Meditatøren som retter oppmerksomheten mot sin meditasjonsteknikk, er som karateeleven som ønsker å dele en murstein ved hjelp av et eneste slag med utsiden av hånden og retter oppmerksomheten mot selve mursteinen. Men meditatøren som retter oppmerksomheten mot det høyere selvet er som eleven som konsentrerer seg om underlaget mursteinen hviler på, og det er dette som gjør at han lykkes. Et slikt råd er naturligvis ikke egnet i de tidligere stadiene av meditasjonen der det er nødvendig med konsentrasjon. Tvert i mot hører det hjemme i et mer avansert stadium hvor fremgang kommer av å gi slipp og slappe av.

Source: The Notebooks of Paul Brunton