The Library

Det personlige selvets bevissthet er bare et veldig blekt gjenskinn av intensiteten til den ekte bevisstheten som bor i det høyere selvet.
13.19.3.7Det er en utbredt misoppfatning at vårt sedvanlige bevissthetsnivå er det eneste mulige. Et gjennombrudd i meditasjonen gir oss en vei ut av den.
13.19.3.9Bevissthetsprinsippet i alle mennesker er faktisk det samme som vår åndelige bevissthet, ikke noe helt annet, men vi tåkelegger den med så mange tanker, fornemmelser, følelser og lidenskaper at vi sjelden innser det...
13.19.3.11,Det første spørsmålet er også det siste, det er ganske kort, ganske enkelt, men samtidig det viktigste spørsmålet som noen noensinne kan stille, enten til seg selv eller andre. Dette spørsmålet er: ”Hva er bevissthet?” Den som sporer svaret gjennom alle nivåer vil til slutt befinne seg i nærværet av selve den universelle bevisstheten som ellers kalles Gud.
13.19.3.32...Vårt våkne liv er egentlig en slags søvn, en tilstand vi trenger å våkne opp fra. Det er på samme måte som når vi drømmer, vi våkner ikke opp før vi er ordentlig utsovet eller blir vekket. Vi våkner heller ikke opp fra livets illusjoner før vi er utmattet av alle opplevelser vi har hatt gjennom mange inkarnasjoner, eller når en lærer krysser vår vei og avslører sannheten...
13.19.3.40,Den opplyste er ikke bare bevisst mens han sover om at drømmeverdenen er mental, han vet også når han er våken at den våkne verden også er mental.
13.19.3.43... Bak drømmefiguren av en torturert mann som er projisert av drømmebevisstheten, står drømmeren selv – som slett ikke utsettes for tortur. Hvis en som blir torturert i den våkne verden kunne trenge dypt nok ned i bevisstheten, ville han på samme måte oppdage at den dypere delen av bevisstheten som har projisert hans våkne selv, heller ikke utsettes for noen tortur. Men for å klare det, må han kunne stille seg utenfor seg selv i våken tilstand, slik han allerede kan stille seg utenfor drømmen når han våkner. Vi må aldri glemme at våkenhet, drøm, og vårt dypere selv er tre aspekter av en og samme bevissthet ...
13.19.3.47,Forstanden som noen ganger løser problemer for oss mens vi drømmer, har en høyere kvalitet enn den som vanligvis tar hånd om problemer når vi er våkne. Den er av samme slag som det vi kaller intuisjon.
13.19.3.54Sanseopplevelsene i drømmen skjer uten at kroppens sanseorganer er invovert i det hele tatt. Vi har opplevelse av farger, uten øyne og uten lys; av former, uten hender som berører og uten et ytre objekt. Viser ikke dette at bevisstheten er selvstendig, at den er en realitet i seg selv, og at det er et skille mellom de sanseinntrykk den har og de fysiske objektetene?
13.19.3.57… Det er behov for å skille mellom forskjellige sorter drømmer. Noen er dramatiseringer av fysiske forstyrrelser, mens andre er symbolske budskap fra det høyere selvet. Det vil si at er de fleste drømmene er uviktige, mens noen er betydningsfulle.
13.19.3.58,Vårt drømme-selv går gjennom opplevelser via de fem sansene og hendelser knyttet til tid og rom. Sammen styrker de opppfatningen om at drømmeverdenen er materiell. Men den som oppnår full oppvåkning erfarer at drømmeverdenen bare er mental.
13.19.3.70Det er fullt mulig å besøke et sted i drømme som vi aldri har vært på i dette livet og i våken tilstand. Det er ikke bevisstheten som spiller oss et puss; men en av evnene den har, til å kunne se eller være utenfor kroppen.
13.19.3.83Notisboken og pennen på nattbordet anvendes bedre når vi skriver ned intuisjoner vi kan våkne opp med en fra dyp, drømmeløs søvn, enn når vi skriver ned bilder fra drømmer som lever videre i bevisstheten.
13.19.3.91Det er et merkelig øyeblikk når du ”våkner opp” og forstår at du drømmer, men uten at det er den fysiske verden du våkner opp til. Der og da er det mulig å vite – som et vitenskapelig, observerbart faktum – at rommet der jeg befinner meg, følelsen av motstand og stabilitet i føttene, opplevelsen av at gjenstander jeg holder i hendene er harde eller glatte, ikke er annet enn noe som er skapt mentalt.
13.19.3.93...Hva er det som skjer når vi omfavnes av dyp, drømmeløs søvn? Svaret er at vi føres til kilden for vårt liv slik at vi kan fornyes; fysisk, følelsesmessig, mentalt og åndelig. Det er nåden som har ført oss dit.
13.19.3.94,Dyp drømmeløs søvn befrir oss fra uro og angst fordi egoet som lider av bekymringene ikke er til stede. Søvnen visker ut den fysiske kroppens trøtthet fordi egoets fravær med den totale avspenningen som følger, gjør det mulig for den universelle livskraften å gjennomsyre hver eneste celle.
13.19.3.98Når egoet avbryter sin virksomhet og faller i dyp søvn - uten å ha noe objekt for bevisstheten eller en kropp å være aktiv med, har det vendt tilbake til sin kilde. Det virkelige ”jeget” styrer da.
13.19.3.107Når vi går inn i dyp søvn går vi inn i en tidløs verden som bærer i seg hele vår historie og nåværende eksistens.
13.19.3.118Når vi har erkjent eksistensen av det høyere selvet, sovner vi inn i det om natten - hvis søvnen er drømmeløs og dyp - ellers fletter vi det inn i våre drømmer. Uansett fjerner vi oss ikke fra det.
13.19.3.122… Den opplyste tar med bevisstheten han hadde i våken tilstand inn i søvnen. Han kan la den dempes ned til et svakt skinn, men den er alltid der.
13.19.3.123,Hvis menneskets nattlige tilbakevending til det høyere selvet hadde vært absolutt og fullkommen, ville det ikke våknet opp neste dag i åndelig uvitenhet. I stedet ville det ved full bevissthet ha kunnet glede seg over freden og det høyere selvets nærvær.
13.19.3.125Til tross for at den opplyste trekker seg tilbake fra sin våkne bevissthet når han sovner, trekker han seg ikke helt tilbake fra bevisstheten. En behagelig og fredelig følelse av upersonlig væren blir igjen. I denne tilstanden hviler den opplyste hele natten.
13.19.3.129Når vi sovner helt inn, når ingen tanker og ingen drømmer er aktive, har vi trukket oss tilbake (eller mer nøyaktig blitt trukket) inn i sentrum av vårt vesen. Vi kan ikke komme lenger inn. Vi er virkelig alene med det høyere selvet, men siden vi ikke er i stand til å harmonisere med det, er ikke bevisstheten som sådan aktiv.
13.19.3.144I vanlig våken tilstand er vi fullstendig klar over at vi ikke sover, men i drømmetilstanden tror vi helt feilaktig at vi er våkne. Men noen ganske få har kommet så langt i sin utvikling at de vet om at de drømmer, og enda noen færre vet om det når de befinner seg i dyp tankefri søvn. Det er de opplyste.
13.19.3.148Overgangene mellom søvn og våkenhet og mellom våkenhet og søvn, er svært påvirkelige og svært viktige. Disse korte øyeblikkene bør vi benytte til å vende oppmerksomheten mot det høyeste idealet vi kjenner til.
13.19.3.149…Bruk de siste minuttene før du faller i søvn om kvelden, mens du fortsatt er halvvåken, til konstruktiv selvforbedring. Det beste du kan gjøre i denne utviklingsfasen er å slappe av i sengen, tømme sinnet for dagens bekymringer og ha klare, konkrete tanker om de gode egenskapene du ønsker deg og visualisere deg selv med disse ønskede karaktertrekkene. Siden bør du gå enda lenger og visualisere deg selv i besittelse av høyere bevissthet, i harmoni med den høyere vilje og som et uttrykk for høyere fred. Alt dette vil bli som frø som blir sådd i ditt indre og vokser mens du sover.
13.19.3.150,Spør deg selv de spørsmålene du undrer deg over før du sovner, og svarene kan være der og vente på deg når du våkner.
13.19.3.158I de første øyeblikkene etter at vi har våknet fra nattens søvn, kan vi komme inn en himmelsk tilstand av tanketomhet. Eller, hvis vi ikke når så langt, kan vi motta tanker som gir indre veiledning, forteller hva vi skal gjøre, advarer mot feil beslutninger, eller som forutser fremtiden.
13.19.3.159I det øyeblikket vi våkner om morgenen, bør vi i noen minutter vie oppmerksomheten til den åndelige veien. Ved å gjøre dette trofast hver dag, skaper vi en nyttig vane som gir god vinning i de neste timene.
13.19.3.160Når du våkner etter en natts søvn, så ta den inspirerte boken du har liggende på nattbordet for denne øvelsens skyld, og åpne den på måfå. Det høyere selvet kan få deg til å åpne den på en bestemt side. Les avsnittet eller siden du ser først, og legg deretter boken til side. Meditere konsentrert over ordene, og ta dem til deg som et spesielt budskap for denne dagen ...
13.19.3.161,Hvis du, i håp og lengsel påkaller det høyere selvet når du er i ferd med å sovne om kvelden, kan det hende at du våkner opp en morgen og hører en indre stemme som taler til deg om store og hellige ting. Og med stemmen følger inspirasjonen, kraften og ønsket om å leve opp til dem.
13.19.3.162”Platons påbud til Aristoteles: Sov ikke før du har stilt tre spørsmål til deg selv: (a) Har jeg begått noen synd? (b) Har jeg ved et uhell utelatt noen plikt? (c) Har jeg med vilje latt noe være ugjort?"
13.19.3.163En måte å sovne inn beskrives av Su Tung-po, poet og mystiker: “Jeg ligger helt stille, jeg lytter til pusten og forsikrer meg om at den er langsom og regelmessig. Etter en kort stund føler jeg meg avslappet og behagelig. Jeg begynner å kjenne meg søvnig og faller snart i dyp søvn.”
13.19.3.167Noen mennesker med tilstrekkelig meditasjonserfaring har kurert seg selv fra søvnløshet ved å fokusere på det hellige nærværet når de lukker øynene i senga om kvelden, og fastholde dette fokuset.
13.19.3.171Det er to slags bevisstheter, den ene er i stadig skiftning, den andre er alltid nærværende. Den ene eksisterer i tiden, den andre bortenfor tiden. Vanlige mennesker har bare kjennskap til den ene, den opplyste kjenner begge.
13.19.3.182Vi forlater aldri bevisstheten. Verden kommer inn i den som en sansning, det vil si, som en ide. Uansett hva som kommer inn i den, om det er et objekt eller en tilstand, er bevisstheten vårt uforanderlige hjem. Om vi er sover eller er våkne, er opptatt av oss selv eller av verden, fortsetter vårt dypeste selv å være det samme. Våre tanker og sanseinntrykk, følelser og begjær er produkter av bevisstheten eller projiseres fra den: de er avhengige av den for å kunne eksistere, og de dør i den.
13.19.3.183Er det ikke merkelig at vi etter en natt hvor vi drømte at vi var en helt annen person eller hadde en helt annen personlighet, likevel våkner opp med samme identitet som vi hadde før drømmen? Og er det ikke minst like merkelig at vi, etter en natts god, dyp, drømmeløs søvn hvor vi helt og holdent glemte denne tidligere identiteten, likevel kan vende tilbake til den når vi våkner opp? Hva er forklaringen på disse merkelige fenomenene? Den er at vi aldri, verken i drøm eller i dyp søvn har forlatt den vi virkelig er, aldri har vært noe annet enn denne essensen i oss. Den eneste forandringen som har funnet sted er et skifte av bevissthetstilstand, ikke av bevissthet som sådan.
13.19.3.186
19 jul 2012
27 apr 2015
24 feb 2022
30 sep 2011
20 feb 2015
26 feb 2016
10 nov 2014
25 jun 2019
29 nov 2014
8 nov 2020
8 apr 2016
9 apr 2015
22 mar 2015
16 jan 2015
3 feb 2016
23 apr 2019
25 nov 2018
22 jul 2019
5 jul 2015
23 feb 2020
17 nov 2017
30 mai 2015
26 mai 2021
8 sep 2018
11 feb 2015
5 feb 2011
13 nov 2021
31 okt 2015
10 aug 2022
20 nov 2018
13 okt 2015
28 mar 2023
17 sep 2016
4 aug 2018
11 des 2012
3 jan 2013
17 des 2012
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se