The Library
Nåden er et kosmisk faktum. Hvis det ikke var slik, og menneskerasen ene og alene var henvist til sitt eget strev for om mulig å oppnå en åndelig utvikling, ville dens åndelige utsikter være dårlige, ja rent ut nedslående.
12.18.5.1Nåden er det høyere selvets kraft som trekker oss innover, eller til seg selv. Siden det høyere selvet alltid er nærværende, er det en forsikring om nådens uavbrutte nærvær.
12.18.5.2Nåde er det høyere selvets velgjørende utstråling, dets milde stråleglans, alltid tilstede i oss...
12.18.5.4,Fra det høyere selvets store mysterium er det nåden som først kommuniserer mysteriet til oss og bevirker at vi kan føle dets eksistens.
12.18.5.5… Nåde er ganske enkelt det høyere selvets transformerende kraft som alltid er tilstede, men som vanligvis og lovmessig ikke kan være virksom i oss før vi har rydder bort hindringene slik at det kan gripe aktivt inn…
12.18.5.6,Det høyere selvet tilbyr sin nåde til alle mennesker, men ikke alle er i stand til å ta imot den. Det kan ha ulike årsaker, noen er fysiske, mens andre, de fleste, er av emosjonell eller mental karakter ...
12.18.5.8En hvisken som kommer ut av den dypeste stillhet, et glimt av lys hvor alt var beksvart natt. Det er det høyere selvets mystiske sendebud.
12.18.5.12Det er mange eksempler på små nådegaver, for eksempel de som resulterer i et glimt. Men det finnes bare én stor nådegave: den som gir varig forandring, gjennomgripende heling og permanent opplysning.
12.18.5.13Nåden er til for alle. Den kan ikke være til for ett bestemt menneske og ikke for et annet. Vi har bare ikke lært hvordan vi skal åpne våre krampaktig knyttede hender for å ta imot den, eller hvordan vi skal åpne våre ego-fylte hjerter og la nåden varsomt slippe inn.
12.18.5.17Det finnes en kraft som inspirerer hjertet, som opplyser sinnet og foredler personligheten. Det er nådens kraft.
12.18.5.18Nåden er alltid til stede, siden den uendelige makten den springer ut fra også er her bestandig.
12.18.5.25Nåden er ikke avhengig av at Gud griper inn på noen favoriserende eller vilkårlig måte. Den er ikke et resultat av guddommelige innfall eller nykker. Nåden faller som sollys på alle, både den gode og den onde. Hver og en får vi del i nåden - i den utstrekning vi fjerner hindere fra dens vei.
12.18.5.26Mennesker har merkelige forestillinger om hva nåde egentlig er. Det er for eksempel svært få som forstår at ved å åpne seg for naturens skjønnhet eller for musikk og kunst vil de samtidig åpne seg for nåden...
12.18.5.35,Nåde kan defineres som det høyere selvets svar på det personlige selvets lengsel, oppriktighet og tillit, som noe som hever oss mennesker opp til et annet nivå. Dette arbeidet som skjer i oss (i kontrast til det arbeidet vi gjør) begynner i dyp, passiv stillhet og ender opp i mental, følelsesmessig og til og med fysisk aktivitet...
12.18.5.38,… Det er sant at nåde er noe som blir gitt, men vi bidrar selv til å gjøre dens velsignelse mulig ved å åpne oss for å motta den, stille oss for å kjenne den, og rense oss for å komme i harmoni med den…
12.18.5.38,Vi kan motta nåden direkte fra dens kilde, som er det høyere selvets uendelige kjærlighet, kraft og visdom, eller indirekte gjennom personlig kontakt med en inspirert person, eller enda mer indirekte: gjennom en slik persons intellektuelle eller kunstneriske verk.
12.18.5.45Enten vi er mottakere av det høyere selvets helende nåde, dets veiledende nåde, eller dets beskyttende nåde, forblir kilden én og den samme.
12.18.5.50Det var ikke Kristi død som brakte hans nåde inn i menneskeverdenen, men hans liv.
12.18.5.55Ingen ord kan gjenskape disse øyeblikkene av nåde like godt som musikk. Tenk på den vidunderlige gaven menneskeheten har mottatt gjennom verk som Händels Messias og Bachs Juleoriatorium.
12.18.5.57Den som har en inderlig tro på at Kristus har makt til å tilgi hans eller hennes synder tar ikke feil. Men forståelsen av den som gir tilgivelsen er feil. Den Kristus som kan gjøre dette for oss må være en levende kraft, ikke en død historisk skikkelse. Og denne kraften er vårt Kristus-selv, det vil si det høyere selvet.
12.18.5.61En annen kanal for nådens manifestasjon er de ytre omstendighetene. De kan sørge for riktige omgivelser, riktige personer og at de riktige hendelsene finner sted.
12.18.5.67Ingen Maharishi, ingen Aurobindo, ingen Frans av Assisi kan redde deg. Det er den Hellige Ånd som redder mennesket ved hjelp av Nåden. Disse menneskenes hjelp og støtte kan styrke troen og stille sinnet, hjelpe deg å gjøre riktige forberedelser og være fokus for konsentrasjonen – men de gir ingen garanti for frelse...
12.18.5.69,Syndsforlatelse er ingen myte, men kan først bli et faktum etter at synderen har gjort bot og anstrengt seg for å renses.
12.18.5.71Ved hjelp av nåden kan vi glemme fortidens feil, slik at vi kan ta imot nåets helende kraft. I nådens glede kan smerten over gamle feil bli borte for bestandig. Ikke gå tilbake til fortiden - lev bare i det evige Nå - i dets fred, kjærlighet, visdom og styrke.
12.18.5.74Karma virker automatisk, men kraften bak karma vet alt, kontrollerer alt, kontrollerer også karma, vet og forstår når det er viktig at vi tilgir.
12.18.5.76,Når egoets underkastelse belønnes med det høyere selvets barmhjertighet, får det tilgivelse for sin mørkeste fortid og forlatelse for alle synder.
12.18.5.79Å la resultatet ene og alene være opp til nåden, ville bety å benekte eksistensen og makten av den universelle loven om karma. Nødvendigheten av å anstrenge seg kan bare ignoreres av dem som ikke forstår at denne loven spiller en viktig rolle i all evolusjon, fra det laveste fysiske- til det opphøyde åndelige.
12.18.5.81... det høyere selvets svar på egoets anger er utvetydig. Og det er et svar som kan favne så vidt at det gir full tilgivelse for synder.
12.18.5.85,På grunn av nådens under kan den verste synder som faller så dypt det er mulig, siden stige til de høyeste tinder. Jesus, Buddha og Krishna har tydelig sagt at det er slik.
12.18.5.87Det høyere selvet virker gjennom bestemte lover. Ja, slik er det, men kjærlighet er en del av loven. Nåden motarbeider ikke noe prinsipp, men fullbyrder det høyeste prinsippet.
12.18.5.89Det er håp for alle fordi nåden er til for alle. Ingen er så syndig at de ikke kan få tilgivelse, renselse og fornyelse.
12.18.5.93… egoet kan ikke redde seg selv. Hvorfor? Fordi det i all hemmelighet ikke ønsker å gjøre det, siden det ville bety at det tilintetgjøres...
12.18.5.95,Egoets bestemmelse er å løftes opp til det høyere selvet og ende sitt liv der; eller riktigere; overskride seg selv. Men siden det ikke frivillig vil ta seg selv av dage, må en utenforstående kraft sørge for at forandringen gjennomføres. Denne kraften er nåden, og det er grunnen til at nådens inngripen er tvingende nødvendig...
12.18.5.96,Jo nærmere vi kommer det høyere selvet, desto mer aktivt får nåden mulighet til å arbeide med oss. Det skyldes nådens natur, for den er ganske enkelt er en kjærlig kraft som strømmer fra det høyere selvet. Den er alltid der, men vår lavere natur og vårt dominerende ego hindrer den i å bli bevisst for oss. Når deres dominans er blitt tilstrekkelig svak, vil nåden stadig oftere gjøre seg gjeldende, både gjennom glimt og på andre måter.
12.18.5.101Ingenting vi gjør kan foranledige denne vidunderlige forvandlingen, for den er ikke et resultat av våre egne bestrebelser. Den avhenger ikke av viljens kraft eller av sterke ønsker. Den er noe som bare kan gjøres med oss, ikke av oss. Den er resultatet av at vi absorberes av en annen og høyere kraft. Den er vanskeligere å få tak i og samtidig mer tilfredsstillende enn alt annet i livet.
12.18.5.104Det er kraften fra Det Andre som trekker oss oppad, ut av vår tilknytning til kroppen og jorden, og får oss til å gjøre det vi ikke kan gjøre av oss selv – gi slipp. Denne kraften kaller vi nåde
12.18.5.106Det står ikke i menneskets makt verken å fullføre foredlingen av oss selv eller den påfølgende opplysningen: vårt høyere selv må sørge for det gjennom å virke i vår psyke. Denne aktiverende kraften er nåde.
12.18.5.110Det nåden gjør er å trekke vår oppmerksomhet bort fra oss selv, fra vårt ego, til det høyere selvet.
12.18.5.114Mange har, tross iherdige forsøk, ikke lyktes i å stoppe identifiseringen med tankene. Det viser at det er vanskelig, ikke at det er umulig. I slike tilfeller er det ene og alene nåden som kan befri dem fra tankenes lenker.
12.18.5.116Når egoet er tilstrekkelig kuet av frustrasjoner eller feil – noe som før eller senere kan skje med de fleste av oss – vil det, enten åpent eller i all hemmelighet, innrømme at det trenger hjelp utenfra. Og hvilken annen hjelp enn det høyere selvets nåde kan det regne med, enten direkte fra kilden eller indirekte gjennom en mester?
12.18.5.117Egoet, vårt personlige begrensede selv, kan ikke heve seg opp til det høyere selvet. Så den som til tider har følt seg totalt ute av stand til å gjøre fremskritt på egen hånd, vil ha fått en unik forståelse av vårt behov for nåden.
12.18.5.118Nådens høyeste virkning, dens mest verdifulle gevinst, er når dens berøring får oss til å gi opp egoets dominans, når den tar bort våre personlige hindre for å nå det høyere selvet.
12.18.5.120Først når egoet, forvirret og skuffet, såret og lidende, forstår at det ikke er istand til å endre seg nevneverdig, er det rede til å be om nåde ut fra sin hjelpeløshet. Så lenge det trodde at det kunne klare det selv, mislyktes det. Og måten å be om hjelp er å sitte helt stille, uten å gjøre noe i det hele tatt, siden alt det andre det gjorde mislyktes.
12.18.5.121Åpenbaringen som fører vår egen bevissthet i harmoni med det høyere selvet, kan bare komme til oss gjennom nåde.
12.18.5.124Når vår åndelige søken modner, kommer innsikten av seg selv. Men vi kan ikke si hvilken dag det vil skje, vi kan ikke fremkalle denne vidunderlige dagen ved hjelp av viljen. Det er nåden som avgjør det.
12.18.5.125Hvis vi insisterer på å klamre oss til egoet, gjør vi det umulig å forstå sannheten, nærme oss Gud eller oppleve virkelighetens tidløshet. Bare en ytre inngripen kan da hjelpe oss, enten ved at nåden kommer direkte eller gjennom en menneskelig kanal.
12.18.5.127Nåde er den skjulte kraften som er virksom sammen med vår åndelige lengsel og vår systematiske innsats. Det betyr ikke at den vil fortsette å være aktiv hvis vi glemmer både lengsel og arbeid. Det kan skje, men som oftest gjør det det ikke.
12.18.5.130... Uten nåde er det ingen adgang. Vi kan streve og gråte, men hvis ikke nåden kommer til oss, kan vi ikke slippe inn i himmelriket. Hvordan og når den vil komme, avhenger delvis av vår karma, delvis av hvor sterkt vi lengter, og delvis av hvilken kanal Gud bruker.
12.18.5.132,Vi kan ikke oppnå høyere bevissthet ved hjelp av viljen, men den kan heller ikke oppnås uten viljen. Det kreves både nåde og innsats.
12.18.5.133Hvis det eneste vi strever etter er å forbedre oss selv, vil tenkningen vår bevege seg i en liten og begrenset sirkel. Bagateller vil bli overdrevent viktige i våre øyne og det betydningsløse fylt av mening. Det må være balanse mellom disse bestrebelsene og vår overgivelse til og tillit til nådens kraft.
12.18.5.134Med kontinuerlig egeninnsats kan vi svekke egoismen, men ikke utradere den. Det er umulig fordi egoet ikke er villig til å gjøre slutt på seg selv. Men gjennom egeninnsats kan vi bane vei for en videre kraft som er i stand til, og vil lykkes med å gjøre ende på egoet når tiden er inne. Vi kan få større klokskap og utvikle intuisjonen og bøte på personlige svakheter, noe som også forbereder oss som individer og tiltrekker denne kraften, som er nådens tilgivende, helende og transformerende kraft.
12.18.5.135Uansett hvor mye vi anstrenger oss mentalt, klarer vi ikke å nå fram til den endelige åpenbaringen, den klareste opplysningen - for det er en nådegave.
12.18.5.137Det er ingen spesielle ting vi gjør som får nåden til å gripe inn i livene våre. For nåden har alltid vært der, bak alle anstrengelsene våre, som en stadig, uavbrutt utstråling fra det høyere selvet. Anstrengelsene i seg selv kan liknes med å heise seilene på en båt. Når de er oppe, kan de fange vinden og ferden starter automatisk.
12.18.5.139Først når du ved hjelp av egne bestrebelser har nådd et visst punkt, vil de bli satt til side eller langsomt overskygges av en annen kraft – ditt høyere selv...Det er svært følbart når vi opplever den høyere kraften eller det høyere selvet.
12.18.5.141,Ved hjelp av vår egen kunnskap og våre egne bestrebelser kan vi nå langt på den åndelige veien, men for å nå det endelige målet må vi før eller siden vende oss mot nåden.
12.18.5.142Vi mennesker har ingen makt til å styre over nåden. Men vi har makt til å ta avstand fra selvgod tilfredshet over egoet og til å knele for det høyere selvet – som er nådens kilde.
12.18.5.144Når vi endelig blir bevisst den hellige plikten om å utvikle oss og forbedre oss, og hvor ynkelig det står til med oss, forstår vi behovet for nådens frigjørende og transformerende kraft. Først da er vi psykologisk sett modne nok til å ta i mot den. Vi kan ikke dra til oss nåden, men vi kan påkalle den og vente på den.
12.18.5.146,Når vi har strevd både lenge og hardt, finner vi til slutt ut at jegets knute ikke lar seg knyte opp. Det er da vi må påkalle nåden og la den arbeide med oss, mens vi ikke foretar oss annet enn å gi vårt samtykke og akseptere metodene den tar i bruk.
12.18.5.147Hvis vi feiler, men fortsetter på tross av våre feil, vil vi plutselig en dag oppdage at vi har makt til å vinne, makt til å oppnå det som tidligere har virket umulig på grunn av våre begrensede evner. Gaven – for det er en gave – er nåde.
12.18.5.149Hvis nåden ene og alene var avhengig av våre handlinger, hvis den bare var noe vi kunne gjøre oss fortjent til gjennom hardt arbeid, ville det ikke lenger være nåde. Den er underlagt det høyere selvets gåtefulle vilje. Men det betyr ikke at den kommer som et innfall fra det høyere selvet. Hvis vi kan innta en holdning som er mottakelig nok, og husker formaningen: “Vær stille og vit at jeg er Gud,” gjør vi noe for å tiltrekke oss nåden.
12.18.5.150Når vi har greid siste prøvelse, overvunnet siste fristelse og latt egoet gjøre sitt siste offer, er belønningen nær. Det høyere selvets nåde vil bli tydelig, følbar og omslutte oss fullt og helt.
12.18.5.154Styrken til uavbrutt mystisk kontemplasjon, må i første omgang komme fra vår egen utholdenhet, men til slutt vil den komme fra det høyere selvets nåde.
12.18.5.156Selv om vår personlige innsats og vilje til selvbeherskelse betyr mye for vår vekst på den åndelige veien, er det nåden og nåden alene som kan føre oss til målet i de siste stadiene eller hjelpe oss med blokkeringer i tidlige stadier.
12.18.5.157Å komme inn i det høyere selvets bevissthet er noe som bare kan skje med nådens hjelp. Samtidig er det en sammenheng mellom at det skjer og alle bestrebelsene som ligger forut for det…
12.18.5.159,Jesus har sagt at det er nåden som leder oss inn på veien til Gud, og som sørger for at vi blir der, selv om vi med hjelp av vilje og følelser også må bidra selv. Ramana Maharshi bekreftet dette utsagnet.
12.18.5.161Hvordan kan egoets innsats bidra til den store opplysningen? Det kan bare klargjøre veien for den, rense dens redskaper og fjerne svakhetene som stenger den ute... Bare det som er guddommelig kan gi det som er guddommelig. Det vil si at bare ved hjelp av nåde kan vi oppnå opplysning...
12.18.5.162,Ingen er utestengt fra nådens første berøring som leder oss inn på den åndelige veien. Alle kan få del i nåden, og til slutt kommer også alle til å få det. Men overalt rundt oss kan vi se at mennesker ikke er klare før de har gjort nok erfaringer med verden, før de har opplevd tilstrekkelig med vansker, sorger og skuffelser slik at de stopper opp og blir mer ydmyke.
12.18.5.163Noen søkere blir deprimerte og motløse når de får høre at nåden er den siste og viktige faktoren for å lykkes på den åndelige veien. De føler det som de mister kontroll over utfallet slik at det blir et spørsmål om hell eller uhell. De inntar en altfor negativ holdning. Det er sant at vi ikke kan bestemme over nåden, men det er vi som bestemmer om vi vil skape en atmosfære som tiltrekker den og forhold som gjør det lettere for den å nå oss.
12.18.5.165Vår oppgave er å bane vei, fjerne hindre og trene opp konsentrasjonen slik at det høyere selvets nåde kan nå oss. Det er summen av disse aktivitetene som gir resultater.
12.18.5.169Selv om det er uforutsigbart når nåden vil stige ned til oss, betyr det ikke at vi er totalt hjelpeløse og ikke kan gjøre noe selv. Vi kan forberede oss, både for å tiltrekke oss nåden og for å kunne ta den best mulig imot når den kommer. Også idag kan vi utvikle oss følelsesmessig, trene intellektet, bli herre over kroppslige instinkter og tjene andre uselvisk. Og hver gang vi påkaller nåden vil bønnen støttes og styrkes av disse forberedelsene.
12.18.5.171Når vårt sterkeste ønske er å virkeliggjøre sjelens nærvær, og hele livet er gjennomsyret av bestrebelser og ofre som vitner om det, er vi ikke langt borte fra nåden.
12.18.5.172Hvis vi ønsker nåde, må vi gjøre noe for å fortjene den, og ikke kaste bort tiden med simpelt og kanskje også skadelig (fordi det er negativt) sladder og snakk; vi må foredle personligheten; studere opplyste menneskers oppdagelser; reflektere over forhold i våre egne liv; trene oss på å stille sinnet og på å beherske våre følelser.
12.18.5.174Når åndelig søken blir den viktigste aktiviteten i et menneskes liv, enda viktigere enn verdslig lykke, er det sannsynlig at nåden vil bli en realitet snarere enn en teori i hans eller hennes liv.
12.18.5.175Den vanligste måten å tiltrekke seg nåde på ble angitt av den kartesiske munken Guiges for mer enn åtte hundre år siden: «Det ville være et sjeldent unntak å oppnå [graden] kontemplasjon uten bønn ... Gjennom bønn får vi Guds nåde.»
12.18.5.176Når vi tilgir de som har gjort oss vondt, gjør vi noe for å fortjene tilgivelse for det vonde vi selv har gjort.
12.18.5.181De som ber det høyere selvet om å gi dem sin største velsignelse, sin nåde, bør spørre seg selv hva de har vært villige til å gi det høyere selvet - hvor mye tid, kjærlighet, selvoppofrelse, og selvdisiplin.
12.18.5.183De gjentatte bønnene og den konstante lengselen, de daglige meditasjonene og regelmessige studiene vil med tiden generere en atmosfære av mottakelighet for lyset som nåden lar skinne over oss. Lyset kan komme utenfra gjennom en person eller en bok, eller det kan komme innenfra gjennom en intuisjon eller en opplevelse.
12.18.5.184Nåden tilbys alltid – som et allment gode - men vi oppfatter ikke denne muligheten. Vi er blinde og derved går den oss hus forbi. Hvordan kan vi endre dette og lære oss å se? Ved å skape gode forutsetninger. Begynn med å sette av en stund hver dag - en kort stund til å begynne med – som pause fra den vanlige utadrettede levemåten. Bruk dette avbruddet til å synke ned i deg selv, til å meditere. Tre ut av verden i noen minutter.
12.18.5.187Faktum er at den høyere makt sender ut nåde til oss alle. Men ikke alle er i stand til, villige, eller klare til å ta imot den. Ikke alle gjenkjenner den og derved går mange glipp av den. Dette er årsaken til at vi må berede grunnen ved å arbeide med oss selv først.
12.18.5.191Nådens mysterium er aldri blitt forstått av de som ikke forstår at tidligere inkarnasjoner er av betydning...
12.18.5.194,Hvis vi oppriktig forsøker å gjøre det vi kan for å forberede oss, og hvis vi strever etter å være til nytte, vise medfølelse og vennlighet, vil nåden komme…
12.18.5.199,Nåden kommer inn i bevisstheten når tankene er brakt til ro og er stille, og inn i livene våre når egoet er brakt til ro og gitt opp.
12.18.5.203Selv om vi ikke kan tvinge eller befale nåden, kan vi i det minste be om den, streve for og forberede oss på den. For hvis vi ikke på forhånd har opparbeidet en god nok forståelse, er vi kanskje ikke villige til å underkaste oss den når den kommer, hvis den kommer i en form vi ikke liker.
12.18.5.204To ting kreves av oss før nåden vil manifestere seg i oss. For det første må vi utvikle evnen til å ta imot den. For det andre må vi kunne samarbeide med den. Først må egoet få mindre plass, dernest må det renses.
12.18.5.206Når vi føler en autentisk trang til å gå en bestemt vei, men ikke kan se hvordan det kan la seg gjøre, verken på grunn av ytre omstendigheter eller våre egne følelser, bør vi stole på og adlyde denne trangen. For hvis vi gjør det, vil det høyere selvets nåde lempe på omstendighetene eller endre våre følelser parallelt...
12.18.5.207,I realiteten er det rett og slett vår opptatthet med egosentriske tanker som stenger veien for nåden. Av den grunn må det høyere selvet overlate oss i vår egen varetekt.
12.18.5.208Hvis det er noen lov forbundet med nåde, er det denne: Når vi gir kjærlighet til det høyere selvet, mottar vi nåde fra det.
12.18.5.209,Da Kristus kalte sine tilhørere til omvendelse, mente han ikke at de skulle forlate sitt nåværende syndigeliv og vende tilbake til sin tidligere, antatt eksemplariske livsførsel. Han mente at de skulle forlate det gamle helt og holdent og gå videre inn i noe helt nytt.
12.18.5.214Sorgen over å ha tatt en feil retning i livet, beslutningen om å oppgi den og villigheten til å gjøre konkrete forandringer, er forutsetninger for å kunne oppleve nåden.
12.18.5.223Når ønsker og begjær forsvinner, blir hjertet tomt slik at det høyere selvet kan ta bolig der.
12.18.5.224Vi må berede veien for det høyere selvet dersom vi vil oppleve dets nærvær. Men det kan bare skje når vi slipper tak i ting, omstendigheter og individer som blokkerer veien til vår bevissthet ved at vi er bundet til dem. Å fjerne dem hjelper ikke, men å løse opp båndene gjør det.
12.18.5.225Nådens indre arbeid er bare mulig hvis søkeren samtykker i retningen den tar og støtter forvandlingen den bevirker. Hvis nåden skiller personen fra noe han eller hun er sterkt knyttet til og nekter å gi slipp på, kan den selv bli tvunget til å trekke seg tilbake. Det samme kan skje hvis søkeren klamrer seg til et begjær som nåden ønsker å frigjøre ham eller henne fra.
12.18.5.229”Siden ingen i denne verden kan bli fullkommen, men bare nærme seg fullkommenhet, kan en personlig erkjennelse av dette faktum – når tiden er moden og etter mange forsøk - skape en dyp ydmykhet og få mennesket til å overgi seg. Det kan åpne døren for nåden, og derfra videre til den hellige opplevelsen av det høyere selvet, som er evig og fullkomment.
12.18.5.230...Husk alltid på at du er i Det og at Det alltid er i deg. Derfor er nådens kilde også i deg. Still egoet, vær stille, og ta inn over deg at nåde er svaret på en hengivenhet som er så dyp at den nærmer seg stillheten og så oppriktig at egoet settes til side. Hjelpen er ikke lengre unna enn ditt eget hjerte. Hold håpet oppe!
12.18.5.234,Den guddommelige nåden gir oss ikke det vi ber om, men det vi trenger. Noen ganger er de sammenfallende, andre ganger ikke. Det er bare hos vise mennesker disse to alltid sammenfaller. Hos andre kan de være i innbyrdes sterk konflikt.
12.18.5.235I de tidlige stadiene av åndelig utvikling kan nåden vise seg i form av ekstatiske følelser. Dette oppmuntrer oss til å fortsette vår søken og viser oss at så langt er vi på riktig vei. Men når hensikten er oppnådd, vil de lykkelige øyeblikkene bli borte, slik de må. Vi vil da feilaktig tro at vi har mistet nåden, at vi har latt være å gjøre noe vi burde ha gjort eller gjort noe vi ikke burde ha gjort. I virkeligheten er det nåden selv som har sørget for dette tapet, for på den måten å legge til rette for vårt neste trinn i utviklingen...
12.18.5.238,Hvis ytre hendelser blir så overveldende at vi ikke klarer å bære dem lenger, men tvinges til å rope til den høyere makt om hjelp og lindring, eller hvis vi opplever en så stor følelsesmessig ydmykelse at vi innser at vi er avhengig av en slik kraft, kan denne tilintetgjørelsen av egoet åpne døren for nåden.
12.18.5.242Det høyere selvets nåde møter oss akkurat på det punktet hvor vårt behov er størst, men ikke nødvendigvis der vi oppfatter behovet som størst. Vi må lære å la nåden gjøre det den vil, ikke nødvendigvis det vi vil at den skal gjøre.
12.18.5.243...Karma og nåde er alltid nærværende, men hvordan de arbeider med oss i ulike livssituasjoner vil alltid variere og er ikke noe vi kan forutse.
12.18.5.253,Mange som har bedt om nåde, ville nok bli sjokkert over å høre at problemene som visstnok oppsto etter deres bønner om hjelp, faktisk var den høyere maktens måte å gi dem nåde.
12.18.5.262Nåden virker fra vårt indre senter og forandrer oss innenfra og ut. Derfor oppfatter ikke vår vanlige bevissthet dens tidligste aktivitet.
12.18.5.265Enkelte ganger presses vi til handlinger som viser seg å være det fineste vi har gjort eller det heldigste vi har foretatt oss, selv om vi på det aktuelle tidspunktet ikke forsto det. Hvem er det som dytter oss? I slike tilfeller er det enten karma eller nåde.
12.18.5.267De psykologiske lovene som styrer den indre utviklingen hos åndelige søkere, ser ofte ut til å virke på gåtefullt vis. Selve den kraften hvis nærvær du kanskje tror du ikke har adgang til – nåden – sørger for deg, også når du ikke har noen anelse om det. Jo større engstelsen er, desto større er presset det høyere selvet legger på egoet. Jo mer ensom og follatt du føler deg, desto nærmere kan det høyere selvet trekke deg til seg.
12.18.5.269Det høyere selvets nåde vil i all hemmelighet være virksomt i oss og utenfor oss, lenge før den gir seg åpent til kjenne.
12.18.5.271Nåden har ingen favoritter. Dens virke kjennetegnes av dens egne mystiske lover. Ikke forvent nåde som belønning kun for din tro, og heller ikke kun for din innsats. Prøv begge deler!
12.18.5.275Vi kan være sikre på at nåden har begynt sitt arbeid når vi kjenner at vi dras innover i den grad at vi våkner om natten. Om dagen kommer det tilbake som en sterk trang til kontemplasjon, til å reflektere over det høyere selvet, til å be eller meditere. Det fører oss fra vår overfladiske bevissthet og til vår indre kjerne, en bevegelse som langsomt glir over i en stadig dypere utforskning og oppdagelse av oss selv.
12.18.5.278Alt vi kan gjøre, er å akseptere den indre gaven når den tilbys, noe som ikke er så lettvint eller enkelt som det høres ut til. Altfor mange mennesker avfeier den fordi den i begynnelsen er for skjør, for tander til å gi noe tydelig hint om dens vidunderlige virkninger.
12.18.5.282Ett tegn på at nåden er underveis er at vi begynner å forakte oss selv for våre svakheter, at vi begynner å kritisere vår lavere natur i den grad at vi hater den. (altså ingen permanent tilstand, men en del av en prosess, oversetters anm.)
12.18.5.287Når nåden manifesterer seg som åndelig opplysning, kan den overrumple oss, uventet ta vår bevissthet i besittelse og plutselig frigjøre oss fra de langvarige anstrengelsene på den åndelige veien.
12.18.5.293Når lengselen din vokser og blir overveldende i sin intensitet, er det et tegn på at nåden ikke er så langt borte.
12.18.5.296Den vidunderlige virkningen av dyp søvn er ikke bare at kroppen gjenoppretter sin fysiske energi. Enda viktigere er det at vi vender tilbake til oss selv, til vårt åndelige selv, vår rene universelle bevissthet. Legg merke til at dette skjer uten innsats fra vår side, uten bruk av vår personlige vilje. Alt blir gjort for oss. Nåden virker på samme måte.
12.18.5.299... Når du føler trang til å gråte uten noen tilsynelatende grunn bør du ikke stå imot, for det er et tegn på at nåden arbeider med deg. Jo mer du gir etter for denne trangen, jo raskere fremskritt vil du gjøre. Dette er et viktig tegn, selv om vår materialistiske verden ikke vil oppfatte den indre betydningen.
12.18.5.302,Etter hvert som nådens lys begynner å skinne på oss, legger vi merke til tendenser og svakheter, motiv og begjær som blokkerer eller hindrer oss i å våkne opp til det høyere selvets bevissthet.
12.18.5.307Nåden arbeider på en magisk måte med hver og en som åpner seg ydmykt og følsomt for å ta imot den. Våre personlige følelser gjennomgår en transformasjon til høyere upersonlige oktaver. Våre største svakheter provoserer fram situasjoner hvor vi med letthet kan oppnå motsatte egenskaper. Nådens alkymi omgjør vårt egoistiske begjær til åndelig lengsel og åndelige mål.
12.18.5.311Våre medfødte tendenser blir som regel værende en stund til – de utgjør vårt karma – men nåden holder dem i sjakk.
12.18.5.317Etter nådens komme føler han seg oppløftet av en kraft som er sterkere enn hans egen, den overgår stormfulle pasjoner og ubehagelig grådighet, smålig egoisme og det forferdelige hatet som påvirker mennesker verden over.
12.18.5.319Sannheten er at det høyere selvets kraft har vært virksom i deg før du begynte dine åndelige bestebelser. Lengselen etter et nært og bevisst forhold til denne kraften, beslutningen om å legge ut på den åndelige veien – nettopp disse tankene stammer fra dets skjulte og aktive påvirkning.
12.18.5.324Et av de første resultatene av nåden er at hjertet fylles av en uutsigelig ro og en vidunderlig harmoni.
12.18.5.326
18 aug 2012
20 aug 2022
7 jan 2024
10 sep 2014
2 nov 2023
24 des 2016
21 apr 2015
18 sep 2017
15 jan 2011
29 sep 2014
10 mar 2015
21 jul 2020
15 jul 2018
13 mai 2014
2 sep 2022
5 sep 2012
24 des 2022
25 des 2021
24 apr 2020
6 okt 2017
19 okt 2022
19 apr 2020
21 jan 2023
22 apr 2011
18 okt 2017
27 des 2017
7 apr 2020
2 okt 2020
15 des 2014
1 nov 2016
29 aug 2017
25 jul 2021
22 jul 2014
15 jan 2013
6 jul 2014
8 des 2023
27 jan 2024
5 aug 2011
19 aug 2014
27 sep 2017
13 nov 2011
26 sep 2019
19 apr 2018
22 okt 2019
12 apr 2018
14 jan 2024
2 jul 2024
11 mar 2022
26 aug 2014
22 feb 2024
15 mai 2018
12 feb 2018
21 sep 2013
22 mai 2018
4 mai 2018
15 jun 2016
30 nov 2016
1 nov 2017
5 apr 2020
4 jul 2016
2 mai 2013
23 mai 2020
29 aug 2020
5 mai 2013
3 nov 2019
24 aug 2021
29 jul 2016
4 aug 2015
29 nov 2012
15 jun 2015
5 nov 2020
5 aug 2015
30 des 2014
23 jan 2024
20 mar 2017
23 aug 2015
19 jul 2024
21 jan 2019
25 mar 2012
12 okt 2017
8 nov 2023
18 jan 2023
20 okt 2022
26 aug 2018
11 okt 2021
25 sep 2011
29 jul 2013
15 aug 2020
29 des 2020
15 mai 2024
23 jun 2012
17 apr 2024
13 mar 2023
5 aug 2018
8 mai 2019
25 okt 2014
19 feb 2020
22 jun 2022
1 mar 2018
16 mar 2018
1 mar 2017
9 feb 2021
17 sep 2015
18 mai 2019
30 aug 2024
15 aug 2014
28 apr 2024
18 des 2021
18 jun 2015
22 jul 2013
25 feb 2018
8 aug 2014
24 nov 2015
18 sep 2014
7 sep 2014
4 aug 2017
3 sep 2014
22 sep 2014
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se