Vi tror at fødselen er begynnelsen og at døden er slutten for oss alle. Teologer og metafysikere har argumentert og kivet over dette så langt tilbake vi kjenner til, så hvordan kan vel vi avspise dem med et enkelt ja eller nei? Men når støyen fra de høye stemmene forsvinner i det fjerne, når kveldens stillhet omslutter oss mer og mer, da er det som en forunderlig og opphøyd følelse kommer over oss, hvis vi lar den slippe til, og som sier: ”Mitt barn, hva de tror og sier betyr ikke noe. Jeg står ved din side og jeg svikter deg aldri. Smil til døden hvis du vil, eller frykt den – men jeg er alltid hos deg.”
Source: The Notebooks of Paul Brunton | | | |