The Library
Bønn er en av de eldste menneskelige handlinger og et av de primære menneskelige behov.
12.18.2.1”Åndelig søken begynner med bønn og slutter også med bønn. Ingen, verken nybegynnere eller erfarne, har råd til å kaste bort denne verdifulle muligheten til forening, ærefrykt, tilbedelse og påkallelse om hjelp.
12.18.2.3Oppfordringen til bønn som i de fleste religioner er en eller to ganger daglig og innen Islam fem ganger om dagen, omfatter minst to av målsettingene til de opplyste som opprinnelig foreskrev disse reglene. Den første målsettingen er å fungere som en påminnelse om hva vi er – sjel – om hvor vi er på vei og skal til slutt – til Gud. Den andre målsettingen er å redde oss fra arbeidets- eller forpliktelsenes begrensende materialistiske rutiner.
12.18.2.4...Bønnen handler ikke bare å spørre om noe, den handler først og fremst om å vise ærefrykt og kjærlighet til Gud. Først når vi har gjort det, kan vi be om noe som gjelder oss selv – og selvsagt først og fremst om åndelige ting og ikke materielle ting...
12.18.2.5,Ingen er så høyt utviklet at han eller hun kan avstå fra å be. Bønnen har en viktig plass i den filosofiske søkerens liv.
12.18.2.6Ingen er så syndig eller så fordervet at han nektes friheten til å uttrykke sin angrende lengsel etter sin egen guddommelige kilde. Selv om han aldri har bedt før, selv om han har levd et liv i skam og villfarelse, taler det ikke i mot ham, tvert imot styrker det bare hans rett ...
12.18.2.8,... De som ærlig og oppriktig forsøker å utvikle seg åndelig, vil vanligvis føle skam over å ta med jordiske ønsker inn i sine hellige bønner. De vil arbeide hardt for å forbedre, rense og korrigere seg selv, men trenger ikke nøle med å be – for de rette tingene. De bør be om bedre forståelse av de høyere lovene og større innblikk i sine egne åndelige forpliktelser, og om en enda dypere kjærlighet for det høyere selvet...
12.18.2.9,...Vi bør bli som barn igjen foran vår guddommelige sjel, og be ydmykt om nåde, veiledning og opplysning. Hvis vi har et dominerende ego, vil bønnen mykne og minske det. Be hver dag, ikke mekanisk, men oppriktig og inderlig helt til øynene fylles av tårer. Åndelig søken består av flere elementer, og omfatter bønn på lik linje med de andre elementene.
12.18.2.11,Vi oppfordres til å be fordi vi uten guddommelig hjelp verken kan oppnå fremgang i vårt menneskelige liv eller i vår åndelige søken.
12.18.2.17Den viktigste verdien av bønn er at den er en bekjennelse av vår utilstrekkelighet og følgelig en lengsel etter personlig vekst. Gjennom bønnen inntar egoet en ydmyk posisjon, som er begynnelsen av en indre avstandstagen fra det. Det er første steg for å rette seg etter Jesu’ paradoksale ytring: ”Den som mister sitt liv skal finne det”.
12.18.2.20Den kristne bønnen før -, og den hebraiske takksigelsen før og etter måltider, ble foreskrevet av samme grunn som den muhammedanske korte bønnen fem ganger om dagen. Det var for å gjøre påminnelsen om livets høyere mening til en del av hverdagen.
12.18.2.25Altfor mange – og deriblant en del åndelige søkere på denne veien – glemmer betydningen av enkel bønn. Intellektuell stolthet kan stå i veien for større ydmykhet overfor den høyere kraften. I holdninger og dagligliv er det en åpenbar mangel på respekt og ærefrykt.
12.18.2.27Mystikeren må gjennom den tidlige fasen der han betrakter det høyere selvet som en annen, før han kommer til det senere stadiet hvor han ser det som sitt eget grunnleggende selv...
12.18.2.29,En filosofs bønn: ”Det evig levende nærværet i mennesket: Til Det vender jeg meg til når jeg er i vansker; På det mediterer jeg når jeg hviler. Måtte Det med sin nåde velsigne min inngang i livet bortenfor døden.”
12.18.2.34Overgi ditt personlige jeg til Gud underveis i bønnen, og overgi din personlige vilje til hans vilje.
12.18.2.46Hvis du ønsker en virksom og fullendt bønn, hva kan da være bedre enn den Sokrates vanligvis brukte: ”Gi meg det som er best for meg,” eller en gammel hedensk bønn: ”Måtte jeg elske, søke, og oppnå bare det som er godt”.
12.18.2.47Den beste måten å be er å gå inn i stillheten.
12.18.2.60Ikke la jeget være kilden du søker hjelp hos, hvis du er i nød og trenger hjelp, veiledning, beskyttelse eller inspirasjon. Vend deg heller ydmykt mot en høyere makt og be om hjelp.
12.18.2.64Bønnen begynner egentlig der ordene opphører. Den er ikke på sitt mest aktive når leppene beveger seg, men når de er i ro.
12.18.2.65Altfor ofte er bønn bare monologer, et menneske som snakker med sitt eget ego om sitt eget ego, og kun oppfattet av dets eget ego. Det ville være langt bedre for det å lære å stille tankene, å innta en mottakelig, lyttende holdning; det mennesket da kan høre, kan overbevise det om at «deres Far vet hva dere trenger.»
12.18.2.70Gud, hvis jeg i det hele tatt har en bønn, er det denne: “Gjør ‘meg’ helt stille og led meg inn i din fullkomne stillhet hvor ingenting annet enn stillheten selv betyr noe.”
12.18.2.71Hva skal vi be om? La oss mer intenst enn noensinne søke det høyere selvet og be om at vi blir forent med dets bevissthet, om at vi overgir viljen til det, og at egoet forbedres.
12.18.2.73Be ved å lytte innad etter intuitiv følelse, lys og styrke...
12.18.2.77,... de evige karmalovene vil ikke innstille sin virksomhet bare fordi vi spør om det... Vi må iverksette en rekke nye tiltak som forårsaker nye og bedre resultater som kan virke som botemiddel mot de forutgående.
12.18.2.81,...Gud er nærværende i hvert atom i universet og er følgelig i full virksomhet i universets liv...
12.18.2.95,Det virkelige formålet med bønn er ikke å be om stadig nye goder. Snarere handler det om å uttrykke det lavere selvets lengsel etter det høyere, fascinasjonen som egoet som lever i mørket, føler for sitt opphav og kilde, som er lever i lyset.
12.18.2.118Vårt eget ego tilfører oss mer skade enn noe annet eller noen andre, men hvor få er det ikke som ber om guddommelig beskyttelse fra seg selv, og hvor mange er det ikke som ber om beskyttelse utelukkende fra ytre fiender?
12.18.2.122Den som ut fra et dyptfølt ønske om å bli bedre, kan knele ydmykt og spontant be til sitt høyere selv, vil ikke gjøre det forgjeves.
12.18.2.141Hvis bekjennelse av feil og synder er en uunngåelig del av filosofisk bønn, må bestrebelser for å bli av med disse syndene og feilene bli en aktiv del av hverdagen etter at bønnen er bedt.
12.18.2.142Den beste formen for bønn for en annen person er uten ord – det vil si at vi leder ham eller henne inn i stillheten; den nest beste formen for bønn for en annen er å be med uttalte ord.
12.18.2.156Hvis du ønsker å påkalle guddommelig nåde for å møte et virkelig og fortvilt fysisk behov eller et menneskelig problem, forsøk da først å nå inn til det hellige nærværet i deg selv. Først når du har fått kontakt, eller når du i det minste har nådd så dypt i kontemplasjonen som det er mulig for deg - bør du formulere problemet eller løsningen du håper på. Ikke bare vil du bli veiledet i om det er riktig å holde fast ved denne bønnen eller ei, du vil også gi deg selv den beste muligheten til å få del i nåden.
12.18.2.159Både bønn og mottakelighet er nødvendig. Først bønnfaller vi det høyere selvet inderlig om å trekke oss nærmere til seg, så synker vi inn i følelsesmessig stillhet og venter tålmodig på at det indre selvet skal folde seg ut. Det er ingen grunn til å slutte å be selv om vi begynner å meditere. Førstnevnte blir en åpning for det som kommer etter. Det som er viktig er at vi foredler bønnen og har et høyere formål med den.
12.18.2.178I bønnen forsøker vi å tale til Gud. I meditasjonen forsøker vi å la Gud tale til oss...
12.18.2.181,En ytterligere forskjell mellom bønn og meditasjon er at i bønnen kan vi oppnå en følelse av fortrolighet med det hellige, men ikke som en og samme identitet, slik som når vi mediterer.
12.18.2.182Alle filosofiske søkere bør vie litt tid til å innlede meditasjoner eller studier med en tilbedende, hengiven og ærbødig bønn til det høyere selvet om opplysning.
12.18.2.184…når en søkende ikke er i stand til å roe sine rastløse tanker til tross for daglige, regelmessige bestrebelser for å klare det - utholdenhet er en del av hemmeligheten bak suksess - kan han eller hun be til det høyere selvet om å ta over sinnet. En slik bønn må være dyp og inderlig, den må gjentas stadig og være besjelet av en lengsel etter å slippe fri fra det hvileløse egoet.
12.18.2.188,Det ser ut til å være det indre livets lov at vi må be om den indre hjelpen som behøves – lenge, lenge før den begynner å manifestere seg.
12.18.2.192Slik er menneskets ukjente dyp, at når det ber til Gud, ber det i virkeligheten til seg selv, til sitt høyere selv.
12.18.2.199Den makten vi bør be til – om dens nåde, om at den åpenbarer seg for oss og veileder oss– er vårt eget høyere selv.
12.18.2.201Når vi ber, bør vi rette vår bønn til den eneste Gud vi kan kjenne, det vil si Gudsprinsippet inne i oss selv – vår egen guddommelige sjel.
12.18.2.202Den som finner Gud i sitt indre, føler ikke behov for å be til en Gud som en må lete etter og vende seg til utenfor en selv.
12.18.2.203Hvis et dypfølt ønske kommer til uttrykk som en ydmyk bønn om veiledning og hjelp, vil den bli hørt. Selv det kan ta tid før det kommer et svar, vil det komme før eller siden.
12.18.2.205
11 sep 2022
10 mar 2023
8 des 2018
11 jun 2017
12 jan 2018
27 nov 2018
29 jan 2015
6 sep 2015
16 jul 2017
8 aug 2019
22 jan 2020
10 mar 2019
3 jul 2021
4 apr 2022
6 jul 2023
18 jun 2017
1 mai 2015
15 mar 2012
4 jan 2016
8 mai 2022
1 mar 2022
25 des 2011
21 jul 2021
27 jul 2021
9 feb 2015
15 jan 2015
12 mai 2015
18 des 2012
12 jan 2023
27 okt 2024
19 jan 2016
30 nov 2012
8 sep 2020
11 des 2023
24 des 2021
30 sep 2020
26 aug 2021
4 okt 2024
28 des 2023
12 des 2021
15 sep 2020
19 nov 2019
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se