The Library
...Det vil komme en dag da vitenskapen våkner mer opp fra sin materialistiske søvn enn hva som er tilfellet i dag og erkjenne ydmykt at sjelen virkelig eksisterer...
2.1.2.1,…Hva er det som gjennom uminnelige tider har fått oss mennesker til å vende oss mot religion, mystikk og filosofi? Lengselen mot et høyere liv er et ubevisst bevis på at det finnes. Det er nærværet av en guddommelig sjel i oss som har inspirert oss til å vende oss dit, og det er guddommens virke i vårt hjerte som har fått oss til å søke…
2.1.2.1,Hva er den aller høyeste meningen med våre liv? Det er at vi blir tatt i besittelse av det høyere selvet. Det finnes ingen annen kur for å hele våre slag og skuffelser…
2.1.2.1,... Bevisstheten kan bare bli bevisst seg selv ved å frigjøre seg fra tankenes uopphørlige aktivitet. Systematisk trening i meditasjon er en klok måte å oppnå dette på.
2.1.2.1,...Mystikeren som sitter i timelang meditasjon, kaster ikke bort tiden, selv om han eller hun hengir seg til noe som virker meningsløst for en skeptiker. Tvert imot er meditasjonen av vital betydning...
2.1.2.1,... Jeg ville forsømme en plikt overfor de mindre heldige, hvis jeg av frykt for å bli ansett som en skryter ikke klarte å formidle at mine undersøkelser har ført meg til en sikker oppdagelse av sjelen...
2.1.2.1,Hos mennesket forenes himmel og jord. Vi står fritt til å velge det ene eller det andre. Det første fører til indre fred, det andre binder oss til egoets hjul. Den som oppriktig ønsker tilgang til guddommen kan finne den, men må selv ta det første steget.
2.1.2.17De som føler en tomhet i hjertet til tross for verdslige oppnåelser og eiendeler, lengter ubevisst etter det høyere selvet.
2.1.2.28Kan vi bygge bro mellom dette ulykkelige jordiske livet og det fredfylte evige livet? Må de to være atskilte for evig og alltid? Alle vise, opplyste og helgener svarer bekreftende på første spørsmål og negativt på det andre.
2.1.2.31De som har funnet fram til den åndelige veien, legger for alltid fortidens ørkesløse vandringer bak seg.
2.1.2.37Det som kreves av oss er at vi har kjærlighet til det høyeste, ønske om sannhet, vilje til å leve etter de guddommelige lovene og at vi selv er i balanse.
2.1.2.60En søker som har en sterk lengsel etter sannhet og en følelse for hvilke verdier som er riktige, besitter allerede noen av den åndelige veiens uunnværlige kvalifikasjoner. Det bør kunne hjelpe ham eller henne langt på vei. Men det er også viktig å ha vilje til å fortsette til tross for alle hindringer, ved siden av en spesiell type tålmodighet - særlig i tidlige faser.
2.1.2.61En enorm lengsel etter å bli befridd fra sin nåværende tilstand er en forutsetning for filosofisk søken. En enorm lengsel etter å bli befridd fra sin nåværende tilstand er en forutsetning for filosofisk søken.
2.1.2.63For å oppnå noe vi ønsker oss veldig, vil vi mennesker hente fram og bruke vår viljestyrke i fullt monn. Først når livserfaringer har modnet oss tilstrekkelig, er det sannsynlig at vi vil hente fram og bruke samme viljestyrke til åndelig søken.
2.1.2.65Den som har et sterkt ønske om å tjene andre, som har et balansert følelsesliv og er bra utrustet intellektuelt, har gode forutsetninger for filosofisk søken.
2.1.2.75Hvis vi er like målbevisste som vi er oppriktige, like uselviske som vi er disiplinerte, like følsomme som intuitive, kan vi forvente å nå langt i vår søken.
2.1.2.82I ydmykhet skal åndelig søken begynne: i enda større ydmykhet skal den fullbyrdes.
2.1.2.83Når disse ordene vekker en dyp gjenklang i et menneskes sjel, viser det at den intuitive evnen er tilstrekkelig utviklet til at han eller hun vil ha utbytte av å lære mer.
2.1.2.86Åndelig søken er lite attraktivt for syndere og unødvendig for helgener. Det er for dem som ikke stiller seg helt likegyldig til verdslige ønsker, men heller ikke er for sterkt bundet til dem.
2.1.2.97De som er tilfreds med en egosentrisk tilværelse, vil ikke bli tiltrukket av slike lærer, som viser søkere hvordan de kontinuerlig kan øve seg i å holde avstand til egoet.
2.1.2.105Det kan hende vi spør oss selv om vi har kompetanse til en så stor oppgave. Men da glemmer vi at vi har blitt ført fram til dette punktet, til åndelig søken, at det samme høyere selvet eller den samme kraften som av sin nåde førte oss dit, kan føre oss enda lenger.
2.1.2.117Den som ønsker å samarbeide med det kosmiske prinsippet som er iboende i alle ting, i alle levende vesener, i hele universet, og som ønsker å leve i harmoni med det og med sine medmennesker, vil før eller senere bli tiltrukket av åndelig søken.
2.1.2.118Om vi er i stand til meditere regelmessig eller ei, kan vi uansett ha de forutsetningene som er viktig for åndelig utvikling. Det er en grunnleggende trang, en sterk lengsel etter å finne bevisstheten i vårt innerste vesen.
2.1.2.124Søkeren på denne veien er et menneske som bruker sin bevissthet og sin vilje til å forbedre karakteren og rense hjertet.
2.1.2.125Bare fordi de fleste mennesker ser ut til å nøye seg med en overfladisk forståelse og ikke er interessert i eller klare for dypere filosofiske tanker, betyr det ikke at de ikke utvikler seg åndelig. Tvert imot, det kan hende at de gjør det svært bra på sitt respektive utviklingsnivå. Men før de kan forstå mer avanserte sannheter, må de inkarnere mange flere ganger.
2.1.2.136Ingen alder setter grenser for studier og praktisering av filosofi. Ingen er for ung til å begynne med det, det er heller aldri for sent.
2.1.2.138Det er fordi det høyere selvet alltid er nærværende i oss at vi stadig leter etter det. Samtidig er selve drivkraften i vår søken en følelse av at det er borte (fra vår bevissthet). Siden vi ikke vet bedre, tolker vi denne følelsen feil og leter utenfor oss selv; blant ting, steder, mennesker eller idéer.
2.1.2.158Hver og en oppdager vi selv denne velkjente gamle sannheten, at vi har en hellig sjel. Vi trenger ikke å vente til vi dør for å oppdage det eller være henvist til avdøde profeters ord fram til da.
2.1.2.159Vi har rikdommer av kraft og intelligens inne i oss som vi lever fullstendig uvitende om.
2.1.2.161Fra tid til annen, i enkelte alvorlige, lykkelige eller avslappede situasjoner, kan det være vi føler et dypt savn og lengsel etter noe vi bare forstår vagt og utydelig. På grunn av uvitenhet kaller vi det kanskje noe annet, men det er faktisk en lengsel etter vårt ekte, åndelige opphav.
2.1.2.163Hvis noen bidrar åndelig eller estetisk, ídemessig eller etisk til menneskehetens beste, tjener han eller hun Gud, også uten å tilhøre noen religion, for han eller hun er i harmoni med den kosmiske idéen.
2.1.2.164Når vi går i gang med denne oppgaven, vet vi at det ikke er våre personlige ønsker vi setter ut i live, men en vei det høyere selvet har staket ut for oss.
2.1.2.168...Vi kalles til å la egoet dø, til å frigjøre oss fra ønsker og begjær, grådighet og hat, til å lære oss kunsten å leve helt og fullt uavhengig av ytre forhold, men helt og fullt avhengig av det høyere selvet. Det var dette Jesus mente da han sa: ”Den som mister sitt liv skal finne det.” Jordelivets sorger er en overgang på veien til et evig mål, en prosess vi går igjennom for å lære oss å utvide bevisstheten fra personen til det høyere selvet.
2.1.2.170,De fleste av oss pleier ikke å våkne opp av nattlige drømmer så lenge de er behagelige. Men hvis drømmene er skremmende våkner vi dessto fortere. Slik er det også med vår våkne ”drøm” i verden. Vi blir ikke overbevist om at vi har behov for et høyere liv før ”drømmen” blir tragisk eller svært skuffende. Først når sorg eller ulykke får oss til å sette spørsmål ved livet vi lever, våkner interessen for ikke- verdslige spørsmål.
2.1.2.172Visse hendelser vil inntreffe som får oss til å legge ut på åndelig søken, eller hvis vi allerede er søkere, for å forberede oss for videre vekst. Det er ikke snakk om behagelige opplevelser, for de vil knuse egoet, eller lamme og svekke det for en tid. Men det er bare gjennom slike tilsynelatende nederlag i verden vi blir tvunget til å akseptere en kurs som åndelig sett blir til stor hjelp for oss til slutt.
2.1.2.173Må menneskets hjerte bli knust før det overgir seg til den høyere kraften? Ofte, ja, men ikke hvis det lytter til åndelige lærere, profeter og opplyste.
2.1.2.174Når et menneske er rede til åndelig søken, men innbitt klynger seg til sin gamle tilvante tanke- og livsstil, kan det hende at det høyere selvet utløser karma slik at det rives bort fra alt dette ...
2.1.2.175,... De fleste mennesker må oppleve et drastisk sjokk, de må vekkes brått fra den lange søvnen en egoistisk tilværelse er, hvis de noen gang skal våkne åndelig. Men en slik oppvåkning er virksom bare hvis den bryter ned gamle vaner, tendenser og tilbøyeligheter slik at det formes et nytt menneske…
2.1.2.177,Når et menneske kommer til et punkt hvor hele dets ytre liv går i oppløsning eller tar en tragisk vending, kommer det også til et punkt hvor åndelig søken er det eneste som gjenstår. Det er ikke sikkert at den det gjelder fatter dette, og går glipp av sjansen.
2.1.2.178Når noen redder livet mirakuløst i en farefull tid, kanskje i direkte møte med døden, er det en grunn til det.
2.1.2.180Før et menneske tar inn på denne veien, må det kanskje famle og snuble og kjempe i årevis.
2.1.2.181Hvis et menneske lar andre trekke seg ned under dets eget nivå, vil samvittighetsnag og avsky eller naturlig nok: smerte og selvoppholdelsesdrift, tvinge det til å vende tilbake.
2.1.2.182Det er for dem som føler at livet burde bestå av mer enn bare å oppfylle materielle behov eller å få tilfredsstilt intellektuell trang.
2.1.2.185Når vi blir lei av å høre andre fortelle oss at vi har en sjel, og selv blir søkere for å få førstehånds erfaringer, blir vi mystikere...
2.1.2.187,Menneskene vil først etterstrebe det virkelige livet når de har erfart hvor usikker menneskelig kjærlighet er, hvor flyktig menneskelig lidenskap er, og hvor utilstrekkelig menneskelige handlinger er.
2.1.2.188Når vår bevissthet er tilstrekkelig utviklet vil det høyere selvets nærvær i oss før eller senere skape en lengsel etter sannheten og etter svar på de abstrakte spørsmålene om livet, Gud og mennesket.
2.1.2.190Kunnskapen om at livet i denne verden aldri kan bli fullt ut tilfredsstillende, får oss en dag til å ta åndelig søken på alvor.
2.1.2.191De som blir åndelige søkere leter etter noe som er bortenfor elendigheten, lidelsen og grusomheten i vår kaotiske verden, noe lyst, varmt, kjærlig og fredelig.
2.1.2.203Det voksne mennesket har, gjennom sine erfaringer fra verden og gjennom kunnskapen om seg selv, tilstrekkelig stoff til å reflektere over menneskets situasjon. Siden stiller det spørsmål – de store spørsmålene som mennesket har stilt seg helt siden den tidligste antikken: Hva er jeg? Hvor går jeg hen?
2.1.2.209Det finnes billioner av former og skapninger i universene som er spredt rundt i verdensrommet. De dukker opp og forsvinner, de kommer og går, skaper og går bort, vokser og forfaller, handler og samhandler. Dette har pågått gjennom umåtelige tidsepoker; men hos det ettertenksomme mennesket må spørsmålet oppstå: «Hva var, er og skal bli av alt dette?»
2.1.2.211Vi kan komme fram til en sann vurdering av livet etter at vi har opplevd alt som er verdt å oppleve. Det er den lengste og mest smertefulle veien. Eller vi kan komme dit ved å lytte til og tro på læren til de åndelig opplyste. Det er den korteste og enkleste veien. Den første veiens tiltrekningskraft er imidlertid så stor at den vanligvis er den eneste veien som følges av menneskeheten.
2.1.2.213,Før vi mennesker vil gå i gang med den moralske renselsesprosessen som all åndelig søken må begynne med, og med den mentale treningen som kompletterer den, trenger vi en form for motivasjon. Hvor kommer den fra? Svaret varierer fra person til person, siden det avhenger av den enkeltes utviklingsnivå, personlighet og livsvei. Mens motivasjonen kommer som følge av lede og avsmak for alt jordisk hos én, kan en annen motiveres gjennom gleden over et hellig glimt. Enkelte kan motiveres av lengsel etter sannhet eller etter å bli et bedre menneske. Motivasjonen kan også være ureflektert og komme av tendenser som har fulgt med fra tidligere liv.
2.1.2.221Hvis det som læres ut, fra første stund viser seg å være nøyaktig det vi har behov for, er det ofte et tegn på at vi har fulgt denne læren i tidligere liv.
2.1.2.224En person som gjenopptok sin åndelige søken igjen i dette livet beskrev det som en følelse av gjenforening, som å komme hjem.
2.1.2.225Når vi begynner å få mistanke om at de vanlige målene for menneskenes liv på jorden skjuler andre som er mye viktigere, og at vi må finne dem selv, begynner vi ofte å lete oss fram til og studere læren til andre som har kommet lengre i sin forståelse.
2.1.2.227Det er ikke bare de som har brukt opp alle sine begrensede midler for å oppnå lykke som vender seg om og begynner å søke. Det finnes andre som fortsatt har kapasitet til fornøyelser, men som har opplevd et enkelt glimteller oppfattet hintene i inspirert kunst. De tiltrekkes av en høyere livsform.
2.1.2.241Mens noen vender seg bort fra verden av negative grunner, fordi de har opplevd fortvilelse og skuffelse, begynner andre sin åndelige søken av positive grunner; de har følt eller hatt en anelse om, eller har fått høre om et høyere liv. De svarer på et guddommelig kall.
2.1.2.242”Dypere enn alle andre behov er nødvendigheten av å lære å kjenne det høyere selvet. Men det er et behov som ikke er i stand til å uttrykke seg direkte til å begynne med, så det kommer til uttrykk på de eneste måtene vi tillater det – først som et fysisk behov, deretter i form av en emosjonell og mental søken etter lykke.
2.1.2.244Impulsen som får oss til å legge ut på denne veien, lar seg ikke alltid forklare. Det er noen ganger vanskelig å si hvorfor vi adlyder den, siden den i starten vil være til hinder for egoets naturlige lyster og helt til slutt føre til en unaturlig utslettelse av egoet. Alt vi vet er at noe i oss ber oss om å legge ut på reisen og får oss til å bli der, til tross for smerten det påfører stoltheten, begjæret og egoet.
2.1.2.245Vi kan ikke lenger noe for at vi er søkere, like lite som vi kan noe for at vi er på jorden. Lengselen etter å få tilgang til livets innerste mysterier, og savnet etter å oppleve sjelens fred og kjærlighet vil ikke forlate oss. De er deler av oss, slik hender og føtter er det.
2.1.2.251Det er naturlig at etterhvert som vi mennesker modnes av erfaringer, vil vi uvilkårlig lengte etter å forenes med vår guddommelige kilde.
2.1.2.252Det vil komme en tid hvor påtrykk fra det mystiske indre selvet gjør åndelig søken til det viktigste forehavendet i vårt liv.
2.1.2.257Hvorfor søker de sannheten? Fordi de til slutt har blitt så mottakelige at de reagerer på den guddommelige eksistensen inne i seg; det høyere selvet hvor det bare finnes sannhet. Det faktum at det eksisterer har presset dem ubevisst fra innsiden og til slutt vekket et behov hos dem for å bli bevisst, og samarbeide med, det høyere selvet.
2.1.2.258Trangen til åndelig søken, tilskyndelsen til å finne en høyere bevissthet, kommer fra det høyere selvet.
2.1.2.263Det er noe inne i oss som ikke vil la oss hvile i det vi er, som nøder oss til å tenke på enda høyere muligheter.
2.1.2.265Paradokset er at når du tar det første skrittet på den åndelige veien, er det nåden som får deg til å gjøre det. Likevel tenker og handler du som om du aldri hadde fått denne guddommelige gaven.
2.1.2.266Det kommer en tid hvor de uoppfylte mulighetene hos et menneske begynner å hjemsøke det, hvor dets dypeste samvittighet protester mot å kaste bort dette livet.
2.1.2.267Den som er for intelligent til å akseptere et snevert, kortsiktig syn på livet, for idealistisk til å slå seg til ro med en primitiv tilfredsstillelse av ønsker og begjær, trenger veiledning. Det er dette åndelig søken går ut på.
2.1.2.271Bevisstheten om vår egen ufullkommenhet vekker før eller senere en trang i oss til å søke det fullkomne, hvilket vil si å begi seg inn på den åndelige veien.
2.1.2.275Når vi ser hvor mye smerte, sorger, skuffelse og bortkastede år vårt lille personlige selv har påført oss, og at selv den suksessen vi opplevde, viste seg å være falsk og villedende, vil vi føle avsky. Vi vil ikke leve med egoet lenger og lengte etter å komme oss helt bort fra det.
2.1.2.283Mennesker med høy status, formue, innflytelse eller makt kan bli selvtilfredse, fornøyd med hva de er eller har eller hvor de befinner seg. Men det er betingelser som ikke kan vare ved. Hvorfor? Fordi den høyere meningen med livet, nedfelt i verdensideen, også er tilstede og vil gjøre egnede forandringer eller utøve et egnet press når tiden er moden.
2.1.2.285Noen mennesker ser ut til å hungre etter sannheten. Det er fordi samfunnet har sulteforet dem og ikke gitt dem annet enn en overfladisk tilfredsstillelse.
2.1.2.302For noen mennesker begynner åndelig søken med en følelse av at noe mangler i livet, et savn som verken eiendeler eller relasjoner kan tilfredsstille.
2.1.2.304Med denne hendelsen innledes en ny æra i vårt personlige liv. For første gang i livet føles det som vi har vært i berøring med virkeligheten, og at vi tidligere bare har levd i skyggen av den. Dette er første ledd i en lang kjede av gode følger og derfor det viktigste av dem. Den som en gang setter sin lit til det høyere selvet - noe som symboliseres og bekreftes gjennom inntreden på den åndelige veien, forplikter seg til noe som det er umulig å forutse de endelige og formidable følgene av.
2.1.2.309Den som får et slikt glimt av sine guddommelige muligheter, vil bli hjemsøkt av tanken på dem, helt til han bestemmer seg for å prøve å manifestere dem i sitt daglige liv og virke. Disse forsøkene vil før eller senere lede ham inn på den åndelige veien.
2.1.2.313Det er denne følelsen av ikke å være på riktig sted som driver et menneske til å begynne sin søken etter lærdom eller etter en lærer.
2.1.2.319Alt som skjedde før vi begynte vår åndelige søken, har til sammen bidratt til at vi overhode kom i gang.
2.1.2.326De er ikke nødvendigvis mer materialistiske. De har ganske enkelt ikke begynt å tenke over livet, reflektere over meningen og spørre etter målet med livet.
2.1.2.334Det er så mange aktiviteter som påkaller interessen og energien hos det moderne mennesket at det ikke tror det kan ofre tid på å finne sjelen. Så det søker ikke, og fortsetter å være ulykkelig.
2.1.2.342De fleste mennesker undervurderer seg selv, men de vet det ikke. En del av mennesket er guddommelig, men det blir ignorert og glemt.
2.1.2.357De fleste mennesker er som søvngjengere, fanget i sine egne illusjoner. Troen på at de er våkne, er den største av disse illusjonene.
2.1.2.362Så lenge vi helt og holdent er fokusert på den fysiske verden, kan det være vi leser tanker som disse, men de vil ikke nå inn til oss.
2.1.2.393… Mennesker lever stort sett i villfarelse og bedrag, særlig selvbedrag. «Hvorfor er jeg her på jorden?» er et spørsmål som de bare kan finne ett svar på: for å tilfredsstille sine egne materielle ønsker.
2.1.2.406,... Disse nye tankene vil ha samme egenskaper som frø, som vannet av søkerens egen lengsel, og belyst av solstrålene fra synlige og usynlige krefter, litt etter litt vil vokse opp og bli til fruktbar forståelse og fruktbare handlinger. For de karmiske følgene av en slik interesse vil komme en dag der du blir født i en familie som gir alle muligheter for fremgang.
2.1.2.416,Lengselen etter åndelig lys flommer spontant opp i hjertet. Det er en naturlig lengsel. Men begjær, egoisme og materialisme har dekket den til så lenge at den virker unaturlig.
2.1.2.417Målet kan appellere til oss, siden det kommer fra det høyere selvet, men egoet vil skape hindringer og gjøre motstand mot at vi når dit.
2.1.2.419Det kan være risikabelt å utsette. Senere kan bli for sent...
2.1.2.425,Menneskene får mer enn en sjanse til å befri seg selv. Det viser den høyere maktens barmhjertighet.
2.1.2.427...Tanke og handling reflekteres tilbake av karma...
2.1.2.439,Det er viktig at ingen gjør feilen å holde sin åndelige søken atskilt fra hverdagen. Det er den som er Livet! Åndelige søkere er ikke en spesiell gruppe, ingen spesiell menneskeslekt som man kan tilslutte seg eller la være, den er hele menneskeheten.
2.1.2.440Alle mennesker leter etter sannheten, enten metodisk og bevisst eller blindt og ubevisst, men de er nødt til å søke ut fra sin kraft og sine evner, ut fra hvor rede de er og hvilke ytre forhold de lever under.
2.1.2.443Menneskeheten er så nær Gud og likevel så langt borte fra Gud! Hver ny dag er en ny påkallelse, en invitasjon fra det høyere selvet til mennesket.
2.1.2.445Skjult i oss alle finnes en væren som er uendelig mye større enn den personen vi er til daglig.
2.1.2.446Det finnes en guddommelig sjel i alle mennesker. Derfor kan alle finne den hvis de vil ta i bruk sine iboende evner og muligheter.
2.1.2.448Mennesket er skapt i Guds bilde i den forstand at det besitter visse gudelike egenskaper latent. Men disse må utvikles gjennom evolusjonen som kan gå langsomt gjennom den normale kjeden av erfaringer, eller raskt gjennom åndelig søken.
2.1.2.457Det er fordi Gud er skjult i alle skapninger at alle skapninger kontinuerlig leter etter Gud. Dette er sant selv om vi i vår uvitenhet vanligvis tar feil med hensyn til hva vi leter etter og selv om vi tror målet er noe annet. Det er først på den åndelige veien vi kan finne svaret i vårt eget indre.
2.1.2.462Denne visdommen ligger latent både i det dårlige og i det gode mennesket. Enhver moralsk tilstand vil være tilstrekkelig som utgangspunkt. Jesus snakket like fritt med syndere som med de med høyere moral. Ordene hans var ikke bortkastet, som fortsettelsen har vist oss. Krishna lovet befrielse også til dem som hadde begått store forbrytelser.
2.1.2.471Det er håp for alle, det er velsignelse å få for fattige og rike, for gode og dårlige; for alle kan komme inn i dette store lyset. Men - noen kan komme lettere, raskere, mens andre må streve lenger.
2.1.2.473Egentlig er alle hendelser i livet ment å skulle få oss til å søke helhjertet etter det høyere selvet. Det vil si, føre oss fram mot porten til åndelig søken.
2.1.2.475Profeter og lærere, vismenn og helgener har gjennom hele historien kommet for å tale til oss om det indre livet og den indre virkeligheten de har funnet. Men bare de få som har vært villige til å høre etter, har hatt utbytte av åpenbaringene, utsagnene og rådene, og enda færre er de som har sett nytten av å følge den åndelige veien selv.
2.1.2.480Kunnskap om de høyere lovene og bevissthet om det høyere selvet fører med seg spesielle forpliktelser – å tilpasse dem, leve etter dem.
2.1.2.500Det er som om gudene vil leke med oss en stund for å teste vår tålmodighet og utholdenhet, for å finne ut hvor sterkt vi ønsker opplysning. Hvis vi gir opp ved de første hindrene eller lar oss stoppe av dem, betyr det at vi ikke er så ivrige likevel. Men hvis vi er utholdene og fortsetter og fortsetter og fortsetter uansett hva som skjer, vil gudene si at her er det en som virkelig ønsker sannheten, så vi må gi den til henne. Det er en slik holdning vi må utvikle...
2.1.2.503,… De av oss som har begynt vandringen på en større vei som en dag vil lede til den høyeste visdommen, må fortsette – enten det er gjennom sorg eller glede, svakhet eller styrke, verdenskaos eller verdensfred. For oss er det ingen vei tilbake.
2.1.2.506,Den er virkelig fri som ikke lar seg eie av sine eiendeler, som ikke er offer for sin families påvirkning, som ikke lar seg avspore av sine egne ønsker og begjær, som alltid er lojal mot sin søken.
2.1.2.508Åndelig søken er en reise uten retur. Når du først har startet opp, er det ingen vei tilbake. Kanskje tenker du at du har gitt opp, at du har vendt det åndelige ryggen til fordel for et mer verdslig liv, men du lurer deg selv. For en dag vil du enten oppleve at en dypt undertrykt lengsel kommer over deg og kaller deg tilbake, eller også skjer det omveltende hendelser som får deg til å gjenoppta din søken etter det som er den siste og varige tilflukten for oss mennesker.
2.1.2.510
17 apr 2012
6 mai 2012
6 jun 2012
18 sep 2012
21 mar 2018
24 apr 2021
21 sep 2019
8 jun 2021
4 jun 2018
17 sep 2019
12 aug 2017
13 aug 2015
30 jun 2018
5 des 2021
22 jan 2018
23 mar 2022
11 okt 2022
11 sep 2015
8 sep 2024
25 aug 2023
21 mar 2024
8 des 2017
18 jan 2020
26 jul 2021
21 okt 2017
20 okt 2021
6 mar 2013
12 apr 2019
13 des 2016
22 mai 2013
17 nov 2016
7 apr 2016
24 okt 2015
24 mai 2016
21 jan 2013
23 feb 2019
20 apr 2019
24 mai 2013
20 mar 2013
3 aug 2018
30 nov 2023
19 aug 2018
18 sep 2024
8 apr 2017
22 des 2016
27 nov 2016
5 jul 2024
2 jan 2020
4 mai 2023
28 aug 2024
25 nov 2021
2 jan 2019
20 jan 2014
27 jan 2018
29 jun 2012
22 des 2022
8 okt 2019
12 mar 2023
11 aug 2020
15 okt 2021
16 mar 2017
11 apr 2016
22 mai 2021
23 nov 2012
8 jan 2023
26 nov 2020
23 des 2015
29 nov 2023
31 jan 2023
29 mar 2018
21 aug 2022
20 sep 2023
9 des 2016
9 jan 2018
10 feb 2020
6 mai 2024
11 nov 2020
8 okt 2023
18 jan 2018
18 apr 2018
14 feb 2021
17 mai 2024
28 okt 2023
19 jun 2013
26 des 2010
21 mai 2018
1 jun 2014
15 mar 2018
14 aug 2015
21 mar 2012
16 mar 2019
29 jan 2016
2 mai 2011
1 apr 2017
28 sep 2020
16 des 2017
23 jun 2020
23 mai 2017
18 aug 2017
11 jan 2016
6 jan 2019
8 feb 2016
23 nov 2022
6 feb 2022
13 jun 2016
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton-stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se