The Library
Universet oppstår, eksisterer en tid og forsvinner, kommer så tilbake igjen og gjentar kretsløpet. Mennesket gjør det samme inntil det gjennomskuer at den gjengse oppfatningen av livet er en illusjon og oppdager virkeligheten bak den og bortenfor seg selv.
13.19.1.1Verden er ingen illusjon… Og den er ikke uten mål og mening. Den er der for å utvikle alle individuelle skapninger fram til deres mål.
13.19.1.20,Uansett hvordan vi måtte oppleve universet, er det likevel i viktige henseender som en drøm...For den som ikke stiller spørsmål, er universet hva det ser ut til å være, men for den opplystes våkne innsikt framstår det mer som en pågående, men forgjengelig form for drømmeverden. Men begge verdenene er tankekonstruksjoner. Begges underliggende substans er bevissthet. Derfor er det bevisstheten som er deres virkelighet. Hvis verden hadde vært atskilt fra bevisstheten, kunne den ikke ha vært til, på samme måte som drømmen ikke kunne ha eksistert uten drømmeren.
13.19.1.34,...Det vi har gjort eller ønsket oss i tidligere inkarnasjoner bestemmer i stor grad hvordan den nåværende ser ut. Men sammenhengen mellom denne årsaken og de virkningene den har, er usynlige for oss inntil noen andre - en innsiktsfull lærer – viser oss den...
13.19.1.40,... Det finnes ikke noe tidspunkt hvor universet ikke har eksistert, enten latent eller aktivt, og følgelig vil det ikke komme noe øyeblikk hvor det vil opphøre å eksistere, enten latent eller aktivt. Grunnen er at verden ikke oppstår plutselig som ferdig skapt, men manifesterer seg gjennom en langsom prosess. Siden det ikke er noe bestemt øyeblikk i universets lange historie som kan kalles skapelsesøyeblikket, har det aldri hatt noen begynnelse og vil derfor heller aldri ha en slutt...
13.19.1.56,
16 jul 2016
4 jul 2012
4 jan 2015
2 mar 2015
3 des 2014
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se