The Library
… Når vårt sinn er blitt vant til denne dype, abstrakte tenkningen og har utviklet en viss evne til hvile, absorbert i vårt eget indre, fredfylte senter, når våre følelser er renset for personlige og dyriske svakheter, er vi beredt til den høyeste form for kunnskap...
3.2.9.1,... Når vi har kommet så langt at vi kan oppfatte indre tilskyndelser fra vårt høyere selv, bør vi la de få veilede oss og uten forbehold la de lede oss på vår åndelige livsvei.
3.2.9.3,Først på et avansert stadium begynner eleven til å forstå at det egentlige arbeidet ikke er å utvikle kvaliteter eller utføre oppgaver, å utvikle karakteren eller nå et mål, men å bli kvitt hindringer og trekke slør til side. Vi må forlate det falske selvet og avdekke det sanne selvet.
3.2.9.6Så snart overgangsfasen er over, skjer det et subtilt skifte i vår holdning til gamle vaner. De mister sin tiltrekningskraft og begynner i stedet å fortone seg frastøtende. Denne følelsen vil vokse seg sterkere og bli en fast grunn.
3.2.9.9Shen-Hui uttalte under en seremoni at opplysningen kom like plutselig som fødselen til et spedbarn. Men hva med de lange månedene med utvikling som er forut for en fødsel?
3.2.9.11Problemet er at filosofisk opplysning ikke er noe vi mennesker kan oppnå på egen hånd uten hjelp. Som en liten seilbåt som trenger både årer og seil for å ha fremdrift, trenger vi både egeninnsats og nåde for å bevege oss fremover. Å sette sin lit til kun en av dem er feil ...
3.2.9.18,Det finnes en riktig tid for alle handlinger og holdninger. Det er feil å avslutte mystiske teknikker og slutte med meditasjonsøvelser mens du fortsatt er nybegynner, bare bevisst tanker og følelser på et ordinært plan. Riktig tidspunkt å forlate en fast praksis er når du har oppnådd dyp innsikt, når du er blitt tilstrekkelig bevisst det guddommelige nærværet. Da trenger du bare å være opptatt av én eneste ting: å fortsette å ha fokus på dette nærværet for å bevare og utvide de kjærkomne avbruddene når det åpenbarer seg.
3.2.9.19...Det høyere selvet forsøker alltid å opplyse hele mennesket. Derfor er personlighetsutviklingen på den åndelige veien tredelt. Kanskje trenger vi å trene opp intellektet eller å utvikle mer viljestyrke. Kort sagt må vi gjøre noe med hele personligheten. Følelsesmessig tilpasning er enklest og skjer først, intellektuell utvikling er vanskeligere og følger deretter; moralsk modenhet som viser seg gjennom riktige handlinger er vanskeligst av alt og skjer til slutt...
3.2.9.21,Før vi når et bestemt stadium, må vi nødvendigvis søke veiledning utenfra. Vi må søke den i bøker og fra lærere på grunn av vår usikkerhet, mangel på tillit og uvitenhet. Men når vi er kommet dit, vil det være klokere og sikrere for oss å søke veiledning fra vårt indre. Det høyere selvet vil gi all den kunnskapen vi trenger, når vi trenger det og på den måten vi trenger det.
3.2.9.22Ønsket om å finne sjelen må bli så altoverskyggende og så avgjørende at det skaper en vedvarende uro i deg.
3.2.9.24Opplevelsen av å bli grepet og fysisk rystet av en spesiell kraft, vil også være noe som med visse mellomrom skjer på denne veien. Det er ikke noe å frykte, men snarere noe vi kan ønske velkommen. Det betyr alltid en nedstigning av nåde og er et varsel om kommende fremgang av et eller annet slag.
3.2.9.27… De forberedende fasene av din utvikling er over. Fram til nå har du for det meste måttet forlite deg på dine egne anstrengelser. Men nå er det det høyere selvet som vil bli den aktive drivkraften i utviklingen. Alt som fra nå av kreves av deg er at du forholder deg passiv, ellers kan du komme til å forstyrre det hellige arbeidet med innblanding av egoets blinde, uvitende vilj...
3.2.9.30,…En Uendelig Intelligens er alltid virksom på vår planet...
3.2.9.38,… en dag vil vi se hele bildet, ikke bare den nedre delen av det, og vi vil forstå at det er vårt eget høyere selv som har ført oss til - og ført oss trygt igjennom - de bedrøvelige opplevelsene i vår nåværende inkarnasjon.
3.2.9.38,Tilstanden av åndelig tørke som du kanskje klager over, er et vanlig fenomen i det mystiske livet. Den kan oppstå av forskjellige årsaker, men du trenger ikke å tvile på at den vil forsvinne.
3.2.9.41Hvis du noen gang får en opplevelse av din guddommelige sjel, så husk at det er fordi den alltid er der, alltid i deg, den har aldri forlatt deg. Hvis du fortsetter på den åndelige veien, vil opplevelsen gjenta seg når tiden er moden.
3.2.9.42... Vi må studere lærdommen i alle opplevelser, både de smertefulle og behagelige som karma bringer med seg. Vi mister ikke annet enn det vi gjerne kan unnvære dersom vi helhjertet erkjenner gamle feil. Bare forfengelighet eller egoisme kan stå i veien for en slik innsikt. Jordelivet er tross alt et flyktig middel mot et varig mål...
3.2.9.43,Det er gjennom å møte og forstå vanskelighetene på veien, gjennom å konfrontere og overvinne dem, at vi vokser. Hver og en av oss i denne verden lever i en tilstand av kontinuerlig strev, uansett om ytre forhold kan tyde på noe annet. Hvile er kun for de døde - og bare for en begrenset periode ...
3.2.9.43,Det er ikke mulig for en elev å vite hvilke forandringer som pågår i underbevisstheten og som etter hvert vil komme til overflaten og bli bevisste. Hvis eleven føler seg mislykket fordi han eller hun er knyttet til materielle ting, er innsikten i seg selv et tegn på at søkeren har kommet halvveis ut av denne tilstanden og ikke lenger er tilfreds med å være fastlåst i en slik posisjon. Selvsagt er strevet med å befri seg fra det som binder verst så lenge man ikke har noen fornemmelse av et guddommelig nærvær. Men når denne følelsen kommer, vil kampen automatisk avta og dø hen.
3.2.9.44Dette er en helhetlig vei som ideelt sett består av tre deler: a) meditasjon, b) refleksjon og c) handling. Hvis du går fra en utviklingsfase som du har overbetont, til en av de andre som du hittil har lagt liten vekt på, vil du i en overgangsfase nødvendigvis oppleve forvirring, depresjon og uro. Men det vil gi seg. Etter storm kommer stille.
3.2.9.46Den blinde famlingen fra den første tiden gir etter mange år endelig plass til klarsynte steg. Å fullføre vår søken er nå innenfor rekkevidde; kvintessensen av all vår erfaring kommer nå til uttrykk i denne fullkomne væren og viten som er nært forestående.
3.2.9.51Litt etter litt, i et tempo så langsomt at det nesten ikke er merkbart, vil vi få tilgang til tanker som ser ut til å komme fra en annen kilde enn vårt eget sinn, for de har ingen relevans for fornuften og er ikke i tråd med våre oppfatninger. De er intuisjoner. Hvis vi lar oss lede av dem og velger å ha tillit til dem og legger bort all blind motstand, vil det gå bra med oss. Vi vil bli ledet ut av mørket og inn i lyset, ut av en stofflig verden og inn i en åndelig verden, ut av mørk fortvilelse og inn i livgivende håp.
3.2.9.52Hvis du begynner å gråte, hørbart eller lydløst, er det verken uttrykk for tristhet eller glede. Denne gråten er svært viktig, og den tilhører et dypere, mysteriøst nivå i oss. Tillat gråten å fortsette hvis du føler trang til det.
3.2.9.54Tidsskjemaet for søkerens fremgang avhenger av flere faktorer, men viktigst av dem alle er uten tvil hvor sterkt ens hjerte lengter etter det høyeste.
3.2.9.58Når aksepten av disse sannhetene er blitt instinktiv, selv om den har sine begrensninger, begynner vi å hente styrke fra dem. Vi begynner å føle at det er intet mindre enn en kosmisk kraft er det som holder livet vårt oppe.
3.2.9.60I en viss fase av vår åndelige utvikling bør vi legge bort alle intellektuelle problem-stillinger og konsentrere oss om de to viktigste grunnprinsippene innenfor mystisk filosofi. De er: at vi i vår dypeste væren er udødelige sjeler, og at det finnes en vei hvor vi kan oppdage dette på egen hånd.
3.2.9.61… Selve oppdagelsen av sannheten, som er identisk med nirvana, med å kjenne seg selv, med frigjørelse, er egentlig et arbeid av svært kort varighet – kanskje bare snakk om minutter – men forberedelsene vi må gjøre og egenskapene vi må utvikle for å finne den, tar mange inkarnasjoner...
3.2.9.63,Når vi har praktisert yoga eller meditasjon en god stund, er vi klare til å lete etter sannheten – følelsesmessig og mentalt klare. Vi kan samle oss om et eneste tema en lang stund uten at sinnet vandrer. Vi kan la tankene arbeide konsentrert om å finne sannheten mens vi stenger alt annet ute. Oppmerksomhetens kraft er blitt sylskarp og kontrollert. Med slike verktøy kan vi begynne å avdekke den høyeste sannheten
3.2.9.63,…Vi oppdager at den materielle verden til syvende og sist er tomhet, og at alle materielle former bare er idéer i bevisstheten. Vi oppdager også at vårt innerste jeg er ett med rommet, fordi det er formløst. Vi fornemmer hvordan alt liv er ett. Vi har funnet sannheten, hele sannheten…
3.2.9.63,… Bevisstheten er det endelige, noe vitenskapen så smått har begynt å forstå. Ved hjelp av konsentrert, skjerpet oppmerksomhet kan vi trenge inn i vårt dypeste selv og forsøke å forstå det. Vi kan også trenge inn i og forstå den ytre, fysiske verden for det den er. Vi kan unngå de sedvanlige illusjonene folk vanligvis har, hvor en ukritisk tar for gitt det øynene ser, og nå bortenfor det synlige. Og når vi til slutt kan se sannheten faller vår åndelige uvitenhet bort av seg selv og kan aldri mer komme tilbake…
3.2.9.63,Du kan tro på en religion, men det er ikke nok å tro på filosofi, du må også lære den. Og du kan ikke bare lære den med hodet, du må også lære den med hjerte og vilje. Derfor må du ikke forvente å beherske den i løpet av noen få år, men være beredt til å bruke hele livet på denne oppgaven.
3.2.9.64Lao Tze sa: Gjør ingenting av egen vilje, men føy deg etter himmelenes vilje, så vil alt ordne seg for deg.Åndelig søken kan oppsummeres som et forsøk på å sette disse kloke ordene ut i praksis ...
3.2.9.65,...Det er naturlig for egoet å hevde seg, og det vil det fortsette med selv om vi trekker oss bort fra verden. Først når egoet mister makten til å styre vårt liv, går det høyere selvet inn og styrer det for oss. Men vi kommer ikke dit bare fordi vi sier det eller ønsker at det skal være slik. Det vil komme som et vendepunkt etter en livslang kamp ...
3.2.9.66,…Hvis du samvittighetsfullt har fulgt den firedelte veien, har praktisert mystisk meditasjon og reflektert over metafysiske forhold, hvis du har foredlet din personlighet og handlet uselvisk, og likevel føler du er fjernt fra målet, hva kan du da gjøre? Da må du følge Jesu formaning: ”Be og dere skal få, bank på og det skal lukkes opp for dere.” Du må bokstavelig talt be om nåde med utgangspunkt i den dypfølte smerten...
3.2.9.67,…Det faktum at vi bevisst har begynt vår åndelige søken er i seg selv en manifestasjon av nåden. Vi har nemlig begynt å søke det høyere selvet fordi dets virksomhet har begynt å bli merkbar for oss, gjennom følelsen av at det er uutholdelig å være atskilt fra det. Derfor har dette øyeblikket kommet. Søkeren bør derfor ha mot og føle håp. Vi går ikke egentlig alene. Kjærligheten til det høyere selvet som er vekket i oss speiler kjærligheten vi selv blir vist...
3.2.9.67,... En rekke bemerkelsesverdige opplevelser vil bekrefte det faktum at en velgjørende kraft har trengt inn i vår personlighet og foredler, løfter, inspirerer og leder oss. En jublende frihet tar oss i eie. Den fortrenger all følelsesmessig uro og personlige byrder ...
3.2.9.67,...Alt egoet kan gjøre er å skape de nødvendige forutsetningene for at opplysning kan skje, men det kan ikke skape opplysning selv. Ved selv-rensing, ved konstant streben, ved regelmessig meditasjon, med dype studier, og ved en altruistisk holdning i det praktiske liv, skaper det forutsetningene. Men alt dette er som å banke på døren til det høyere selvet. Bare sistnevntes nåde kan åpne den til slutt ...
3.2.9.67,... Derved er denne søken vi har lagt ut på, studiene og meditasjonspraksisen helt fra starten av inspirert av det høyere selvet og holdes oppe av det helt til slutt. Det høyere selvet er allerede virksomt før vi begynner å søke det. Faktisk startet vår søken som en ubevisst lydighet mot en guddommelig tilskyndelse. Og denne tilskyndelsen er nådens første bevegelse. Selv om vi tror at vi gjør disse tingene av oss selv, er det egentlig nåden som åpner hjertet og opplyser sinnet fra det skjulte...
3.2.9.67,...Vårt eget initiativ presser på for å nå målet, alt mens den guddommelige Nåden trekker oss til seg. Disse kreftene må virke sammen hvis prosessen skal fullføres og krones med seier. Men det som opprinnelig gjorde målet attraktivt for oss og inspirerte oss til å tro på det og derved ga støtet til innsats, var nettopp Nåden...
3.2.9.67,…Nådens mystiske inngripen kan forandre et hendelsesforløp. Den åpner opp for nye muligheter, for en annen skjebne...
3.2.9.67,…Uten at vi har et sterkt ønske om det, er det lite sannsynlig at nåden vil komme, og uten nådens hjelp kan det høyere selvet aldri fullbyrdes…
3.2.9.67,... Som i begynnelsen, så også på slutten av denne veien. Åpenbaringen av det høyere selvet er ikke noe som skjer ut fra vår menneskelige vilje. Bare den guddommelige viljen – det vil si det høyere selvets nåde – kan skape den gjennomgripende bevissthetsforandringen og fjerne skjellene fra våre øyne for alltid, den som gjør eleven til en mester.
3.2.9.67,... På et visst stadium må vi lære å ”gi mer slipp”, og tillate det høyere selvet å ta oss i eie, heller enn å streve etter å få del i noe vi tror vi fortsatt har gått glipp av. Alle søkere som har gått igjennom dette stadiet vil huske hvilket sprang framover denne oppdagelsen betydde...
3.2.9.67,…Når vårt eget strev holder opp, kommer en høyere makt oss til unnsetning. Uten at vi foretar oss noe, gjør nåden for oss det vi ikke klarte å gjøre for oss selv, og under dens velgjørende grep opplever vi at vår høyere vilje styrkes, vår moral foredles og vår åndelige lengsel blir sterkere...
3.2.9.67,...Når vi midt i en krevende situasjon er villige til å gi slipp på en refleksmessig oppfatning og innta et høyere standpunkt, mottar vi nåde. Dermed har et mirakel funnet sted og den refleksmessige negativiteten i denne oppfatningen er utslettet fra vår personlighet for alltid. Situasjonen satte oss på prøve og ga oss samtidig denne muligheten...
3.2.9.67,... I vår oppriktige søken etter det høyere selvet må vi ha en kjærlig holdning. Ja, hele vår søken må være gjennomsyret av en slik inderlighet... Fordi vi føler kjærlighet til noe som overskrider våre egoistiske interesser, kan vi ikke lenger streve etter fordeler på andres bekostning. Vårt mål vil ikke bare være å elske sjelen, men å forstå den, ikke bare å høre dens stemme når vi mediterer, men å omsette dens budskap til handling i våre liv.
3.2.9.67,... Nåden er det vidunderlige, ekte og endelige beviset på at det ikke bare er mennesket som søker Gud, men at også Gud hele tiden venter på mennesket...
3.2.9.67,… Når egoet kjenner seg dratt mot sin hellige opprinnelse, skjer det en tilsvarende dragning fra det høyere selvet mot egoet. Tvil aldri på at guddommen alltid besvarer egoets lengsel. Verken vår fortid eller nåværende karakter kan endre dette velsignede og håpefulle faktum …
3.2.9.67,...Ingen er så elendig, så syndig, så svak ellers så knekt at det ikke går an å starte på nytt. Det beste er å bli som et barn, sette all sin lit til det høyere selvet, og bønnfalle det om veiledning og nåde. Denne bønnen bør gjentas minst en gang om dagen, og gjerne oftere. Han eller hun bør vente tålmodig og oppmerksomt på et intuitivt svar i løpet av de påfølgende ukene og månedene...
3.2.9.67,...Først må vi be om å bli befridd fra sansenes, begjærets og tankenes tunge slaveri, deretter om å bli bevisst det høyere selvets nærvær...Lengselen etter en slik befrielse og et slikt nærvær må være helt oppriktig og utrolig sterk...Det høyere selvet er ikke bare et begrep – det er en levende realitet...
3.2.9.67,... Hvis det er sant at bare guddommelig nåde kan føre åndelig søken til frem til en lykkelig slutt, er det like sant at det også må pågå menneskelig streven som tiltrekker seg nåden. Det som trengs for å nedkalle nåden er først og fremst en total ydmykhet som må være absolutt ærlig og oppriktig. Egoet må ofres til det høyere selvet, det jordiske må gjennomsyres av ønsket om å bli himmelsk og denne hengivenheten må komme til uttrykk gjennom en daglig praksis.
3.2.9.67,...Nåden kommer til det hjertet som higer aller mest etter den...
3.2.9.67,...Bare hvis en mann blir like forelsket i sin sjel som han noensinne har vært i en kvinne, har han mulighet til å finne den. Stadig lengsel etter det høyere selvet i en ånd av religiøs hengivenhet, er et av de sentrale aspektene på den firedelte veien (dyp meditasjon, metafysiske studier, foredling av karakteren og uselviske handlinger). Lengselen etter å våkne opp til vår høyere bevissthet må gjennomsyre all bønn og tilbedelse, konsentrasjon og meditasjon...
3.2.9.67,… Det var en av Jesu spesielle oppgaver å formidle at medfølelse (eller kjærlighet, som det opprinnelige ordet ble oversatt til) er en av Guds viktigste egenskaper, og at nåde, tilgivelse og frelse følgelig er sentrale trekk i Guds aktive forhold til menneskeheten...
3.2.9.67,… Den særskilte hjelpen vi trenger på et bestemt stadium vil komme av seg selv. Den kan kan komme i form av at ytre omstendigheter endres eller gjennom et møte med en mer utviklet person, den kan komme i form av en bok eller et brev, som en plutselig uventet følelsesmessig inspirasjon eller en klargjørende åndelig intuisjon ...
3.2.9.67,...Når vi opplever nåden innenfra, er det som alle kvaler og ubehagelige minner fra fortiden sammen med frustrasjoner over nåtiden mirakuløst blir strøket ut av det høyere selvets usynlige og helende hånd. Vi vet at noe nytt har kommet inn i vår bevissthet, og fra det øyeblikket har vi en umiskjennelig følelse av at vårt indre liv velsignes med en raskere utvikling...
3.2.9.67,... Den første viktige verdien av anger er at den markerer et brudd med fortiden, dernest at den åpner opp for en ny begynnelse. Tidligere feil kan ikke utraderes, men det er fullt mulig å unngå fremtidige feil…
3.2.9.67,...Angerens verdi er at den er første steg for å bli befridd fra en en fortid vi ønsker ugjort...
3.2.9.67,...Det er paradoksalt at selv om vi mennesker må forsøke å overvinne oss selv for å forenes med det høyere selvet, kan vi ikke lykkes uten det høyere selvets inngripen –det vil si, ved hjelp av dets nåde.
3.2.9.67,…”Tvil ikke på Allahs barmhjertighet,” sier Koranen. ”Hva er mine synder sammenlignet med din barmhjertighet? De er bare som et spindelvev i vinden,” skrev en tidlig russisk mystiker, Dmitrij Rostovskij. ”De som overgir seg til meg, selv om de har en syndig natur, skal forstå den høyeste veien,” sier Bhagavad Gita...
3.2.9.67,… Tilgivelse av synder er et faktum. De som benekter det, benekter sin egen erfaring. Kan de skille månen fra dens lys? Hvordan kan de skille tilgivelse fra kjærlighet...?
3.2.9.67,…Bestrebelser som springer ut fra selvet og nåden som har utspring bortenfor selvet, er to faktorer som er avgjørende for å lykkes i vår åndelige søken. Det første kan vi alle besørge, men det andre kan bare det høyere selvet sørge for …
3.2.9.67,… Det høyere selvet, hvis nåde var den første drivkraften til alle våre bestrebelser, trer tydeligere frem, begynner å avsløre sitt nærvær og arbeide mer åpent. Vi blir bevisst dette og føler ærefrykt, respekt og takknemlighet. Vi må lære oss å være årvåkne for disse indre tilskyndelsene av guddommelig nåde. De er som solstråler som gjør jorden fruktbar…
3.2.9.67,… Når vi oppdager at syndsforlatelse er en hellig sannhet, bør det fylle oss med en ubeskrivelig glede. For vi har oppdaget at det finnes en medfølende kjærlighet i universets hjerte…
3.2.9.67,… Vårt behov for frelse, for å overvinne egoets iboende syndige og uvitende natur, isolert fra sann bevissthet som det er, er større enn vi noen gang forstår…
3.2.9.67,… Ingen søker som er følsom og oppriktig vil stå helt uten hjelp. Hjelpen kan dukke opp under fristelser hvor vår lavere natur uventet bremses av en fengslende idé som går i en helt annen retning. Vi kan i en bok finne akkurat det vi har ventet på og som på dette bestemte tidspunktet definitivt vil være en hjelp videre...
3.2.9.67,… Viljen er delaktig i denne prossessen, men den er ikke alt. Før eller siden vil vi oppdage at vi ikke kan komme videre dersom vi bare har viljestyrken å sette vår lit til, og at vi må søke hjelp fra noe utenfor oss selv. Vi må virkelig be nåden om å gripe inn…
3.2.9.67,… filosofi bekrefter nådens eksistens, at det vi ikke kan oppnå gjennom den mest krevende aktivitet, kan legges i våre hender som en guddommelig gave …
3.2.9.67,
10 okt 2024
27 okt 2013
22 nov 2011
24 sep 2013
9 jul 2018
27 feb 2021
11 apr 2024
10 feb 2019
17 sep 2017
21 feb 2014
25 mar 2024
30 sep 2013
6 jan 2013
11 aug 2021
9 apr 2021
16 des 2012
14 sep 2012
14 des 2013
22 sep 2015
4 mai 2012
31 jul 2024
14 des 2017
9 sep 2018
17 des 2011
10 jul 2024
16 jul 2012
13 mar 2013
25 mar 2013
10 jun 2016
18 sep 2016
29 apr 2013
15 apr 2019
8 aug 2015
1 feb 2011
14 feb 2011
25 mai 2011
26 sep 2011
9 nov 2011
26 des 2011
15 apr 2012
9 jul 2012
22 aug 2012
18 mai 2013
4 sep 2013
2 jul 2014
30 aug 2014
21 jan 2015
17 feb 2015
6 apr 2015
10 apr 2015
20 apr 2015
29 sep 2016
18 okt 2016
3 jan 2017
5 jan 2017
7 okt 2017
4 mar 2018
21 jul 2018
27 jul 2019
17 nov 2021
10 feb 2022
14 apr 2022
12 mai 2022
1 jun 2022
7 aug 2023
12 aug 2023
28 aug 2023
11 jul 2024
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se