The Library
Hver og en som ønsker å utvikle seg utover det åndelige nivået som karakteriserer de fleste mennesker, må begynne med å forandre sine vaner. Han må reflektere, be og meditere hver dag. Han må granske sine handlinger i lys av filosofiske verdier og filosofisk etikk…
3.2.5.4,Vi må lære oss å overgi egoisme og svelge stolthet. Vi må rense hjertet for alt som er urent og siden åpne det for det goddommelige.
3.2.5.5Den dype lengselen er blitt en del av oss, og hver handling, hver tanke blir en uungåelig følge av dette grunnleggende faktum.
3.2.5.8Gjør det til en vane, inntil det blir en trang, å være snill, mild, tilgivende og medfølende. Hva kan du tape? Et par ting nå og da, litt penger her og der, litt tid eller en diskusjon? Men se hva du kan få! Større frihet fra det personlige egoet, større rett til nåde fra det høyere selvet, mer skjønnhet i din indre verden og flere venner i verden rundt deg.
3.2.5.12Vår søken kan ikke gi gode resultater dersom vi ikke er modige. Mot er påkrevet i alle faser; i begynnelsen, midtveis og når vi nærmer oss slutten. Vi må ha mot til å tenke selv, mot til å handle motsatt av omgivelsene, og mot til å følge intuisjonen når den leder oss inn på nye, ukjente eller uvante veier.
3.2.5.13Ved hjelp av viljen og at vi holder fast på vår beslutning, kan vi imøtegå vår dyriske natur og erobre indre fred. Ved å praktisere mental stillhet, ved å vende blikket innover slik at vi gi rom for vår høyere natur, kan vi erobre den også.
3.2.5.17Klokskap er nødvendig for å gjøre det beste ut av livet. Utvikling av personlige egenskaper er nødvendig for å avverge den formen for lidelse som kan unngåes. Tankekontroll er nødvendig for å oppnå ro. Hengivenhet mot det høyeste er nødvendig for å nå åndelig oppvåkning.
3.2.5.26Hvis vi tar kroppen for å være den vi er, har vi misforstått oss selv. Det skal et konsentrert arbeid til for å endre denne forestillingen. Da kan intense opplevelser åpenbare den kraften som er mer subtil enn kroppen, ja mer subtil enn intellektet, det vitale senteret dypt i vår bevissthet.
3.2.5.27Det er sant at også lengselen etter det høyere selvet er et ønske som til slutt også må gis slipp på. Men den er nyttig og kan hjelpe til å overvinne mindre eller lavere ønsker.
3.2.5.31Redskapene vi trenger i vår åndelige søken er listet opp i Buddhas åtteleddede vei:1) Rett forståelse, 2) Rett oppmerksomhet 3) Rett talemåte, 4) Rett handling, 5) Rett levevis 6) Rett anstrengelse 7) Rett tenkemåte 8) Rett konsentrasjon.
3.2.5.32Vi skal ikke bare søke den høyere virkeligheten, vi skal også elske den; ikke bare ha den uavbrutt i tankene, men også la den bli gjenstand for vår hengivne tilbedelse.
3.2.5.39Når vi føler vårt egos litenhet mot det høyere selvets storhet, blir vi ydmyke. Derfor er det første rådet til de som verken føler det ene eller andre: utvikle ydmykhet.
3.2.5.41De som ikke kan eller vil lære å bøye hodet i ærefrykt i visse sammenhenger; for eksempel ved solnedgang, eller på spesielle steder; for eksempel ved majestetiske fjell, eller når de står overfor en opplyst – kan ikke tilegne seg den høyeste visdommen.
3.2.5.42Evolusjon og forbedring av mennesket fordrer ikke bare utvikling av intellektuelle evner, ikke bare utvikling av følelseskvaliteter, men også utvikling av dets estetiske sans. Alt bør trenes opp under ett. Kjærlighet til skjønnheten i naturen, til solnedgangen og billedkunst, til blomster og musikk, løfter mennesket nærmere det høyeste idealet.
3.2.5.43Det er kanskje ikke noe prinsipp i andre livssyn, men i filosofien er det det: Å rense og foredle følelseslivet, å ta kontroll over tenkningen og å gi sinnet et løft ved hjelp av kunst og natur, er åndelige øvelser.
3.2.5.46Det er riktig å ha en forventningsfull og håpefull holdning i vår søken etter opplysning. Men når vi vil motta denne nåden er umulig å forutsi; derfor må håpet balanseres med tålmodighet og forventningen med utholdenhet. I ventetiden er det en hel del arbeid vi kan gjøre for å bedre karakter og forståelse, utvikle intuisjon og praktisere meditasjon, be om nåde, og ydmykt bøye oss det høyere selvets vilje.
3.2.5.53Fram til det øyeblikket vårt karma lar oss møte den indre Mesteren, må vi fortsette å forberede oss på det som da vil skje. Vi må forsøke å avdekke og kvitte oss med alle våre feil og personlige svakheter. Vi må bestemme oss for å leve på best mulige måte – det vil si å leve som et eksempel på sannhet, godhet og skjønnhet. Vi må også lære oss å forstå den hele og fulle verdien av å være engasjert i jordiske og i åndelige spørsmål. Vi må møte dagliglivets utfordringer med mot og med forståelsen filosofiske studier har gitt oss.
3.2.5.55Til slutt blir vi nødt til å heve oss opp til den rene atmosfæren hvor vi kan undersøke vårt personlige liv som noe utenfor oss selv. Og, det som er enda vanskeligere: å leve slik at vi lar personligheten uttrykke visdommen og godheten som karakteriserer dette høyere bevissthetsnivået...
3.2.5.59,Til slutt forstår du at du må bli som et lite barn og få tilbake troen. Men nå er det ingen blind tro; men en intelligent tro. Du må befri deg fra intellektets stolthet, arroganse og innbilskhet og bøye deg i ærefrykt for det evige mysteriet; det er mye du kan lære om deg selv, om ditt indre, om lovene som styrer livet og naturen. Til slutt må du også gi avkall på alle ’ismer’, uansett hvor mye de har gitt deg før, og tenke, føle og leve som et fritt menneske.
3.2.5.60Vår personlige plikt er å utvikle oss åndelig så mye vi kan, så raskt som mulig. Vi må konsentrere oss om oss selv, men alltid ha i bakhodet tanken på at vi en dag vil være skikket til å tjene andre og gjøre noe for dem også. Åndelig vekst innebærer en meditasjonspraksis som holdes oppe så regelmessig som mulig, metafysiske studier, utvikling av intuisjon og næring til en stadig sterkere kjærlighet til vår guddommelige sjel, vårt sanne jeg. Det er denne sjelen som er Guds stråle som reflekteres i oss…
3.2.5.61,Det faktum at vi kanskje ikke har hatt noen mystiske opplevelser, til tross for at vi har anstrengt oss for å utvikle evnen til konsentrasjon, behøver ikke å gjøre oss motløse. Konsentrasjon alene er ikke nok, bønn og lengsel etter det hellige er ikke mindre viktig, det samme gjelder tålmodig arbeid med å forbedre oss, eliminere svakheter, styrke viljen og foredle følelsene. Hvis vi trofast og utholdende fortsetter dette arbeidet, vil resultatet ikke bare bli en utviklet og velbalansert personlighet. Etter hvert vil vi også få del i det høyere selvets veiledning og nåde.
3.2.5.64Hvordan og med hvilke hjelpemidler kan et menneske finne sannheten? Dets streben må være aktiv nok og klok nok til å kunne trenge inn både i mystikk og filosofi. Og søkeren må være fylt av ærefrykt.
3.2.5.67Råd til en søkende: Hør eller studer først, reflekter og forstå hva du, verden og Gud er. Gå deretter inn i Stillheten, elsk den. Stillheten vil ta hånd om deg og dine problemer.
3.2.5.68I åndelig søken må vi anvende alt vi er, og når opplysningen kommer, opplyses alle deler av oss. For å forberede oss, bør vi fortsette å be ydmykt om nåde. Vi bør fortsette treningen med plutselig å gjenkalle tanken på det høyere selvet, med å overgi vår lavere natur til Det, og aldri gi slipp på lengselen etter virkeligheten.
3.2.5.70Vi må være like ydmyke som gresset alle har tråkket på, like tålmodige som treet som utsettes for all slags vær.
3.2.5.76Det er et arbeid vi gjør med oss selv, som omfatter karakter og synspunkter, kunnskap og evner. Men den viktigste delen av arbeidet er å utvikle evnen til oppmerksomhet, tankekontroll, og til et dypt nærvær.
3.2.5.78Vi lever i en svært betydningsfull og skjellsettende tid. For alle åndelige søkere er det en viktig oppgave å være bærere av lys i en mørk tid. Men først, før vi kan bli det, må hver og en av oss rense, foredle og utvikle seg. Vi må gjøre oss verdige for den guddommelige nåden, siden ingenting kan utrettes bare med hjelp av vår personlige kraft.
3.2.5.83Hvis det daglige arbeidet ledsages av daglig erindring, og hvis øvelse i å løsrive seg fra egoet også inngår, kan dette målet oppnås like bra av et jordnært menneske som av et som tar avstand fra verden.
3.2.5.88Denne åndelige læren må først bli kjent, så må den forstås, deretter aksepteres, og til slutt må den leves i hverdagen.
3.2.5.89Vi bør vi spørre oss hver eneste dag hvordan vi har dratt nytte av den, i vår livslange kamp for å virkeliggjøre høyere verdier.
3.2.5.92Vi trenger ikke å bekymre oss og prøve forstå alt i denne læren dersom vi synes enkelte deler er vanskelige å fatte. Det er nok å starte med det vi faktisk forstår, og ta det inn i hverdagen. Det vil i sin tur gjøre det lettere å oppfatte ideer intuitivt der vi tidligere måtte melde pass.
3.2.5.94... en verdifull del av teknikken i åndelig søken er å behandle hver større opplevelse som et middel for å løfte seg selv til et høyere nivå. Alt avhenger ikke av opplevelsens spesielle natur, men av vår reaksjon på den. Det kan være en behagelig eller smertefull opplevelse, en fristelse eller trengsel, et kjærtegn av lykke eller et slag av skjebnen; uansett beskaffenhet kan vi bruke den til å vokse. Mens vi går fra opplevelse til opplevelse, kan vi gå fra styrke til styrke. Hvis vi bruker hver situasjon riktig - studerer den analytisk og upersonlig, ber det høyere selvet om hjelp hvis opplevelsen kommer i form av fristelse, eller om visdom hvis den kommer i form av trengsel - er vår fremgang sikret ...
3.2.5.96,Vi vil ha stort utbytte av å ta i bruk alle muligheter til ny åndelig vekst. Metoden er enkel. Betrakte hvert menneske som påvirker livet ditt som et sendebud fra det høyere selvet, og enhver hendelse som setter sine spor som en guddommelig lærer
3.2.5.97Vi må gjøre det vi kan for å finne vår indre helligdom, ikke bare til faste tider når vi mediterer, men også i krevende situasjoner i den ytre verden.
3.2.5.98Siden de fleste av oss må leve i verden som lekmenn, eller sågar foretrekker å gjøre det, må vi lære å bruke verden slik at den fremmer våre åndelige ambisjoner og ikke hindrer dem.
3.2.5.101Nybegynneren trenger kunnskap, trenger å lytte til undervisning, lese bøker, diskutere ideer og til og med delta på kritiske diskusjoner om dem. Men den som har gjort alt dette, må gå videre til testbanen hvor lærer og verdier blir satt på prøve – det vil si, til selve livet.
3.2.5.103...Og Gita forteller oss at ingen anstrengelser er forgjeves; alt vil bringe frukter en gang, et sted – hvis ikke i dette livet, så i neste, hvis ikke i denne verden, så i neste...
3.2.5.109,Når viljen er svakere enn fantasien, mister livet sin balanse.
3.2.5.126Å utvikle sine idealistiske tendenser, men forsømme sin realistiske sans, å oppnå et høyt intellektuelt nivå, men bli stående på et lavt moralsk nivå, å være overkritisk mot andre og i underkant kritisk mot seg selv - er eksempler på ubalanser vi bør rette opp så snart som mulig.
3.2.5.128Idealet er balanserte egenskaper som har fylde og harmoni– hvor ingen av dem fornektes, ingen blir glemt. Den aktive viljen går hånd i hånd med den mystiske intuisjonen, de nytelsessøkende sansene stabiliseres av den sannhetselskende fornuften.
3.2.5.131Uansett hvilke evner, egenskaper eller kvaliteter hos oss som er mangelfulle, bør vi forsøke å forbedre og utvikle dem. Sider hos oss som måtte være overdrevne, bør vi forsøke å dempe eller modifisere. Harmoni, balanse og helhet bør kjennetegne vår søken.
3.2.5.143Balanse er noe vi verken oppnår lett eller raskt, men prisen oppveies av de fordelene den gir – større trygghet og utholdenhet, mindre feil og raskere fremgang.
3.2.5.148Vi må trene oss i å fange opp sjelens intuitive viten like klart og tydelig som vi i dag oppfanger det intellektet tenker og kroppen fornemmer.
3.2.5.153Hver gang vi blir vâr at vi er for ensidige i vår atferd eller liv, må vi passe på balansen og foreta nødvendige justeringer.
3.2.5.156Balanse på alle områder er tiltrengt på denne veien. Søkeren må ikke overvurdere sine følelsesmessige opplevelser, og heller ikke overdrive fokuset på metafysiske studier. Han eller hun må streve etter balanse i alle ting, og gjøre det hele tiden…
3.2.5.158,Hos den helstøpte og kunnskapsrike søkeren vil virksomheten på de to veiene smeltes subtilt sammen. Det er noe av dette som menes med å ha en god balanse. Ut av denne foreningen vil det komme en ”fødsel nummer to”, et nytt menneske som til slutt uttrykker det høyere selvets bevissthet.
3.2.5.163Energi og driv i handling, ro og tålmodighet i meditasjon – dette er kombinasjonen vi bør streve etter.
3.2.5.165Frelse avhenger ikke av én faktor, men av en balansert helhet av flere faktorer. Et hengivent sinnelag er ikke nok. En disiplinert vilje er ikke nok. En høy moral er ikke nok. Et skolert intellekt er ikke nok.
3.2.5.170Jo mer intellektuelt et menneske er, desto mer nødvendig er det at det vektlegger hengivenhet i (åndelige) studier og øvelser.
3.2.5.184All påvirkning, alle kontakter, personer eller steder som ødelegger vår indre balanse må vi vi unngå og betrakte som uønskede, hvis ikke onde.
3.2.5.186...Vi må gjøre egoet mer ydmykt. Vi kan gjøre det selv, i all hemmelighet, gjennom rolig og reflektert meditasjon. For da behøver ikke livet gjøre det i full åpenhet under bitre ytre omstendigheter.
3.2.5.191,Evolusjonen arbeider med mennesket på tre ulike områder: det intellektuelle, det mystiske og det moralske/fysiske. Alt må ivaretas … Filosofien ber oss om å følge den tredelte veien, selv om religion, vitenskap eller mystikk vanligvis er tilfreds med én enkelt vei. Meditasjon er det viktigste av alt, for uten den kan man ikke overskride intellektet, men meditasjon er ikke nok i seg selv...
3.2.5.195,Ikke bare må vi oppfylle den lange veiens krav så godt vi kan. Vi må også vende oss helt bort fra den og gjøre tingene helt annerledes, slik det kreves på den korte veien.
3.2.5.199Å finne det høyere nærværet i hjertet er bare første skritt. Det neste er å overgi seg til det, være passiv i dets hender, for å la det styre retningen på tanker, følelser og atferd. Det er en oppgave som ikke er mindre vanskelig, som ikke tar mindre tid enn den første. Det er faktisk en kunst som må læres gjennom iherdig trening.
3.2.5.202Åndelig søken har to aspekter. Det ene går ut på kontinuerlig å velge riktige tanker, følelser og handlinger samtidig som en kontinuerlig tar avstand fra de som er feil. Det andre aspektet, som kalles ’den korte veien’, går ut på kontinuerlig å erindre og kontemplere over det høyere selvet.
3.2.5.209
9 mar 2015
7 jul 2018
16 jul 2018
5 nov 2010
9 mai 2014
3 mai 2014
9 mar 2012
26 des 2012
9 aug 2024
29 okt 2015
24 nov 2023
14 mar 2017
4 mar 2017
12 apr 2013
22 feb 2022
22 des 2014
7 apr 2012
31 jul 2017
31 jul 2013
27 des 2021
5 nov 2016
9 jul 2017
2 jan 2023
29 des 2012
17 feb 2019
13 jul 2015
26 jan 2015
16 mar 2022
11 jan 2014
10 jun 2024
1 mar 2015
17 jan 2021
10 nov 2011
4 feb 2019
17 sep 2021
28 aug 2012
20 feb 2019
29 jun 2024
27 des 2019
30 mai 2019
11 des 2019
11 feb 2023
1 okt 2013
17 aug 2023
8 sep 2022
29 nov 2013
22 aug 2023
8 okt 2022
5 jan 2024
21 mai 2019
3 mai 2019
7 feb 2023
9 jan 2014
28 jan 2017
31 aug 2013
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se