Når vi inntar rollen som upersonlig iakttager, er det bare for en stund, og fordi det er en praktisk hjelp midtveis i vår søken mot målet. For når vi har integrerert dette perspektivet fullt ut slik at det inngår i vår forståelse, holdning og handling, skjer det noe av seg selv: iakttageren og egoet med sin kropp og sin verden som blir iakttatt, smelter sammen med den fullendte bevisstheten.

Source: The Notebooks of Paul Brunton