The Library
Vår tankeprosess er bundet av tid og rom, men det er noe i oss som ikke er det. Som oftest har vi ingen bevissthet om det, selv om det aldri forlater oss.
13.19.4.7Vi har fått kropper som eksisterer i rommet og sinn som er virksomme i tiden, slik at vi kan vi kan finne den dypere betydningen med livet og verden, utvikle bevissthet om den guddommelige væren som står bak, og finne vårt sanne jeg.
13.19.4.13Så lenge menneskets bevissthet er fanget i tid og rom, vil det ikke være i stand til å kjenne virkeligheten som overskrider dem.
13.19.4.14De mest verdifulle metafysiske fruktene av kvanteteorien er funnene som viser at universets pågående prosesser som finner sted i tid og rom, har sitt utspring i noe som overhode ikke befinner seg i tid og rom.
13.19.4.18Til syvende og sist er livet en prosess hvor individet blir bevisst sin sanne identitet. Menneskets åndelige natur er ikke et potensial, men en realitet...
13.19.4.75,Når vi sover dypt har vi absolutt ingen fornemmelse av at tiden eksisterer. Da er vi i evigheten! Når vi har fått en så dyptgripende overbevisning om tidens illusjon at den er blitt en del av vår grunnholdning, vil evigheten vise seg, også når vi er våkne. Det er slik livet er i det høyere selvet…
13.19.4.84,Det høyere selvet eksisterer ikke i tid, og har følgelig ingen historie. Det er, uten begynnelse eller slutt. Intellektet som piler fra fortid til fremtid, fra en kronologisk hendelse til neste, synes denne tanken er vanskelig å fatte, merkelig og forvirrende.
13.19.4.109Hvis vi under meditasjonen får følelsen av at vi alltid har sittet der, betyr det at vi har vært i berøring med evigheten, tidløsheten.
13.19.4.114Når tiden stopper opp, føler vi at vi har funnet vårt høyere selv, og at det vanlige hverdagsselvet er grunt og overfladisk. Det høyere selvet kan aldri endre seg, mens det lavere endrer seg etter som årene går og på grunn av skiftende sinnsstemninger, også i løpet av en dag.
13.19.4.116Nåtiden, til tross for sine uavbrutte formendringer, er alltid hos oss. Hvorfor? Fordi vårt innerste virkelige vesen, som ikke endrer seg, alltid er hos oss.
13.19.4.137Vi kan leve videre i hendelser som følger etter hverandre i en stadig strøm og derved stadig være fanger av tiden, eller vi kan - selv om vi fortsatt er klar over hva som hender - heve oss fra denne bevissthetstilstanden til et nivå hvor vi bare er tilskuere.
13.19.4.154...Når en stor lærer og mystiker som Jesus ber oss om å ikke bekymre oss for morgen-dagen, og la dagen i dag ha nok med sine egne plager, snakker han ut fra sin egen bevissthetstilstand i det evige nå...Han ba menneskene leve tidløst, og la den døde fortiden begrave seg selv...
13.19.4.171,...Hvis vi lar oss selv bli ofre for fortiden ved å la den sluke dagen i dag, mister vi nåets enorme betydning og de enorme mulighetene det bærer i seg. Mens det høyere selvet snakker til oss ut fra en intuitiv forståelse av morgendagen, snakker egoet til oss ut fra hukommelsen. Vårt egos fortid slavebinder oss og hindrer fremveksten av en nytt og høyere livssyn. Men det går an å vekke seg selv og begynne å se livet slik det utfolder seg i det evige nået, her og nå, og med helt nye øyne. Hver morgen er som en ny gjenfødelse inn i denne verden. Den er en ny sjanse til å være oss selv, ikke bare et ekko av våre egne tidligere ideologiske og fastlåste mønstre...
13.19.4.171,Det er vår medfødte treghet som holder oss fast i gamle mønstre og dermed gjør oss til offer for våre egne tidligere erfaringer. Hver dag kopierer vi det vi gjorde dagen før, det vi trodde og følte da. Vi lever både i bevisste og ubevisste minner, ønsker, frykt som tiden har stuet sammen, og som egoet har skapt for å knytte oss til seg...
13.19.4.171,… Hver og en av oss som forbereder oss med stoisk ro ved å disiplinere tankene som uavbrutt dukker opp, kan lære å leve i det lykkelige nærværet av denne freden. Bare vi har ansvaret for tankene, og det er opp til oss å være bestemte nok til å avvise hver eneste en som reduserer oss til det lille egoet som er bundet av tiden og fylt av ønsker og begjær.
13.19.4.182,Hvis vi stadig tenker på fortiden, og særlig hvis vi har sterke følelsesmessige bindinger til den - styrker, fastholder og opprettholder vi egoet. Som søkere må vi unngå å grave oss ned i fortiden, for dette livet er tross alt bare ett ledd i en lang lenke som i seg selv bare er en drøm.
13.19.4.187Minner om en ønsket eller fryktet fortid binder deg enda fastere til egoet. Forventninger om en ønsket eller fryktet fremtid gjør det samme. Men ved å gi slipp på begge og leve i det evige nået, svekker du egoet.
13.19.4.191Vi er så oppslukt av fortiden, av dens tvangsmessige minner, tendenser og aktiviteter, at vi har en tendens til å gjenta og videreføre samme feil og dumheter.
13.19.4.210Hver og en av oss er et offer for sin egen fortid – helt til den dagen vi våkner opp og erkjenner at vi i vårt beste er guddommelige og tidløse - og at her kan vi heve oss over fortiden og frigjøre oss fra den.
13.19.4.214Vi må unngå å lenke oss fast, verken til fortiden eller fremtiden, som innebærer at vi må unngå at tankene våre klamrer seg til dem. Det betyr at vi må lære å la tankene falle til ro i den tidløse tomheten.
13.19.4.218
13 jun 2023
9 mai 2015
10 nov 2021
10 apr 2017
17 aug 2017
10 mar 2012
27 jan 2015
20 sep 2017
30 mai 2016
12 mai 2021
11 mai 2016
19 feb 2013
20 mai 2014
11 mar 2019
6 sep 2013
3 mai 2016
25 mar 2021
26 okt 2024
16 mai 2015
25 nov 2024
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se