På det ytterste nivået av indre opplevelse, i den dypeste fasen av kontemplasjon, forsvinner den opplevende, det vil si at meditatøren selv blir borte, subjektet har ikke lenger noe objekt å oppleve– ikke engang det høyere selvet – for dualiteten kollapser. Siden dette nivået er bortenfor den høyeste opplevelsen av ”lys” hvor det høyere selvet åpenbarer sitt nærvær som en blendende lysmasse, stråle, ball eller som et overjordisk, vibrerende lys som er synlig både med åpne og lukkede øyne, omtales det som det hellige mørke.

Source: The Notebooks of Paul Brunton