The Library
Alle former for liv overalt bærer i seg grunnlaget for væren - den eneste og uendelige livskraften. Den er ikke selv personlig, men er åpen og mottakelig for hver og en av oss. Den svarer når vi kaller på den – forutsatt at vi klarer å etablere kontakt og tilnærme oss den på riktig måte – men når og hvordan svaret kommer er opp til den.
12.18.1.1... tilbedelse av den guddommelige sjelen og ydmykhet i det guddommelige nærværet er to viktige egenskaper som søkeren bør utvikle. Den første kommer til uttrykk gjennom meditasjon og det andre gjennom bønn.
12.18.1.2,Legg merke til hvordan småfuglene hilser solen, med all sin kvitring og energiske sang! Det er deres måte å uttrykke sin hengivenhet mot det eneste lyset de kan vite om, det ytre. Men vi mennesker kan også finne den indre solen, det høyere selvets lys. Hvor mye større grunn har ikke vi til å kvitre og synge enn småfuglene! Men hvor mange er det som føler takknemlighet for dette privilegiet?
12.18.1.3Hvorfor bør vi utøve religiøs tro og føle ærefrykt? Fordi det bidrar til å foredle vårt følelsesliv i sin alminnelighet. Fordi det bidrar til at vi utvikler ydmykhet. Fordi vi på den måten trekker til oss nåden, og fordi det er vår plikt som mennesker overfor det som er vårt opphav.
12.18.1.4...Livet i denne verden er som skum på havet: på et blunk er det borte; men de øyeblikkene hvor vi har tilbedt og adlydt sjelen, har vi igjen for til evig tid...
12.18.1.5,... Det største som kan skje med oss er at vi oppnår indre ro – som løfter oss over hat og lidenskap, over fordommer og frykt, grådighet og misnøye, samtidig som vi er i stand til å utføre våre plikter i verden dyktig og effektivt. Det er fullt mulig å oppnå en slik tilstand. Kanskje har du allerede fått en forsmak av den gjennom et glimt. En dag, til slutt, hvis du er tålmodig nok, vil du tre inn i en slik bevissthetstilstand og bli der for alltid. Den ufattelige, høyere belønningen og meningen med ditt liv, ja med alle dine liv, går i oppfyllelse.
12.18.1.5,Vi vil komme til å forstå at vår egentlige styrke ligger i å tenke på det høyere selvet, i å tenke på vår søken etter det, og enda viktigere; at vi tenker på dette med intens kjærlighet, hengivenhet og tillit.
12.18.1.6Hvis søkeren utvikler en følelse av ærbødighet for den høyere makten ... vil han eller hun få mye igjen for det.
12.18.1.7,Når hengivenhet, tilbedelse og ærefrykt styrkes ved hjelp av kunnskap, kan de en dag nå et nivå som preges av vesentlig færre ønsker eller krav, og da vil fred vokse naturlig fram. Men et visst monn av fred er ikke den eneste gevinsten. En høyere moral følger etter og utvikles stillferdig og uanstrengt.
12.18.1.9Siden sann filosofi også er en måte å leve på, vil det aldri få den ønskede effekten hvis ikke også følelsene er med, hvis ikke de mest hengivne og kjærlige følelser som er mulige for oss mennesker inkluderes og foredles.
12.18.1.11Naturen viser frem sine vidunderlige landskap til ingen nytte, hvis den som vandrer her ikke er mottakelig og har en hengiven følsomhet overfor skjønnhet, og vet å sette pris på storslagne naturscener. På lignende måte må den som går til filosofien tone seg inn, stille sinnet og være hengiven for å kunne ha utbytte av den.
12.18.1.12Jeg blir aldri lei av å formidle at det høyere selvet er minst like kjærlig som noen forelder, og at det har omsorg for vår virkelige lykke. Men vi må besvare kjærligheten og gi vår ubetingete hengivenhet tilbake hvis vi vil gjøre relasjonen fullkommen.
12.18.1.15Det som behøves er at vi har mye større bhakti (hengivenhet) under meditasjonen, at vi lengter dypere og mer intenst etter å føle et hellig nærvær. I virkeligheten dreier det seg om at vi trenger å bevege oss fra hodets kunnskap og til å forstå og føle med hjertet.
12.18.1.17Denne dype, indre og ubeskrivelige følelsen som får oss til å lengte etter nærhet til den høyere makt, er verken en misvisende følelse eller forfengelighet.
12.18.1.20Det er en merkelig idé at en filosof oppfattes som et menneske uten følelser, bare fordi det har lært å kontrollere dem. Ikke at det helt og holdent er mennesket selv som har klart det, for nåden skal også ha en del av æren. Det er mange følelser involvert i filosofens forening med det høyere selvet.
12.18.1.21Dette er den magiske talismanen som vil styrke og redde deg, selv om du går ned i Hades selv - denne troen på og kjærligheten til det indre selvet.
12.18.1.22Tilbedelse, ærefrykt, beundring fremkalles av det høyere selvets nærvær og fremkaller i sin tur selv denne følelsen.
12.18.1.25Filosofiens budskap i denne saken kan oppsummeres slik: Se bortenfor den lille, begrensede bevisstheten din og glem det lillejegeten stund. Tenk i stedet på det mye større og rikere jeget som er din opprinnelse.
12.18.1.28Selv om det ikke var noen glede forbundet med å finne det høyere selvet, ville det fortsatt være verdt å eie det, for det ville fortsatt være rikt lastet med andre skatter. Men gleden finnes også der - alltid.
12.18.1.35Vi har reist et alter til den ukjente guden i vårt indre. Fra nå av holder vi våre andaktsstunder her, i stillhet og all hemmelighet. Den tiden vi har for oss selv, er satt av til dette og våre private stunder er viet til det samme.
12.18.1.36Hvis vi ikke kommer til åndelig søken med nok ærbødighet, ledes vi senere til ærbødighet gjennom vår åndelige søken.
12.18.1.38Minneverdige er de øyeblikk vi tilbringer i stille tilbedelse av det høyere selvet, vel vitende om at det ikke er annet enn det beste i oss selv. Det er som å vende tilbake til vårt egentlige hjem og hvile ut ved dets hellige arne, i en tilfredshet som ikke finnes noe annet sted. Vi besitter ingenting lenger, en ubeskrivelig fred har tatt oss i besittelse...
12.18.1.39,Vi hedrer Gud best i stillhet, når ordene har forstummet og tankene er brakt i skjul.
12.18.1.42Hvis vi virkelig ønsker å tilbe Gud, er det beste vi kan gjøre å tilbe det høyere selvet, Guds sendebud i våre hjerter.
12.18.1.48En lengsel etter det høyere selvet som ikke bare er vag, svevende og forbigående, men stabil og intens er en grunnleggende forutsetning. En slik lengsel innebærer en hunger etter å åpne opp for det høyere selvet, en tørst etter å oppleve det høyere selvet og en bønn om å forenes med det. Dette er i seg selv en kraft som løfter oss, som hjelper oss til å gi opp egoet raskere og som tiltrekker nåden. Intensiteten i lengselen og hvor fri den er fra andre personlige ønsker avgjør i hvilken grad vi får del i disse ønskverdige virkningene.
12.18.1.53Husk at ingen virksomhet eller handling bør baseres på egoets begrensede ressurser. Hvis vi ydmykt ber om hjelp fra det høyere selvet vil vi få større kraft og mer beskyttelse. Tenk på det høyere selvet når du møter en ny dag, når du setter i gang et nytt prosjekt, når du legger ut på reise og når du begynner på viktige arbeidsoppgaver, og husk å følge dets lover. Søk det høyere selvets inspirasjon, dets kraft. For hvis du gjør det til din tause partner, kan du utrette dobbelt så mye.
12.18.1.54Hvis du vil vite hvordan du skal gå fram for å finne det høyere selvet, har Jesus gitt et meget tydelig svar. Let, bank på, og spør; be til det og om det – ikke en gang men snesevis av ganger hvis nødvendig, og alltid med hele hjertet, fylt av kjærlighet, lengsel og ærbødighet.
12.18.1.55Det tanken ikke kan makte på grunn av sin svakhet, kan lengselen utrette ved hjelp av sin styrke.
12.18.1.57Å bare lengte etter denne åndelige oppvåkningen av og til, er ikke nok. Vi må lengte etter den hele tiden.
12.18.1.59En del av denne praksisen er å huske det høyere selvet med hengivenhet, ha det i tankene ofte og med kjærlighet.
12.18.1.60Åndelig søken er ikke noen lek; det er det bare for de som nøyer seg med å prate om det. For å engasjere seg er det nødvendig å vie livet til det.
12.18.1.61Når vi kontemplerer over det høyere selvets skjønnhet og ro, visdom og kraft, får tankene mulighet til å nærme seg det på egen hånd.
12.18.1.64Hvis vi skal kunne nå målet, må vi bære med oss et klart bilde av det og ta viljen til hjelp. Vi må ønske det fullt og helt og tro på det av hele vårt hjerte.
12.18.1.65Fra nå av er det den åndelige veien som er blitt hans liv og som skyver alle andre ønsker og begjær til side.
12.18.1.69...La oss gå dit Jesus rådet oss – dypt inn i hjertet. For der inne bærer vi med oss sannheten – selv om bare et fåtall forstår det – og vår egen bevissthet er nært forbundet med denne kraften.
12.18.1.71,Det høyere selvet bør ikke bare bli gjenstand for din hengivenhet hver gang du mediterer eller ber, kjærligheten bør være et bakteppe for alle de andre tankene du har.
12.18.1.72... Det høyere selvet venter i dyp tålmodighet på at vi skal sette det foran alt annet og alle andre. Det venter på at vår lengsel etter sjelen blir så sterk at den verken gir oss rast eller ro, det venter på at kjærligheten til det hellige skal overleve og veie tyngre enn alle andre kjærligheter. Og når vi kjenner at vi trenger det høyere selvet mer enn alt annet i verden, vil det helt sikkert avsløre sitt nærvær for oss...
12.18.1.76,Ved hjelp av tanken ble egoet til, ved hjelp av tanken kan egoets makt opphøre. Men tanken må rettes mot en høyere enhet, for egoets vilje til å angripe seg selv er bare tilsynelatende. La tanken bestandig gå til det høyere selvet, dediker deg til det og ha kjærlighet til det. Vil det da avstå fra å hjelpe deg?
12.18.1.77Måten å få tilgang til det høyere selvets nærvær kan sammenfattes med to ord: Elsk det. Vi får ikke tilgang til det ved å puste inn så dypt vi kan eller ved å puste ut uendelig langsomt, heller ikke ved å stå på hodet...får vi tilgang. Ikke engang gjennom langvarige studier eller skarpsindige analyser av guddommelige ting. La kjærligheten komme først...
12.18.1.78,Når det guddommelige er blitt det eneste objektet for din kjærlighet og det stadig tilbakevendende temaet i alle dine meditasjoner, kan ikke den etterlengtede opplysningen være langt unna.
12.18.1.80Kjærlighet er både solskinn til frøet og frukt fra treet. Det er en del av veien til åndelig oppvåkning og samtidig et resultat av at dette målet er nådd.
12.18.1.81Gjennom alle våre indre opp- og nedturer, bør vi aldri miste målet av syne, aldri tillate at skuffelse eller svakhet får bli årsaker til at vi gir opp åndelig søken.
12.18.1.84Den som er oppfylt av kjærlighet til sannheten og så hengiven at han eller hun er villig til å la alle andre ønsker og begjær underordnes den, vil bli belønnet av sannheten selv.
12.18.1.86Først når det høyere selvet blir fokus for all vår tenkning, blir det inspirasjonen bak alt vi gjør.
12.18.1.87Hvis vi er utholdende og er tålmodige nok, vil vi komme til å betrakte øvelsene våre - ikke som noe tørt vi motvillig gjør av plikt -, men som noe lystbetont vi ser fram til å gjenta, og som er styrt av hjertets ønske.
12.18.1.88Kjærligheten må før eller siden komme inn i vår søken – kjærlighet til det høyere selvet. Gjennom kjærlighetens forenende kraft vil vi til slutt forvandles.
12.18.1.91Med mindre vi elsker det høyere selvet dypt og inderlig, er det lite sannsynlig at vi gjør alle bestrebelsene som kreves for å finne det, og har tilstrekkelig disiplin til å rydde unna de hindrene som står i veien.
12.18.1.92Kjærlighet til det høyere selvet er den hesten som bærer oss raskest til vårt himmelske mål. For jo høyere vi elsker det, dess mindre elsker vi egoet og dets vesen.
12.18.1.93Vår hengivenhet vil ikke bli mindre når vår mystiske side utvikles. Hengivenheten vil også vokse, side om side med den andre. Men den vil befri seg mer og mer fra egoistiske interesser eller klamring inntil den overgår i ren kjærlighet til det høyere selvet, ene og alene for dets skyld.
12.18.1.94Hvorfor kommer vi bare til Gud med våre kaotiske problemer og mørke tanker? Hvorfor bare som tiggere, eller når vi er ulykkelige, miserable, syke? Kan vi ikke komme til ham med glede, fordi vi føler kjærlighet til ham - for hans egen skyld?
12.18.1.95Jo større hengivenhet vi har for guddommelige kvaliteter, jo mindre vil verdslige fenomener lokke eller engasjere oss. Ærbødigheten for det som er større enn oss selv fører oss litt etter litt mot en tilstand uten ønsker og begjær.
12.18.1.111Grunnen til at vi bør tilbe Gud, det være seg i et tempel eller i et privat hjem, er ikke at Gud har behov for vår tilbedelse – for Gud mangler ingenting – men fordi vi trenger å huske ham.
12.18.1.120
28 jul 2017
26 okt 2020
5 mar 2012
5 jan 2019
26 jun 2015
28 jun 2015
13 sep 2011
7 jan 2022
18 nov 2022
26 apr 2016
1 sep 2015
3 mar 2016
18 feb 2019
23 aug 2024
14 okt 2024
29 aug 2021
2 feb 2017
23 des 2019
28 mar 2021
8 jan 2020
21 jul 2023
2 aug 2012
15 jul 2021
12 okt 2016
23 mar 2015
19 jan 2011
25 des 2013
20 jul 2017
6 des 2021
16 okt 2011
17 aug 2020
26 des 2016
26 okt 2011
31 mar 2015
12 jan 2014
6 okt 2012
16 jun 2014
8 okt 2011
16 okt 2016
18 des 2018
5 jan 2020
4 feb 2024
19 jun 2016
27 nov 2020
26 mar 2020
22 jun 2016
16 feb 2017
24 des 2013
7 okt 2018
11 mai 2017
20 des 2014
13 nov 2012
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se