The Library
Vi klager over at vi ikke får svar på bønnene våre om oppmuntring eller lys. Men det er fordi vi ikke går fram på riktig måte. Den intellektuelt begavede kommer med sin arroganse og den kunstnerisk begavede med sin forfengelighet, mens alle kommer med sin stolthet. Den riktige tilnærmingen ble beskrevet av Jesus: Bli som et lite barn; for da blir vi ydmyke, føler vår avhengighet, og begynner å legge egoet til side. Derved åpnes døren til det høyere selvet og dets nåde begynner å skinne gjennom.
12.18.3.1Behovet for å vise sin ydmykhet for det høyere selvet (som ikke er det samme som å vise ydmykhet for andre mennesker) er aller størst hos søkere av den intellektuelle sorten…
12.18.3.2,Vi må være ydmyke nok til å erkjenne hvor ufullkomne vi er, men informerte nok til å erkjenne at den delen av oss som er skjult av egoet er lys og guddommelig ...
12.18.3.4,Det er ikke mange som klarer å være vitne til at ens eget ego bli knust og likevel unngår å miste sin guddommelige opprinnelse av syne, slik at de beholder likevekten. Og hvem tåler vel å få del i det høyere selvets vidunderlige verden og likevel forbli ydmyk?
12.18.3.7Hvis behovet for å kommunisere med den høyere makt, det være seg gjennom bønn eller i meditasjon, ikke er følbart, kan det skyldes at vårt intellekt har for mye makt eller at stoltheten er for stor.
12.18.3.10Vår stolthet må erstattes med ydmykhet før det høyere selvet vil gi seg til kjenne.
12.18.3.14Når vi får en mer fullstendig og virkelig forståelse av hva vi er, må vi knele ydmykt, i dypfølt ærbødighet for verdensbevisstheten.
12.18.3.18...Vi må ta det som en kjensgjerning at egoet kontinuerlig lurer oss, villeder oss, styrer oss…
12.18.3.20,Kristne helgener har ganske riktig omtalt åndelig stolthet som en kilde til selvbedrag, og som den siste av alle fellene en åndelig søker kan gå i. Man kan ha blitt ganske from og ha utviklet god selvkontroll, men hvis man blir selvtilfreds, eller sågar hovmodig på grunn av disse to kvalitetene, styrkes egoet umiddelbart– selv om man forflytter sin fullkommenhet fra verdslige til åndelige ting.
12.18.3.39...Ikke lovpris egoet for at det fant Gud. Det var nåden som muliggjorde oppdagelsen, ikke egoet. Det er sant at nybegynneren trenger ydmykhet, men det er minst like sant at den erfarne søkeren trenger enda mer ydmykhet.
12.18.3.42,Ydmykhet, følsomhet og inderlighet er sentrale kvaliteter som må utvikles. Men enda viktigere er det å praktisere ærefrykt, hengivenhet og bønn i hverdagen.
12.18.3.43Vi er nødt til å utvikle ærefrykt, oppriktighet og ydmykhet hvis vi vil tiltrekke oss nåden. Tilbedelse og bønn er umulig med mindre vi setter til side stolthet, selvgodhet og selvtilfredshet. I denne situasjonen kan Jesu ord anvendes direkte:”Uten at dere vender om og blir som barn...”
12.18.3.44,...Ydmykhet er første skritt på denne veien. Det er viktig å innse hvor lite vi egentlig forstår når vi står overfor livets store mysterier...
12.18.3.46,Å være ydmyk er å være villig til å innrømme det pinlige faktum at det er vår egen tilkortkommenhet, det være seg karakter- eller intelligensmessig (og ikke andre menneskers), som er årsaken til de fleste problemene våre
12.18.3.48Jo høyere vi når, jo mer ydmyke blir vi. Men vi utmaler ikke denne ydmykheten for verden, den trengs ikke her og kan til og med skade oss selv og andre. Ydmykheten har sin plass dypt inne i hjertet, på det hellige stedet hvor vi står ansikt til ansikt med det høyere selvet. Det er der den er påkrevet.
12.18.3.49Disse store sannhetene krever stor grad av menneskelig ydmykhet for å kunne mottas. Trangsynte og fordomsfulle mennesker mangler den.
12.18.3.52Ydmykhet: Se alle mennesker som den hellige ånd som lever i deres indre, og husk alltid at det fortatt arbeides med deres ytre form.
12.18.3.60Ydmykhet: Se alle menn og kvinner i samsvar med Den hellige ånd som er i dem; husk alltid at det fortsatt arbeides med det ytre bildet.
12.18.3.60Ved å fortsette å ha en elevs ydmykhet og ved å være en søkende i ånden, utvikler han seg og blir en bedre kanal til hjelp for andre mennesker.
12.18.3.61Jo nærmere forståelse vi får av dette høyere selvet, jo mer ydmyke blir vi og jo mindre sannsynlig blir det at vi skryter av denne uvanlige tilstanden.
12.18.3.66For den som har et sterkt ego er den religiøse til-nærmingen med vekt på ydmykhet, bekjennelse av synd og styring av følelser bort fra ens egen person det beste som kan anbefales, hvis det kombineres med noen av den filosofiske disiplinens restriksjoner for egoet. Men vanligvis nekter et slikt menneske å ta de medisinene det har størst behov for, og fortsetter derfor å være innblandet i problemer det selv har skapt.
12.18.3.69Egoet må erkjenne sin flyktige og ustabile natur. På den måten kan det utvikle ekte ydmykhet.
12.18.3.74Altfor ofte må vi mennesker oppleve å få egoet knust, bli tynget av sorg eller sågar desperasjon, før vi er villige til å vende ansiktet oppad eller knele i bønn til den ukjente kraften.
12.18.3.88…han vil begynne å stole mindre på sitt eget ego, som er hans virkelige fiende og hindrer hans sanne velferd.
12.18.3.90,Når livet ser ut til å miste sin mening, og ambisjoner og handlinger ikke ser ut til å gjøre noen forskjell, når depresjonen ligger som en mørk sky over en, begynner egoet å føle sin hjelpeløshet og sin avhengighet av krefter utenfor seg selv.
12.18.3.91
30 okt 2014
24 feb 2023
30 okt 2019
1 feb 2015
23 nov 2023
1 mar 2016
20 apr 2023
4 jul 2018
12 jan 2020
11 okt 2015
18 mar 2012
9 feb 2017
15 jun 2017
13 mai 2019
6 apr 2016
18 jul 2020
12 feb 2019
17 aug 2021
19 mai 2018
20 mar 2022
22 sep 2020
7 nov 2019
17 mar 2020
27 des 2020
27 jan 2019
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se