The Library
”Hvordan skal jeg starte denne prosessen for å få sann kunnskap om meg selv?” Svaret begynner slik: først må du ha riktig holdning. Tro at du har et dypere selv som er guddommelig. Slutt å lete etter lys andre steder, stopp vandringen hit og dit for å finne kraft...Riss inn følgende hellige ord i hjertet: ”Inne i meg besitter jeg grenseløs kraft; jeg kan skape et mer guddommelig liv og et sannere perspektiv på fremtiden enn jeg har nå.” Når du har gjort dette, kan du gi kropp, hjerte og sinn over til den uendelige kraften som står bak alt. Gjør alt du kan for å følge dens indre tilskyndelser og gjør klart at du vil akseptere alt den måtte pålegge deg. Dette er din appell til gudene og de vil helt sikkert svare deg. Din sjel vil langsomt eller plutselig bli befridd; kroppen din vil få en friere bane gjennom livets varierende omstendigheter...
2.1.5.1,Hvem er villig til å arbeide med seg selv? Hvem føler i det hele tatt noen plikt til å gjøre det, selv om denne enkle erkjennelsen kan føre til oppdagelsen av Gud?
2.1.5.4Hvert menneske bør være seg selv, ikke prøve å framtre som, eller etterligne noen andre. Men mennesket bør være sitt beste selv, ikke sitt verste, sitt lavere, sitt mindre selv. Dette forutsetter vekst, vilje, innsats – med andre ord en indre søken.
2.1.5.6Guddommen er alltid i oss mennesker, og har alltid vært der, men inntil vi utvikler vår evne til å få bli var den, er den så godt som ikke-eksisterende for oss.
2.1.5.8Det høyere selvet er alltid der; det har aldri forlatt oss, men vi må utrettelig, våkent og hengivent søke det.
2.1.5.9Hva er grunnen til - at på tross av konkrete fristelser som drar i motsatt retning, på tross av talløse ganger med tilkortkommenhet og lange år med åndelig tørke - har likevel så mange mennesker i så mange land gjennom så mange tidsaldre, søkt Gud? Hvorfor har de lengtet etter noe som ikke kan berøres eller uttrykkes med ord, som er formløst, usynlig og ikke hørbart? Årsaken er det enkle, men forbausende faktum at det høyere selvet, som er Guds nærvær i oss, er en del av vår menneskelige natur...
2.1.5.11,Fordi det høyere selvet allerede finnes i oss med all sin bestandige guddom, trenger vi ikke ikke å utvikle eller perfeksjonere det. Vi må bare utvikle og perfeksjonere egoet til det blir som et polert speil, som holdes opp og som reflekterer de hellige sidene av det høyere selvet, og åpent viser frem de guddommelige egenskapene som hittil hadde ligget skjult bakenfor egoet selv.
2.1.5.12Skillet mellom ditt lavere og høyere selv vil langsomt bli tydelig for deg gjennom indre erfaringer og refleksjoner over dem.
2.1.5.13Det som ser ut til å være en åndelig søker på leting etter sannheten, er i virkeligheten det åndelige selvet som blir lett etter.
2.1.5.16Å identifisere seg med det beste selvet i oss er et ideal som er satt opp for alle mennesker: Det kan realiseres ved at vi gjør mange erfaringer og opplever mye lidelse eller ved at vi tar imot instruksjon og veiledning, ved at vi følger det som åpenbares for oss, utvikler intuisjon, praktiserer meditasjon og lever klokt...
2.1.5.18,Hvert menneske har en spesifikk oppgave – å uttrykke det unike som er han eller henne. Det er et arbeid ingen andre kan gjøre for oss. Hvis vi bruker denne muligheten riktig, kan vi bli ledet til det som er så stort og unikt at det står over alle personlige uttrykk og er bortenfor egoet, bortenfor alle egoer.
2.1.5.19Selv om du er en åndelig søker på oppdagelsesreise, bør du stadig minne deg selv om en sannhet som er lett å glemme - at det du reiser til, er inne i deg, og er selve essensen av det som er du.
2.1.5.21Under ditt vanlige selv ligger det en kjempe – et overraskende selv med grenseløse muligheter.
2.1.5.22I ditt indre finnes et stort potensial, en kolossal kraft - men du har ikke rørt ved det ennå. Men uansett om det du har oppnådd så langt er lite, kan du likevel gjøre store ting.
2.1.5.23Fordi noe av Gud er i meg, nemlig det høyere selvet, har jeg kvaliteter og muligheter i meg som ligner de Gud har. Dypest sett er jeg klok, kraftfull, kjærlig; men i den grad jeg identifiserer meg med det lille egoet, tilslører jeg disse store kvalitetene…
2.1.5.25,Den som ønsker å følge den åndelige veien, vil måtte bli en annen – annerledes enn den han eller hun var tidligere, fordi de gamle, medfødte tendensene må erstattes av nye. Videre vil søkeren måtte bli annerledes enn andre fordi han eller hun nekter å la seg lokke inn i tankeløsheten, respektløsheten og grovheten som gjennomsyrer dem.
2.1.5.26Vi trenger ikke å gi slipp på vår menneskelige natur for å finne vår guddommelige essens, det er bare dens smålighet, dens tilfredshet med trivielle målsettinger vi må slippe.
2.1.5.28Når det ikke gjøres noe forsøk på å forbedre seg, er forverring uunngåelig. Naturen lar oss ikke stå stille.
2.1.5.31Den som ønsker å gå inn gjennom filosofiens port, vil sannsynligvis begynne med å studere andre – det filosofer har tenkt og lært ut; men til slutt må man begynne på nytt – med seg selv. Man vil måtte studere sin egen psyke, sin egen personlighet, men fra en nøytral posisjon hvor man ser seg selv utenfra. Man vil måtte bestemme seg for, hver dag, time for time, hvordan sannheten, hentet fra bøker og lærere, skal anvendes på hendelsene, pliktene, situasjonene og tankene som oppstår.
2.1.5.38Hvis et menneske er fast bestemt på å lykkes med dette anliggendet og optimistisk tror at det vil kunne skje, vil dets innsats bli større og mer kraftfull, det vil ta sjanser det ellers ville krympet seg for. Og selv om det ikke lykkes med alt det hadde håpet, vil det sannsynligvis likevel nå langt. Det Ramana Maharshi sa til meg i vårt første møte, passer godt: «Den sikreste måten å gi seg selv et handicap,» sa han, «er å tynge sinnet med frykt for å mislykkes og tenke på ens mangler. Den største feilen et menneske kan gjøre, er å tenke at det er svakt av natur… Vi kan og må vinne.»
2.1.5.44…kjærlighet til vår neste er en utmerket dyd, men den kan ikke erstatte den beste av alle dyder, kjærlighet til den guddommelige sjelen.
2.1.5.48,Den som er misfornøyd med verden slik han erfarer den og går i gang med å forbedre den, må begynne med seg selv. Denne uttalelsen henter autoritet fra Jesu livgivende ideer og fra Gautama Buddhas lysende ord.
2.1.5.49Vi har nok å gjøre med å oppdage og korrigere våre egne feil eller mangler, til å blande oss inn i kritikk av andres.
2.1.5.50Få vet hvor de egentlig skal lete etter sannheten. De fleste leter etter den hos andre mennesker, i bøker eller i kirker. Men de få som kjenner den riktige retningen, vender seg om og søker der sannheten ikke bare er levende og dynamisk, men også deres egen. Og det er dypt, dypt inne i dem selv.
2.1.5.54Det hellige land som flyter av melk og honning er inne i oss, men villmarken vi må krysse før vi når fram dit, er også inne i oss.
2.1.5.56Hvorfor advarte Jesus menneskene om ikke å lete etter Kristus-selvet i ørkener eller i fjellhuler? Det var av samme grunner som han stadig ba dem om å lete etter det inne i seg selv, og rådet dem til å være i verden, men ikke av den.
2.1.5.61Forvent ikke å finne mer sannhet og mening i verden utenfor enn du kan finne inne i deg selv.
2.1.5.62Det eneste mennesket du trenger til dette store arbeidet er deg selv. Slutt å se utover og se innad, for der er ikke bare materialet du må arbeide med, men også den indre guden som kan veilede deg.
2.1.5.65Sannheten vil bli gitt oss: vi vil ikke trenge å sulte hungre den. Men den vil bli gitt oss ut fra vår evne til å ta i mot den.
2.1.5.74Bare når hele bevisstheten – som ubevisst har utviklet seg gjennom mineral-, plante- og dyreriket, samt lavere menneskelige stadier – blir aktiv i åndelig søken, begynner en bevisst utvikling av bevisstheten.
2.1.5.76Egoismen som forfalsker vår sanne følelse av væren og materialismen som forvrenger vår sanne følelse av virkelighet, er sykdommer det er vanskelig å kurere selv. Bare ved å påkalle en høyere makt i tillit og kjærlighet, enten den kommer til uttrykk i noen andre eller i oss selv, kan deres hypnotiske kraft bli brutt. Likevel er det våre egne bestrebelser må initiere helbredelsen.
2.1.5.78Vår indre utvikling er til syvende og sist det eneste som teller. Alt, bortsett fra frukten av våre åndelige bestrebelser går til grunne.
2.1.5.80Idealet her er ikke å bli en syndfri helgen, men å bli et opp- lyst og balansert menneske.
2.1.5.82Søkerens beslutning om å satse på det høyeste målet er helt avgjørende: Hvis vi holder fast ved denne beslutningen er vi nødt til å lykkes før eller senere. Spørsmålet melder seg nå: Hva er dette målet? Det er å realisere den virkelige hensikten med livet, rent bortsett fra lavere bestemmelser som å ha et levebrød, forsørge en familie, og så videre. Vi vil oppnå full bevissthet om oss selv – og være like fortrolig med det guddommelige høyere selvet som vi nå er med vår jordiske kropp. Og det vi har oppnådd vil være evigvarende, ikke bare noen sporadiske glimt eller flyktige intuisjoner….
2.1.5.84,... Fordi karma som knytter oss til den ytre verden er så tett sammenvevd med vår personlige bevissthet, er det viktig å forstå at de problemene vi møter har sammenheng med vårt indre, og at vi begynner å løse disse problemene når vi gjør noe med vår egen tilkortkomming.
2.1.5.85,… Selv om målet ikke er enkelt å nå, må du aldri gi opp håpet. Veien er riktig i seg selv, og når du holder deg til den, holder du deg til det som tross alt er den største kraften i verden.
2.1.5.85,...Det guddommelige selvet er alltid i oss, det er ikke engang fraværende et sekund. Det er det usvikelige vitnet til all vår lengsel og alt vårt strev. Når vi har gjort vårt aller beste lenge nok, vil det plutselig la all sin nåde flomme ned over oss.
2.1.5.89,... Det dreier seg rett og slett om å finne det høyere selvet og la det herske over egoet fra nå av. Egoet utslettes altså ikke, men får tilbake sin lavere plass. Men først må vi bli bevisst det høyere selvet, vi må føle det som et levende nærvær, og det må vi gjøre dag og natt, våkne eller når vi sover. Det er målet...
2.1.5.89,...Din søken etter den gudommelige sjelen er blitt din lederstjerne. I begynnelsen var det naturlig å kjenne motstand mot tanken på å skulle overvinne egoet, men nå ser du på det som ønskelig. Det innebærer ikke å gi slipp på det i hverdagen, for mens vi er av kjøtt og blod er idealet å finne en god balanse mellom egoisme og altruisme fordi vi trenger begge deler.
2.1.5.89,Hver og en av oss vil bli tvunget til å erkjenne vår guddommelighet til slutt: først da vil vi få oppfylt vår søken etter lykke.
2.1.5.91... Det høyeste målet er å oppdage at det bare finnes en virkelighet som vi alle er del av og at det personlige egoets atskilthet bare er overfladisk, og at sannheten kan bekreftes gjennom erkjennelsen om enhet. Den viktigste frukten av denne innsikten er nødvendigvis at vi vier livet til å hjelpe alle levende skapninger, og fortløpende gjør det vi kan for å bidra til til universell lykke ...
2.1.5.92,Å glemme seg selv, men å huske det høyere selvet – så enkelt er det, men også så vanskelig.
2.1.5.93Det er ånden selv og ikke åndens energi som er det endelige målet. Ikke åndens krefter eller effekter eller kvaliteter eller evner, men dens rene væren. Søkeren må ikke nøye seg med noe av det nevnte, men fortsette videre.
2.1.5.94Vi må lete etter den mystiske essensen i oss selv, den vi kommer nær i sjeldne, dyrebare og uforglemmelige øyeblikk. Den har en sterk tiltrekning, for den er også fullkommen, cdet vi alltid har lett etter, men aldri har funnet i den ytre verden.
2.1.5.95Til slutt vil vi oppnå full bevissthet om vår indre væren, om vår sjel...
2.1.5.97,Selv om det endelige målet med vår søken er å ta rede på hva et sant liv er, utelukker det ikke, og bør ikke utelukke, at vi utvikler vårt menneskelige potensial fullt ut, at vi realiserer våre beste evner, slik at alt som ligger latent kommer fram i lyset.
2.1.5.98Lotusen, den vakre orientalske blomsten, er mye brukt som symbol for det målet vi har. Den vokser i gjørme, men blir aldri gjørmete. Den hviler på vann, men blir aldri fuktig. Den er kritthvit, i sterk kontrast til de skitne omgivelsene den vokser i. Slik bør også søkerens indre liv være: Ubesudlet, rent og uten flekker, selv om vi kanskje må leve i svært materialistiske omgivelser eller sammen med mennesker som bare er opptatt av sanselig tilfredsstillelse.
2.1.5.100Det som bare noen få verdsetter og som noen få finner, er likevel det mest verdifulle du kan lete etter. Hva er det? Det kan aldri gå tapt hvis du først har funnet det. Hvis du har sett det en gang må du elske det. Hvis du har følt det en gang vekkes alt det beste i deg til live.
2.1.5.101Tørsten etter det fullkomne er visselig til stede i oss. Tørsten er en pekepinn på at den vil stilles til slutt. Men det betyr ikke nødvendigvis at dette er noe vi vil oppnå mens vi er i en fysisk kropp og på et eksistensnivå hvor alt, som Buddha påpeker, er dømt til forfall og død. Det er mer trolig at det vil skje skjer på et høyere nivå hvor slike begrensninger ikke kan finnes …
2.1.5.102,Menneskets viktigste oppgave er å befri seg selv fra dyrisk og egoistisk tyranni og dernest utvikle stadig større bevissthet om sitt åndelige selv.
2.1.5.103Vår søken er først ved veis ende når vi har tilgang til den hele og fulle sannheten, ikke i korte glimt, men uten opphold så lenge vi lever.
2.1.5.106Vi må bringe bevisstheten om det høyere selvets bestandige nærvær inn i vår hverdag.
2.1.5.107Det er mange som er tilfredse bare de får et glimt av det høyere selvet. Men for enkelte er ikke det nok. De søker tilflukt i det høyere selvet på permanent basis, og ønsker å komme så langt det er mulig.
2.1.5.109Men det viktigste målet med åndelig søken er ikke alle de sekundære effektene, som bedre fysisk helse, gunstig innvirkning på nervesystemet, personligheten, økt selvkontroll – selv om de er velkomne - men å oppdage sannheten og leve i nærværet av det guddommelige.
2.1.5.110Det du velger i begynnelsen av din søken vil bli bestemmende for hva du blir til slutt. Valget står mellom selvsentrert befrielse og uselvisk aktivitet. Begge veier vil gi deg stor ro. Begge deler vil gi deg mulighet til å være tro mot ditt indre kall. Men den mest krevende veien vil i tillegg gi noe til den lidende menneskeheten. En befrielse som utelukkende er personlig vil ikke tilfredsstille en filosofisk søker.
2.1.5.116Åndelige opplevelser i ungdommen er indikasjoner på at en kanskje vil ha en åndelig livsvei. Men en må bestemme seg for om en ønsker seg abnormale, okkulte opplevelser eller en mindre dramatisk, langsommere vekst og utvikling av den guddommelige sjelen. En nybegynner kan ikke blande disse to målene på en forsvarlig måte. Og hjelp fra en avansert mystiker kan en bare regne med dersom en søker det høyeste målet.
2.1.5.117Opplysning er mulig for oss alle fordi vi har inkarnert som mennesker, og ikke som dyr. Men ikke alle mennesker er villige til å betale prisen som er mental kontroll og tøyling av følelsene.
2.1.5.131Hvis søkeren finner en slik oppgave for krevende, bør hun huske at belønningen er intet mindre enn opplysning.
2.1.5.132...Det er i det minste godt å vite hvilket mål menneskeheten langsomt og ubevisst beveger seg mot.
2.1.5.134,En slik målsetting føles kanskje ikke så fristende for mange, siden de sitter fast i sine vante tilbøyligheter, men den virker fascinerende og forlokkende for et fåtall ”gamle sjeler”, som er svært erfarne etter mange inkarnasjoner på jorden. De har måttet revidere sine verdier og har ingen svermeriske forestillinger og illusjoner lenger. De føler seg som vandrere på veg hjem.
2.1.5.138Bragden kan virke for vanskelig, men den er ikke umulig. Det som borger best for den, er den alltid nærværende hellige sjelen i oss.
2.1.5.145At det høyere selvet ikke bare finnes, men er oppnåelig, er premissen og løftet i sann filosofi.
2.1.5.154Den fantastiske tiden da vi kan se rett inn i oss selv, gjennom egoet og se det høyere selvet, avventer våre bestrebelser.
2.1.5.157Hva gjør vi visst målet virker for fjernt eller stigningen for bratt? Gjør så mye du kan eller det lille du klarer for å komme videre. Hvis du mangler styrke til å gå hele veien, så gå et stykke. Din åndelige lengsel og ditt arbeid vil prege din neste kropp og forholdene i din neste inkarnasjon. Ingenting vil gå tapt. Hvis du har gjort deg fortjent til det, vil du få høyere evner og bedre omstendigheter. For hver positiv egenskap du har utviklet, får du en bedre gjenfødelse. For hver svakhet du har overvunnet, raderes det ut en som er vanskelig.
2.1.5.161... den generelle retningen til våre tanker og handlinger– snarere enn tankene og handlingene selv – sammen med det idealet vi vanligvis holder opp, er det viktigste og mest betydningsfulle i livene våre.
2.1.5.165,Hvis det ikke hadde vært noen mulighet til å finne en vei ut av vårt kroppslige fangenskap og tidens begrensninger, ville vi ikke kunne oppleve å forenes med vårt høyere selv. All religiøs forkynnelse og filosofisk opplæring ville ha vært forgjeves. Men vi vet fra historien og biografier at mennesker over hele verden til alle tider er blitt opplyste. Derfor bør ingen gi opp håpet.
2.1.5.170Den som har sett lyset og opplevd dets varme, vil velge sin egen måte å leve på, hvis det blir konsekvensen av oppvåkningen.
2.1.5.172Fred i sinnet kan oppnås i denne verden: det er ingen grunn til å vente til neste liv.
2.1.5.174Vi kan bevege oss langsomt eller raskt, slik det passer oss best, og på vår egen måte. Vår individualitet er formet gjennom reinkarnasjonene fram til den vi er i dag, og det er herfra vår videre utvikling må fortsette.
2.1.5.194Hvert menneskes individuelle livsvei er unik. Det er ikke sikkert det gagner oss å følge en praksis som andre har anbefalt, eller å holde oss innenfor de samme rammene som andre har gjort. Det som kan være riktig for én som befinner seg på et annet utviklingstrinn, kan være feil for søkeren.
2.1.5.206Forandringer i omstendigheter som gjør fremtiden usikker vil ikke skremme oss. De vil interessere oss. Vi vil forsøke å finne ut om de peker i retning av nye erfaringer som kommer til oss fordi er nødvendige for vår videre utvikling.
2.1.5.216Påstandene om at enklere åndelige veier som går ut på i vise hengivenhet eller å gjenta en affirmasjon kan føre til målet, er verken sanne eller usanne. For de leder til den filosofiske veien som i sin tur leder direkte til målet.
2.1.5.225...Gjennom å bli kjent med deg selv får du en nøkkel til å forstå andre ting bedre, særlig meningen med ditt eget liv.
2.1.5.248,… Det forventes ikke av noen at de skal gjøre mer enn de makter eller ytre omstendigheter gir rom for… La dem tilegne seg noen få ledende ideer som de føler seg spesielt tiltrukket av eller som er lettere å forstå enn andre. La dem meditere noen få minutter, en eller to ganger i uken, hvis de ikke finner tid eller har lyst til å øve mer ...På den måten tar de det første skrittet for å skape gode vaner ...
2.1.5.249,Ikke la deg tynge over fortiden. Ikke la nedstøvede minner holde deg igjen. Gjør dagen i dag til en ny dag, en ny begynnelse.
2.1.5.261Vi trenger ikke bli motløse selv om andre har gjort raskere fremskritt på den åndelige veien...For målet vi søker er allerede innenfor rekkevidde. Vi er selv det høyere selvet vi ønsker å forenes med...
2.1.5.267,Sett i et lengre perspektiv, er noen egentlig ”fortapt”? Noen ganger er det en trøst å huske at vi har evigheten foran oss, og at vi på et gitt tidspunkt bare kan gjøre det vi er i stand til.
2.1.5.283... vi er kranglevorne eller prøver å overvinne det; vi mister oss selv i dagens aktiviteter eller redder oss ut av dem i en halvtimes retrett. Vi lar negative tanker eller følelser få plass i hjertet eller prøver å drive dem ut. Vi viser nærhet og er vennligere mot dem vi møter i dagliglivet eller klarer ikke å forstå hvorfor akkurat de - og ikke noen andre som er helt annerledes - har blitt anbrakt i vår vei av den uendelige intelligensen. Våre omgivelser er virkelig et laboratorium og en skole for å lære disiplin...
2.1.5.285,... Den kosmiske visjonen som åpenbarte den grenseløse intelligensens’ nærvær gjennom hele livet, i hele universet og gjennom historien, som forklarte så mange av de høyere lovene for meg, kom upassende nok da jeg satt på et hotellrom i Chicago...
2.1.5.285,...For fire hundre år siden skrev Sebastian Franck, en tysker som hadde oppnådd full opplysning: ”Vi trenger ikke å reise over havet for å finne ham – ordet er nær deg, det er i ditt hjerte.”
2.1.5.286,… så fort vi har håp og tillit til at vi kan oppdage de dypere kreftene inne i oss, begynner de å aktiveres.
2.1.5.287,Følgende spørsmål bør stilles til de som ønsker å reise til India eller andre steder for å søke opplysning, eller finne en guru som kan lede dem til dette målet: ”Forstår du ikke at selv om du drar dit, må du fortsatt forholde deg til egoet? Se dypere inn i ditt eget hjerte, for det er der du finner det du søker.”
2.1.5.291En person kan reise til Østen uten å oppnå noe. Det er verken berusende emosjoner og eller besøk i mange ashramer som er avgjørende for åndelig utvikling, men hvor dypt og konsentrert man er i stand til å fatte sannheten.
2.1.5.295Det er en indisk formel som omfatter tre påfølgende stadier av åndelig søken: å høre, å reflektere, å bli opplyst. Det betyr: Motta undervisning (fra lærer eller tekst). Hele tiden reflektere over læren til den er grundig forankret i oss. Oppleve glimt av mystisk natur. Etter at den tredje fasen er over, må søkeren ikke bare gjenta og forlenge glimtene inntil hele livet er gjennomsyret av visdommen og freden som er deres frukter, men også ta imot og tillempe den høyeste og siste filosofiske læren. På denne måten blir søkerens opplysning naturlig, uanstrengt, uavbrutt. Den er etablert og forent med alle former for aktivitet, uansett om søkeren er aktiv i verden eller sitter og mediterer.
2.1.5.300I løpet av livet vil søkeren bevege seg fra en utviklingsfase til en annen, og derved litt etter litt berike og utvikle hele personligheten.
2.1.5.302Å ha tiltro til en annen person er utvilsomt til hjelp for nybegynnere, vel og merke hvis tilliten er berettiget. Men det er et nivå som utvilsomt er lavere enn det å ha tiltro til sin egen sjel. Å vende seg innover istedet for utover, å overvinne tendensen til å ha ytre fokus, er å bevege seg videre til et høyere nivå.
2.1.5.308Selv om veien mot opplysning skjer i etapper, vil selve oppvåkningen fra mørket som vanligvis omslutter oss mennesker, skje plutselig og uten forvarsel.
2.1.5.314Hvis du fortsetter arbeidet, vil det komme en tid hvor sinnet naturlig orienterer seg mot ditt åndelige sentrum. Det vil skje av seg selv, uten at du trenger å presse på. Ingen annen aktivitet vil kunne hindre denne prosessen, for det er som sinnets kapasitet utvides for å muliggjøre det. I forgrunnen vil det forholde seg til den ytre verden, mens det i bakgrunnen vil forholde seg til det høyere selvet.
2.1.5.315Generelt kan vi si at menneskehetens første trinn av indre utvikling er rett handling. Dette inkluderer plikt, å tjene andre, ansvarsfølelse...
2.1.5.315Vi innvies i en gradvis økende forståelse av sannheten og en større evne til å oppnå en kontemplativ bevissthetstilstand, de åpnes for oss alt ettersom vi består de testene som fører fram til innvielsene. På lavere nivåer testes vår vilje til å gi opp fysiske vaner og begjær og bli mer disiplinert, på høyere nivåer testes viljen til å gi opp tanker og følelser. Til sammen fører dette oss til en gradvis frigjøring fra vår dyriske side og fra egoet.
2.1.5.317Et kort glimt av det høyere selvet markerer den virkelige begynnelsen på vår søken. Når vi opplever det som en kontinuerlig tilstand, markerer det slutten på vår søken.
2.1.5.320Når vi begynner å fornemme indre fred og lykke, som kan sammenlignes med en vidunderlig duft på terskelen til det høyere selvet, kan vi forstå hvor virkelig dette indre livet er, og paradoksalt nok hvor uforståelig, ubeskrivelig, og uvesentlig det fortoner seg fra et dagligdags perspektiv. Det er noe, men likevel ikke noe som kan gis form og struktur og oppfattes av de fem sansene. Likevel er det der, og det er vår udødelige sjel.
2.1.5.321Den vanlige mann og kvinne trenger å vokse og utvikle seg tilstrekkelig som mennesker. Først deretter når de det stadiet hvor det er trygt, og ikke for tidlig, å frigjøre seg fra egoet og gjøre slutt på dets herredømme. Heretter blir egoet tyrannisk, for nå er oppgaven å få det til å bli føyelig.
2.1.5.322Det er en god begynnelse å tro på Gud. Det er beundringsverdig å tilbe Gud for å prøve å komme nærmere ham – men det er ikke nok. Det er en enda høyere plikt å forsøke å finne det i oss selv som forbinder oss med Gud, og som i motsetning til vårt ego har en guddommelig natur.
2.1.5.326Rekkefølgen går fra tro til viten, og derfra til å elske det vi har fått viten om.
2.1.5.327Om du begynner din søken av intellektuelle grunner eller fordi du opplever lidelse eller fordi det er din skjebne, vil du sitte igjen med kjærlighet hvis du vedblir din søken. Du vil ha kjærlighet til det som lyser opp under ditt første glimt, kjærlighet til det høyere selvet. Det kan sammenlignes med et barn som mister og så finner igjen sin forelder.
2.1.5.328Først har vi en vag følelse av dragning mot det høyere selvet. Så vier vi det mer oppmerksomhet, tenker ofte på det; etter hvert vokser oppmerksomheten til konsentrasjon, noe som i sin tur kulminerer i at vi fordyper oss helt i det. Til slutt kan vi si med al Hallaj: «Jeg lever ikke i meg selv, bare i deg. I går kveld elsket jeg. I dag er jeg kjærlighet.»
2.1.5.329Stadiene i filosofisk utvikling begynner vanligvis med at man tilegner seg den teoretiske kunnskapen. Når denne er tilstrekkelig integrert, vokser den med tiden til et sterkt ønske om selvforbedring og forsøk på å forme sin karakter og oppførsel i samsvar med det filosofiske idealet. En slik modningsperiode er ofte lang og vanskelig. I det tredje stadiet begynner man å oppleve glimtav opplysning. Det første glimtet har en vidtgående virkning og vil sannsynligvis være forbundet med den første kontakten med en inspirert åndelig veileder eller med skriftene til en slik person. For noen mennesker er rekkefølgen annerledes. Glimtet kommer først, deretter de teoretiske studiene, bestrebelsene med å uttrykke dette gjennom liv og levnet kommer til slutt.
2.1.5.330At en høyere eksistens er mulig for menneskeheten kan komme til oss i form av en sterk intuitiv følelse eller en sterk religiøs tro. Gjennom opplevelsen av et mystisk glimt kan vi utvikle en personlig forståelse eller vi kan utvikle noe som er mer vedvarende og nærmere sannheten gjennom opplevelsen av filosofisk innsikt.
2.1.5.332Hvis vi gir åndelig søken alt vi har, og lar hvert aspekt av den bli gjenstand for vår oppmerksomhet og disiplin, kan vi med godt håp forvente full innsikt, og at vår transformasjon blir total...
2.1.5.353,Den første belønningen er at sannheten gjennomsyrer alle deler av vårt vesen, siden det lavere selvet nå blir sjelens redskap. Den andre belønningen er fred, en dypt tilfredsstillende og lykksalig fred. En inderlig og kontinuerlig lengsel etter sjelens bevissthet, viljen til å overgi hele vårt indre til den, er imidlertid nødvendige betingelser.
2.1.5.354For hvert år med større erfaring og oppriktig søken, vil du finne mer og mer sannhet i denne visdommen. Som en følge vil du ikke kunne la være å elske den mer og mer.
2.1.5.359Den som utelukkende har det personlige egoet som tilholdssted er stadig gjenstand for dets begrensninger og armod, og plages derved av frykt og spenninger. Den som gir avkall på det og åpner seg opp, hvis tilhold er det høyere selvet, oppdager at det er uendelig og grenseløst, og følgelig fylt med indre fred.
2.1.5.364Åndelig søken begynner ofte i stor sorg, men ender alltid i stor lykke ...
2.1.5.365,Når vi har stillet konfliktfylte følelser, lært tankene å adlyde oss og tøylet egoet, opplever vi indre ro og fred.
2.1.5.368Å få oppleve en opphøyd inspirasjon, føle dens foredlende kraft og forstå dens budskap, gir en dyp tilfredsstillelse og glede.
2.1.5.369Ingen kan fordype seg oppriktig i studier av høyere filosofi uten til slutt å bli et bedre og klokere menneske. Og det er noe som vil skje litt etter litt, nesten umerkelig, takket være den kreative kraften i rett tekning.
2.1.5.376På denne åndelige veien kan du få innblikk i den menneskelige bevissthets dypeste tanker, men også dens høyeste opplevelser.
2.1.5.378Den som finner det høyere selvet, mister egoets frykt, byrder og lidelse.
2.1.5.379Hvordan tar åndelig søken bort vår frykt? Derigjennom får vi før eller senere trygg forvissning om at det høyere selvets nådige makt ikke bare er opplysende men også beskyttende.
2.1.5.380Mens vi strever videre med dette indre arbeidet, vil våre feil og skrøpeligheter litt etter litt forsvinne og vårt alltid skinnende og bedre selv som skjuler seg bak dem, vil begynne å komme til syne.
2.1.5.381Meditasjoner og studier pleier å gjøre et menneske mer følsomt og sympatisk; de to egenskapene kompletterer hverandre godt slik at andre legger merke til hvor vennlig han eller hun er i personlige relasjoner.
2.1.5.384Det vil komme en dag da verdier vil endre seg, da ambisjoner, makt, eiendom og erobringer vil få en underordnet plass, og deres tyranni over vilje og følelser ta slutt.
2.1.5.386De som vil ta bryet med å forstå hva alt dette handler om og gjøre sitt beste for å praktisere øvelsene som kreves, vil med stigende glede oppleve at et nytt liv åpner seg for dem.
2.1.5.388Når dette indre arbeidet har kommet langt nok, kan visse karaktertrekk bli sterkere eller tre fram for første gang. Blant disse er tålmodighet, godhet, stabilitet, likevekt, selvkontroll og fredsommelighet.
2.1.5.389Ethvert menneske kan oppdage nærværet av det guddommelige i sitt indre, hvis det tålmodig vil gå den veien som er beskrevet i autoritative bøker eller av en kompetent lærer. Å oppdage det, er ikke et privilegium kun for åndelige genier.
2.1.5.399... I stedet for å måtte tigge om smuler av kjærlighet fra en annens bord, vil han finne en mektig fontene med utømmelig kjærlighet dypt i sitt eget hjerte, og derfor alltid tilgjengelig i fullt monn. Dette er den eneste kjærligheten som aldri kan svikte ham, den unike sjelevennen som for alltid vil være hos ham, den eneste tvillingsjelen han kan gå til og være helt trygg på at den virkelig er hans egen.
2.1.5.406,Fra det første lille glimtet av sjelen og fram til vi til slutt hviler i den, ledes vi til å akseptere at kjærligheten som vi ønsker og håper å finne utenfor oss selv, i stedet er noe vi må finne inne i oss selv. Den store kjærligheten er ikke en person, men et nærvær...
2.1.5.406,Hvis vi er beredt til å erkjenne livets høyeste mening og har mot nok til å forandre og fornye måten vi tenker på, slik at negative tanker erstattes med positive, vil vi belønnes med bedre omstendigheter og større lykke enn vi opplever i dag.
2.1.5.415…Selv noen få års studier av filosofi vil være en god hjelp i en søkendes liv. Det vil hjelpe oss på alle måter uten at vi er klar over det, her på jorden, og det vil uten tvil hjelpe oss i neste tilværelse etter døden.
2.1.5.416,Selv om løftene og opplevelsene kanskje ikke virker glamorøse i verdslig forstand, viser åndelig søken seg som den beste av alle tenkelige levemåter.
2.1.5.417Du har kanskje for din egen del allerede oppdaget noen av de indre gevinstene av åndelig søken. Når vi har opplevd det høyere selvet som et følbart, levende nærvær i hjertet, løsner egoistiske ønsker grepet på oss og følelsesmessige svingninger blir borte. Bevisstheten løftes til et høyere nivå der vi snart får oppleve en vidunderlig indre tilfredshet som gjør oss rolige og uberørte også når ytre omstendigheter tilsier det motsatte ...
2.1.5.419,…Først må vi skape kontakt med det høyere selvet slik at dets styrke og innsikt ubesværet får lede oss. I det øyeblikket denne forbindelsen er etablert, vil vi merke resultater av at den guddommelige nåden arbeider med vår personlighet. Det er ikke mulig å forutsi når et slikt øyeblikk vil komme, men for den som søker er det sikkert at det vil komme.
2.1.5.419,...Til tross for vår tids tragedier og grusomheter, vil de som har øyne som ser, fortsatt se de guddommelige armene som holder rundt oss. Til tross for nærværet av ondskap i verden, er det høyere selvet også her – vakkert, lysende, godt og umulig å ødelegge.
2.1.5.421,... Begynn med å vie energien din til det grunnleggende arbeidet med å lære filosofi, med å forbedre deg, få kontroll over følelsene og utvikle ro...
2.1.5.432,… den dypeste åndelige opplevelsen finner sted under tanker og følelser og særlig under det personlige egoet. Først da kommer vi i kontakt med den uendelige livskraften som står bak alt og som er det sanne målet for vår søken.
2.1.5.433,
5 jul 2014
5 okt 2023
1 okt 2022
28 jun 2011
12 des 2018
1 mai 2019
27 okt 2014
29 des 2018
21 nov 2010
19 des 2013
7 jul 2017
16 des 2010
6 des 2020
14 aug 2017
16 okt 2012
15 sep 2021
30 apr 2015
13 jun 2019
26 jan 2022
20 nov 2024
5 jan 2022
25 aug 2011
28 des 2021
25 des 2020
25 des 2022
3 mai 2021
24 des 2023
20 feb 2023
11 jan 2018
9 feb 2019
21 jul 2017
19 aug 2011
10 nov 2023
31 mai 2011
17 aug 2012
30 nov 2013
30 jul 2012
25 nov 2013
5 sep 2014
17 jul 2014
4 nov 2013
15 mar 2011
25 jul 2014
23 nov 2013
30 jul 2014
5 nov 2014
9 nov 2013
5 nov 2013
27 des 2013
24 jul 2013
4 des 2013
5 mar 2017
2 mar 2014
23 sep 2014
21 des 2013
18 nov 2013
5 apr 2015
4 des 2018
1 jul 2017
17 apr 2015
24 feb 2021
9 okt 2018
29 mai 2021
5 mai 2011
20 nov 2021
23 jul 2019
2 jun 2020
15 mar 2015
14 apr 2019
6 mai 2016
4 aug 2020
5 jul 2018
9 jul 2019
16 mar 2020
12 jul 2019
31 aug 2018
8 des 2020
19 jun 2021
27 okt 2021
16 jan 2020
8 jul 2024
3 sep 2018
10 mar 2024
18 jun 2020
11 okt 2020
16 mai 2020
27 des 2015
27 sep 2012
28 sep 2012
18 jul 2016
8 jul 2014
23 des 2016
7 aug 2022
1 okt 2016
16 nov 2021
26 aug 2012
1 mar 2024
12 aug 2022
22 aug 2011
29 apr 2018
3 sep 2022
22 nov 2010
17 feb 2011
24 jul 2023
22 apr 2019
9 apr 2024
30 mai 2023
14 feb 2012
4 jul 2014
22 jan 2012
31 mar 2011
28 sep 2022
8 feb 2024
28 apr 2012
17 jun 2018
30 jul 2023
23 apr 2016
7 mai 2017
3 mar 2019
7 jun 2011
23 jun 2021
15 apr 2011
16 apr 2011
10 sep 2015
7 sep 2022
26 sep 2022
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se