The Library
Å lære er å få kunnskap. Men den som vil få del i sannheten bak og bortenfor alle andre sannheter må nærme seg den med alt han har – med sin bevissthet, sitt hjerte, sin kropp og sin vilje: Med bevisstheten fordi tenkningen må presses til sitt ytterste. Med hjertet fordi fordi kjærlighet er mye mer betydningsfullt i dette arbeidet enn vi forstår. Med kroppen fordi den skal være et tempel for den hellige ånd. Og med viljen fordi vi ikke kan gi opp før målet er nådd.
13.20.3.5Filosofisk intelligens kombinerer intellektuelle evner med evnen til intuisjon.
13.20.3.8Filosofistudier lærer bevisstheten opp til dyp tenkning. Studiene må finne sted i en ånd av vitenskapelig uavhengighet.
13.20.3.10Med mindre mennesker har intuitiv følsomhet, kan de ikke forstå denne læren, for den befinner seg på et nivå som er bortenfor rekkevidde av grovhet og materialisme.
13.20.3.14... Vi trenger styrke for å bli av med tankemønstrene som preger oss på grunn av gamle vaner...
13.20.3.15,Swedenborg: «Uten den største hengivenhet til det høyeste nærværet, opprinnelsen til alle ting, kan ingen være en fullendt og virkelig lærd filosof. Ærbødighet for dette tidløse nærværet kan aldri atskilles fra filosofi.»
13.20.3.28I studier innen moderne vitenskap, i all laboratorieanalyse eller undersøkelse av naturfenomener, legges det stor vekt på nødvendigheten av å være nøktern og upersonlig og unngå enhver form for ønsketenkning, personlige følelser og fordommer. Dette er like nødvendig for den som fordyper seg i filosofi.
13.20.3.30Vi bør søke etter kunnskap om de høyere lovene som styrer livet, og streve etter ekte renhet og ydmykhet hvis vi vil nå den høyeste sannheten.
13.20.3.64Sannheten er allerede nærværende i vårt indre senter. Oppgaven vår er å føre den ut til bevissthetens periferi. Hvis den er skjult for oss, skyldes det at vi ikke har sett tilstrekkelig dypt eller ikke har ryddet unna det som skygger for sikten. Alle hindrene finnes i vårt lavere selv og de kan fjernes ved hjelp av filosofiske øvelser.
13.20.3.76Vi må først finne ut hva det er som holder oss borte fra det høyere selvet. Og når vi vet det, vil vi se behovet og verdien av den filosofiske utviklingen som et middel for å bli kvitt disse hindringene.
13.20.3.77Evnen til å skille mellom det tilsynelatende og det som er virkelig, mellom vårt falskejegog vårt sannejegutvikles ved at vi lar alt sansene rapporterer være gjenstand for intellektets kritiske blikk, ved at vi undersøker våre følelser opp mot fornuften, ved at vi bruker intuisjonen mer og mer framfor andre evner, og ved at vi trenger dypere og dypere ned i vår kjerne gjennom meditasjonen.
13.20.3.81... Hvis vi gjør det til en vane å stenge negative tanker ute, og umiddelbart kvitte oss med tanker som svekker oss, vil det bidra til at vår karakter raskere styrkes…
13.20.3.82,... Sannhetssøkeren vil begynne å vende seg innover i søken etter enhet med sin egen sjel og utover i søken etter enhet med menneskeheten. Livet er veiledningen som bringer oss hjem til oss selv og til en kjærligere relasjon med våre medmennesker...
13.20.3.82,Målet er å oppnå en høyere bevissthet som lyser opp hele sinnet med et tindrende lys. Alle anstrengelser, all praksis og trening har dette som mål.
13.20.3.87Menneskets ufullkomne natur må bli mest mulig passiv, dens forstyrrende innblanding må helt og holdent stanses, før den guddommelige sannheten kan manifestere seg i all sin autoritative renhet.
13.20.3.92Den som er kjent med og føler den guddommelige kraften i sitt innerste vesen, vil i ordets mest bokstavelige forstand bli fri fra bekymringer og byrder. Den som ennå ikke har kommet til dette stadiet, men er på vei dit, kan nærme seg det samme ønskverdige målet gjennom en inderlig tillit til denne kraften. Men det må være en ekte tillit og ikke bare ord. Tegnet på at en har en slik tillit, viser seg i hvor stor grad en nekter å akseptere negative tanker, fryktsomme tanker, fortvilte tanker ...
13.20.3.97,En som er uerfaren og ubalansert vil kanskje måle åndelig fremgang etter følelsesmessige ekstaser eller visjoner, mens den som er moden og klok ser på personligheten – og ser etter godhet, allsidig utvikling og renhet.
13.20.3.100Filosofen utvikler viktige sider av sin menneskelige natur på denne måten: intelligens utvikles gjennom refleksjon, kunnskap gjennom studier, fromhet gjennom å vise hengivenhet, mystisk intuisjon gjennom meditasjon, og visdom utvikles gjennom samvær med andre som har kommet lengre enn han selv.
13.20.3.107Tenkning, følelse og vilje er tre sider av oss som hver må få sin plass i åndelig søken. Tenkningen på trenes til å skille mellom det som er sant og det som er falsk, mellom virkelighet og innbilning. Følelser må foredles til kjærlig tilbedelse av det høyere selvet. Viljen må styres inn i kloke handlinger og altruistisk virke. Og disse tre sidene må danne en dynamisk enhet og være i gjensidig harmoni.
13.20.3.111Ulysten til å begynne å meditere og den manglende evnen til å meditere over tid etter at vi vel har kommet i gang, har delvis sammenheng med sinnets innbitte vane med å beskjeftige seg med verdslige ting og være opptatt av personlige ønsker og motiv. Det er årsaken til at studier av abstrakte, metafysiske og upersonlige temaer inngår i den filosofiske skoleringen.
13.20.3.121Mentale tendenser som vi har med oss fra tidligere liv, nedarvede fysiske tendenser, påvirkning fra omgivelser og samfunn, utdanning som har vært med å forme oss – alt må vi gjøre det beste ut av for å kunne finne sannheten og unngå at vi ubevisst forvrenger den.
13.20.3.128Det er viktig å kunne skjelne klart mellom undervisning som kommer fra, og bare tjener egoet, og undervisning som springer ut fra, og leder til det høyere selvet.
13.20.3.153Hvis du spør i et filosofisk perspektiv hva virkeligheten er, er svaret bevissthet. Hvis du spør videre hva vår oppgave i dette livet er, er svaret å bli bevisst bevisstheten. Men fordi bevisstheten vanligvis aldri avslører seg for oss, bare sine forskjellige tilstander, må vi bruke ekstraordinære fremgangsmåter for å komme i mål. Vi må stålsette oss og vi må stille sinnet. Kort sagt vil vi bli nødt til å ta avstand fra oss selv.
13.20.3.155Åndelig hengivenhet, metafysiske studier, mystisk meditasjon og inspirert handling –disse fire danner grunnlaget for filososfisk arbeid.
13.20.3.174...Bønn og meditasjon bidrar til å utvikle intuisjonen og øke lengselen – men må ledsages av en styrking av viljen og av studier og refleksjon. Disse bestrebelsene bør gjøres mest mulig parallelt – for å skape følelsesmessig balanse – det filosofiske idealet.
13.20.3.180,Fra våre egne studier om karmaloven kan vi slutte at mennesket må vokse opp, modne og lære seg å ta ansvar for sine handlinger, beslutninger og følelser, ja til og med for sine tanker...
13.20.3.192Innvielse til visdom –hvis den skal vare ved – er ikke noe en åndelig lærer plutselig kan gi oss; det er noe som vokser langsomt fram gjennom opplevelser og de tankene vi gjør oss om livet. Forståelsen omdannes litt etter litt til vane, og vanen omdannes litt etter litt til gode egenskaper ...
13.20.3.193,Man må ikke være for rask med å forlange en endelig forening med det høyere selvet. Den kommer først etter år med allsidig utvikling. For først må man forberede sitt indre på å motta det; først deretter kan man forvente en endelig forening. En slik forberedelse påvirker hele personligheten - intellekt, følelser, vilje og intuisjon.
13.20.3.254En balansert utvikling vil ikke stimulere intellektet og sultefôre følelsene, men heller ikke det motsatte. Det vil sette intuisjonen i høysetet slik at det hersker over fornuften og overprøver følelsene.
13.20.3.264Alt vi trenger for å være lykkelige som mennesker, må komme både fra en åndelig og en fysisk kilde – i evnen til å hvile i vårt stille indre senter, i en utviklet intellektuell og estetisk natur, og i en frisk og sterk kropp.
13.20.3.272Universets grunnlag er likevekt. Bare på den måten kan planetene gå trygt i bane uten å kollidere. Et menneske som på samme måte ønsker å leve i harmoni med naturen, Gud, må ha likevekt som grunnlaget for sin egen natur.
13.20.3.279Filosofen søker å oppnå en god likevekt slik han eller hun kan bevege seg i vår kaotiske og konfliktfylte verden med egosentriske mennesker og materialistiske mål, og samtidig være i en uavbrutt kontakt med sin høyere bevissthet.
13.20.3.299Det er naturlig at vår streven etter balanse vil påvirke våre vurderinger og meninger. Vi vil ønske å se alle sider av en sak, særlig alle svakheter i våre egne synspunkter og alt som er fornuftig i den andres oppfatninger.
13.20.3.313Når det ikke er konflikt mellom intellekt og følelse, mellom intuisjon og egoisme, eller mellom fantasi og vilje, kan det hevdes at vår indre harmoni er fullt utviklet.
13.20.3.331... På nytt og på nytt har sannhetssøkere blitt rådet til å lære seg kunsten å bringe sammen og skape balanse mellom de ulike delene av sin natur, de ulike faktorene av åndelig søken og de ulike kravene i hverdagen. Filosofien kan i så måte gi oss fred, fordi den ivaretar denne kunsten.
13.20.3.334,Den som er i balanse kan ikke knuses. Han eller hun kan herses med av ytre omstendigheter, men vil alltid bli værende i, eller vende tilbake til, sitt indre senter.
13.20.3.336Når tanker og følelser modnes sammen i renhet, når kunnskap og lengsel vokser seg sterkere side om side, når idé og handling utvikles i samme retning, vil vi gjennom egen erfaring forstå hvor sant det er at balanse er noe som har stor verdi.
13.20.3.344Når vi utvikler kunnskap, visdom og forståelse i kombinasjon med hengivenhet, lengsel og ydmykhet, og de sammen munner ut i riktig handling, er vår søken i god balanse, veloverveid og givende.
13.20.3.371De som uttrykker sannheten i skrift eller tale, men ikke lever den fordi de ikke er i stand til det, har fått et glimt av meningen med den, men ikke forstått hvor kraftfull den er. De har ikke den dynamiske balansen som oppstår når viljen er løftet opp til tankenes og følelsenes nivå. Det er denne balansen som spontant vekker mystiske krefter inne i oss, og bidrar til at vi ”blir født påny”. Dette er fødsel nummer to. Den skjer i vår bevissthet, mens den første skjedde i kroppen.
13.20.3.385Ved å forene det maskuline og feminine temperamentet i oss selv, forener vi også kunnskap og følelse, visdom og ærefrykt.
13.20.3.414Når disse to – positiv og negativ strøm – kommer sammen, lyser den elektriske lampen av seg selv. Når disse to – intellekt og følelse – er i god balanse, og personligheten vitner om integritet og ekthet, begynner det høyere selvet i en person å lyse av seg selv.
13.20.3.416Fornuft må gå side om side med følelser, vitenskap med mystisisme, medfølelse med egenkjærlighet, handling med tanke. Bare en slik balanse vitner om et sant filosofisk liv.
13.20.3.426Den åndelige filosofien tilbyr en helhetlig utvikling av vår menneskelige psyke. Her balanseres mystisk intuisjon med logisk tenkning, religiøs tro med kritisk refleksjon og oppofrende tilbedelse med praktisk handling.
13.20.3.430Den nødvendige balansen forut for opplysning er ikke bare mellom intellekt og følelser, tanke og vilje, men også, og viktigst av alt – er balansen mellom egoets vilje og det høyere selvets vilje, mellom egoets ønsker og begjær og det høyere selvets fullkomne ro.
13.20.3.431Når de to viljene, høy og lav, er i innbyrdes balanse og uten opphold fortsetter med det, er de nødvendige vilkårene for opplysning oppfylt.
13.20.3.432Når erfaringens visdom er koblet med ungdommelig vitalitet og mildner den, men ikke lammer den; når drømmer manifesterer seg som handlinger og idealer preger vårt følelsesliv; når intuisjonen styrer over intellektet og veileder viljen, har vi oppnådd en verdifull balanse.
13.20.3.444For å få et balansert resultat, må vi ha en balansert tilnærming og ikke bare arbeide på én front. Vi må gi moralen plass i utviklingen av personligheten; vi må anvende intellektet i studier og i refleksjon over de lærdommene livet gir oss. Intuisjonen må vi bestrebe oss på å fordype gjennom daglig meditasjon; og i hverdagen må vi forsøke å uttrykke de idealene vi er lært.
13.20.3.456
21 nov 2016
4 nov 2016
15 jan 2023
6 nov 2020
6 sep 2017
30 jan 2023
8 jul 2022
13 apr 2019
26 mai 2016
4 mar 2021
7 mai 2016
7 aug 2021
30 aug 2021
23 sep 2013
13 des 2020
20 mar 2021
28 jun 2014
13 mai 2015
13 apr 2015
19 jul 2016
18 feb 2016
27 mai 2022
15 jun 2011
3 apr 2018
28 apr 2018
14 nov 2016
5 des 2016
15 mar 2021
13 jan 2018
10 des 2016
13 apr 2020
7 jul 2019
2 feb 2015
17 aug 2018
8 mar 2023
4 jun 2022
7 des 2022
8 sep 2011
20 feb 2018
28 des 2016
28 aug 2018
16 jan 2016
1 aug 2017
2 des 2016
30 jul 2018
19 mar 2017
17 nov 2018
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se