The Library
Det hjelper verken sannheten eller den som søker etter sannhet, å si at verden ikke eksisterer. Å vedgå et den eksisterer, men samtidig tilføye: ”Men ikke materielt, bare mentalt”, er en korrekt beskrivelse av opplevelsen. Drømmen finnes i den drømmende bevisstheten som en serie av tanker, selv om drømmeverdenen ikke er fysisk.
13.21.3.4At livet er en slags drøm er noe religionene gir oss et hint om, det er en opplevelse vi kan ha i meditasjon, og en forståelse filosofien ganske riktig besitter.
13.21.3.22... De som har utviklet innsikt oppfanger essensen som gjennomstrømmer alt. Og selv om de oppfatter tingenes form, er alt ett hele for dem. Det er som om du i drømmen vet at du drømmer slik at du forstår at alle drømmescenene og figurene i drømmen er ett og det samme – nemlig din egen bevissthet – men uten at du mister opplevelsen av drømmen.
13.21.3.24,... Universets mysterium er i til syvende og sist sinnets mysterium. Et aktuelt spørsmål som burde oppta forskerne, og som de til slutt blir nødt til å ta tak i, er ”Hva er bevisstheten?” Å kalle den hjerne, materie, er et misvisende svar.
13.21.3.29,...Verden fremstår for den våkne drømmeren akkurat slik den fremstår for den sovende drømmeren, forskjellen er bare at den fremstår tydeligere, mer sammenhengende og logisk...
13.21.3.29,På samme måte som vi i drømme ubevisst skaper vår egen verden med alle sine ting, personer og hendelser, opplever vi i våken tilstand bare våre egne tanker om verden. I en tanketom tilstand, er verken vi eller verden der. Både vi selv og våre opplevelser er innhold i bevisstheten. Det er ikke slik vi vanligvis tror: nemlig at vi har en bevissthet, men at vi – egotanken – er i bevisstheten og aldri atskilt fra den…
13.21.3.29,Som en som drømmer ser vi en verden rundt oss og handler i den, men er hypnotisert til å tro at opplevelsen er virkelig så lenge drømmen varer. Og – på samme måte som drømmeren, er vi dypest sett upåvirket av alle illusoriske opplevelser, for vi er fortsatt det høyere selvet, ikke det hypnotiserte egoet.
13.21.3.40...Nøkkelen til å forstå disse riktignok vanskelige punktene, er å tenke på universet slik det fortoner seg i drømmen, og deretter huske at universet i seg selv, med sine hav og kontinenter, folk og dyr, hendelser i tid, avstander i verdensrommet, ikke eksisterer bortsett fra i bevisstheten til drømmepersonen; at selv om det finnes millioner av mennesker innenfor dette universet er de ikke annet enn ideer som passerer gjennom drømmerens sinn; og at deres egentlige natur eller virkelighet er bevissthet selv om de fortoner seg ekte for drømmeren; det gjør også vann, ild, gass, og alle andre kjemiske stoffer. Nå må vi prøve å betrakte det våkne universet på samme måte, med den forskjellen at fordi egoet er en av drømmefigurene i den våkne drømmen, må det raderes ut hvis vi skal kunne bryte ut av drømmen og påvise at det dreier seg om en drøm i den universelle bevisstheten.
13.21.3.44,Når det går opp for oss hvordan bevisstheten under søvnen vever en hel verden av skapninger ut av seg selv, forstår vi litt av hva som menes med å si at verden ikke er annet enn noe som er skapt mentalt.
13.21.3.45Alle de små sinn som befolker universet og er en del av naturens rikdom kunne ikke ha blitt til hvis de ikke hadde en universell bevissthet som opprinnelse. De vitner om dens eksistens, snakker taust om sitt guddommelige opphav. Den materialistiske oppfatningen at et individuelt senter for intelligent liv kunne ha oppstått ut av ikke-intelligent ”materie” er totalt absurd.
13.21.3.62Vårt individuelle sinn presenterer bildet av verden til seg selv ved hjelp av, og i sin egen bevissthet. Hvis dette var hele sannheten ville det være riktig å kalle opplevelsen privat. Men siden den individuelle bevisstheten har sitt utspring i, og ikke kan atskilles fra den universelle bevisstheten, er det bare en del av sannheten. Vår opplevelse av verden skjer innenfor Guds bevissthet og er omsluttet av denne.
13.21.3.70Bevisstheten, med alle dens vidunderlige aspekter og egenskaper, er en kraft som eksisterer sammen med den kosmiske bevisstheten, uansett hvor innskrenket den måtte fortone seg hos oss mennesker.
13.21.3.78…Her er første øvelse på den høyeste veien: tenk hele tiden på bevisstheten som skaper egoet, som skaper alle andre egoer, ja hele verden. Ha det i tankene til det blir en vane. Konsekvensen er at du med tiden begynner å betrakte ditt eget ego med fullstendig frihet, som om det var en annen du iakttok. Samtidig tvinger det deg til å tenke ut fra helheten og se enheten som vår grunnleggende eksistens…
13.21.3.88,... Sannheten er at bevisstheten skaper sine egne objekter - men det er ikke snakk om den enkelte, avgrensede bevissthet; men den bakenforliggende bevisstheten, som er uendelig og felles for alle individer. Dette er vanskelig å forstå, så for å gjøre det lettere kan vi tenke på drømmen. I drømme kan vi se byer, menn, kvinner og barn, fjell og blomster, høre stemmer, føle smerte, og så videre. Hva mer er: alt virker så ekte at det nå blir vår våkne tilstand, ikke en drøm. Så hva var det som skaper alle disse scenene og tingene? Ikke vårt avgrensede sinn, for vi har ingen bevissthet om å ha skapt dem. Dermed er det en større bevissthet i oss som har denne kraften til å skape scener, objekter og hendelser så livaktig at vi tar dem for å være ekte. Denne virkeligheten er en illusjon, eller - som indianerne kaller det – Maya.
13.21.3.88,
10 nov 2015
15 mar 2013
7 jun 2014
6 jul 2011
27 feb 2014
30 jun 2016
10 apr 2016
19 apr 2016
27 des 2012
8 jan 2011
24 apr 2014
17 nov 2011
7 jan 2011
30 sep 2014
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se