The Library
Universets ufattelig rike mangfold når aldri våre menneskelige sanser, men det er ikke sansenes feil. De rår ikke for at de bare kan oppfatte en ubetydelig del. I virkeligheten finnes det mange vibrasjoner over og under deres oppfatningsevne. Men likevel er vi dristige nok til å hevde at den verden vi opplever, som er den eneste vi kjenner, er den virkelige verden, og at alle andre er illusoriske!
13.21.1.0Problemet er at våre forestillinger om hva som utgjør virkeligheten, feilaktig er begrenset til den verden som oppfattes av de fem sansene, med den sørgelige følgen at vi pønsker ut dusinvis av måter å finne lykken, men aldri oppnår den.
13.21.1.3Får du reell kunnskap om en verden utenfor din egen bevissthet gjennom sansene dine? Er det ikke snarere slik at opplevelsene av en slik verden bare er idéer i bevisstheten, og at du ikke har noen garanti for at det overhode eksisterer noe bortenfor disse ideene?
13.21.1.7Det som egentlig skjer når du ser noe, er at du blir bevisst to bilder som skapes på øynenes buede, sensitive netthinner. De reflekterte bildene - og ikke den solide tingen - er det eneste du opplever og derved alt du ser. Hele verden du lever og beveger deg i, er egentlig bare en bildeverden!
13.21.1.15Den virkelige evnen til å se, høre eller føle, smake eller lukte finner vi ikke i kroppen. En dyptgående, objektiv analyse av sansenes fysiologi viser at denne evnen ligger i bevisstheten.
13.21.1.23Våre sanseorganer forklarer hva tingene rundt oss består av og viser oss hvilke egenskaper de har. Men uten bevisstheten kunne det aldri være mulig. Det er lett å påvise. Når vi trekker oss tilbake fra sanseorganene, som i dyp refleksjon eller kontemplasjon, blir omgivelsene fremmede for oss og vi legger knapt merke til dem. Med andre ord, til syvende og sist registrerer vi bare det bevisstheten fanger opp.
13.21.1.36Det er ikke de fem sansene som kjenner verden utenfor, siden de bare er instrumenter som bevisstheten anvender. Det er heller ikke intellektet, som bare gjengir bilder skapt av den samlede informasjonen fra sansene. Ingen av dem er i stand til å fungere av seg selv. Det er bevisstheten som står bak i begge tilfeller, og som de rett og slett er et bindeledd til; som gjør at det i det hele tatt er mulig å kjenne og oppleve verden. Den er som solen som lyser opp og gjør alle ting synlige.
13.21.1.56Bevisstheten har sin egen virkelighet: den trenger ikke materiefor å bli til.
13.21.1.71Bevisstheten er virkelig, mens alt innhold det viser oss bare er tilstede mens det oppfattes, føles, høres eller på annen måte sanses gjennom en eller flere av de fem rapporterende sanseorganene. Bevisstheten, det i oss hvor tanker og kropper manifesterer seg og hvorfra de også forsvinner, er evig og alltid det samme, uforanderlig.
13.21.1.78I iveren etter å forklare at bevisstheten bare er en funksjon hos hjernesubstansen benytter man seg nettopp av bevisstheten, som man overser og ikke tillegger noen betydning. Samtidig er det den som gjør det mulig å komme med en slik påstand.
13.21.1.117Ikke noe sted i den fysiske hjernen kan en anatomist finne det som skaper tanken, selv om han kan finne tilstander som blokkerer tenkningen eller forvrenger eller svekker den. Det er fordi bevisstheten kom før den fysiske kroppens hjerne, fordi den lever, også etter at hjernen er død.
13.21.1.119
19 mai 2016
28 okt 2014
7 jun 2016
19 nov 2014
12 sep 2016
4 mar 2016
20 okt 2015
7 des 2015
27 sep 2015
12 jun 2016
10 des 2015
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se