpne egoets tunge dør.
14.22.3.202Ingen kan forklare hva det høyere selvet er, for det er opphavet, den mystiske kilden til det forklarende sinnet, og bortenfor dets absolutte kapasitet. Men det som kan forklares er virkningene av bevisst å holde seg i dets nærvær, de forhold det manifesterer seg i, hvordan det viser seg i våre liv og opplevelser, og hvilke veier som leder fram til det.
14.22.3.203Ingen må tro at kontakt med det høyere selvet fører til en slags drømmeaktig tilstand eller en behagelig og virkelighetsfjern tilværelse. Det er en levende relasjon hvor fred, kraft og god vilje strømmer kontinuerlig fra det usynlige senteret til det synlige selvet.
14.22.3.206Selv om det er sant at det høyere selvet er den virkelige skytsengelen til hver og en av oss, må vi ikke være så naive at vi tror på dets umiddelbare inngripen i enhver situasjon. Tvert imot, omsorgen er generell snarere enn spesiell, den har et langsiktig perspektiv snarere enn dagligdagse hendelser. Hvis den griper inn, vil det være på grunn av en kommende krise eller for å påvirke en pågående krise.
14.22.3.207Stillhet er både et tegn på at sansning og tanke, kropp og tenkning er overskredet og samtidig et symbol på vissheten om det høyere selvets nærvær.
14.22.3.213På samme måte som som øyet ikke kan se seg selv utenfra, kan heller ikke det høyere selvet (som er vi) gjøre seg selv til et objekt...
14.22.3.216,Dette er dets mysterium, at selv om det ser alt, blir det selv ikke sett av noen.
14.22.3.218Alt vi vet og opplever er ting som hører til de fem sansenes verden. Det høyere selvet er ikke innenfor sansenes sfære og kan derfor ikke forstås eller oppleves på samme måte...
14.22.3.221,Det er en følelse av at tiden er totalt fraværende og en følelse av at ens indre vesen er uendelig.
14.22.3.223Den væren vi finner til slutt i vår indre søken er anonym. Vi kan be om et navn, men vi får ingen. Vi må være tilfredse med det mysteriøse svaret: ”Jeg er det jeg er!”
14.22.3.224Det høyere selvet er her, men det er skjult i vår bevissthet. Bare her, i denne dype atmosfæren, kan vi finne sannheten og virkeligheten, forskånet for forestillinger og illusjoner.
14.22.3.225Det er dybder i menneskenes hjerte og sinn som de sjelden våger seg inn i. Og ikke desto mindre er det skjulte skatter der - glimt av intuisjon, viktige åpenbaringer, ekstra styrke og fremfor alt en fred hinsides denne verden.
14.22.3.226Ja, din skytsengel er alltid hos deg, som et hemmelig vitne som bevarer dine tanker og gjerninger. Enten du går ned i det mørkeste helvete eller stiger opp mot himmelens skinnende høyder, er du aldri alene.
14.22.3.229I land langt borte fra hverandre, under vidt forskjellige klimaer, til forskjellige tider og århundrer har mennesker opplevd dette gud-dommelige nærværet. Hva viser det? At det ikke er avhengig av tid og sted, ikke underlagt loven om tid og rom.
14.22.3.230Hvis vi tror på eller erkjenner det høyere selvets realitet, må vi også tro eller erkjenne at vårt dagligdagse, flyktige liv helt og holdent er forankret i dets tidløse vesen.
14.22.3.232Vi har noe i oss som er guddommelig. I teologien kalles det ånd og jeg kaller det for det høyere selvet, fordi det også er en del av universets høyere makt. Det klokeste vi kan gjøre er å se det som vår påliteligste veileder og la det bli vår skytsengel.
14.22.3.235Til slutt, etter mange liv på jorden, vil vi oppdage at mye av det vi leter etter hos andre, må vi finne inne i oss selv. Men det vil ikke bli funnet i det overfladiske selvet. Det ligger langt der nede i dypet, et sted hvor de reneste mønstrene finnes.
14.22.3.236Det høyere selvet er ikke bare den beste delen i oss mennesker, men også den uforandrelige delen.
14.22.3.239Selv om det høyere selvet ikke tenker, muliggjør dets nærvær tenkning, og selv om det ikke er noe som kan måles hos våre fem sanser, muliggjør det alle sanseinntrykk.
14.22.3.241Uten bevissthet kan vi verken se, høre eller berøre. Men bevisstheten kan i sin tur verken fungere eller eksistere uten det høyere selvet.
14.22.3.242Det er fra det høyere selvet alle sanne profeter mottar sin kraft.” Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv,” bekjente Jesus.
14.22.3.243Det høyere selvet utvikler seg ikke og gjør ingen fremskritt. Slike aktiviteter tilhører tid og rom. Det høyere selvet eksisterer ikke i tid og rom. Det er her, i denne gåtefulle, vakre og altoverskyggende roen vi finner vår virkelige identitet.
14.22.3.245Alt som eksisterer i tid må være gjenstand for forandring. Det høyere selvet eksisterer ikke i tid og er derfor ikke gjenstand for forandring.
14.22.3.246Fornærme ikke den høyere kraften ved å kalle den ubevisst. Ikke bare er den fullt bevisst, den er også meget intelligent. Ditt virkelige selv, som er denne kraften, trenger verken ordre eller instruksjoner fra den fysiske hjernen.
14.22.3.247Det finnes ingen måte vi kan vise fram det høyere selvet slik at det kan studeres. Siden egoet utgår fra det høyere selvet, er den eneste måten å oppleve det igjen, å vende tilbake inn i det.
14.22.3.251Miguel de Molinos: Sjelen er en ren ånd og føler ikke selv. Dens handlinger er ikke merkbare.
14.22.3.252Et sted i det skjulte sentret i oss er det lys, godhet, kraft og ro.
14.22.3.257Det uendelige guddommelige livet finnes i alle skapninger med en fysisk kropp, derfor i hele menneskeheten. Det er den endelige kilden til våre følelser og vår bevissthet, uansett hvor begrenset disse måtte være i vår fysiske kropp.
14.22.3.258Det finnes ikke noe tilsvarende; det er ingenting det høyere selvet kan sammenlignes med.
14.22.3.259Det høyere selvet har ingen form som kan beskrives og beregnes, veies og måles; det har ingen bevegelse som kan tidfestes og ingen lyd som kan registreres av øret.
14.22.3.260Det finnes mer godt i oss enn vi regner med, selv om våre erfaringer kan få oss til å tro noe annet. Men det ligger dypere ned, derfor tar det lengre tid å hente det opp.
14.22.3.268Kristus-selvet som var i Jesus er i oss også.
14.22.3.275Det høyere selvet som finnes inne i oss har likheter med Gud, det er bortenfor tiden og evig.
14.22.3.283Det finnes noe inne i oss som ikke har noen personlig eksistens, som ikke har noe navn og som ikke kan sees. Det er det høyere selvet.
14.22.3.284Det er ”den hellige ånden som lever i oss, som iakttar og vokter over alt ondt og alt godt i oss”, sier Seneca.
14.22.3.287Det er utilgjengelig for intellektet, og umulig å erfare for det vanlige, selvopptatte mennesket. Men Det har likevel gjort sin inntreden i bevisstheten hos noen mennesker.
14.22.3.291Det er nærværet av det høyere selvet i oss som muliggjør en klarere og dypere bevissthet, enten det dreier seg om drøm eller våken bevissthet.
14.22.3.295To bibelsitater, ett i Salomos Lovsang og ett hos profeten Paulus, gir en helt presis beskrivelse av det høyere selvet, som er menneskets virkelige sjel. Å finne det her og nå, i løpet av livet på jorden, er oppgaven livet i all stillhet har gitt oss.
14.22.3.296Det høyere selvet er virkelig vår skytsengel. Det er alltid hos oss og forlater oss aldri. Det er vår usynlige livredder. Men vi må forstå at det først og fremst vil redde oss – ikke fra smerte – men fra uvitenheten som er resultatet av smerten.
14.22.3.301Denne spesielle kvaliteten hos det høyere selvet var også kjent blant de menneskene i middelalderen og antikken som hadde dypere innsikt. Således Epiktetos: ”Zevs har plassert en egen beskyttende ånd ved siden av hvert menneske, som har til oppgave å våke over det.”
14.22.3.302For å gjøre det mest mulig presist og forståelig, har det vært nødvendig å avgrense begrepet det høyere selvet til å betegne menneskets fundamentale virkelighet, og å innføre begrepet kosmisk bevissthet som betegnelse for universets fundamentale virkelighet.
14.22.3.304Det høyere selvet er Guds representant i mennesket.
14.22.3.305Det høyere selvet er en del av verdensbevisstheten - som det er bortenfor menneskelige evner å lære å kjenne, men det høyere selvet er oppnåelig for oss.
14.22.3.306Punktet inne i oss hvor de to verdenene – evigheten og jordelivet – kan sies å berøre hverandre, er det høyere selvet.
14.22.3.307Det høyere selvet er så nær Gud, så nært beslektet med verdensbevisstheten, at ingen trenger å lete utover det eller streve etter noe høyere.
14.22.3.309Det høyere selvet er midtpunktet i oss. Det er der vi kan finne oss selv skapt i Guds bilde.
14.22.3.310Det er et punkt i oss alle hvor det menneskelige og det guddommelige møtes, hvor menneskets lille bevissthet bøyer seg dypt for, eller subtilt smelter sammen med den universelle bevisstheten som er vårt egentlige opphav. Det er umulig å beskrive dette møtepunktet fyllestgjørende, men det har et navn. Innen filosofien er det for det høyere selvet.
14.22.3.314Menneskets essens er dets høyere selv, som er en utstråling fra den høyere bevisstheten.
14.22.3.315Her er brennpunktet for all åndelig søken, her møter mennesket Gud.
14.22.3.316Det høyere selvet er det ”stedet” i oss hvor det kosmiske nærværet kommer inn i bevisstheten. Det er et ”jeg” frigjort fra trangsyn, tanker, kropp, lidenskap og følelser - det vil si fra det personlige egoet.
14.22.3.317Vi kan samle kunnskap om jus, språk eller historie slik at det blir noe vi besitter, men kunnskap om det høyere selvet er noe langt annet. Det er noe vi må være: det eier oss, vi eier ikke det.
14.22.3.317Det høyere selvet er det indre og sanne selvet i oss mennesker, og gjenspeiler det guddommelige og dets kvaliteter. Det høyere selvet har sitt utspring i den høyeste sannheten, men er verken en andel eller et løsrevet fragment av den. Det er en stråle fra solen, men ikke selve solen.
14.22.3.319Det er sant at Guds natur er uutsigelig, og at Guds lover er uforgjengelige. Men det er også sant at vi har tilgang til vår Guds-forankrede sjel og likeledes til sjelens intuisjoner.
14.22.3.320Dette guddommelige selvet er den udødelige sjelen vi ikke kan miste - det som til evig tid vitner om kilden det kom fra.
14.22.3.321Det høyere selvet er det kontaktpunktet i bevisstheten hvor mennesket først fornemmer Guds nærvær, for senere å smelte sammen med Gud.
14.22.3.323Det høyere selvet er en del av den uendelige livskraften, på samme måte som duggdråpen er en del av havet.
14.22.3.324… Det var en enkel hyrde på Horeb-fjellet som under et glimt spurte «Hvem er du?» Svaret kom: «Jeg er Den Som ER!»
14.22.3.325,Tankene og følelsene som strømmer som en elv gjennom vår bevissthet, danner vårt overfladiske selv. Men under dem er det et dypere selv som stråler ut fra en guddommelig virkelighet og derved utgjør vårt sanne jeg.
14.22.3.329Det jeg kaller det høyere selvet ligger mellom det vanlige mennesket og verdensbevisstheten. Det inkluderer menneskets høyere natur, men strekker seg inn i det som står over det, det guddommelige.
14.22.3.330Det som forbinder hver og en av oss med den universelle bevisstheten, kaller jeg det høyere selvet. Denne forbindelsen kan aldri brytes. Dens eksistens er den sikreste garantien for at det er håp om frelse for alle, og ikke bare for de som tror at frelsen utelukkende gjelder deres gruppe.
14.22.3.331Det er vårt eget større jeg, vårt høyere selv, vi opplever, selv om vi kan være så overveldet av dets mystiske kraft, så fylt av ærefrykt over hvor gåtefull den er, at vi vanligvis tror - og kaller den - Gud. Og på en måte er det ikke ubegrunnet. For i opplevelsens høydepunkt mottar vi, et atom i verdensbevisstheten, en åpenbaring om at det høyere selvet alltid er der, og hva mer er, at det alltid støtter og hjelper oss.
14.22.3.332Det er den dypeste delen av oss, vårt fundamentale selv, som er vårt høyere selv og som forbinder oss med den kosmiske bevisstheten. Det er dette nærværet i vårt indre som står bak alle våre åndelige kvaliteter.
14.22.3.333Epiktet hjelper oss å forstå det høyere selvet og definere det: ”Vet du ikke”, sier han, ”at du bærer en gud inne i deg?...Du er en synlig del av Guds essens og rommer en del av Ham i ditt indre.”
14.22.3.335Det høyere selvet kjenner våre gleder og sorger uten at det selv tar del i dem. Det kjenner våre sanseopplevelser uten selv å påvirkes fysisk. Hvis du lurer på hvordan det er mulig, så forestill deg en som våkner fra et mareritt. Han eller hun husker smerten og fornemmelsene livaktig en gang til, men er nå likevel ikke delaktig i smerten eller sanseopplevelsene.
14.22.3.337,... Det høyere selvet er nærværende i alle individer som et vitne og som den uforanderlige bevisstheten som gir alle en individuell bevissthet.
14.22.3.338,Jeget er umåtelig mye større enn både egoet som det projiserer og intellektet, som egoet anvender.
14.22.3.339Det vanlige mennesket tror det er kropp pluss sinn, med vekt på kroppen. Men selvgransking og analyse viser at selv om mennesket utvilsomt besitter disse to tingene og utvilsomt er forbundet med dem, er dets jeg faktisk ingen av delene. Det forandrer seg til gjengjeld ikke og er vanskelig å gripe. Det er ikke i rommet, slik kroppen er, heller ikke i tiden, slik sinnet er. Det er faktisk et mysterium...
14.22.3.340,Det eneste vi i utgangspunktet har, som vi ikke har mistet i løpet av livet, er vårt ”jeg”. Alt det vi egentlig er, er dette samme ”jeget”. Den fysiske kroppen, selv om den tilsynelatende ikke kan skilles fra jeget, er noe man lever i og bruker, slik man bor i et hus og bruker et verktøy.
14.22.3.341Når vi betrakter et menneske og dets liv utenfra, ser vi bare halve mennesket. Ser vi vedkommende fra innsiden, ser vi den andre halvparten. Sett disse to delene sammen, så har vi hele mennesket. Slik kan det i alle fall se ut. Men hva om det bakenfor tankene og følelsene er enda et selv av et helt annet kaliber og med helt andre kvaliteter? Og slik er det. Vi vet ikke alt om oss selv, og forstår det enda mindre. De som har fått privilegiet å se bak sløret kan bare oppfordre oss til å erkjenne vår utilstrekkelighet og lære oss hvilke skritt vi skal ta for å overvinne den.
14.22.3.342Den guddommelige sjelen befinner seg på et nivå langt over sanseinntrykkene. Den er helt upåvirket av dem. Hvis vi blir bevisst sjelen, blir vi også bevisst en oversanselig tilværelse.
14.22.3.343Når vi innser at det bare er kroppen som fødes og dør, at det verken finnes begynnelse eller slutt for det sanne jeget, men snarere at det er livet selv, har vi forstått riktig.
14.22.3.345Det er ingen av oss som ikke kan føle det høyere selvet, men vi misforstår, og anvender derfor det vi fornemmer feil. Resultatet er at egoet, den lille delen, blir oppfattet som helheten, som var det alt.
14.22.3.346Her i egoet kan vi oppleve et avtrykk av det hellige høyere selvet, men med tidens og rommets begrensninger. De som fatter denne store sannheten vet fra nå av at dette høyere selvet ikke er lengre unna enn deres eget hjerte, og at det de kaller ”jeg” er uatskillelig forbundet med det som vanligvis blir kalt Gud.
14.22.3.349Vårt høyere selv blir ikke mer forurenset av at vi er urene enn solstrålene affiseres av alle de skitne stedene de pleier å lyse opp.
14.22.3.351Det høyere selvet påvirker egoet, men påvirkes ikke selv av det. Dets eksistens fortsetter ganske uavhengig av egoets gjenfødelser på jorden, og fortsetter å eksistere når egoet forsvinner...
14.22.3.352,På samme måte som rommet er upåvirket av menneskenes onde eller gode handlinger, forblir det høyere selvet upåvirket av egoets karakter eller oppførsel. Det blir verken verre av egoets dårlige handlinger eller bedre av dets rettferdighet.
14.22.3.353«Jeg er veien og sannheten,» kunngjorde Jesus. Hvem er dette jeget? I snever og grunn betydning er det mesteren. I videre og dypere betydning er det Kristus-jeget i vårt indre, den åndelige bevisstheten.
14.22.3.354Hvorfor sa Jesus ”Jeg og Faderen er ett”, men tilføyde så ”Faderen er større enn meg”? Svaret er at mennesket Jesus hadde oppnådd fullkommen harmoni med sitt høyere selv og følte seg ett med det, men det universelle Kristus-prinsippet vil alltid være større enn mennesket; det høyere selvet vil alltid overgå personen.
14.22.3.355Det er en enhet som er større, edlere, klokere og sterkere enn oss selv, men likevel mystisk og uoppløselig knyttet sammen med oss; ja det er virkelig vårt super-selv!
14.22.3.357Kroppen vår er født på et bestemt tidspunkt og på et bestemt sted på jorden, men dens innerste vesen, det høyere selvet, er uten fødsel, det er tidløst og stedløst.
14.22.3.358Det personlige pronomenet ”jeg” står i virkeligheten for det høyere selvet, den guddommelige delen av oss. Det vi vanligvis refererer til som ”jeg” – kroppen eller intellektet eller følelsene – er absolutt ikke det grunnleggende ”jeget”.
14.22.3.362Akkurat som det skjuler seg en sol bak solen – guddommeligheten som gir liv til den – finnes det i oss mennesker en høyere bevissthet i bevisstheten – og den er vårt høyere selv.
14.22.3.364Personligheten er alltid begrenset og bundet, den høyere individualiteten er alltid uendelig og fri.
14.22.3.365Hvert menneske er uttrykk for denne uendelige livskraften.
14.22.3.366Det er et dypere nivå i alle menneskers bevissthet som ikke er underlagt våre affekter, som ikke beveges av våre ønsker eller begjær og ikke påvirkes av våre sanser.
14.22.3.369Det høyere selvet er vår høyere bevissthet og vår guddommelige sjel – så forskjellige fra vår menneske- og dyrenatur. Det er identisk med Platons ”nous”.
14.22.3.372Det sanne, uforanderlige selvet står utenfor enhver historisk æra og påvirkes ikke av ytre endringer av væremåter og former.
14.22.3.373Mystikerens mål er å lære å kjenne hva han eller hun er utenom sin fysiske kropp, sine lavere emosjoner og personlige ego; Det er å bli kjent med sitt dypeste selv. Den som når dette målet kommer til full erkjennesle om å være en stråle fra den guddommelige solen.
14.22.3.374Hvordan kan vi vite og forstå at vår egen bevissthet, som vi bare opplever et lite fragment av, er en avgrenset og vanemessig del av selve den store bevisstheten, av Gud.
14.22.3.375Der – inne i – og likevel bortenfor vår personlige bevissthet, er denne andre sfæren av vårt eget vesen som vi en dag må gjenfødes i…
14.22.3.377,Det finnes bare ett høyere selv for hele menneskeheten, men å ha kontakt med det er enestående og unikt og står for vår høyeste individualitet som mennesker.
14.22.3.381Mens hvert eneste menneske har en personlighet med karaktertrekk som skiller den fra alle andre, er det ingen forskjeller mellom våre høyere selv. Uavhengig av tid og sted har søkere funnet den samme guddommen når de har funnet det høyere selvet.
14.22.3.382Dette høyere selvet er ett og det samme for alle mennesker overalt. Opplevelsen av å høyne sin bevissthet om det, skiller seg egentlig ikke fra ett menneske til et annet, men renheten det blir mottatt med, tolket, forstått, varierer…
14.22.3.383,Det er et paradoks at det høyere selvet både er universelt og individuelt. Det er universelt fordi det overskygger oss alle som en egen kraft. Det er individuelt fordi alle kan finne det i seg selv. Det er både univers og universets midtpunkt. Det er grenseløs ånd og samtidig det hellige nærværet i alles hjerte.
14.22.3.384Det er ikke til å unngå at vi intellektuelt sett blir forvirret av det høyere selvets gåtefulle karakter. Det er lettere å forstå det dersom vi aksepterer det paradoksale faktum at det forener en dualitet og at vi derfor kan betrakte det på to måter som begge er like riktige. Det er på den ene siden guddommelig, absolutt og universelt, bortenfor tid og rom. På den andre siden er det halvt guddommelig i sitt historiske forhold til det menneskelige egoet.
14.22.3.386Når det lakker mot slutten for det lavere selvets opplevelser, kan det være at det vil bli utradert, men det uforgjengelige høyere selvet vil ikke forsvinne. I denne betydning utslettes vi ikke som individer, vi går ikke i fullstendig oppgløsning i et altslukende hav av kosmisk bevissthet ...
14.22.3.389,...Gjennom vårt høyere selv er vi mennesker rotfestet i den allmektige bevisstheten, derved tar det høyere selvet del i en relasjon med en pulserende verden, samtidig som det tar del i en væren bortenfor alle relasjoner...
14.22.3.390,Riktig tenkning stopper ikke med at vi har forstått at det høyere selvet er inne i oss. Etter at denne tanken er forankret, både metafysisk og trosmessig, må vi komplettere forståelsen ved å tenke på det høyere selvet som utenfor oss også. I det første tilfellet stedfestes det, mens det i neste er bortenfor enhver oppfatning om sted.
14.22.3.391Det er betryggende å vite at det høyere selvet aldri et øyeblikk forlater eller utsletter det menneskelige egoet, uansett hvor mye det fornedrer seg. Det høyere selvet vil aldri kunne gjøre det, uansett hva naive grupperinger hevder, for gjennom dette mediet kan det sette avtrykk i tid og rom.
14.22.3.392... Den mystiske relasjonen mellom egoet og det høyere selvet ble uttrykt av Jesus med følgende ord: ”Faderen er i sønnen og sønnen er i faderen.”
14.22.3.393,Ordboken definerer individualitet som en separat og tydelig eksistens. Både egoet og det høyere selvet har en slik eksistens. Mens egoet har dette, men ikke mer, har det høyere selvet sin bevissthet i den universelle eksistensen. Det er derfor vi har kalt det den høyere individualiteten.
14.22.3.394Når vi har våknet, plukker sinnet opp tankene fra dagen i forveien, personligheten knytter an til den gamle personligheten fra før søvnen. Det beviser at en del av det høyere selvet har en kontinuitet som fortsetter både under søvn og våken tilstand.
14.22.3.395Vi kan nærme oss enhver situasjon i menneskets liv fra to mulige perspektiver. Det første er begrenset, og tilhører det personlige selvet. Det andre perspektivet er større, og tilhører det universelle selvet. Det større og lengre perspektivet viser seg alltid til slutt å være det beste.
14.22.3.396Vi må ikke tro at å gi denne følelsen av personlig identitet en lavere status, fører til tap av bevissthet - snarere er det motsatt. Mennesket blir mer, ikke mindre, for det kommer inn i det universelle livets fylde og frihet. Vi vil tenke på oss selv som: ”Jeg, A.B., er et punkt i det høyere selvet,” mens vi før bare tenkte: ”Jeg er A.B.”
14.22.3.398Som en bølge synker tilbake i havet, slik synker bevisstheten som går ut av det personlige selvet tilbake til sin høyere individualitet.
14.22.3.402Det er ingen annen måte å oppklare tvil om sjelen og få en krystallklar overbevisning om den, enn å erfare den selv gjennom et mystisk glimt.
14.22.3.404Selv når noen avviser det høyere selvet ut fra tenkning og livssyn, skjer tenkningen og avvisningen ved hjelp av det høyere selvets egen kraft – selv om det er en utvannet og svekket kraft. Han eller hun kan avvise det guddommelige nærværet ved hjelp av bevisstheten bare fordi det allerede finnes i bevisstheten.
14.22.3.405Det finnes en lang linje med vitnesbyrd, og jeg tilføyer mitt eget: Det høyere selvet er ingen abstraksjon eller mystisk hallusinasjon, men en levende og inspirerende del av det vi mennesker kan oppleve, selv om det skjer sjelden. Å kjenne det, er å kjenne det beste av seg selv.
14.22.3.407Det høyere selvet er ingen innbilning eller antagelse. Dets nærvær er virkelig merkbart.
14.22.3.408Når vi innser at intellektet kan sette frem like mange argumenter mot dette temaet som for det, innser vi at det til syvende og sist bare er ett perfekt bevis på det høyere selvets eksistens. Det høyere selvet må bevise seg selv. Gjennom intuisjonen kan det komme vagt til uttrykk eller helt og fullt gjennom mystiske opplevelser.
14.22.3.410Vitnesbyrd om opplevelser av glimt og om eksistensen av dem, vil bli funnet i litteraturen til alle folkeslag gjennom alle tider. Det er ikke en nymotens idé, og heller ikke en nymotens innbilning. Den som bestrider det gjør noe dumt, for samtidig begrenser man sine egne muligheter, men med tiden kan man lære mer.
14.22.3.413… Disse glimtene er personlige erfaringer som hjelper med å bekrefte sannheten om deres upersonlige grunnlag og oppmuntrer oss til å fortsette på samme vei.
14.22.3.414,Det høyere selvet er en levende realitet. Ingen ville kaste bort år, innsats og energi på å søke etter det hvis det bare var et intellektuelt konsept eller en følelsesmessig innbilning.
14.22.3.415Det høyere selvet er ikke bare et nødvendig logisk begrep. Det er også en vakker realitet knyttet til personlig opplevelse.
14.22.3.416Det finnes minst tre tegn på at sjelen er nærværende i en generasjon som benekter sjelens eksistens. De er: samvittighet, kunstnerisk fantasi og metafysisk tenkning.
14.22.3.417At det høyere selvet ikke er et produkt av oppblåste fantasier, men virkelig eksisterer, er en sannhet som alle som er tålmodige nok og godtar den nødvendige treningen, selv kan bekrefte.
14.22.3.420For en som har innsikt er det noe merkelig, ironisk og til og med patetisk ved synet av de som vender bevisstheten og forståelsen, som nettopp stammer fra det høyere selvet, mot å akseptere dets eksistens.
14.22.3.422Siden mystikeren betrakter feltets teori og praksis fra innsiden, kan han eller hun diskutere det ut fra forutsetninger og med en autoritet de fleste kritikere ikke besitter, siden de står på utsiden...
14.22.3.423,Dypt inne i hjertet, godt skjult i ens egen bevissthet, bærer alle mennesker med seg så mye bevis på at den åndelige læren er sann - som han eller hun noen gang vil komme til å trenge.
14.22.3.429Er det slik at dyp indre ro og stillhet må oppleves igjen og igjen for at de som tviler skal bli overbevist om at det finnes en annen form for bevissthet bak hverdagens såkalt normale?
14.22.3.429,Når vi opplever glimt – som kommer uten at vi har forventet eller søkt dem – kjenner vi Guds nærhet, Guds kjærlighet og Guds virkelighet. Den som drister seg til å kalle glimtene selvbedrag, bedrar seg selv.
14.22.3.431Ikke bare filosofi, men læren til alle profeter, som Krishna og Jesus, ville måtte anses som falske hvis det høyere selvet ikke var et faktum.
14.22.3.433Mennesker som kritiserer eller uttaler seg om mystisisme uten selv å ha erfaring med slike tilstander og fenomener, som bare forstår mystisisme fra utsiden og bare er tilskuere, kan ikke regnes som pålitelige autoriteter her.
14.22.3.435Det er bare en måte å få klarhet i spørsmålet om det høyere selvet eksisterer...Hver og en må selv ha en autentisk mystisk opplevelse...
14.22.3.437,De som har hatt en slik overveldende opplevelse, trenger ingen argumenter for å tro at de har en sjel. De vet at de er sjelen.
14.22.3.438En opplevelse som er så overbevisende og så virkelig at ingen rasjonelle, kritiske argumenter kan bortforklare den, er definitiv. La andre si hva de vil, han lar seg ikke påvirke.
14.22.3.439
4 nov 2010
10 okt 2010
25 des 2010
3 sep 2012
16 okt 2010
21 jul 2013
16 aug 2015
14 okt 2010
12 aug 2013
1 aug 2012
18 aug 2016
14 jun 2024
27 aug 2011
17 mar 2022
7 feb 2012
16 jan 2018
20 sep 2013
21 feb 2011
9 nov 2014
9 jun 2016
12 okt 2010
1 jan 2011
24 mar 2019
29 jun 2016
21 mai 2021
3 nov 2022
17 des 2010
3 apr 2011
15 nov 2018
8 apr 2011
9 jun 2017
13 apr 2011
15 okt 2010
31 okt 2018
3 nov 2010
13 jun 2020
23 feb 2017
30 des 2017
27 feb 2017
16 sep 2021
9 jun 2024
1 feb 2017
10 mai 2012
16 nov 2010
12 okt 2019
27 mai 2020
15 feb 2023
23 apr 2014
7 aug 2020
28 nov 2011
17 nov 2010
11 aug 2013
28 mar 2024
2 nov 2022
3 des 2020
27 jan 2011
29 jul 2021
6 jun 2024
12 mar 2024
4 mar 2013
3 des 2024
26 des 2015
27 nov 2013
1 nov 2022
23 nov 2019
22 aug 2017
29 okt 2022
29 jan 2023
14 mar 2021
21 mar 2023
26 jul 2024
2 nov 2010
22 sep 2012
29 okt 2010
1 sep 2022
6 jun 2011
30 okt 2010
19 mai 2020
6 apr 2013
11 nov 2016
23 nov 2014
14 nov 2013
9 jun 2019
30 des 2013
1 sep 2021
6 mai 2018
28 sep 2021
24 nov 2010
9 mai 2020
12 nov 2024
21 aug 2011
4 jun 2017
13 feb 2017
21 feb 2020
6 jan 2014
13 okt 2010
21 okt 2011
31 okt 2010
1 apr 2016
28 sep 2013
7 mai 2019
15 okt 2024
7 mai 2011
3 mai 2023
14 mai 2021
9 mai 2023
19 des 2020
28 nov 2016
9 nov 2018
3 nov 2021
26 apr 2023
13 nov 2013
26 jan 2011
28 nov 2021
1 feb 2012
12 jul 2015
13 apr 2023
12 nov 2019
26 mai 2023
11 mar 2020
11 okt 2010
16 sep 2011
20 jan 2016
20 nov 2013
14 apr 2012
5 sep 2011
11 feb 2016
17 des 2020
23 feb 2014
3 nov 2014
4 mar 2014
10 jun 2011
1 des 2021
29 jan 2011
11 apr 2014
12 sep 2019
1 jul 2019
21 nov 2014
14 okt 2011
6 mai 2013
19 okt 2023
26 jun 2017
8 mar 2015
11 okt 2011
28 des 2017
10 jan 2018
14 aug 2018
15 mar 2014
9 mar 2021
20 mar 2014
10 aug 2015
4 sep 2012
1 mar 2013
19 feb 2021
19 jan 2018
26 feb 2024
10 nov 2013
28 jan 2018
9 nov 2010
14 apr 2011
29 mai 2019
23 okt 2023
17 mar 2019
22 jul 2011
28 okt 2018
10 jun 2017
2 jun 2017
6 feb 2014
2 des 2010
23 aug 2014
20 nov 2016
9 aug 2019
6 apr 2022
26 mai 2022
4 jun 2019
27 nov 2010
21 aug 2021
1 nov 2010
2 nov 2017
13 nov 2020
4 mar 2019
14 okt 2021
12 nov 2010
27 mai 2013
20 aug 2023
28 jul 2022
28 aug 2011
29 aug 2011
20 jan 2011
26 mar 2019
24 jul 2022
21 nov 2020
6 jan 2022
15 sep 2023
23 okt 2010
29 mar 2020
26 okt 2014
23 mar 2020
15 jul 2019
14 apr 2015
23 jan 2014
23 jan 2015
8 sep 2021
14 aug 2021
11 nov 2021
23 okt 2011
23 apr 2017
18 apr 2015
4 jun 2024
11 mar 2012
11 mai 2013
27 okt 2020
5 okt 2019
3 jul 2023
24 feb 2019
2 des 2021
6 nov 2010
21 okt 2021
8 jun 2022
23 apr 2021
16 aug 2023
20 feb 2020
17 mar 2013
8 jul 2020
13 sep 2014
24 feb 2014
16 des 2021
15 sep 2014
9 nov 2012
19 sep 2022
11 nov 2010
29 jun 2014
19 sep 2014
22 mai 2014
26 jan 2016
20 jun 2019
19 sep 2012
22 apr 2023
9 feb 2014
15 apr 2024
7 apr 2021
31 aug 2024
14 nov 2010
18 des 2015
2 feb 2020
1 feb 2020
20 jan 2012
26 jul 2015
29 feb 2024
20 mai 2011
22 jul 2024
28 apr 2017
7 des 2011
24 jan 2012
5 feb 2020
28 mai 2017
3 feb 2020
16 jun 2016
7 okt 2022
4 feb 2020
6 feb 2020
17 jun 2017
5 feb 2018
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se